I proposisjonen fremmes forslag til endringer
i:
lov 28. juli 1949
nr. 26 om Statens pensjonskasse
lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av
pensjons- og trygdeytelser
lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott
til arbeidstakere som tar ut AFP i privat sektor
Forslaget omfatter også endringer i lov 16. desember
2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon
til uføre), lov 7. mars 2014 nr. 5 om endringer i lov om Statens
pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning),
lov 20. juni 2014 nr. 24 om endringer i folketrygdloven, lov om Statens
pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd
i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon)
og endringer i enkelte andre lover.
Det er vedtatt at uføreordningen i de lovfestede offentlige
tjenestepensjonsordningene skal legges om fra samme tidspunkt som
det innføres ny uføretrygd i folketrygden, jf. lov 7. mars 2014 nr. 5.
Regler om ny uføretrygd i folketrygden ble gitt ved lov 16. desember
2011 nr. 59, som trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
Ved lov 20. juni 2014 nr. 24 ble det gjort ytterligere tilpasninger
i regelverket for uføreytelsene. Etter planen skal ny uføretrygd
innføres fra 1. januar 2015, og det ble ved kongelig resolusjon
20. juni 2014 bestemt at lov 16. desember 2011 nr. 59, lov 7. mars
2014 nr. 5 og lov 20. juni 2014 nr. 24 trer i kraft 1. januar 2015.
Forslagene dene i proposisjonen gjelder enkelte mindre
endringer i bestemmelsene om ny uførepensjonsordning i offentlig
tjenestepensjon, herunder:
beregning av uførepensjon
når det også utbetales avtalefestet pensjon
forlengelse av fristen for å sette frem
krav om uførepensjon
hjemmel til å gi nærmere regler om medlemskap og
opptjening for medlemmer som har uførepensjon
flere lovtekniske opprettinger
I folketrygdloven og endringslovene til folketrygdloven
foreslås det endringer i bestemmelsene om tillegg til uføretrygd
for gjenlevende ektefelle (gjenlevendetillegg), både når det gjelder
gjengifte og eksport av tillegget, i tillegg til en rekke lovtekniske
opprettinger. I denne proposisjonen foreslås det også en mindre endring
i lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser.
I AFP-tilskottsloven foreslås det regler for
å avklare forholdet mellom uføretrygd og AFP når det foreligger
hvilende rett til uføretrygd.
Det foreslås også enkelte lovtekniske opprettinger
i enkelte andre lover.
I proposisjonen foreslås det også noen endringer som
ikke gjelder omleggingen av uføreytelsene fra 2015. Blant annet
foreslås det å avvikle styret i Statens pensjonskasse.
Det vises for øvrig til proposisjonens kapittel
2 der det er nærmere redegjort for bakgrunnen for lovforslagene
og kapittel 8 der merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget
er utdypet.
I forbindelse komiteens behandling av proposisjonen
rettet Arbeiderpartiet spørsmål til statsråden. Arbeiderpartiets
brev samt statsrådens svar av 1. desember 2014 ligger vedlagt innstillingen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Anette
Trettebergstuen, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe,
Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet,
Tor André Johnsen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen,
fra Venstre, Sveinung Rotevatn, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Kirsti Bergstø, viser til Prop. 10 L (2014–2015) Endringer
i lov om Statens pensjonskasse, folketrygdloven og i enkelte andre
lover (justeringer i reglene om uføretrygd og ny uførepensjonsordning
i offentlig tjenestepensjon mv.), samt departementets brev av 13. november
2014 vedrørende korrigeringer av feil i proposisjonens forslag til
lov. Brevet følger vedlagt innstillingen.
Komiteen viser til de brev som
er sendt komiteen fra Landslaget for Offentlige Pensjonister, LO
Stat, Unio, Fagforbundet og Forsvar offentlig pensjon.
Komiteen merker seg at organisasjonene
mener flere av forslagene burde vært ute på høring.
Komiteen viser videre til at
forslaget om avvikling av styret i Statens pensjonskasse var gjenstand
for høring, og at høringsinnspillene er referert i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
organisasjonene foreslår en mindre vidtrekkende forskriftshjemmel
for medlemskap og opptjening enn det regjeringen foreslår.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til brev fra blant andre LO Stat, Unio, Fagforbundet og Forsvar
offentlig pensjon der det påpekes at flere av forslagene burde vært
ute på høring. Det foreslås endringer som fremstilles som tekniske
opprettinger og justeringer. Likevel vil enkelte av disse endringene,
i følge de nevnte brevene, innebære innstramminger i pensjonsytelsene
for enkelte grupper.
Det foreslås å presisere at uførepensjon fra
Statens pensjonskasse og pensjonsordningene for henholdsvis apotekvirksomhet
mv. og sykepleiere skal beregnes som en nettoytelse (påslag) når
pensjonen utbetales i kombinasjon med avtalefestet pensjon (AFP).
Det vises til proposisjonens kapittel 3.1.2
der det er nærmere redegjort for bakgrunn og gjeldende rett, samt
kapittel 3.1.3 der departementets vurdering av forslaget er redegjort
for.
Det vises til lovforslaget, del X endringer
i lov 7. mars 2014 nr. 5 om endringer i lov om Statens pensjonskasse
og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning), lov om Statens
pensjonskasse § 28 andre ledd, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet
mv. § 11 andre ledd og lov om pensjonsordning for sykepleiere § 13
andre ledd.
Komiteen viser til
forslaget fra regjeringen.
Komiteen merker seg de innspill
som er kommet fra organisasjonene.
Komiteen viser til at reglene
som samordner uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen med AFP
ble opphevet ved Stortingets behandling av Prop. 66 L (2013–2014). Komiteen påpeker
at dersom nye regler ikke blir vedtatt, vil personer som tar ut
AFP i alderen 62–64 år motta uavkortet AFP i tillegg til brutto
uførepensjon. Komiteen mener det vil være et urimelig
utslag, og støtter derfor forslaget fra regjeringen om å presisere
at uførepensjon fra Statens pensjonskasse og pensjonsordningene
for henholdsvis apotekvirksomhet mv. og sykepleiere skal beregnes som
en nettoytelse når pensjonen utbetales i kombinasjon med avtalefestet
pensjon.
Komiteen viser til innspill mottatt
fra organisasjoner som mener forslaget om beregning av uførepensjon
for gradert uføre som tar ut AFP innebærer en vesentlig innstramming
i alderen 62–64 år. Komiteen viser til at regelverket
for beregning av AFP ikke er foreslått endret i proposisjonen, men
at forslagene i proposisjonen kan forsterke de effektene regelverket
gir.
Komiteen viser til brev fra Arbeids-
og sosialministeren til Arbeiderpartiets stortingsgruppe. I brevet
varsler statsråden at han har til hensikt å endre forskrift om kombinasjon
av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og
arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt), og at han i løpet av kort
tid vil foreta en forskriftsendring som retter opp en utilsiktet
virkning av regelen om at AFP ikke kan utgjøre mer enn 70 pst. av
tidligere inntekt. Komiteen legger til grunn at berørte
organisasjoner blir invitert til drøftinger før utkast til forskrift
sendes på høring og at forskriftsendringen gis med virkning fra
1. januar 2015 med etterbetaling fra denne dato om nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til proposisjonen
side 8, der det står at regjeringens forslag til nye regler innebærer
en forenkling sammenlignet med det å vedta nye regler i samordningsloven.
