Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Lasse Juliussen og Odd Omland, fra
Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove
Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind
Korsberg og Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette
Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre,
Pål Farstad, viser til at markedsordningen for melk har
stor betydning for realiseringen av landbrukspolitiske mål knyttet
til produksjon og landbruk over hele landet. Markedsordningen er
nært knyttet opp til jordbruksavtalens målpris for melk, og den
omfatter kvoteordning, markedsregulering (herunder at Tine SA har
både mottaks- og forsyningsplikt) og prisutjevningsordningen.
Innenfor prisutjevningsordningen finansieres bl.a.
fraktutjevning for melk fra produsent til meieri, og ordningen finansierer
særskilte konkurransepolitiske tiltak. Prisutjevningsordningen er
selvfinansierende ved at utgifter til ulike tilskudd blir finansiert
gjennom avgifter på andre områder.
Siden 2004 har det blitt praktisert et administrativt
og regnskapsmessig skille i Tine SA som skulle sikre at alle foredlingsbedrifter,
både Tines egen industri og konkurrentene, får tilgang til melk
som råvare til like priser og betingelser. Landbruksdirektoratet
har som oppgave å overvåke at dette fungerer i henhold til forutsetningene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, mener
det er grunnlag for å vurdere dette.
I 2007 godkjente Stortinget endringer i prisutjevningsordningen
for melk som skulle bedre rammebetingelsene for Tine SAs konkurrenter.
Siden da har konkurrentene til Tine SA, på de områder der meierisamvirket
har en dominerende rolle, fått redusert sine avgifter, respektive økt
sine tilskudd, innenfor prisutjevningsordningen. I tillegg ble det
innenfor prisutjevningsordningen innarbeidet en særskilt kapitalgodtgjørelse
for melk fra produsenter som leverer til Q-meieriene, samt et eget
distribusjonstilskudd til samme selskap. Disse konkurransepolitiske
tiltakene skulle legge ytterligere til rette for konkurranse i meierivaresektoren,
samtidig som mulighetene til å ta ut jordbruksavtalens målpris for
melk ble opprettholdt.
En evaluering av de konkurransepolitiske tiltakene
fra daværende Statens landbruksforvaltning (SLF) i 2012 viste at
det har blitt gradvis økt konkurranse i det norske meierivaremarkedet, og
at de konkurransepolitiske tiltakene derfor hadde virket etter hensikten.
SLFs tilråding var at de konkurransepolitiske tiltakene måtte videreføres
for å bidra til at man fortsatt skal ha flere aktører i meierivaremarkedet.
Regjeringen Stoltenberg II valgte, med effekt fra 1. juli 2013, å
videreføre de konkurransepolitiske tiltakene med små justeringer.
Etter flertallets oppfatning
er konkurransen innenfor den norske melke- og meierivaresektoren
fortsatt gjennomgående svak. Det er fortsatt slik at en aktør, på
de aller fleste områder, har en dominerende rolle. Flertallet mener
at det er forbrukerinteressene som i siste instans vil bære ulempene
ved mangelfull konkurranse, gjennom lavere effektivitet i foredlingen,
mindre produktbredde og færre innovasjoner, og med et antatt høyere
prisnivå.
Komiteen viser til
at konkurransen i meierisektoren er avhengig av mange flere elementer
enn de konkurransepolitiske tiltakene som omtales i forslaget. Komiteen viser
til at regjeringen har nedsatt et utvalg som skal evaluere systemet
for balansering av råvaremarkedene i jordbruket. Formålet med gjennomgangen
er å legge til rette for økt konkurranse og bedre ressursutnyttelse
i verdikjeden sett under ett. Utvalget skal legge fram sine forslag
innen 1. juni 2015.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, vil videre vise til at
prisutjevningsordningen er en meget kompleks ordning som inneholder
mange elementer, og der det er gode grunner til å se på mulighetene
for en betydelig forenkling av hele ordningen. Flertallet vil
også peke på faren for at en videre forsterking og opptrapping av
de særskilte konkurransepolitiske tiltakene, som er ett element
blant flere som finansieres innenfor ordningen, ikke vil kunne være
økonomisk bærekraftig over tid.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, vil
på denne bakgrunn be regjeringen komme tilbake til Stortinget på
egnet måte med en helhetlig gjennomgang og vurdering av markedsordningen
for melk, herunder med en særskilt gjennomgang og vurdering av prisutjevningsordningen,
og der målet må være å legge til rette for økt konkurranse innenfor
den norske melke- og meierivaresektoren. I denne gjennomgangen bør en
også vurdere hvordan norske aktører kan møte den internasjonale
konkurransen.
