1.1 Sammendrag

Stortingets forretningsorden § 14 nr. 9 bokstav b forutsetter at regjeringen legger fram en årlig melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen (anmodningsvedtak), og om behandlingen av representantforslag som er vedtatt oversendt regjeringen til utredning og uttalelse (utredningsvedtak). Ordningen ble innført for at Stortinget skal kunne føre en bedre kontroll med regjeringens oppfølging av slike vedtak, jf. Innst. S. nr. 168 (1998–1999).

Tabell 1.1 Antall anmodningsvedtak de siste 10 stortingssesjonene

Statsministerens kontor har innhentet uttalelser fra de respektive departementer om oppfølging og behandling av vedtakene fra stortingssesjonen 2013–2014. Svarene er inntatt i kapittel 2 i meldingen.

I Innst. S. nr. 156 (2000–2001) ga kontroll- og konstitusjonskomiteen uttrykk for at dersom det i den første meldingen som fremmes etter at vedtak er gjort, opplyses at regjeringen senere vil følge opp vedtaket, må det i den neste meldingen gis nærmere opplysninger om dette. Slike opplysninger er inntatt i kapittel 3.

Regjeringen legger vekt på at Stortinget skal få en tydelig tilbakemelding om regjeringens oppfølging av de enkelte anmodningsvedtak. Tilbakemeldingen gis i proposisjoner eller meldinger.

Mange av anmodningsvedtakene vil det bli gitt tilbakemelding på i de årlige budsjettproposisjonene. Ofte forutsetter anmodningsvedtakene økte bevilgninger for å kunne gjennomføres. I så fall er det naturlig å vurdere gjennomføringen av vedtakene i budsjettet. For å bedre oversikten, er det i fagproposisjonene laget en samlet framstilling av anmodningsvedtak som departementet gir tilbakemelding på i budsjettproposisjonen. Når det er tatt inn en slik redegjørelse om gjennomføringen av vedtakene i en budsjettproposisjon, vil det i denne meldingen bare bli tatt inn en henvisning til den mer utførlige tilbakemeldingen i budsjettproposisjonen.

Det er ikke fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen 2013–2014.

1.2 Komiteens generelle merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at antallet anmodningsvedtak har økt de siste årene, og at årets melding redegjør for oppfølgingen av 82 vedtak fattet i sesjonen 2013–2014 og 13 vedtak fra sesjonen 2012–2013.

Komiteen har som ledd i sin behandling sendt brev til de stortingskomiteene som er berørt av anmodningsvedtakene. I stor grad er det disse komiteene som har fremmet forslag til anmodningsvedtak i sine komitéinnstillinger, og det er derfor naturlig at de også vurderer regjeringens oppfølging. Det er vist til uttalelse og merknader fra komiteene under de enkelte vedtak der dette er relevant.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil understreke at vurderingene av om et vedtak er fulgt opp, vil kunne variere fra konkrete faktakonstateringer til mer skjønnsmessige vurderinger. De skjønnsmessige vurderingene vil svært ofte være mer preget av et politisk skjønn, som det er mer naturlig utøves i den enkelte fagkomité og ikke i kontroll- og konstitusjonskomiteen, som ellers ville kunne utvikle seg til å bli en «overkomité» i komitéstrukturen.

Disse medlemmer vil understreke at kontroll- og konstitusjonskomiteens oppgave er å påse at de saker og prosessforløp som Stortinget har ønsket gjennom sine anmodningsvedtak, følges opp.

Disse medlemmer vil også vise til at det enkelte anmodningsvedtak ikke er Stortingets materielle vedtak. Det typiske anmodningsvedtak er en oppfordring om at Stortinget får seg forelagt forslag eller sak fra regjeringen av et bestemt innhold, enten som enkeltsak eller i en mer generell sammenheng. Bakgrunnen for denne arbeidsordningen er at regjeringen er bundet av utredningsinstruksen, prinsippene om sluttført saksbehandling og allmennhetens og interessenters mulighet til å kunne ytre seg i høringsprosesser, før beslutninger av større økonomisk og juridisk betydning for dem det angår, blir fattet.

Disse medlemmer vil i denne sak mer spesifikt henlede oppmerksomheten til merknadene fra Arbeiderpartiets medlemmer i komiteen, hvor man ikke er villig til å utkvittere anmodningsvedtak før de oppfyller Arbeiderpartiets budsjettprioriteringer. Slike overveielser hører til Stortingets ordinære budsjettbehandling og vil derfor ikke være et område for konstitusjonell kontroll.

Komiteen har valgt å kommentere vedtak der den mener oppfølgingen ikke er sluttført eller tilfredsstillende. Vedtak som etter komiteens oppfatning er tilfredsstillende fulgt opp, tas til etterretning og omtales ikke i denne innstillingen. Komiteen viser til at innstillingen omtaler 34 vedtak fra sesjonen 2013–2014, og ni vedtak fra sesjonen 2012–2013.

Komiteen vil be om at regjeringen endrer tidspunktet for fremleggelsen av stortingsmeldingen om oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak. Etter dagens praksis oversendes meldingen i oktober, dvs. relativt kort tid etter at sesjonen det rapporteres på, er ferdig. Komiteen mener det vil være mer hensiktsmessig om meldingen legges frem tre måneder senere – i januar det påfølgende året. Dermed vil det ha gått noe lengre tid etter vedtakene ble fattet, og på det tidspunktet vil formodentlig flere vedtak være fulgt opp. Dersom et anmodningsvedtak er fulgt opp gjennom omtale og/eller bevilgningsforslag i departementets budsjettproposisjon, kan dette omtales og gjengis i Meld. St. 4. Etter komiteens oppfatning vil dette bidra til en mer helhetlig rapportering om oppfølging av Stortingets anmodnings- og utredningsvedtak.

Komiteen ber om at dette gjøres gjeldende slik at neste melding legges frem i januar 2016, og at den omhandler oppfølging av vedtak fattet i 2014–2015.