Det heter videre, sitat:
«Nivået på samlet ytelse vil jevnt over være det samme,
som om det hadde vært gitt en regel om at en (fortsatt) brutto tjenestepensjon
skulle vært samordnet med AFP.»
Disse medlemmer viser videre
til sitt brev til statsråden, datert 26. november 2014, der statsråden
bes om å gi sine kommentarer til de beregningene som fremgår av
organisasjonenes brev til komiteen og til statsrådens svar av 1. desember
2014, der statsråden redegjør for en utilsiktet konsekvens av regjeringens
forslag, men som det i Prop 10 L (2014-2015) til Stortinget ikke
er redegjort for. Statsråden viser i sitt svarbrev til at forslaget
om omregning til netto ytelse fra tjenestepensjonen for de med gradert uførepensjon
uten uføretrygd fra folketrygden, kan føre til en «urimelig sterk
nedgang i inntekten, dersom de tar ut AFP i alderen 62-64 år».
Det foreslås å harmonisere reglene i de lovfestede
offentlige tjenestepensjonsordningene om foreldelse av fristen for
å sette frem krav om uførepensjon med bestemmelsene i forsikringsavtaleloven.
Det vil da bli samsvar mellom reglene på dette området for de offentlige tjenestepensjonsordningene.
Det foreslås derfor at det innføres en tiårsfrist i lov om Statens
pensjonskasse, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og
lov om pensjonsordning for sykepleiere.
Det vises til proposisjonens kapittel 3.2.2
der det er nærmere redegjort for bakgrunn og gjeldende rett, samt
kapittel 3.2.3 der departementets vurdering og forslag er utdypet.
Det vises til lovforslaget, del X endringer
i lov 7. mars 2014 nr. 5 om endringer i lov om Statens pensjonskasse
og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning), lov om Statens
pensjonskasse § 30 første ledd, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet
mv. § 13 første ledd og lov om pensjonsordning for sykepleiere § 16
første ledd.
Komiteen viser til
forslaget fra regjeringen om å harmonisere de lovfestede offentlige
tjenestepensjonsordningene om foreldelse av fristen for å sette
frem krav om uførepensjon med bestemmelsene i forsikringsavtaleloven.
Komiteen støtter den foreslåtte
endring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Stortingets behandling 25. februar 2014 av Prop. 202 L (2013–2014) Endringer
i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning),
der Arbeiderpartiet ga uttrykk for bekymring vedrørende mulige innstramminger
i dispensasjonspraksisen i de lovbestemte ordningene, til ugunst
for medlemmer i de lovbestemte ordningene. Det vises også til Innst.
126 L (2013–2014) med vedlagt svarbrev fra statsråden av 4. februar 2014
på spørsmål om dette fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Disse
medlemmer vil understreke det positive i at regjeringen
nå fremmer forslag om å utvide foreldelsesfristen for de lovbestemte
ordningene til ti år, i tråd med det som gjelder for de ordningene
som omfattes av forsikringsavtaleloven.
Det foreslås at det i lov om Statens pensjonskasse,
i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og i sykepleierpensjonsloven
tas inn en bestemmelse om at det kan gis nærmere regler om medlemskap
og opptjening i pensjonsordningen når et medlem har midlertidig
uførepensjon og eller uførepensjon. Det følger av den nye uførepensjonsordningen
i offentlig tjenestepensjon at uføregraden skal ligge fast selv
om den uføre får seg nytt inntektsgivende arbeid og selve pensjonen
til utbetaling blir redusert (gradert). Videre medlemskap i Pensjonskassen
og opptjening må da knyttes til den faktiske midlertidige uførepensjonen
og uførepensjonen som blir utbetalt og ikke til den uføregraden
som pensjonen opprinnelig ble innvilget etter.
Det vises til proposisjonens kapittel 3.3.2
der det er nærmere redegjort for bakgrunn og gjeldende rett, samt
kapittel 3.3.3 der departementets vurdering og forslag er utdypet.
Det vises til lovforslaget, del II lov om Statens pensjonskasse
§ 20 sjette ledd, del III lov om pensjonsordning for pensjonsordning
for apotekvirksomhet mv. § 3 nr. 1 og del V lov om pensjonsordning
for sykepleiere § 5 tredje ledd.
Komiteen viser til
forslaget fra regjeringen om at det i lov om Statens pensjonskasse,
i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og i sykepleierpensjonsloven
tas inn en bestemmelse om at det kan gis nærmere regler om medlemskap
og opptjening i pensjonsordningen når et medlem har midlertidig
uførepensjon og eller uførepensjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, støtter den foreslåtte
endring.
Komiteen viser videre
til brev fra Landslaget for offentlige pensjonister. Komiteen forutsetter
at forslag til forskrift blir sendt ut på høring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
og Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
brev fra organisasjonene til komiteen, der det foreslås at forskriftshjemmelen
avgrenser fullmakten til å gjelde en opptjeningsregel tilpasset
folketrygdens regler i § 3-14, samtidig som en i lovforslaget endrer
hjemmelen fra å gjelde medlemskap og opptjening, til bare å gjelde opptjening. Disse
medlemmer støtter at forskriftshjemmelen begrenses slik
organisasjonene foreslår.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse
gjøres følgende endring:
§ 20 nytt sjette ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om opptjening
tilsvarende reglene i folketrygdlovens § 3-14, når medlemmet har
midlertidig uførepensjon og uførepensjon.
I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning
for apotekvirksomhet mv. gjøres følgende endringer:
§ 3 nr.1 andre ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om opptjening
tilsvarende reglene i folketrygdlovens § 3-14, når medlemmet har
midlertidig uførepensjon og uførepensjon.
I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning
for sykepleiere gjøres følgende endring:
§ 5 nytt tredje ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om opptjening
tilsvarende reglene i folketrygdlovens § 3-14, når medlemmet har
midlertidig uførepensjon og uførepensjon.»
I forbindelse med ny uførepensjonsordning i
offentlig sektor er lov om Statens pensjonskasse kapittel 6 og lov
om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. kapittel IV om uførepensjon
helt omredigert, og den enkelte paragraf har fått nytt innhold.
Noen bestemmelser er også opphevet. Derfor må enkelte henvisninger
til bestemmelsene om uførepensjon i andre bestemmelser i lovene
endres tilsvarende.
Det vises til lovforslagets del II lov om Statens pensjonskasse
§ 20 første ledd bokstav e, § 22 femte ledd, § 33 femte ledd, § 34
andre ledd, samt del III lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet
mv. § 8 nr. 1 fjerde ledd.
Komiteen viser til
regjeringens forslag.
Komiteen støtter de foreslåtte
endringene.
Ved innføring av ny uførepensjonsordning i offentlig
tjenestepensjon fra 2015 er det sondret mellom midlertidig uførepensjon
og uførepensjon. Hovedregelen er at midlertidig uførepensjon ytes
når vedkommende har rett til arbeidsavklaringspenger i folketrygden,
mens uførepensjon er den mer varige ytelsen som utbetales sammen
med uføretrygd fra folketrygden. I det øvrige regelverket i de lovfestede tjenestepensjonsordningene,
det vil si utenom bestemmelsene om midlertidig uførepensjon og uførepensjon,
brukes i dag bare begrepet «uførepensjon» og «uførepensjonist».
