Statens vegvesen består av Vegdirektoratet og fem
regionvegkontorer og har om lag 7 000 ansatte. Vegdirektoratet er
den sentrale enheten i Statens vegvesen, og ledes av en vegdirektør som
har styringsansvaret for Statens vegvesen. Etaten har i løpet av
de siste 10–15 årene gjennomført vesentlige organisatoriske endringer. Fram
til 2003 sto Vegvesenet selv for det meste av planlegging, bygging,
drift og vedlikehold av veinettet i Norge. Fra 2003 ble produksjonsvirksomheten
skilt ut, og drifts- og vedlikeholdsoppgavene ble konkurranseutsatt
med funksjonskontrakter. Statens vegvesen har nå en betydelig anskaffelsesvirksomhet
og er en av de offentlige virksomhetene i Norge med høyest innkjøpsvolum.
I 2013 omsatte Statens vegvesen for 48 mrd.
kroner. Om lag 80 pst. av dette, 40 mrd. kroner, var relatert til
anskaffelser. En effektiv og velfungerende anskaffelsesfunksjon
er derfor viktig for å bidra til at Statens vegvesen kan nå sine
overordnede mål. Anskaffelsesfunksjonen i Statens vegvesen er desentralisert,
og svært mange av de ansatte har fullmakt til å foreta anskaffelser.
Målet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært
å vurdere om det er iverksatt effektiv risikostyring og internkontroll
på anskaffelsesområdet for å bidra til måloppnåelse i Statens vegvesen. Risikostyring
og internkontroll er de samlede prosessene og tiltakene som iverksettes
for å gi en rimelig grad av sikkerhet for virksomhetens måloppnåelse.
Virksomhetens målsettinger kan være knyttet til strategi, drift,
rapportering og etterlevelse. En effektiv risikostyring og internkontroll
kan bidra til å sikre at Statens vegvesen gjennomfører anskaffelser
i tråd med loven om offentlige anskaffelser, og at misligheter forebygges
og avdekkes. Dette er sentralt for å sikre at virksomheten kan nå
sine overordnede mål. Undersøkelsen omfatter perioden fra og med
januar 2010 og til og med mai 2014.
Undersøkelsen har blant annet tatt utgangspunkt i
følgende vedtak og forutsetninger fra Stortinget:
Innst. 13 S (2013–2014),
jf. Prop 1 S (2013–2014) for Samferdselsdepartementet
lov om offentlige anskaffelser
bevilgningsreglementet og operasjonalisering
av dette i økonomiregelverket
arbeidsmiljøloven
Rapporten ble forelagt Samferdselsdepartementet
ved brev av 4. september 2014. Departementet har i brev av 6. oktober
2014 gitt kommentarer til rapporten. Kommentarene er i hovedsak
innarbeidet i Riksrevisjonens dokument.
Statens vegvesen
har etablert et godt formelt rammeverk for internkontrollen på anskaffelsesområdet,
men det er svakheter i iverksettingen som innebærer økt mislighetsrisiko.
Vegdirektoratets oppfølging av internkontrollen på
anskaffelsesområdet i Statens vegvesen er mangelfull.
Varslingsordningen har ikke den nødvendige tilliten
blant de ansatte i virksomheten.
Det er mangelfulle risikovurderinger på
anskaffelsesområdet.
Det er svakheter i Samferdselsdepartementets styring
og oppfølging.
Ifølge Reglement for økonomistyring i staten § 14
skal alle virksomheter etablere systemer og rutiner som har innebygd
internkontroll for blant annet å sikre at
virksomhetens verdier,
herunder fast eiendom, materiell, utstyr, verdipapirer og andre
økonomiske verdier, forvaltes på en forsvarlig måte
økonomistyringen er organisert på en forsvarlig måte
og utføres i samsvar med gjeldende lover og regler
misligheter og økonomisk kriminalitet forebygges
og avdekkes
Undersøkelsen viser at Statens vegvesen har etablert
et omfattende og godt formelt rammeverk for å sikre internkontroll
på anskaffelsesområdet. Statens vegvesen har blant annet utviklet
en rekke retningslinjer, rutiner, håndbøker og maler for å planlegge
og gjennomføre anskaffelser. I tillegg er det etablert retningslinjer
for å forebygge, avdekke og håndtere mislighetssaker, egne retningslinjer
for varsling av kritikkverdige forhold, samt etiske retningslinjer tilpasset
Statens vegvesens virksomhet. Retningslinjer og rutiner er tilgjengelig
for alle ansatte gjennom kvalitetssystemet. Det er også etablert et
system for kvalitetssikring, blant annet med bruk av anskaffelseskoordinatorer
som gir råd i anskaffelsesprosessen, og med behandling av anskaffelser
på over 500 000 kroner i anskaffelsesnemnd.
