Regjeringen foreslår å oppheve studentsamskipnadsloven § 6 syvende ledd. I bestemmelsen stilles det krav om tilslutning fra to tredeler av styrets medlemmer ved beslutninger om større låneopptak, oppstart av ny virksomhet, utvidelse av eksisterende virksomhet som har et kommersielt formål, eller større endringer i studentsamskipnadens interne organisering. Regjeringen mener denne bestemmelsen ikke er formålstjenlig og går i proposisjonen inn for at den blir fjernet.

Bakgrunnen for forslaget er at Kunnskapsdepartementet som lovforvalter, tilsynsmyndighet og tilskuddsyter har et overordnet ansvar for studentvelferden i høyere utdanning. Departementet beslutter om studentsamskipnader skal opprettes, legges ned eller slås sammen, jf. studentsamskipnadsloven § 2 tredje ledd. Universitetene og høyskolene har ansvaret for studentenes læringsmiljø og skal i samarbeid med studentsamskipnadene legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og god studentvelferd, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-3 første ledd og lov om studentsamskipnader § 5. Studentsamskipnadene har til oppgave å ta seg av studentenes velferdsbehov ved det enkelte lærested. Samskipnadene er egne rettssubjekter hvor øverste myndighet er styret, der studentene kan velge å ha flertall.

Med virkning fra 1. januar 2013 vedtok Stortinget å endre studentsamskipnadsloven. Begrunnelsen var å sikre likeverdig studentvelferd i hele landet. I loven § 6 syvende ledd ble det fastsatt krav om tilslutning fra to tredeler av styrets medlemmer i visse saker. I høringsrunden forut for lovendringen og i ettertid kom det mange innsigelser mot denne bestemmelsen fra blant annet studentsamskipnadene og studentene.

Under Stortingets behandling av saken, jf. Innst. 319 L (2011–2012), var Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre imot innføring av bestemmelsen. Det ble vist til at endringen kan utvanne og overkjøre studentenes brukerstyring som er et overordnet prinsipp i styringen av studentsamskipnadene, og at en heller burde styrke styrenes kompetanse enn å redusere studentenes makt i studentsamskipnadsstyrene. Regjeringen mener at § 6 syvende ledd ikke tjener den hensikten den var tiltenkt å ha. Studentens medvirkning og styring av egen studentvelferd har vært et helt sentralt element i studentsamskipnadsordningen. Kravet om tilslutning fra to tredeler av styrets medlemmer i enkelte saker vil etter departementets vurdering kunne være med på å undergrave studentenes brukerstyring. Regjeringen viser til at ved begge høringsrundene har et flertall av høringsinstansene vært imot bestemmelsen.

Regjeringen viser til at studentsamskipnadene mottar en stor andel offentlig støtte gjennom tilskudd, semesteravgift fra studentene og såkalt fristasjonsytelser fra utdanningsinstitusjonene (gratis lokaler m.m.). Samskipnadene forvalter store verdier og har et stort samfunnsansvar.

Regjeringen mener det er viktig at studentsamskipnadenes virksomhet er organisert og styrt på en måte som sikrer en forsvarlig og best mulig forvaltning av ressursene. Regjeringen viser til at lovendringen i 2013 også innebar andre endringer som skulle bidra til å sikre dette. Det er blitt gjort et betydelig arbeid i studentsamskipnadssektoren for å øke kompetansen i styrene.

Regjeringen mener det er et løpende behov for å vurdere om regelverket for studentsamskipnadene inneholder tilstrekkelige sikringsmekanismer for å ivareta studentsamskipnadens evne til å gi god studentvelferd over tid.

Regjeringen ser at større og mer robuste enheter kan være en måte å sikre kompetanse og god styring av studentvelferden. Regjeringen har varslet at den tar sikte på å legge fram en melding for Stortinget våren 2015 om strukturen av universiteter og høyskoler i Norge. Organiseringen av studentvelferden bør naturlig vurderes i sammenheng med eventuelle endringer i strukturen innenfor høyere utdanning.