Det foreslås derfor at «uførepensjon» erstattes med
«midlertidig uførepensjon og uførepensjon» for de lover det berører,
jf. lovforslaget, del II del III, del XI, del V og del XI.
Det foreslås også en presisering i lov 7. mars 2014
nr. 5 om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre
lover (ny uførepensjonsordning), lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer § 1-3 første ledd. Paragrafen inneholder
en oversikt over hvilke ytelser i loven som skal samordnes etter
lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser. Ved lov 7. mars
2014 nr. 5 ble det vedtatt at uførepensjon etter kapittel 5 i loven er
en nettopensjon som ikke skal omfattes av samordningsloven. Endringen
her innebærer en presisering om at midlertidig uførepensjon og uførepensjon
som beregnes etter lov om Statens pensjonskasse § 28 andre ledd
som en bruttopensjon, skal omfattes av lov om samordning av pensjons-
og trygdeytelser. I tillegg endres ordet «uførepensjon» til «midlertidig
uførepensjon og uførepensjon». Det vises til lovforslaget, del X.
Komiteen viser til
regjeringens forslag.
Komiteen støtter de foreslåtte
endringene.
Det foreslås å avvikle styret i Statens pensjonskasse
og overføre arbeidsoppgavene til Statens pensjonskasses administrasjon.
Styrets tidligere funksjon som et reelt styre har gradvis falt bort, og
det behandler i dag saker av pensjonsfaglig art. Det er i dag administrasjonen
i Statens pensjonskasse som utøver lederskapet og ivaretar styrings-
og rapporteringsoppgavene.
En avvikling av styret vil bidra til at styringsstrukturen
understreker det konstitusjonelle og politiske ansvaret ved myndighetsutøvelsen. Det
vil også motvirke uklarheter i ansvars- og oppgavedelingen mellom
departementet og Statens pensjonskasse.
Det er fortsatt hensiktsmessig å ha en arena
hvor organisasjonene og Statens pensjonskasse møtes for å utveksle
synspunkter på driften av Statens pensjonskasse. Det foreslås derfor,
som en prøveordning, at Statens pensjonskasse etablerer et brukerforum.
Dette kan gi organisasjonene mulighet til å ivareta medlemmenes/medlemsvirksomhetenes
interesser, samtidig kan dette gi Statens pensjonskasse tilbakemeldinger
som kan forbedre driften av virksomheten. Det er ikke behov for
å lovfeste ordningen.
Avvikling av styret vil medføre at arbeidsmåter og
rutiner i Statens pensjonskasse må endres noe, men dette vil ikke
innebære vesentlige økonomiske konsekvenser. Avviklingen av styret
forventes å forenkle saksbehandlingen i Statens pensjonskasse.
Det vises til proposisjonens kapittel 3.6.1
der det er nærmere redegjort for den historiske utviklingen av arbeidsoppgavene
for styret og hvilke oppgaver det har i dag.
Det vises til proposisjonenes kapittel 3.6.2
der det er nærmere redegjort for Bakgrunn og gjeldende rett. Forlaget
har vært på høring og i kapittel 3.6.3 er høringsinstansenes syn
nærmere redegjort for.
Det vises til kapittel 3.6.4 der departementets vurderinger
og forslag utdypet.
Det vises til lovforslaget, lov om Statens pensjonskasse
§ 2 andre og fjerde ledd, § 17 andre ledd, § 23 fjerde ledd første
punktum, § 31 første ledd andre punktum, § 31 tredje ledd andre punktum,
§ 32 andre ledd andre punktum, § 32 tredje ledd andre punktum, § 33
fjerde ledd, § 37 fjerde ledd, § 38 første ledd andre punktum, § 38 femte
ledd, § 38 åttende ledd, § 44 andre ledd andre punktum og § 46 første
ledd første punktum.
Komiteen viser til
regjeringens forslag om å avvikle styret i Statens pensjonskasse.
Komiteen viser til at Statens
pensjonskasse har vært organisert med eget styre siden etableringen
i 1917. Statens pensjonskasses oppgaver og organisering har endret
seg gjennom årenes løp. I dag behandler styret saker av pensjonsfaglig art,
og de fleste av de lovpålagte styreoppgavene er delegert til administrasjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at
styret behandler relativt få saker, og at det er administrasjonen
i Statens pensjonskasse som utøver lederskapet og ivaretar styrings-
og rapporteringsoppgavene.
Flertallet viser til regjeringens
forslag i et høringsnotat av 4. juni 2014, å avvikle styret i Statens
pensjonskasse og overføre arbeidsoppgavene til Statens pensjonskasses
administrasjon. Av 13 høringssvar var det 11 av høringsinstansene
som ga en uttalelse. Flertallet av disse støttet forslaget.
Flertallet viser videre til at
regjeringen foreslår at Statens pensjonskasse oppretter en forsøksordning
med et brukerforum som kan gi tjenestemannsorganisasjonene en arena
til å ivareta medlemmenes og medlemsvirksomhetenes interesser, og
hvor organisasjonene møtes for å utveksle synspunkter på driften
av Statens pensjonskasse. Flertallet merker seg at
regjeringen ikke ser grunn til å lovfeste ordningen.
Flertallet støtter regjeringens
forslag til endring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg
at de fleste høringsinstansene som representerer medlemmer og pensjonister
i Statens pensjonskasse, går i mot forslaget om avvikling av styret.
De begrunner det blant annet med at styret fortsatt behandler saker
der det er rom for skjønn, og at et brukerforum, som heller ikke
er lovfestet, vil være mer uforpliktende enn dagens ordning.
Disse medlemmer støtter disse
synspunktene og går derfor i mot forslaget om å avvikle dagens styre,
jf. innstillingens II, lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse,
§§ 2, 17, 31 32, 33, tredje og fjerde ledd, 37, 38, 44 andre ledd
og 46.
Komiteens medlem fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke avviklingen av
styret i Statens pensjonskasse. De viktigste tjenestemannsorganisasjonene
i staten – LO Stat og Utdanningsforbundet – er henholdsvis medlem
og varamedlem i styret. Denne styrerepresentasjonen gir tjenestemannsrepresentantene
i disse organisasjonene god innsikt i og mulighet til å følge driften
og arbeidet i Statens pensjonskasse. Dette er til nytte for både tjenestemannsorganisasjonene
og Statens pensjonskasse. Ved en avvikling av styret vil det ikke
være samme mulighet for kontakt og dialog. Statens pensjonskasse
finansieres av både ansatte (trekk i lønnen) og stat (bevilgninger). Disse
medlemmer mener det bør vurderes å utvide styret med deltakelse
fra flere av de ansattes hovedsammenslutninger i staten.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en utvidelse av
styret i Statens pensjonskasse med deltakelse fra flere av de ansattes
hovedsammenslutninger i staten.»
Det foreslås at det presiseres i loven at også
gjenlevendetillegg som ytes etter folketrygdloven § 12-18 med virkning
fra 1. januar 2015 skal falle bort når vedkommende gifter seg igjen.
Det vises til lovforslaget, del VIII folketrygdloven
§ 12-18.
Komiteen merker seg
at forslaget i stor grad er en videreføring av dagens regler om
uførepensjon til gjenlevende ektefelle, men tilpasset ny uføretrygd.
Komiteen støtter forslaget til
endring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
66 L (2013–2014) Endringer i folketrygdloven, lov om statens pensjonskasse
og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden
og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon) og Innst.