Undersøkelsen viser imidlertid at retningslinjene ikke
er godt nok iverksatt, og det forekommer en rekke brudd på regelverk
som er relevant for både å forebygge og avdekke misligheter.
I undersøkelsen er det foretatt et risikobasert
utvalg på 73 anskaffelser, med en samlet verdi på om lag 3 mrd.
kroner. Utvalget er basert på informasjon om alle utbetalinger,
kreditnotaer og endringsordrer i Statens vegvesen i perioden 1. desember
2011 til 30. april 2013, med særlig oppmerksomhet rettet mot blant
annet store transaksjoner ved årsslutt, betalingsdato før fakturadato
og lave eller uvanlige fakturanumre. Dette innebærer at utvalget
ikke nødvendigvis er representativt for hele porteføljen i Statens
vegvesen.
Det ble funnet følgende brudd:
Kravet i loven om
at en anskaffelse, så langt det er mulig, skal være basert på konkurranse
er ikke oppfylt for 24 av de 73 undersøkte anskaffelsene. Ni av
disse anskaffelsene er på over 500 000 kroner. Den største anskaffelsen
i utvalget som ikke har vært konkurranseutsatt, er på 3,2 mill.
kroner. Dette innebærer imidlertid at de største kontraktene i utvalget,
inkludert entreprisekontraktene i Statens vegvesen, er konkurranseutsatt.
Kravet om protokollføring ved anskaffelser
over 100 000 kroner skal blant annet gi økt gjennomsiktighet og
etterprøvbarhet i anskaffelsesprosessen, og dermed bidra til å motvirke
kameraderi og korrupsjon. 17 av 23 anskaffelser i utvalget som skulle
hatt forenklet protokoll, manglet dette. Av 41 anskaffelser på over
500 000 kroner i utvalget, manglet 12 anskaffelsesprotokoll. Til sammen
utgjør anskaffelsene i utvalget som det ikke er ført anskaffelsesprotokoll
for, 24 mill. kroner.
Kravet om skatteattest i anskaffelsesregelverket skal
sikre at forfalte skatte- og avgiftskrav er betalt. Kravet skal
blant annet sikre at virksomheten ikke gjør innkjøp fra bedrifter
som opererer i strid med norsk lov. Over halvparten av anskaffelsene
i utvalget som skulle hatt skatteattest, manglet dette.
Det er utarbeidet egne retningslinjer som angir en
rekke tiltak og krav som skal sikre forebygging, avdekking og håndtering
av misligheter. Disse er i liten grad iverksatt. Statens vegvesen utarbeidet
i 2011 et forslag til handlingsplan for å følge opp retningslinjene,
men planen har per april 2014 fortsatt status som utkast.
Riksrevisjonen anser det som alvorlig at ikke
interne retningslinjer og rutiner følges, og at det forekommer flere
brudd på loven om offentlige anskaffelser og økonomiregelverket.
Statens vegvesen har en desentralisert anskaffelsesfunksjon.
Alle ansatte har myndighet til å attestere på en anskaffelse. I
2012–2013 attesterte mer en 5 000 ansatte på fakturaer, og nesten
1 200 av de om lag 7 000 ansatte anviste. Undersøkelsen viser at
det er krevende å sikre at alle ansatte har tilstrekkelig kjennskap
til retningslinjer og prosedyrer på anskaffelsesområdet.
