Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Tor Arne Bell Ljunggren og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingunn Gjerstad, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Prop. 54 S (2014–2015).

Komiteen viser til at de to rettsaktene er en del av EUs nye regelverk på plantevernmiddelområdet.

Komiteen viser til at formålet med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1107/2009 er å sikre et høyt beskyttelsesnivå for menneskers helse, dyrehelse og miljøet, strømlinjeforme og forenkle godkjenningsprosedyrene, styrke konkurranseevnen for produsenter, øke tilgjengeligheten av plantevernmidler for brukerne og redusere bruk av forsøksdyr.

Komiteen viser til at gjennomføring av forordningen vil gi store endringer i godkjenningsprosessen for plantevernmidler, men mindre endringer i hvilke plantevernmidler som blir godkjent. Dette skyldes at kriteriene for vurdering av plantevernmidler vil bli svært lik dagens praksis i Norge.

Komiteen viser til at Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/128/EF om fastsettelse av en ramme for fellesskapstiltak for å oppnå bærekraftig bruk av pesticider etablerer tiltak og bestemmelser for bærekraftig bruk av plantevernmidler. Komiteen viser til at direktivet gjelder forhold som tidligere ikke var regulert på fellesskapsnivå i EU. Direktivet gjelder i dag plantevernmidler, men det er ventet at det på sikt vil kunne utvides til å omfatte biocider.

Komiteen viser til at rettsaktene planlegges gjennomført i norsk rett gjennom en ny forskrift om plantevernmidler, som gis med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet (matloven).

Komiteen viser til at gjennomføring av EØS-komiteens beslutninger vil ha økonomiske konsekvenser over flere år, herunder spesielt for Mattilsynet, i form av økt ressursbehov knyttet til blant annet godkjenning og tilsyn.