289 L (2013–2014), der det fremgår at gjenlevendetillegg er en tilpasning
som følge av ny uføretrygd, i påvente av den utredningen av folketrygdens
ytelser til gjenlevende ektefeller, som er forutsatt i pensjonsreformen.
Ved lov 16. desember 2011 nr. 59 ble det vedtatt tekniske
tilpasninger i paragrafen, både ved oppretting fra «uførepensjon»
til «uføretrygd», og på grunn av nye beregningsregler for uføretrygden.
Ved lovvedtaket ble første og andre ledd slått sammen. Det foreslås
en omredigering av leddstrukturen i paragrafen, slik at første ledd deles
opp i to ledd.
Det vises til lovforslaget, del VIII lov om
endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til
uføre) § 12-3.
Komiteen viser til
at det ikke er gitt bestemmelser om hvordan tillegg til uføretrygd
for gjenlevende ektefelle etter lov 16. desember 2011 nr. 59 § 12-18
skal fastsettes for personer som ikke er medlem i folketrygden,
og til regjeringens vurdering om at gjenlevendetillegget bør utbetales
i samme grad som uføretrygden.
Komiteen viser videre til regjeringens
forslag om at i de tilfellene der uføretrygden endres etter bestemmelsene
i § 12-3 første ledd, skal gjenlevendetillegget endres forholdsmessig,
dvs. med den prosentmessige reduksjonen av uføretrygden.
Komiteen viser også til regjeringens
forslag om en omredigering av leddstrukturen i paragrafen, slik
at første ledd deles opp i to ledd.
Komiteen støtter de foreslåtte
endringene.
Ved lov 20. juni 2014 nr. 24 ble bestemmelsene i
folketrygdloven § 18-9 andre ledd flyttet til § 18-8 fjerde ledd.
Ved en inkurie ble bestemmelsen i nåværende § 18-9 andre ledd tredje punktum
ikke videreført i § 18-8 fjerde ledd. Det foreslås derfor at dette
rettes opp ved at folketrygdloven § 18-8 fjerde ledd gis et nytt
andre punktum.
Det vises til lovforslaget, del XI, lov om endringer
i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre
lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning
i offentlig tjenestepensjon), i del XIV lov om folketrygd § 16-11
andre og femte ledd, § 17-13 andre og femte ledd, § 18-8 fjerde
og sjuende ledd, § 19-21 andre og femte ledd, § 20-22 andre og femte
ledd. Det vises også til lovforslaget del VIII § 12-19 andre og
femte ledd.
Komiteen viser til
regjeringens forslag.
Komiteen støtter regjeringens
forslag til endring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til særmerknader
og mindretallsforslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti i Innst. 289 L (2013–2014) til Prop. 66 (2013–2014)
om å likestille personer innlagt i psykiatriske sykehusavdelinger
med personer i somatiske avdelinger, samt at visse ytelser etter
folketrygdloven ikke bør falle bort ved straffegjennomføring i en
av kriminalomsorgens anstalter. Disse medlemmer viser
til at regjeringens forslag i Prop. 10 L (2014–2015) kun gjelder lovtekniske
endringer i Stortingets flertallsvedtak ved behandlingen av Prop.
66 L (2013–2014).
Det følger i dag av folketrygdloven § 22-16
andre ledd bokstav c at avregningsordningen for feilutbetalinger
gjelder ved feilutbetaling av uførepensjon når inntekten overstiger
den fastsatte inntektsgrensen. Det er vist til folketrygdloven § 12-12,
men fra 1. januar 2015 vil bestemmelsene om inntektsgrensen stå
i lovens § 12-14. Det foreslås derfor at henvisningen endres i samsvar
med dette.
Det vises til lovforslaget, del XI, folketrygdloven
§ 22-16 andre ledd bokstav c.
Ved lov 20. juni 2014 nr. 24 om endringer i folketrygdloven,
lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger
til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for
offentlig tjenestepensjon) ble det gjort endringer i folketrygdloven
§ 12-14. Endringen ble gjort i lov 16. desember 2011 nr. 59. I bestemmelsens
andre ledd andre punktum er det en henvisning til reglene om inntekt
før uførhet. Det er i den anledning henvist til § 12-9 første til
tredje ledd. Da § 12-9 er omredigert slik at inntekt før uførhet
nå fremgår av bestemmelsens første og andre ledd, foreslås det at
henvisningen rettes til § 12-9 første og andre ledd.
Det vises til lovforslaget, del VIII.
Komiteen viser til
regjeringens forslag.
Komiteen støtter regjeringens
forslag til endring.
Det foreslås at «uførepensjon» erstattes av «uføretrygd»
i folketrygdloven § 8-55 bokstav c, § 14-14 tredje ledd, § 15-14
første punktum, § 17-3 andre ledd andre punktum, § 18-2 andre ledd
andre punktum, § 19-2 andre ledd bokstav a, § 19-9 a, § 19-17 første
ledd bokstav a og § 25-7 første punktum.
Det vises til lovforslaget, del VI.
Det foreslås at det samme gjøres i lov 3. desember
1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn § 5 nr. 2, lov 16. desember
2011 nr. 60 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer
§ 2-2 andre ledd andre punktum og § 4-4 tredje ledd og lov 20. juni 2014
nr. 24 om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse
og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden
og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon) del XIV
§ 19-20 første ledd.
Det vises til lovforslaget, del I, del IX og
del XI.
Komiteen viser til
regjeringens forslag.
Komiteen støtter regjeringens
forslag til endring.
Ved lov 20. juni 2014 nr. 24 om endringer i folketrygdloven,
lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger
til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for
offentlig tjenestepensjon) ble det gjort endringer i folketrygdloven
§ 12-7. Endringen ble gjort i lov 16. desember 2011 nr. 59. I bestemmelsens
tredje ledd ble tegnet punktum utelatt mellom andre og tredje setning.
Det foreslås at dette rettes opp.
Det vises til lovforslaget, del VIII.
Komiteen viser til
regjeringens forslag.
Komiteen støtter regjeringens
forslag til endring.
Etter lov 20. juni 2014 nr. 24 del VIII § 23
a skal enke- eller enkemannspensjon fra tjenestepensjonsordning
fra 1. januar 2015 samordnes med uføretrygd fra folketrygden til
gjenlevende ektefelle. Det foreslås at fradraget skal avkortes dersom
avdødes tjenestetid var kortere enn full pensjonsgivende tjenestetid.
Det vises til proposisjonens kapittel 5.1.2
der det er redegjort for bakgrunn og gjeldende rett og kapittel
5.1.3 der departementets vurdering og forslag er nærmere utdypet.
Det vises til lovforslaget, del XI, lov om endringer
i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre
lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning
i offentlig tjenestepensjon) og lov om samordning av pensjons- og
trygdeytelser § 23 a første og tredje ledd.
Komiteen viser til
regjeringens forslag om at fradraget skal avkortes dersom avdødes
tjenestetid var kortere enn full pensjonsgivende tjenestetid.
Komiteen støtter regjeringens
forslag til endring.
I lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser
§ 29 nr. 4 er det i dag vist til § 24 i samme lov når det gjelder
forutsetningen om at en pensjonsmottaker er informert om sin meldeplikt
for at for mye utbetalt pensjon skal kunne avregnes ved trekk i
fremtidig ytelse. I forbindelse med en endring i samordningsloven
fra 1. januar 2011 fikk § 24 nytt innhold, og bestemmelsen om meldeplikt
ble flyttet til § 26.