Undersøkelsen viser videre at selv om det er etablert
et godt system for kvalitetssikring, blant annet pliktig behandling
av anskaffelser på over 500 000 kroner i anskaffelsesnemnd, er det
flere eksempler på at de interne kvalitetssikringsrutinene ikke
blir fulgt. 12 av 40 utvalgte anskaffelser som skulle vært behandlet
i anskaffelsesnemnd, er ikke det.
Samlet sett mener derfor Riksrevisjonen at Statens
vegvesen ikke har etablert god nok internkontroll på anskaffelsesområdet.
For å sikre effektiv internkontroll er det nødvendig
at virksomheten foretar oppfølging av internkontrollen og vurderer
hvor effektiv denne er over tid. I henhold til økonomiregelverket
skal virksomheten etablere rutiner for etterkontroll.
I Statens vegvesen gjøres det svært få fortløpende
og systematiske kontroller av etterlevelse på anskaffelsesområdet,
og virksomheten har i liten grad kjennskap til hvor effektiv internkontrollen
er. Undersøkelsen viser at det gjøres enkelte kontroller, blant
annet av kobling mellom kontrakt og faktura for å sikre sporbarhet
mellom kontrakt og regnskap i hele etaten. Regionene foretar også
enkelte kontroller av om anskaffelsesregelverket følges.
Statens vegvesen viser til at internrevisjonen
har en sentral rolle i oppfølgingen på anskaffelsesområdet. Undersøkelsen
viser at internrevisjonen i perioden 2010–2013 ikke har ferdigstilt noen
revisjoner relatert til anskaffelser, og det har tatt lang tid før
svakheter og avvik fra tidligere revisjoner har blitt fulgt opp.
Samferdselsdepartementet opplyser imidlertid i svarbrevet at internrevisjonen
i Statens vegvesen har ferdigstilt tre revisjoner i tilknytning
til anskaffelsesvirksomheten i 2014, og samtlige vil være lukket i
løpet av 2014.
Både Vegdirektoratet og regionene gir uttrykk for
at de har tillit til at etablerte systemer fungerer etter hensikten,
og de ser derfor ikke behov for ytterligere etterkontroll. Funn
fra de anskaffelsene som er gjennomgått, viser imidlertid at etablerte
systemer ikke fungerer godt nok. På bakgrunn av at det i 2013 ble
foretatt anskaffelser for over 40 mrd. kroner i Statens vegvesen, mener
Riksrevisjonen at ledelsen i Statens vegvesen burde ha fulgt opp
at gjeldende regelverk og rutiner etterleves slik at misligheter
og feil kan forebygges og avdekkes mer effektivt.
Undersøkelsen viser videre at det er en vesentlig svakhet
i sporbarheten av anskaffelsene og at sentrale anskaffelsesdokumenter
ikke lagres fortløpende i arkivsystemet (SVEIS). 16 pst. av de ansatte
i Statens vegvesen opplyser i en spørreundersøkelse at de ikke fortløpende
legger inn relevante dokumenter i SVEIS. Statens vegvesen har også
andre støttesystemer der informasjon om anskaffelser lagres, men
de ulike systemene dekker kun deler av anskaffelsene.
Etter Riksrevisjonens vurdering gir SVEIS og
de andre støttesystemene for anskaffelser i liten grad mulighet
for å sikre nødvendig sporbarhet og effektiv etterkontroll av etterlevelse
på anskaffelsesområdet.
Ifølge arbeidsmiljøloven skal arbeidsgiver utarbeide
rutiner for intern varsling eller sette i verk andre tiltak som
legger til rette for intern varsling om kritikkverdige forhold i
virksomheten. Dette er en sentral del av internkontrollen for å
forebygge og avdekke misligheter.
Undersøkelsen viser at Statens vegvesen har etablert
en ordning for varsling, men ordningen er verken godt nok kjent
eller nyter nødvendig tillit blant de ansatte. 40 pst. av de ansatte
opplyser at de ikke vet hvordan de skal gå fram for å varsle. Det
framgår også at flere medarbeidere som har opplevd eller observert
kritikkverdige forhold, ikke har varslet om forholdet. Dette er blant
annet begrunnet med at de var usikre på om varselet ville bli godt
håndtert, og at de var bekymret for om det kunne få personlige konsekvenser.
