Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth
Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
fra Senterpartiet, Gerd Eli Berge, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk
Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne,
Rasmus Hansson, viser til at Norges forskningsvirksomhet
på Svalbard er et vesentlig virkemiddel for å understøtte de overordnede målene
for svalbardpolitikken og for å oppfylle de forskjellige målene
for norsk nærvær i Arktis. Internasjonalt har Norge lenge vært regnet
som en av verdens ledende nasjoner innen polarforskning.
Komiteen viser i denne sammenheng
til at Norge i 2009–2010 var rangert som nr. 3 innen forskning på
Arktis, ifølge rapport 3/12 Norsk Polarforskning – forskning på
Svalbard fra Norsk Institutt for studier av innovasjon, forskning
og utdanning (NIFU).
Komiteen minner om Stortinget
tidligere uttrykte ønske om at Norge skal være en ledende polarforskningsnasjon,
at forskningen skal styrkes og at utnyttelsen av infrastrukturen
skal samordnes, jf. blant annet Innst. S. nr. 336 (2008–2009) og
St.meld. nr. 22 (2008–2009).
Komiteen vil påpeke at manglende
utnyttelse av infrastrukturen kan få konsekvenser for oppfølgingen
av hovedmålene for norsk svalbardpolitikk og særlig målet om opprettholdelse
av norske samfunn på øygruppen, samt at Norges posisjon som ledende
forskningsnasjon i Arktis svekkes og at en kunnskapsbasert forvaltning
av polarområdene blir vanskeliggjort.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen
i nærværende forvaltningsrevisjonsrapport Dokument 3:13 (2013–2014),
som har undersøkt perioden 2006–2013, uttaler at «utviklingen …
ikke (er) i tråd med føringen i Innst. S. 336 (2008–2009)» der det
forventes «at Svalbards unike forskningsmuligheter skal utnyttes
bedre.» Komiteen har også merket seg at Kunnskapsdepartementet
for sin del ikke mener å ha grunnlag for å konkludere med at forvaltningen
av forskningsinfrastrukturen ikke er i tråd med Stortingets vedtak,
men at forvaltningsrevisjonens sentrale tema er hvorvidt Stortingets vedtak
og forutsetninger er oppfylt.
Komiteen vil til undersøkelsens
omtale av norsk forskningsaktivitet bemerke at de ytre indikatorer
på forskningsaktivitet – publiserte artikler i vitenskapelige tidsskrifter
og videre siteringer – ikke er en nøyaktig målestokk for vellykket
forskning. Det er likevel bekymringsfullt at Norge som betydelig
bidragsyter i arktisk polarforskning, ikke ser ut til å ha så stor
vitenskapelig innflytelse som man kunne forvente.
Komiteen har også merket seg
at antallet registrerte norske forskerdøgn i forskningslandsbyen
Ny-Ålesund har hatt en nedgang på 700, tilsvarende 14 prosent, og
at nedgangen i forskerdøgn ved marinlaboratoriet er redusert med
90 prosent, for begges vedkommende i perioden 2008–2013.
Komiteen sier seg enig i Riksrevisjonens
uttalelse om at utviklingen i norsk forskningsaktivitet og tilstedeværelse
i Ny-Ålesund er uheldig.
Komiteen vil også bemerke at
det ikke foreligger en samlet oversikt over utnyttelse av forskningsinfrastruktur
i Arktis, eller informasjon om omfanget av finansiering av norsk
polarforskning. I denne forbindelse registreres at Klima- og miljødepartementet
og Kunnskapsdepartementet i liten grad, i motsetning til Nærings-
og fiskeridepartementet, etterspør informasjon om bruk og utnyttelse
av forskningsinfrastruktur under sin styringskommunikasjon med etater
og virksomheter.
Når det gjelder forskningsfartøyer, viser komiteen til
at fire av fem er nær eller over sin funksjonelle levetid som regnes
å være 30 år. Dette kan bety at de i mindre grad tilfredsstiller dagens
krav til forskningsfasiliteter, ikke er tidsmessige for mottak av
nytt vitenskapelig utstyr, og at driftssikkerheten svekkes ved mer
krevende vedlikehold og økende problemer med tilgang på reservedeler
og utstyr. Komiteen er kjent med at et nytt, isgående
fartøy er under bygging for ferdigstillelse i 2016, men at flåtens beskaffenhet
under ett gir grunn til å frykte negative effekter for havforskningen,
om det ikke utarbeides en plan for utskiftning av de eldre fartøyene. Komiteen ser
ikke bort fra at den beskrevne situasjon er årsak til at utnyttelse
av forskningsflåten målt i antall toktdøgn, er redusert med 17 prosent
fra 2006 til 2013.
Komiteen viser til at Nærings-
og fiskeridepartementet vurderer utnyttelsesgraden for fartøyene
som tilfredsstillende, og at datainnsamlingen ikke påvirkes vesentlig
av antall toktdøgn. Komiteen vil likevel understreke
behovet for en fornyelsesplan, da investeringene som vil måtte gjøres
vil kreve ressurser, og det vil ta lang tid å få erstattet de eldre
fartøyene med nye. Komiteen vil peke på risikoen
for at en manglende planlegging for fornyelse av flåten i Arktis
vil kunne få negative konsekvenser for havforskningen, for mulighetene
for en bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene i Arktis og
overvåking av klimaendringene.
Komiteen vil videre fremheve
betydningen av åpen tilgang og deling av vitenskapelige data, og forventer
at OECDs prinsipper om tilgang til offentlig finansierte forskningsdata
(2007) blir fullt ut gjennomført. Komiteen imøteser
departementets arbeid med å øke utnyttelsen av forskningsinfrastrukturen
på Svalbard generelt, ved bruk av Forskningsrådets virkemidler og
etter en eventuell beslutning med å utvikle et internasjonalt samarbeid
om bruk av forskningsinfrastruktur på Svalbard, Svalbard Integrated
Arctic Earth Observing System (SIOS), etter at forprosjektet er
avsluttet høsten 2014.
Komiteen vil avslutningsvis henvise
til korrespondansen mellom Riksrevisjonen og Kunnskapsdepartementet
om hvorvidt forskning og undervisning ved universitetssenteret på Svalbard
(UNIS) skal inngå i vurderingen av norsk forskningsaktivitet på
Svalbard. Riksrevisjonen har ikke vurdert UNIS eller dens eventuelle
bidrag til polarforskningen.
Komiteen finner det ikke unaturlig
om aktivitetene ved UNIS inkluderes i vurderingen av den norske
forskningsaktiviteten på Svalbard, men forutsetter at det er forskningsandelen,
ikke undervisningsandelen som registreres. Man må også i en spesifikk
vurdering av polarforskningen, begrense seg tematisk til forskningsandelen.
Komiteen vil på bakgrunn av sin
behandling av Riksrevisjonens rapport Dokument 3:13 (2013–2014)
fremme følgende forslag:
«Regjeringen bes vurdere tiltak for økt utnyttelse
av forskningsinfrastrukturen på Svalbard, herunder tiltak for økt
norsk forskningsaktivitet i Ny-Ålesund».
«Regjeringen bes vurdere hvilke forutsetninger som
må være til stede for at forskningsfartøyene i arktiske farvann
i fremtiden samsvarer med de uttalte målsettingene for norsk havforskning, fiskeriforvaltning,
klimaovervåking og arktisk forskning».