Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Anette
Trettebergstuen, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe,
Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet,
Tor André Johnsen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen,
fra Venstre, Sveinung Rotevatn, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Kirsti Bergstø, er bekymret over at vold og trusler er en
belastende del av mange arbeidstakeres hverdag. Undersøkelser over
flere år dokumenterer at noen yrkesgrupper er spesielt utsatt for
vold og/eller trusler om vold i arbeidet. Forskning viser at sosionomer,
vernepleiere og barnevernspedagoger er mest utsatt for vold og trusler
på arbeidsplassen, sammen med sykepleiere, vektere og politi.
Komiteen peker på at arbeidsmiljøloven
skal sikre et arbeidsmiljø som er helsefremmende og gir trygghet
mot fysiske og psykiske skader. Å bli utsatt for vold og trusler
kan gi alvorlige fysiske, psykiske og sosiale plager og dermed også svekket
arbeidsevne. Det er derfor både i arbeidstakeres, arbeidsgiveres
og samfunnets interesse å bekjempe vold og trusler. I tillegg til forebygging
er det behov for god oppfølging av dem som blir rammet.
Komiteen ser at det store omfanget
av vold og trusler innen enkelte deler av arbeidslivet krever målrettet
innsats for å håndtere problemet. Både Handel og Kontor, FO, Politiets
Fellesforbund og NSF er tydelige på at det i dag ikke finnes systemer
som på tilstrekkelig vis legger føringer for dokumentasjon av og
systematisk arbeid med vold og trusler på arbeidsplassen. Nevnte
fagforeninger organiserer en stor andel av yrkesgruppene som i dag
belastes med vold og trusler. Under sakens høring løftet de også
fra hver sitt ståsted behov for en tydeliggjøring av arbeidsmiljøloven
på dette feltet gjennom en forskrift. De viste også til at mannsdominerte
yrkesgrupper har sterkere vern mot fysiske arbeidsmiljøutfordringer
gjennom forskriftsbestemmelser, mens kvinnedominerte yrker som belastes
av vold og trusler i dag mangler en tydeliggjøring og konkretisering
av HMS-regelverket. Dobbelt så mange kvinner som menn rapporterer
om vold og trusler.
Komiteen viser til arbeidsmiljølovens
krav til arbeidsmiljøet i § 4-1 hvor det står, sitat:
«… arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt
ut forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer
i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og
psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø
skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen
av samfunnet.»
Loven sier videre i § 4-3 at arbeidstaker skal,
så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger
som følge av kontakt med andre.
Komiteen mener det er viktig
at alle arbeidstagere har en arbeidsplass som er trygg. Derfor er
det også viktig at ledere og arbeidsgivere har effektive verktøy
for på systematisk vis å kunne ivareta ansatte som står i fare for
å bli eller blir utsatt for vold og trusler.
I arbeidsmiljøloven ligger det et tydelig og
klart ansvar på arbeidsgiver om å være i forkant og risikovurdere
og gjennomføre tiltak som opplæring, oppbemanning, tekniske installasjoner og
hjelpemidler etc. når det er nødvendig for å beskytte arbeidstakere
mot vold og trusler.
En forskrift vil kunne være et verktøy for oppfølging
og samarbeid mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og vernetjenesten,
og vil således bidra til å følge opp de forpliktelsene som loven
krever for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Komiteen mener at det må bli
en større oppmerksomhet rundt vold og trusler på voldsutsatte arbeidsplasser,
og viser til at Arbeidstilsynet i 2014 satte ned en arbeidsgruppe
sammen med partene i arbeidslivet for å kartlegge status for problemstillinger
rundt vold og trusler i arbeidslivet, basert på eksisterende dokumentasjon. Arbeidsgruppen
skal i løpet av januar/februar 2015 legge frem sin vurdering om
det er behov for nye tiltak i regi av myndighetene, organisasjonene
og/eller virksomhetene, og om det vil være formålstjenlig å regulere
vold og trusler i en egen forskrift.
Komiteen ser at det kan være
behov for en presiserende forskrift til dagens lov. Det er også viktig
at arbeidstakere får tilstrekkelig opplæring i problematikken og
at bemanningen er tilstrekkelig på den enkelte arbeidsplass.
Trygghet på arbeidsplassen er også et spørsmål om
god ledelse. En samlet innsats for å begrense vold og trusler i
arbeidslivet er viktig både for å verne den enkelte, for å hindre
sykdom og skade, og for å sikre tilstrekkelig rekruttering til blant annet
velferdsstatens yrker.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser
til Stortingets behandling av «Redegjørelse av statsministeren og
justis- og beredskapsministeren om regjeringens oppfølging av rapporten
fra 22. juli-kommisjonen», jf. Innst. 210 S (2012–2013) der det
under 3.8.1 Kultur- og ledelsesutfordringer klargjøres hva som menes
med god ledelse med spesiell henvisning til beredskapsetatene.