Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Sigmund Steinnes, Tone Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn Tveiten Benestad, Kristin Vinje og Kristian Støback Wilhelmsen, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti, Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre, Iselin Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, viser til proposisjonen.
Komiteen peker på viktigheten av velfungerende og selvstendige studentsamskipnader for å sikre et likeverdig studentvelferdstilbud for studenter i hele landet. Komiteen viser videre til at studentsamskipnadene forvalter store verdier og har et stort samfunnsansvar. Komiteen har tidligere pekt på samskipnadenes styrekompetanse og behovet for å styrke denne, og ser med tilfredshet på at det er gjort et betydelig arbeid i sektoren på dette området.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det fra 1939 til 2013 var et viktig prinsipp at studentene hadde full råderett og flertall i samskipnadsstyrene, men at dette beklageligvis ble endret av stortingsflertallet i 2012, jf. Innst. 319 L (2011–2012). For flertallet har dette vært, og er fortsatt, et viktig prinsipp. Flertallet peker på at et stort flertall av studentorganisasjonene, samskipnadene og institusjonene var motstandere av lovendringen fra 2013, og at det samme store flertallet nå også er for å oppheve bestemmelsen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er et verdifullt demokratisk prinsipp at studentene har flertall i samskipnadsstyrene, når samskipnadene er så viktige for studentenes velferd og studiehverdag. Lovendringen i 2013 ble iverksatt for å forebygge dårlig økonomistyring og sikre studentenes langsiktige interesser i viktige saker. Disse medlemmer deler imidlertid begrunnelsen til studentorganisasjonene og samskipnadene om at lovendringen fra 2013 har vært uheldig for studentdemokratiet og den brukerstyrte studentvelferden.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg etter dette til lovforslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil påpeke at studentsamskipnadene forvalter store verdier og har et viktig samfunnsoppdrag. Gode studentvelferdsordninger har stor verdi for hele samfunnet, som en viktig forutsetning for at det skal være attraktivt å studere, og for å sikre lik rett til utdanning. Disse medlemmer vil påpeke at drift av kommersiell virksomhet ikke bare vil medføre større risiko for studentsamskipnadenes drift, men kan også svekke oppmerksomheten mot primæroppgavene. Disse medlemmer vil påpeke at solide og veldrevne studentsamskipnader er en sterk forsikring av studentenes velferd, så vel som et kraftfullt forsvar av studentsamskipnadsordningen.
Disse medlemmer vil understreke den store verdien og betydningen av at studentene spiller helt sentrale roller i styring og utvikling av samskipnadene.
Disse medlemmer vil understreke at det er høy kompetanse i samskipnadsstyrene. Styrene er sammensatt av ulike typer kompetanse for at et samlet styre best mulig skal kunne ivareta studentenes interesser, på både kort og lang sikt. Derfor mener disse medlemmer det er en styrke for studentene og samskipsnadene at loven sikrer bredt forankrede vedtak, i form av et såkalt kvalifisert flertall, i saker som utsetter en samskipnad for særskilt risiko.
Disse medlemmer stiller seg undrende til at bestemmelsen oppfattes som rettet mot studentmedlemmene av samskipnadstyrene, da uenighet om i hvilken retning samskipnaden skal utvikles, like godt kan foreligge mellom andre konstellasjoner. Intensjonen med dagens lovbestemmelse er å sikre velfungerende, robust og likeverdig studentvelferd over hele landet.
Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at man i saker der samskipnadene påtar seg økt risiko, i form av økonomiske eller organisatoriske beslutninger, prøver å finne fram til løsninger som hele styret kan stille seg bak. Disse medlemmer mener derfor at bestemmelsen om 2/3 flertall bør forstås som en sikring av studentsamskipnadenes stabilitet, og at den er i studentenes interesse. Disse medlemmer mener den foreslåtte lovendringen vil kunne bidra til å svekke studentsamskipnadene, og kan ikke se at det foreligger noen vektige argumenter for å endre studentsamskipnadsloven.