Det fremmes i dokumentet følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen vurdere å fastsette en kvalitetsbasert minimumsnorm for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (i barne-, ungdoms- og videregående skole).

• 2. Stortinget ber regjeringen innføre en mulighet for at helsesøstre kan videreformidle/henvise ungdom til BUP, med kopi til fastlegen.

• 3. Stortinget ber regjeringen sørge for at fylkesmennene følger tettere opp kommuner som ikke gir et forsvarlig helsestasjons- og skolehelsetilbud, at fylkesmennene videre gis et mandat til å gjennomføre strengere reaksjoner og bidrar til at barn og unge, inkludert elevrådene, blir hørt ved tilsyn.

• 4. Stortinget ber regjeringen sørge for å kartlegge kompetansenivået i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og videre styrke arbeidet med kompetanseheving av ansatte gjennom kommunale kompetanseplaner der det er nødvendig.

• 5. Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2015, styrke finansiering av skolehelsetjenesten og helsestasjonene, herunder øremerking av midlene til tjenesten for hele skoleløpet i en opptrappingsperiode.

• 6. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til tiltak som integrerer skolehelsetjenesten bedre i arbeidet med frafall, spesielt i videregående opplæring.

• 7. Stortinget ber regjeringen sette i gang et større arbeid for å rekruttere flere menn og minoritetsspråklige til yrket som sykepleier.

• 8. Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt kvotering i utdanningen, kjønnspoeng eller lignende ordninger kan inngå som et rekrutteringstiltak av flere menn og minoritetsspråklige.

• 9. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan man kan styrke samarbeidet mellom tjenester for barn, unge og deres familier, som barnevern, BUP, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, allmennlegetjenesten og PPT, herunder vurdere nye organisasjonsformer som svarer til de utfordringene barn, unge og deres familier har, jf. erfaringene med 'Familiens hus»-modellen'.»

Som bakgrunn for forslagene viser forslagsstillerne til at psykiske helseplager blant barn og unge er utbredt. Det understrekes at skolehelsetjenesten er en hjørnestein i det forebyggende helsearbeidet for å bedre barn og unges psykiske helse.

Det framholdes at det i Norge mangler ca. 1 500 stillinger i skolehelsetjenesten for at Helsedirektoratets anbefalte norm for tjenesten skal virkeliggjøres. Fordi midler som bevilges for å styrke skolehelsetjenesten, i utstrakt grad viser seg å bli nyttet til andre formål i kommunene, mener forslagsstillerne at det bør innføres øremerking som et ledd i en opptrappingsplan.

Forslagsstillerne viser til at det i dag bare er fem menn som er helsesøstre, og at det er få med minoritetsbakgrunn. De mener det er avgjørende å få en rekruttering som gjenspeiler kjønn og bakgrunn til barn og unge for å få et likeverdig tilbud til alle. De mener det også er viktig at ansatte i skolehelsetjenesten har god og riktig kompetanse på psykisk helsearbeid og på vold, overgrep og helseplager hos barn med fluktbakgrunn. Forslagsstillerne understreker at det er nødvendig at de som arbeider i skolehelsetjenesten, blir bevisst på at de bør rapportere om hvordan tjenesten fungerer, hvilke behov barn har, risikofaktorer i nærmiljøet og hvordan tjenesten kan bidra i kommunenes forebyggende arbeid.

Forslagsstillerne mener at skolehelsetjenesten mangler overordnet ledelse og styring, og påpeker at erfaringer fra dem som arbeider i tjenesten, knapt blir etterspurt av kommuneledelsen eller på politisk nivå.