Det foreslås at henvisningen i § 29 nr. 4 endres
i samsvar med dette.
Det vises til lovforslaget, del IV, lov om samordning
av pensjons- og trygdeytelser § 29 nr. 4.
Komiteen viser til
regjeringens forslag.
Komiteen støtter regjeringens
forslag til endring.
Det foreslås å presisere i lov 19. februar 2010 nr. 5
om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon
i privat sektor at utbetaling av uføretrygd etter fylte 62 år ikke
skal påvirke retten til avtalefestet pensjon (AFP) når utbetalingen
skyldes etteroppgjør av uføretrygd for tidsrom før fylte 62 år.
Det samme foreslås å gjelde når en utbetaling av uføretrygd etter
fylte 62 år har vært feil, og uføretrygden i sin helhet blir krevd
tilbakebetalt i forbindelse med etteroppgjøret av uføretrygd. Det
foreslås også en generell bestemmelse om at en person som har rett
til uføretrygd, men som ikke har mottatt uføretrygd etter fylte
62 år, senest ved uttak av AFP må si fra seg retten til uføretrygden
med virkning fra fylte 62 år for å kunne ta ut AFP.
Det vises til proposisjonens kapittel 6.2 der
det er redegjort for bakgrunn og gjeldende rett og kapittel 6.3
der departementets vurdering og forslag er nærmere utdypet.
Det vises til lovforslaget, del VII, lov om
statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon
i privat sektor § 8.
Komiteen viser til
regjeringens forslag om å presisere i lov 19. februar 2010 nr. 5
om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon
i privat sektor at utbetaling av uføretrygd etter fylte 62 år ikke
skal påvirke retten til avtalefestet pensjon (AFP) når utbetalingen
skyldes etteroppgjør av uføretrygd for tidsrom før fylte 62 år.
Det samme foreslås å gjelde når en utbetaling av uføretrygd etter
fylte 62 år har vært feil, og uføretrygden i sin helhet blir krevd tilbakebetalt
i forbindelse med etteroppgjøret av uføretrygd. Komiteen viser
videre til regjeringens forslag om en generell bestemmelse om at en
person som har rett til uføretrygd, men som ikke har mottatt uføretrygd
etter fylte 62 år, senest ved uttak av AFP må si fra seg retten
til uføretrygden med virkning fra fylte 62 år for å kunne ta ut
AFP.
Komiteen merker seg at forslagene
har vært forelagt styret for Fellesordningen for AFP, som består
av representanter for partene i arbeidslivet, og at Fellesordningen
mener forslagene i utgangspunktet oppfyller ønskede kriterier.
Komiteen støtter regjeringens
forslag til endring.
Forslagene i proposisjonen gjelder i hovedsak justeringer
av bestemmelser om ny uføretrygd som ble gitt ved lov 16. desember
2011 nr. 59, jf. Prop. 130 L (2010–2011) og bestemmelsene gitt i
to senere endringslover: lov 7. mars 2014 nr. 5 om endringer i lov
om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning), jf.
Prop. 202 L (2012–2013) og lov 20. juni 2014 nr. 24 om endringer
i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre
lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning
for offentlig tjenestepensjon), jf. Prop. 66 L (2013–2014).
Forslagene i proposisjonen har ikke økonomiske eller
administrative konsekvenser av betydning.
I de nevnte proposisjoner innledningsvis er
det redegjort nærmere for de økonomiske og administrative konsekvensene
av innføringen av ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning
i offentlig tjenestepensjon. Samlet sett vil forslagene i proposisjonen
her ikke påvirke anslagene for de samlede økonomiske og administrative
konsekvensene av nye uføreytelser i nevneverdig grad i forhold til
anslagene som tidligere er presentert for Stortinget. Når det gjelder
de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget om å
avvikle styret i Statens pensjonskasse vises det til proposisjonens
kapittel 3.6.5.
De vedtatte endringene i folketrygdloven og
lov om Statens pensjonskasse mv. i forbindelse med innføringen av
nye uføreytelser har ikke trådt i kraft og fremgår derfor av tre
endringslover. Det foreslås at endringene som foreslås i proposisjonen
her i disse tre endringslovene, av lovtekniske hensyn, skal tre
i kraft straks.
Det foreslås at de øvrige endringene skal tre
i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Iverksetting av ny uføretrygd
i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig lovfestet tjenestepensjon
trer i kraft 1. januar 2015, jf. kongelig resolusjon 20. juni 2014
om ikraftsetting av de aktuelle lovene. Det legges derfor til grunn
at disse endringene skal tre i kraft fra 1. januar 2015.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 1
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse gjøres følgende
endring:
§ 20 nytt sjette ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om opptjening
tilsvarende reglene i folketrygdlovens § 3-14, når medlemmet har
midlertidig uførepensjon og uførepensjon.
I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning
for apotekvirksomhet mv. gjøres følgende endringer:
§ 3 nr.1 andre ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om opptjening
tilsvarende reglene i folketrygdlovens § 3-14, når medlemmet har
midlertidig uførepensjon og uførepensjon.
I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning
for sykepleiere gjøres følgende endring:
§ 5 nytt tredje ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om opptjening
tilsvarende reglene i folketrygdlovens § 3-14, når medlemmet har
midlertidig uførepensjon og uførepensjon.
Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen utrede en utvidelse
av styret i Statens pensjonskasse med deltakelse fra flere av de
ansattes hovedsammenslutninger i staten.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak til lov
om endringer i lov om Statens pensjonskasse, folketrygdloven
og i enkelte andre lover (justeringer i reglene om uføretrygd og
ny uførepensjonsordning i offentlig tjenestepensjon mv.).
I
I lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for
sjømenn § 5 nr. 2 skal ordet «uførepensjon» erstattes med ordet
«uføretrygd».
II
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse
gjøres følgende endringer:
§ 2 andre og fjerde ledd oppheves.
Nåværende tredje og femte ledd blir henholdsvis andre
og tredje ledd.
§ 5 første ledd tredje punktum skal lyde:
Arbeidstakere som mottar løpende alderspensjon,
midlertidig uførepensjon eller uførepensjon fra Pensjonskassen,
er medlemmer også når arbeidstiden er kortere enn dette.
§ 17 andre ledd skal lyde:
Forfalt innskott er tvangsgrunnlag for utlegg. Etter forfall
kan det kreves renter etter en rentefot som fastsettes av Pensjonskassen.
§ 20 første ledd bokstav e skal lyde:
e) har midlertidig uførepensjon eller uførepensjon, unntatt
pensjon som ytes etter § 27 femte ledd,
I § 20 femte ledd skal ordet «uførepensjon» erstattes med
«midlertidig uførepensjon eller uførepensjon».
§ 20 nytt sjette ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om medlemskap og opptjening
når medlemmet har midlertidig uførepensjon og uførepensjon.
I § 22 femte ledd skal henvisningen til «§ 28 fjerde ledd»
endres til «§ 31 første ledd».
§ 23 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Når et medlem som ikke omfattes av tjenestemannsloven fratrer
sin stilling, enten fordi den inndras eller etter oppsiing uten
egen skyld og han verken har rett til straks å få alderspensjon
etter § 21, eller med hjemmel i annen bestemmelse har krav på å beholde
sin lønn, kan Pensjonskassen gi ham vartpenger
hvis det antas at det vil være vanskelig for ham
å skaffe seg et høvelig arbeid.