Dette flertallet viser til svarbrev
fra statsråd Sylvi Listhaug 29. oktober 2014 (vedlagt) og komiteens
innledende merknader som påpeker at det allerede er igangsatt et
arbeid, blant annet gjennom utvalget som evaluerer systemet for balansering
av råvaremarkedene i jordbruket, med mål om å legge til rette for
økt konkurranse og bedre ressursutnyttelse i verdikjeden sett under
ett. Utvalget vil legge frem sine forslag innen 1. juni 2015. Dette
flertallet vil videre vise til komiteens innledende merknader
knyttet til prisutjevningsordningen og konkurransen i meierisektoren.
Komiteen viser til
at det i 2012 ble foretatt en gjennomgang av de konkurransepolitiske virkemidlene
i meierisektoren og gjort tilpasninger for å styrke konkurransen
i sektoren. Komiteen viser videre til at norsk meieriindustri utsettes
for en stadig økende konkurranse fra importerte meieriprodukt. En
styrking av norsk melk og norsk meieriindustris konkurransekraft er
nødvendig for å møte denne konkurransen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener det nå ville være
riktig med en gjennomgang av konkurranseforholdene i meieribransjen
og at Stortinget fikk ta stilling til de rammebetingelser som gjelder.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til begrunnelsen i forslaget. Dette ville også være viktig for å
kunne sette inn tiltak for å sikre at meierisektoren i Norge er
godt nok rustet for den internasjonale konkurranse som er i dette
markedet, og som gjør seg stadig mer gjeldende.
Disse medlemmer understreker
at dagens samvirkemodell i stor grad fungerer godt, og at forbrukerne
sikres gode meieriprodukter og et godt utvalg til rimelig pris.
Dagens samvirkemodell og regulatorfunksjon er etter disse medlemmers syn
hensiktsmessig, og spiller en avgjørende rolle for å sikre produksjon
av mat i hele landet. For å sikre legitimiteten til samvirket er
det avgjørende at det er mulighet for konkurranse.
Disse medlemmer ber om at regjeringen
foretar en gjennomgang av virkemidler innen melkeproduksjon og meierivirksomhet, herunder
prisutjevningsordningen for melk, med sikte på å styrke samlet konkurransekraft
for norsk melk og norsk meieriindustri.
I en slik gjennomgang vil det være viktig at regjeringen
ser på tiltak som kan bidra til å styrke aktørene i meierimarkedet
med hensyn til konkurranse fra import og internasjonale aktører,
samt sikre en velfungerende innenlandsk konkurranse.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av virkemidlene innen melkeproduksjon og meierivirksomhet, herunder
prisutjevningsordningen for melk, med sikte på å styrke samlet konkurransekraft
for norsk melk og norsk meieriindustri, og fremme sak om dette for
Stortinget.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at konkurransen i meierimarkedet i dag er høyst reell og økes gradvis. Dette
medlem ser derfor ikke nå behov for ytterligere konkurransetiltak
i norsk meierisektor.
Landbrukssamvirket er en av bærebjelkene i den norske
landbruksmodellen. Gjennom samvirke sikres landets bønder mulighet
til å eie og påvirke videreforedlingsleddet. Dette medlem undrer
seg over representantforslaget fremlagt av Arbeiderpartiet, som
bygger på den forståelsen at Q-meieriene og Synnøve Finden nå har
behov for ytterligere politisk drahjelp i konkurransen mot Tine.
Det fremgår ikke av representantforslaget hva som i dag er skjevt
i konkurranseforholdet til fordel for de to kapitaleide meieriselskapene.
Dette medlem registrerer at det
er et betydelig innslag av import innenfor flere varekategorier
i meierisektoren. Dette er en utvikling som kan få store konsekvenser
for norsk matproduksjon. Det er derfor behov for en kraftfull nasjonal landbrukspolitikk
og en politikk med mål om å sørge for et velfungerende tollvern
for å sikre størst mulig grad av selvforsyning.