Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Arild Grande og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette
Tønder, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen,
og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser
til forslaget fra stortingsrepresentantene Bård Vegar Solhjell, Torgeir
Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om et femårig nasjonalt
bibliotekløft bestående av fem deler. Komiteen viser
til at representantforslaget handler om å sikre tilbudet kommunene
er pålagt gjennom folkebibliotekloven og sikre at bibliotekene er
i stand til å levere digitale produkter til sine brukere i tiden som
kommer.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at bibliotekene er svært viktige fordi de gjør kunnskap og kultur,
litteratur og verdier tilgjengelig for alle grupper i samfunnet,
uavhengig av sosiale, økonomiske og geografiske skillelinjer. Folkebibliotekene
er viktige lavterskeltilbud, både som kulturarena og integreringsarena,
og har betydning for demokrati og ytringsfrihet. Komiteen er
derfor svært positiv til svarbrev fra kulturministeren datert 18. juni
2014 (vedlegg) hvor statsråden skriver at det er behov for å utforme
en offensiv bibliotekpolitikk for å utvikle robuste folkebibliotek
for fremtiden.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti,
påpeker samtidig at regjeringspartiene i den politiske plattformen
har blitt enige om å forberede bibliotekene på en digital hverdag
på en måte som ikke undergraver næringsdrivendes muligheter til
å leve av kultur. Disse vil også sikre fortsatt gratis utlån av
litteratur.
Komiteen mener gode
bibliotektjenester tilpasset behovene i et lokalsamfunn best kan
utvikles av lokale krefter. Samtidig mener komiteen det
er viktig at det legges en plan for hvordan staten best kan bidra
til en god utvikling av folkebibliotekene.
Komiteen viser til at det i Kulturdepartementet er
satt i gang et arbeid med å utarbeide en nasjonal bibliotekstrategi
hvor Nasjonalbiblioteket og Norsk kulturråd og andre sentrale aktører
har levert innspill.
Komiteen viser til at regjeringen
nå er i gang med å effektivisere ulike ordninger i forvaltningen
av statens kulturpolitikk, og da vil komiteen påpeke
at det er behov for å se hele kulturfeltet i sammenheng. Bibliotekfeltet
er preget av mye god dynamikk hos de mange aktørene som kan bli
bedre utnyttet innenfor barne- og ungdomslitteraturpolitikk. Det
bør sees på elementer som
digital utvikling
av barne- og ungdomslitteratur
kunnskap om barne- og ungdomslitteratur
på alle plattformer
landsdekkende formidling
litteraturtilbudet i Den kulturelle skolesekken
tilstanden for original norsk faglitteratur
forholdet mellom folke- og skolebibliotek
Komiteen mener disse elementene
i sammenheng vil bidra til at barne- og ungdomslitteratur av høy
kvalitet blir tilgjengelig uansett geografi og leseferdighet, og
ledsaget av god formidling til glede for hele mangfoldet av unge
kulturbrukere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til verdigrunnlaget og legitimiteten
til bibliotekene som bygger på tanken om at kunnskap og utdanning
skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av sosiale, økonomiske
og geografiske skillelinjer. Dette gjelder alle typer bibliotek,
fag- og forskningsbibliotek, folkebibliotek og skolebibliotek.
Disse medlemmer viser til at
folkebibliotekene er viktige, selvstendige kulturarenaer og målbærere
av grunnleggende fellesverdier. Et besøk på biblioteket kan by på
et stort spekter av opplevelser der det målrettede søket etter spesifikk
informasjonskilder går hånd i hånd med det tilfeldige møtet med
det uventede, enten det er av kulturell, sosial eller kunnskapsmessig
art. Dette er særs viktig å poengtere med tanke på at barn og unge
er blant de mest aktive brukerne av bibliotek.
Folkebibliotekene er òg viktige institusjoner med
hensyn til arbeidet om å styrke demokrati, ytringsfrihet, integrering,
inkludering og fremme livskvalitet i samfunnet.
Disse medlemmer vil også påpeke
viktigheten av at folkebibliotekene har ansvaret for å gi et tilfredsstillende
tilbud til minoritetsspråklige i sine kommuner. Mange kommuner har
lyktes med sitt arbeid, og disse medlemmer vil understreke
at dette arbeidet må fortsette. I et bibliotekløfte vil det være naturlig
å styrke og å utvikle kompetansen og arbeidet med flerkulturelle
bibliotekstjenester, slik at kommunene blir i bedre stand til å
ivareta sitt ansvar i henhold til bibliotekloven.
Disse medlemmer mener det er
stort behov for en overordnet nasjonal politikk på vesentlige områder
innenfor bibliotekfeltet, for eks. formidling, digitalisering, kompetanse-
og tjenesteutvikling.
Disse medlemmer viser til at
utvikling av bibliotekstjenesten er avhengig av god kommuneøkonomi.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor kommunenes frie inntekter
ble økt med 2,2 mrd. kroner.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen om at den varslede bibliotekstrategien
inneholder tiltak for å fremme
bibliotekene som
møteplasser for debatt og offentlig samtale
arena for kulturopplevelser og læring
e-bok utlån i alle bibliotek
styrking av innkjøpsordningen for litteratur
for å sikre bredde i sjangre med særlig vekt på barn og unge
styrking av samarbeidet mellom folkebibliotek og
skoler»