I § 26 andre ledd første punktum skal ordet «uførepensjon»
erstattes med «midlertidig uførepensjon eller uførepensjon».
§ 31 første ledd andre punktum skal lyde:
Legeerklæring avgis etter et skjema som fastsettes av Pensjonskassen.
§ 31 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Har pensjonisten selv krevd ny behandling etter § 30, kan Pensjonskassen
bestemme at han selv skal betale omkostningene ved legeundersøkelsen.
§ 32 andre ledd andre punktum skal lyde:
Inntil dom eller kjennelse foreligger, kan Pensjonskassen
gi ektefellen hel eller delvis pensjon i disse tilfellene.
§ 32 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Når særlige grunner taler for det, kan Pensjonskassen
gi hel eller delvis pensjon i disse tilfellene.
§ 33 fjerde ledd skal lyde:
Finner Pensjonskassen det godtgjort
at medlemmets død skyldes skade eller sykdom som er en umiddelbar
følge av usedvanlig påkjenning eller ulykkestilfelle i tjenesten,
skal det ytes full enke- eller enkemannspensjon uten hensyn til
tjenestetiden.
§ 33 femte ledd oppheves.
Nåværende sjette ledd blir femte ledd.
§ 37 fjerde ledd skal lyde:
Når en enke- eller enkemannspensjon er opphørt å løpe fordi
enken eller enkemannen har inngått nytt ekteskap, kan Pensjonskassen
bestemme at hun eller han skal få sin pensjon helt eller
delvis tilbake dersom pensjonistens siste ektefelle på grunn av
forhold som er inntrådt etter at ekteskapet er inngått, har mistet
ervervsevnen og ektefellene ikke har tilstrekkelige eksistensmidler.
§ 38 første ledd andre punktum skal lyde:
Inntil dom eller kjennelse foreligger, kan Pensjonskassen
innvilge hel eller delvis pensjon.
§ 38 femte ledd skal lyde:
Finner Pensjonskassen det godtgjort
at medlemmets død skyldes skade eller sykdom som er en umiddelbar
følge av usedvanlig påkjenning eller ulykkestilfelle i tjenesten,
skal det ytes full barnepensjon uten hensyn til tjenestetiden.
§ 38 åttende ledd skal lyde:
Pensjonskassen kan gi barnepensjon til
den avdødes stebarn og pleiebarn etter bestemmelsene i første til
sjuende ledd.
§ 42 andre ledd første punktum skal lyde:
Regulering av midlertidig uførepensjon, uførepensjon
og enke- og enkemannspensjon under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget
reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten fram til fylte
67 år.
§ 44 andre ledd andre punktum skal lyde:
For øvrig skjer utbetalingen av pensjonen direkte til den
som har pensjonsretten, med mindre annet blir bestemt av Pensjonskassen.
§ 44 tredje ledd skal lyde:
Restpensjon når en alderspensjonist
dør, eller når en person med midlertidig uførepensjon eller uførepensjon
dør, utbetales til ektefellen, eller til boet dersom avdøde
ikke etterlater seg ektefelle.
§ 46 første ledd første punktum skal lyde:
Med samtykke av departementet kan Pensjonskassen
treffe overenskomst med en annen pensjonsinnretning eller
en kommune om overføring av medlemmer og pensjonister.
III
I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet
mv. gjøres følgende endringer:
§ 3 nr. 1 skal lyde:
1. Som pensjonsgivende tjenestetid reknes tjeneste som
nevnt i § 1, jfr. § 2, etter at pensjonsordningen er satt i verk,
og som det er betalt pensjonspremie for, og den tid tjenesten er
avbrudt på grunn av pliktig militærtjeneste eller liknende annen
verneteneste. Videre medregnes den tid et medlem mottar
midlertidig uførepensjon eller uførepensjon.
Departementet gir forskrifter om medlemskap og opptjening
når medlemmet har midlertidig uførepensjon og uførepensjon.
§ 8 nr. 1 fjerde ledd skal lyde:
For alderspensjon kommer bestemmelsen i § 14 første
ledd om reduksjon for sykepenger til anvendelse dersom
sykepengene er beregnet av inntekter som også har vært pensjonsgivende
i pensjonsordningen.
IV
I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons-
og trygdeytelser skal § 29 nr. 4 andre punktum lyde:
Det er et vilkår at pensjons-
og trygdeordningen har informert om meldeplikten etter §
26.
V
I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere
gjøres følgende endringer:
§ 5 andre ledd første punktum skal
lyde:
Ved fastsetting av alders-, ektefelle- og barnepensjon
får pensjonist med midlertidig uførepensjon eller uførepensjon
også regnet med pensjonstiden som tjenestetid.
§ 5 nytt tredje ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om medlemskap og opptjening
når medlemmet har midlertidig uførepensjon og uførepensjon.
I § 30 tredje ledd skal ordet «uførepensjon» erstattes med
«midlertidig uførepensjon og uførepensjon».
§ 39 andre ledd første punktum skal lyde:
Regulering av midlertidig uførepensjon, uførepensjon
og enke- og enkemannspensjon under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget
reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten fram til fylte
67 år.
VI
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endringer:
I følgende bestemmelser skal
ordet «uførepensjon» erstattes med ordet «uføretrygd»:
§ 8-55 bokstav c, § 14-14 tredje ledd, § 15-14 første punktum,
§ 17-3 andre ledd andre punktum, § 18-2 andre ledd andre punktum,
§ 19-2 andre ledd bokstav a, § 19-9 a overskriften og første og
andre ledd, § 19-17 første ledd bokstav a og § 25-7 første punktum.
VII
I lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til
arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor skal
§ 8 lyde:
§ 8 Forholdet
til andre ytelser
Pensjon etter kapitlet her ytes ikke til personer som etter
fylte 62 år har mottatt uføretrygd fra folketrygden.
For personer født i årene 1944 til 1948 ses det i denne sammenhengen
bort fra mottak av uførepensjon før 1. januar 2011.
Tidsrom der uføretrygd ikke er kommet
til utbetaling, men vedkommende har hatt rett til å få tilbake uføretrygden etter
reglene i folketrygdloven § 12-10 tredje ledd,
regnes ikke som tidsrom med mottak av uføretrygd som
nevnt i første ledd. Utbetaling av uføretrygd etter fylte
62 år som følge av etteroppgjør for tidsrom før fylte 62 år regnes
ikke som mottak av uføretrygd som nevnt i første ledd.
Personer som har rett til, men som ikke har mottatt
uføretrygd etter fylte 62 år, har rett til pensjon etter dette kapitlet
dersom vedkommende senest ved uttak av pensjonen sier fra seg uføretrygden
med virkning fra fylte 62 år.
Bestemmelsen i første ledd første punktum gjelder tilsvarende
for personer som har mottatt statlig eller kommunal avtalefestet
pensjon eller pensjon fra tilsvarende avtale- eller lovfestede ordninger
som angitt i vedtektene etter § 19.
I § 17 første ledd første punktum skal henvisningen til
«§ 8 tredje ledd» endres til «§ 8 fjerde ledd».
I § 18 første ledd første punktum skal henvisningen til
«§ 8 tredje ledd» endres til «§ 8 fjerde ledd».