Flere begrunnet det også med at de ikke stolte på at de kunne forbli
anonyme. Svakheter ved varslingsordningene i Statens vegvesen er
også tidligere påpekt av etatens internrevisjon i 2010 og 2011.
Statens vegvesen forvalter store verdier for
samfunnet og har en svært omfattende anskaffelsesvirksomhet. Etter
Riksrevisjonens vurdering er det uheldig at Statens vegvesens varslingsordning
ikke har den nødvendige tilliten blant de ansatte i virksomheten.
Ifølge Statens vegvesens retningslinjer for
å forebygge, avdekke og håndtere misligheter skal alle enheter i
Statens vegvesen gjennomføre egne risikokartlegginger med sikte
på å iverksette tiltak for å redusere risikoen for misligheter.
Statens vegvesen har etablert et system for risikostyring,
men undersøkelsen viser at det i liten grad gjøres risikovurderinger
knyttet til etterlevelse av regelverk. Det gjøres også i liten grad
vurderinger av risiko for misligheter. Årsakene er ifølge Vegdirektoratet
og flere regioner at risikoen for misligheter ikke anses som høy nok
til å inngå i risikostyringen.
Anskaffelsesområdet har imidlertid svært høy iboende
mislighetsrisiko. Undersøkelsen dokumenterer også sentrale områder
med mislighetsrisiko. Blant annet er det mislighetsrisiko ved endringer
og tillegg til kontrakt, der enkelte kontrakter er svært krevende
å følge opp både økonomisk, faglig og tidsmessig. Halvparten av de
ansatte som foretar anskaffelser innen bygg og anleggskontrakter,
opplyser i en spørreundersøkelse at leverandører setter fram krav
som det ikke er grunnlag for. 32 pst. av de ansatte oppgir at det
er vanskelig å dokumentere avvik ved leveranse.
Statens vegvesen er en av Norges største innkjøpere,
hadde i 2013 en omsetning på over 40 mrd. kroner, og etter Riksrevisjonens
mening er det uheldig at etatens risikostyring i liten grad inkluderer
risikovurderinger på anskaffelsesområdet og vurdering av mislighetsrisiko.
Riksrevisjonen vurderer slike risikovurderinger som nødvendige for
å kunne vurdere om etatens korrigerende tiltak er effektive.
Samferdselsdepartementet har gitt klare styringssignaler
om at Statens vegvesen skal etablere risikostyring og internkontroll,
og departementet har bedt spesielt om at Statens vegvesen omtaler
risiko knyttet til de fire hovedmålene i Nasjonal transportplan.
Samferdselsdepartementet har på den annen side ikke stilt tilsvarende
krav om å vurdere risiko for manglende etterlevelse av lover og
regler.
Samferdselsdepartementet har heller ikke etterspurt
om det er gjennomført noen systematisk vurdering eller evaluering
av kvalitet og innhold i internkontrollen og risikostyringen i Statens vegvesen.
Riksrevisjonen mener at departementet i større grad burde ha tatt
slike initiativ overfor Vegdirektoratet for å få nødvendig kunnskap om
kvaliteten på internkontrollen på anskaffelsesområdet, blant annet
for å kunne forebygge og eventuelt avdekke misligheter.
Riksrevisjonen anbefaler at Samferdselsdepartementet
i samarbeid med Statens
vegvesen styrker internkontrollen på anskaffelsesområdet ved både å
foreta systematiske risikovurderinger av etterlevelse og mislighetsrisiko,
og etterkontroll og oppfølging av om internkontrollen i etaten er
effektiv
tar initiativ overfor Statens vegvesen
til å styrke kompetansen om anskaffelsesregelverk og rutiner hos
alle som er involvert i anskaffelser
tar initiativ overfor Statens vegvesen
til å forbedre etatens varslingsordning, for å sikre at ordningen
har tillit blant de ansatte
i samarbeid med Vegdirektoratet vurderer fordeler
og ulemper ved en noe mer sentralisert anskaffelsesvirksomhet i
Statens vegvesen
Statsråden framhever at rapporten er grundig
og omfattende, og at Riksrevisjonens tilrådinger er viktige. Samferdselsdepartementet
vil følge opp funnene i styringsdialogen mellom departementet og
Vegdirektoratet både gjennom etatsstyringsmøter og i skriftlig korrespondanse
når det gjelder innholdet og kvaliteten i internkontrollen og risikostyringen.
