Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Prableen Kaur, Ingalill Olsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Helge Eriksen, Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet, Roy Bjurholt, Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, viser til at norsk svalbardpolitikk har vært basert på en konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten, korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevd, bevaring av den særegne villmarksnaturen i området og opprettholdelse av norske samfunn på øygruppa.

Svalbard er en integrert del av våre nordområder og et av våre viktigste strategiske satsingsområder. Komiteen vil understreke at tilstedeværelsen på Svalbard bidrar til en troverdig og effektiv forvaltning av Norges store land- og sjøområder.

Den betydelige utviklingen på Svalbard de siste årene, blant annet som følge av økt forskning og turisme, krever oppfølging så vel sentralt som lokalt.

Det er ønskelig å sikre en robust bosetting i Longyearbyen. Kulldrift var utgangspunktet for denne bosettingen. I senere tid har andre næringsveier kommet til, som turisme, miljøforvaltning og forskning. Det er viktig å legge til rette for en god forvaltning av øygruppa.

Komiteen har merket seg at det ventes om en ytterligere temperaturstigning i Arktis de kommende årene. En slik utvikling vil få store konsekvenser for arter og økosystem og samtidig øke presset på området som følge av økt tilgjengelighet.

Komiteen viser videre til sysselmannens viktige rolle i Svalbard-Samfunnet og vil understreke at sysselmannen må sikres rammevilkår som gjør ham i stand til å ivareta sine lovpålagte oppgaver.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet understrekar at Svalbard sin geografiske posisjon vi gjere området enda viktigare i åra som kjem. I dag er det berre Russland og Noreg som har traktateigedomar på Svalbard. Dersom ein opnar for sal av eigedom på Svalbard, vil fleire nasjonar sitte igjen med eigarskap. Dette kan komplisere utøving av norsk jurisdiksjon over Svalbard, i tillegg til at det kan endre maktbalansen i nord. Ein slik situasjon vil setje norske styresmakter under press. Denne medlemen meiner difor at Noreg ikkje kan tillate sal av norsk territorium på Svalbard.

Komiteen viser til at justis- og beredskapsministeren i Stortinget i interpellasjonsdebatt om Svalbard den 27. januar d.å. opplyste at regjeringen har besluttet å komme med en ny svalbardmelding. Komiteen imøteser denne og forutsetter at spørsmål om den videre utvikling av Svalbard-Samfunnet, med vekt på bærekraft, miljøforskning, energi og videre næringsutvikling, inngår som temaer i meldingen.