VIII
I lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven
(ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) gjøres følgende endringer:
Endringen av § 12-3 skal lyde:
§ 12-3. Fortsatt medlemskap
Det er et vilkår for rett til uføretrygd at
vedkommende fortsatt er medlem i folketrygden.
Den som ikke er medlem i folketrygden, får likevel
uføretrygd dersom vedkommende har minst 20 års trygdetid etter §
12-12 andre ledd (botid). Til den som har mindre enn 20 års botid,
ytes det uføretrygd på grunnlag av beregningsgrunnlaget etter §
12-11, men slik at år før uføretidspunktet da vedkommende ikke har
hatt pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet, ikke regnes som
trygdetid ved beregningen av ytelsen.
Uføretrygd etter § 12-2 tredje og fjerde ledd
om unntak fra medlemskap i folketrygden fram til uføretidspunktet
beholdes bare så lenge vedkommende er medlem i folketrygden. Det
samme gjelder uføretrygd på grunnlag av § 12-13 tredje ledd og fjerde
ledd andre punktum om uføretrygd til unge uføre og til flyktninger.
Ved endringer i uføretrygden etter bestemmelsene
her skal tillegg til uføretrygd for gjenlevende ektefelle (gjenlevendetillegg)
etter § 12-18 endres forholdsmessig.
Endringen av § 12-7 tredje ledd skal lyde:
Ved vurderingen av hvor mye inntektsevnen er nedsatt, legges
det vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter
på hjemstedet eller andre steder der det er rimelig at vedkommende tar
arbeid. Inntektsmulighetene i ethvert arbeid som vedkommende nå
kan utføre (inntekt etter uførhet) sammenlignes med inntektsmulighetene
som vedkommende hadde før uføretidspunktet (inntekt før uførhet).
Dersom sykdommen, skaden eller lytet har redusert inntektsevnen
gradvis over flere år, kan det tas utgangspunkt i inntektsevnen
før sykdommen, skaden eller lytet oppsto.
I endringen av § 12-14 andre ledd andre punktum skal
henvisningen til «§ 12-9 første til tredje ledd» endres til «§ 12-9
første og andre ledd».
I endringen av § 12-18 skal nytt niende ledd lyde:
Tillegget faller bort når den gjenlevende gifter seg
igjen.
Endringen av § 12-19 andre ledd skal lyde:
Uføretrygd gis uten reduksjon i innleggelsesmåneden og
de tre påfølgende månedene. Deretter blir uføretrygden redusert
og skal under oppholdet utgjøre 14 prosent av uføretrygden. Ytelsen
skal likevel utgjøre minst 45 prosent av grunnbeløpet.
I endringen av § 12-19 skal nytt femte ledd lyde:
Uføretrygden under opphold i institusjon må ikke overstige
den uføretrygden vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser.
I endringen av § 12-19 skal nåværende femte ledd
bli nytt sjette ledd.
IX
I lov 16. desember 2011 nr. 60 om pensjonsordning
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer gjøres følgende
endringer:
I følgende bestemmelser skal
ordet «uførepensjon» erstattes med «midlertidig uførepensjon eller uførepensjon»:
§ 2-2 tredje ledd første punktum, § 3-4 andre ledd femte
punktum, § 3-4 fjerde ledd og § 4-4 tredje ledd.
I § 2-2 tredje ledd andre punktum skal ordet «uførepensjonen»
erstattes med ordet «uføreytelsen».
§ 7-3 overskriften skal lyde:
§ 7-3. Regulering av midlertidig
uførepensjon, uførepensjon og etterlattepensjon
§ 7-3 første ledd skal lyde:
Regulering av midlertidig uførepensjon, uførepensjon
og etterlattepensjon til gjenlevende ektefelle under utbetaling
foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig med virkning fra
1. mai i samsvar med lønnsveksten.
§ 8-5 første ledd tredje punktum skal lyde:
Restpensjon når en alderspensjonist
dør, eller når en pensjonist med midlertidig uførepensjon eller uførepensjon
dør, utbetales til ektefellen eller til boet dersom avdøde
ikke etterlater seg ektefelle.
X
I lov 7. mars 2014 nr. 5 om endringer i lov om Statens
pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) gjøres
følgende endringer:
I lovens del I skal endringen av
§ 28 andre ledd i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse
lyde:
Dersom inntektsevnen er nedsatt, men ikke i en slik grad
at medlemmet har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd
fra folketrygden, beregnes pensjonen etter første ledd og tillegges
66 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Dersom
medlemmet får avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven
§ 1 nr. 1 første ledd bokstav d første punktum, skal pensjonen likevel
beregnes etter første ledd i paragrafen her, jf. tredje til sjuende
ledd.
I lovens del I skal endringen av § 30 første ledd
i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse lyde:
Det er et vilkår for å få rett til midlertidig uførepensjon
og uførepensjon at medlemmet setter fram krav om det. Kravet skal
settes fram innen ti år etter at medlemmet fratrådte
med rett til hel eller delvis pensjon eller har fått permisjon fra
sin stilling uten lønn eller med avkortet lønn. Krav om uførepensjon etter
§ 27 femte ledd skal settes fram innen ti år
etter at uføretrygd fra folketrygden er innvilget.
I lovens del II skal endringen av § 11 andre ledd
i lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet
mv. lyde:
Dersom inntektsevnen er nedsatt, men ikke i en slik grad
at medlemmet har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd
fra folketrygden, beregnes pensjonen etter første ledd og tillegges
66 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Dersom
medlemmet får avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven
§ 1 nr. 1 første ledd bokstav d første punktum, skal pensjonen likevel
beregnes etter første ledd i paragrafen her, jf. tredje til sjuende
ledd.
I lovens del II skal endringen av § 13 første ledd
i lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet
mv. lyde:
Det er et vilkår for å få rett til midlertidig uførepensjon
og uførepensjon at medlemmet setter fram krav om det. Kravet skal
settes fram innen ti år etter at medlemmet fratrådte
med rett til hel eller delvis pensjon eller har fått permisjon fra
sin stilling uten lønn eller med avkortet lønn. Krav om uførepensjon etter
§ 10 femte ledd skal settes fram innen ti år
etter at uføretrygd fra folketrygden er innvilget.
I lovens del III skal endringen av § 13 andre ledd
i lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere lyde:
Dersom inntektsevnen er nedsatt, men ikke i en slik grad
at medlemmet har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd
fra folketrygden, beregnes pensjonen etter første ledd og tillegges
66 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Dersom
medlemmet får avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven
§ 1 nr. 1 første ledd bokstav d første punktum, skal pensjonen likevel
beregnes etter første ledd i paragrafen her, jf. tredje til sjuende
ledd.
I lovens del III skal endringen av § 16 første ledd
i lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere lyde:
Det er et vilkår for å få rett til midlertidig uførepensjon
og uførepensjon at medlemmet setter fram krav om det. Kravet skal
settes fram innen ti år etter at medlemmet fratrådte
med rett til hel eller delvis pensjon eller har fått permisjon fra
sin stilling uten lønn eller med avkortet lønn. Krav om uførepensjon etter
§ 12 femte ledd skal settes fram innen ti år
etter at uføretrygd fra folketrygden er innvilget.