Statsråden opplyser samtidig at Statens vegvesen
er en stor og sammensatt organisasjon hvor det tar tid å implementere
endringer og forbedringer. Statsråden viser til at Statens vegvesen jobber
med forbedringsarbeid på en rekke av de sentrale områdene som omtales
i undersøkelsen. Det er identifisert en rekke svakheter innen etterlevelse
av rutiner og regelverk, og det er mangler ved oppfølging av internkontrollen.
På bakgrunn av rapportens konklusjoner og Riksrevisjonens anbefalinger
ser statsråden det som naturlig at det iverksettes ytterligere tiltak
for å sikre etterlevelse samt styrke kontroll og oppfølging.
Av allerede planlagte tiltak vektlegger statsråden i
sitt svar blant annet at det foretas en styrking og profesjonalisering
av støtteprosessen knyttet til anskaffelser for varer og tjenester.
Det påpekes at Statens vegvesen skal innføre større grad av systematiske
kontroller av etterlevelse på utvalgte deler av anskaffelsesområdet.
I tillegg vil vegvesenet vurdere en mer systematisk oppfølging av
etatsrammeavtaler og innføre tiltak for å sikre at avtaler etterleves
fra leverandørens og etatens side. Statsråden viser til at det er
naturlig å konsentrere dette arbeidet på områder der sannsynligheten
for avvik anses som størst.
Statsråden viser også til at Statens vegvesen
skal forbedre og innføre systemer som skal sikre ensartet og dokumentert
gjennomføring av arbeidsprosesser på anskaffelsesområdet.
Når det gjelder Riksrevisjonens anbefaling om
å forbedre Statens vegvesens varslingsordning, opplyser statsråden
at vegvesenet vil prioritere å fullføre og iverksette den påbegynte
handlingsplanen for å forebygge, avdekke og håndtere eventuelle
misligheter. Etaten vil sørge for at denne planen inneholder tilstrekkelige
informasjonstiltak for å gjøre varslingsordningen kjent, og tiltak
som kan bidra til å øke tilliten til ordningen.
Når det gjelder Statens vegvesens desentrale
organisering, viser statsråden til at denne er en viktig forutsetning
for å kunne nå virksomhetens mål på en mest mulig effektiv og hensiktsmessig måte.
Statsråden påpeker at til tross for de anbefalinger Riksrevisjonen
har gitt, er det flere hensyn som taler til fordel for å beholde
en desentral anskaffelsesvirksomhet. Statsråden vil likevel be Statens
vegvesen vurdere om det er områder hvor det kan være hensiktsmessig
å vurdere en mer sentralisert anskaffelsesvirksomhet.
Avslutningsvis viser statsråden til at Statens vegvesen
høsten 2014 har utarbeidet et kravdokument for internkontroll. Formålet
med kravdokumentet er å gi overordnede føringer og prinsipper for
arbeidet med å gjennomføre, forbedre, dokumentere og følge opp internkontrollen,
samt å tydeliggjøre roller og ansvar knyttet til arbeidet med internkontroll.
Riksrevisjonen har ingen ytterligere merknader.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og Anne Sandum, fra Høyre, Erik
Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen og
Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra
Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra
Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Une Aina Bastholm, viser til Dokument 3:4 (2014–2015),
Riksrevisjonens undersøkelse av internkontroll på anskaffelsesområdet
i Statens vegvesen.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om det
er iverksatt effektiv risikostyring og internkontroll på anskaffelsesområdet
for å bidra til måloppnåelse i Statens vegvesen. En effektiv risikostyring
og internkontroll er en forutsetning for å sikre gjennomføring av
anskaffelser i tråd med loven om offentlige anskaffelser og å forhindre
misligheter.
Komiteen viser til at Statens
vegvesen kjøper varer og tjenester for 40 mrd. kroner hvert år. Alle
ansatte har myndighet til å attestere på en anskaffelse, og i løpet
av et år attesterer mer enn 5 000 ansatte på ulike fakturaer. En
slik desentralisert anskaffelsesordning krever at alle ansatte har
tilstrekkelig kjennskap til retningslinjer og prosedyrer på anskaffelsesområdet.
Komiteen viser til at Statens
vegvesen har etablert et omfattende og godt formelt rammeverk på
anskaffelsesområdet. Det er blant annet utviklet en rekke retningslinjer,
rutiner, håndbøker og maler for å planlegge og gjennomføre anskaffelser.
I tillegg er det etablert retningslinjer for å forebygge, avdekke
og håndtere mislighetssaker, egne retningslinjer for varsling av
kritikkverdige forhold, samt etiske retningslinjer tilpasset Statens
vegvesens virksomhet. Det er også etablert anskaffelseskoordinatorer som
gir råd i anskaffelsesprosessen, og nemnder som behandler anskaffelser
på over 500 000 kroner.
Riksrevisjonens undersøkelse viser at selv om det
er etablert et omfattende rammeverk på området, forekommer det en
rekke brudd på lov om offentlige anskaffelser og økonomiregelverket.
I Statens vegvesens regelverk er det blant annet krav
om protokollføring ved anskaffelser over 100 000 kroner. Når undersøkelsen
viser at 17 av 23 anskaffelser (74 prosent) mangler forenklet protokoll,
vitner ikke dette om etterlevelse av etatens eget regelverk. Videre
har 12 av 40 utvalgte anskaffelser over 500 000 kroner ikke vært behandlet
av anskaffelsesnemnda selv om regelverket krever dette. Komiteen finner
dette alvorlig.
Statens vegvesen utarbeidet i 2011 forslag til handlingsplan
for å følge opp retningslinjene, men planen har per 2014 fortsatt
status som utkast. Komiteen kan ikke se at etaten
på denne måten har prioritert arbeidet med å få de ansatte til å
følge opp retningslinjene.
Komiteen viser videre til at
det gjøres svært få systematiske kontroller av etterlevelse av regelverket,
at Statens vegvesen har lite kjennskap til hvor effektiv internkontrollen
er og at det i liten grad gjøres risikovurderinger av etterlevelse
av regelverk og av mislighetsrisiko. Riksrevisjonen har derfor anbefalt
at Statens vegvesen styrker internkontrollen på anskaffelsesområdet.
Blant annet foreslås det at Statens vegvesen foretar systematiske
risikovurderinger av etterlevelse og mislighetsrisiko og sørger
for at etterkontroll og oppfølging av internkontrollen er effektiv.
Ifølge Statens vegvesen har internrevisjonen
en sentral rolle i oppfølgningen på anskaffelsesområdet. Undersøkelsen
viser at internrevisjonen ikke har ferdigstilt noen revisjoner relatert
til anskaffelser for perioden 2010–2013. Komiteen tar
dette som et uttrykk for at internrevisjonen ikke har prioritert
dette området.
Komiteen har merket seg at statsråden
på bakgrunn av rapportens konklusjoner ser det som naturlig at det
iverksettes ytterligere tiltak for å sikre etterlevelse samt styrke
kontroll og oppfølging. Statsråden viser til at Statens vegvesen
skal forbedre og innføre systemer som skal sikre ensartet og dokumentert
gjennomføring av arbeidsprosesser på anskaffelsesområdet. Videre viser
statsråden til at Statens vegvesen høsten 2014 har utarbeidet et
kravdokument for internkontroll. Formålet med kravdokumentet er
å gi overordnede føringer og prinsipper for arbeidet med å gjennomføre,
forbedre, dokumentere og følge opp internkontrollen, samt å tydeliggjøre
roller og ansvar knyttet til arbeidet med internkontroll.