I lovens del IV skal endringen av § 1-3 første ledd i lov
16. desember 2011 nr. 60 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer lyde:
Alderspensjon etter kapittel 2 er nettoberegnet ytelse og
skal ikke samordnes etter bestemmelsene i lov 6. juli 1957 nr. 26
om samordning av pensjons- og trygdeytelser. Det samme
gjelder midlertidig uførepensjon og uførepensjon etter kapittel
5, med unntak av når den midlertidige uførepensjonen og uførepensjonen
er beregnet etter lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse
§ 28 andre ledd (bruttopensjon).
XI
I lov 20. juni 2014 nr. 24 om endringer i folketrygdloven,
lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger
til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for
offentlig tjenestepensjon) gjøres følgende endringer:
I lovens del IV i endringen av §
35 i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse skal første
ledd lyde:
Dersom den gjenlevende ektefellen samtidig har alderspensjon,
midlertidig uførepensjon eller uførepensjon fra Pensjonskassen
eller fra en annen tjenestepensjonsordning, skal enke- eller enkemannspensjonen
fra Pensjonskassen reduseres etter bestemmelsene her.
I lovens del IV i endringen av § 35 tredje ledd i
lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse skal ordene «uførepensjon»
og «uførepensjonen» erstattes med henholdsvis «midlertidig uførepensjon
eller uførepensjon» og «den midlertidige uførepensjonen eller uførepensjonen».
I lovens del V i endringen av § 18 i lov 26. juni
1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. skal første
ledd lyde:
Dersom den gjenlevende ektefellen samtidig har alderspensjon,
midlertidig uførepensjon eller uførepensjon fra pensjonsordningen
eller fra en annen tjenestepensjonsordning, skal enke- eller enkemannspensjonen
fra pensjonsordningen reduseres etter bestemmelsene her.
I lovens del V i endringen av § 18 tredje ledd i
lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet
mv. skal ordene «uførepensjon» og «uførepensjonen» erstattes med
henholdsvis «midlertidig uførepensjon eller uførepensjon» og «den
midlertidige uførepensjonen eller uførepensjonen».
I lovens del VIII i endringen av § 23 a første ledd
i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser
skal nytt sjette punktum lyde:
Fradraget skal også settes ned forholdsmessig dersom
enke- eller enkemannspensjonen ikke er beregnet for full pensjonsgivende
tjenestetid.
I lovens del VIII i endringen av § 23 a tredje ledd
i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser
skal nytt andre punktum lyde:
Fradraget skal settes ned forholdsmessig dersom enke-
eller enkemannspensjonen ikke er beregnet for full pensjonsgivende
tjenestetid.
I lovens del X i endringen av § 20 første ledd i
lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere skal
bokstav a lyde:
a) Dersom den gjenlevende ektefellen
samtidig har alderspensjon, midlertidig uførepensjon eller uførepensjon
fra denne eller fra en annen tjenestepensjonsordning, skal enke-
eller enkemannspensjonen fra denne pensjonsordningen reduseres etter
bestemmelsene her.
Har den gjenlevende ektefellen alderspensjon, skal
pensjonene ikke overstige et beløp som svarer til 60 prosent av
summen av den gjenlevendes og den avdødes alderspensjoner. Avdødes
alderspensjon regnes av samme pensjonsgrunnlag og tjenestetid som
er lagt til grunn for enke- eller enkemannspensjonen. Det overskytende
beløpet skal gå til fradrag i enke- eller enkemannspensjonen.
Har den gjenlevende ektefellen midlertidig uførepensjon
eller uførepensjon, skal enke- eller enkemannspensjonen utgjøre
det beløpet som framkommer etter bokstav a annet ledd når en benytter
en beregnet alderspensjon for den gjenlevende ektefellen med samme
pensjonsgrunnlag og tjenestetid som den midlertidige uførepensjonen
eller uførepensjonen. Dersom den midlertidige uførepensjonen eller
uførepensjonen er gradert, skal den beregnede alderspensjonen graderes
tilsvarende.
I lovens del XIV skal endringen av folketrygdloven
§ 16-11 andre ledd lyde:
Ytelser etter dette kapitlet gis uten reduksjon i innleggelsesmåneden
og de tre påfølgende månedene. Deretter blir ytelsene redusert og
skal under oppholdet utgjøre 45 prosent av grunnbeløpet.
I lovens del XIV skal endringen av folketrygdloven
§ 16-11 femte ledd lyde:
Ytelsen etter denne paragrafen må ikke overstige den
ytelsen vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser.
Nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd.
I lovens del XIV skal endringen av folketrygdloven § 17-13
andre ledd lyde:
Ytelser etter dette kapitlet gis uten reduksjon i innleggelsesmåneden
og de tre påfølgende månedene. Deretter blir ytelsene redusert og
skal under oppholdet utgjøre 45 prosent av grunnbeløpet.
I lovens del XIV skal endringen av folketrygdloven §
17-13 femte ledd lyde:
Ytelsen etter denne paragrafen må ikke overstige den
ytelsen vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser.
Nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd.
I lovens del XIV skal endringen av folketrygdloven § 18-8
fjerde ledd lyde:
Dersom barnet har mistet begge foreldrene, skal den reduserte
ytelsen utgjøre 45 prosent av grunnbeløpet. Redusert pensjon
etter denne prosentsatsen gis også når barnet har mistet sin mor
og farskapet ikke er fastslått.
I lovens del XIV skal endringen av folketrygdloven § 18-8
sjuende ledd lyde:
Barnepensjon under opphold i institusjon må ikke
overstige den barnepensjonen vedkommende har rett til etter lovens
vanlige bestemmelser.
Nåværende sjuende ledd blir nytt åttende ledd.
I lovens del XIV i endringen av folketrygdloven § 19-20
første ledd skal ordet «uførepensjon» erstattes med ordet «uføretrygd».
I lovens del XIV skal endringen av folketrygdloven
§ 19-21 andre ledd lyde:
Alderspensjon gis uten reduksjon i innleggelsesmåneden
og de tre påfølgende månedene. Deretter blir alderspensjonen redusert
og skal under oppholdet utgjøre 14 prosent av alderspensjonen. Alderspensjonen
skal likevel utgjøre minst 22,5 prosent av minste pensjonsnivå med
høy sats, jf. § 19-8.
I lovens del XIV skal endringen av folketrygdloven § 19-21
femte ledd lyde:
Alderspensjon under opphold i institusjon må ikke
overstige den alderspensjonen vedkommende har rett til etter lovens
vanlige bestemmelser.
Nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd.
I lovens del XIV skal endringen av folketrygdloven § 20-22
andre ledd lyde:
Alderspensjon gis uten reduksjon i innleggelsesmåneden
og de tre påfølgende månedene. Deretter blir alderspensjonen redusert
og skal under oppholdet utgjøre 14 prosent av alderspensjonen. Alderspensjonen
skal likevel utgjøre minst 22,5 prosent av minste pensjonsnivå med
høy sats, jf. § 20-9.
I lovens del XIV skal endringen av folketrygdloven § 20-22
femte ledd lyde:
Alderspensjon under opphold i institusjon må ikke
overstige den alderspensjonen vedkommende har rett til etter lovens
vanlige bestemmelser.
Nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd.
I lovens del XIV skal endringen av folketrygdloven § 22-16
andre ledd bokstav c lyde:
c) uføretrygd når inntekten overstiger den fastsatte inntektsgrensen,
se § 12-14.
XII
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer, med
unntak av del VIII, X og XI, som trer i kraft straks.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den
4. desember 2014
Arve Kambe | Stefan Heggelund |
leder | ordfører |