Komiteen har videre merket seg
at Riksrevisjonen anbefaler at Samferdselsdepartementet i samarbeid
med Vegdirektoratet vurderer fordeler og ulemper ved en noe mer
sentralisert anskaffelsesvirksomhet i Statens vegvesen. En desentralisert
anskaffelsesfunksjon krever blant annet at alle ansatte har god
kjennskap til retningslinjer og prosedyrer for anskaffelser. Undersøkelsen
viser imidlertid at det er utfordrende å sikre at alle har tilstrekkelig
kjennskap til anskaffelsesregelverk.
Komiteen har merket seg at statsråden
vurderer dagens desentrale anskaffelsesvirksomhet som en viktig
forutsetning for å kunne nå virksomhetens mål på en mest mulig effektiv
og hensiktsmessig måte. Statsråden påpeker at det er flere hensyn
som taler til fordel for å beholde en desentral anskaffelsesvirksomhet. Komiteen har
forståelse for statsrådens syn på dette. Komiteen har
videre merket seg at statsråden likevel vil be Statens vegvesen
vurdere om det er områder hvor det kan være hensiktsmessig å vurdere
en mer sentralisert anskaffelsesvirksomhet.
Komiteen viser videre til at
dagens ordning for intern varsling om mulige misligheter ikke har den
nødvendige tilliten blant de ansatte. Flere medarbeidere har opplevd
eller observert kritikkverdige forhold, men ikke varslet om forholdet. Dette
begrunnes blant annet med at de var usikre på om varselet ville
bli godt håndtert, og at de var bekymret for at det kunne få personlige
konsekvenser.
Undersøkelsen viser at hele 40 pst. av de ansatte opplyser
at de ikke vet hvordan de skal gå frem for å varsle. Dette tyder
på at ordningen med varsling om kritikkverdige forhold ikke er gjort godt
nok kjent for de ansatte. Komiteen mener at varslingsinstituttet
bør gjøres bedre kjent blant de ansatte, herunder hvordan varslere
blir ivaretatt med hensyn til anonymitet og trygghet for videre
karriere. Komiteen forventer at Samferdselsdepartementet
tar initiativ overfor Statens vegvesen til å forbedre etatens varslingsordning
for å sikre at ordningen har tillit blant de ansatte.
Komiteen mener for øvrig at varsling
er et tema som også med fordel kunne ha vært gjennomgått innenfor
alle offentlige virksomheter på generelt grunnlag.
Komiteen har videre merket seg
at Riksrevisjonen mener det er svakheter i Samferdselsdepartementets
styring og oppfølging av Statens vegvesen fordi departementet ikke
i tilstrekkelig grad har forvisset seg om at Statens vegvesen har hatt
en god nok internkontroll på anskaffelsesområdet og for å kunne
forebygge og eventuelt avdekke misligheter.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
anbefaler at Samferdselsdepartementet
i samarbeid med Statens
vegvesen styrker internkontrollen på anskaffelsesområdet ved både å
foreta systematiske risikovurderinger av etterlevelse og mislighetsrisiko,
og etterkontroll og oppfølging av om internkontrollen i etaten er
effektiv
tar initiativ overfor Statens vegvesen
til å styrke kompetansen om anskaffelsesregelverk og rutiner hos
alle som er involvert i anskaffelser
tar initiativ overfor Statens vegvesen
til å forbedre etatens varslingsordning, for å sikre at ordningen
har tillit blant de ansatte
i samarbeid med Vegdirektoratet vurderer fordeler
og ulemper ved en noe mer sentralisert anskaffelsesvirksomhet i
Statens vegvesen
Komiteen slutter seg til disse
anbefalingene. Komiteen har for øvrig merket seg
at Samferdselsdepartementet vil følge opp Riksrevisjonens anbefalinger
i brev og i de kommende etatsstyringsmøter.
Komiteen har for øvrig
ingen andre merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til
å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 3:4 (2014–2015) – om Riksrevisjonens
undersøkelse av internkontroll på anskaffelsesområdet i Statens
vegvesen – vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den
17. mars 2015
Michael Tetzschner | Helge Thorheim |
fung. leder | ordfører |