Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at statsråd Bent Høie i brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen av 12. januar 2015 på side 7 på spørsmål 5: «Den 27. og 28. november 2014 ble det gjennomført flere møter mellom ledere i HMN og HMR, etter sigende med det siktemål å se om det var grunnlag for en felles innstilling. Kjente departementet til disse møtene og hensikten med dem?», svarte følgende:

«Departementet var kjent med at administrasjonene både i Helse Midt-Norge RHF og Helse Møre og Romsdal HF i denne perioden arbeidet intenst med å ferdigstille innstillingene til styrene. Jeg hadde et møte med alle styreledere og administrerende direktører i de regionale helseforetakene 24. november. Da ble jeg informert om at ledelsen i Helse Midt-Norge og ledelsen i Helse Møre og Romsdal hadde planlagt å legge fram sine innstillinger til styrene på samme dag hvis administrasjonene kom fram til samme innstilling. Hvis innstillingene fra administrerende direktør til de to styrene ble forskjellige, ville de legge fram disse separat henholdsvis 10. og 11. desember.

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen møtte styreleder Ola Strand tilfeldig på Værnes flyplass om ettermiddagen den 27. november og ble da informert om prosessen.»

Flertallet viser til at Astrid Eidsvik i høringen 13. februar 2015, jf. side 20 i referatet, uttalte følgende om møtet:

«Den 28. november møttest Strand, Haga, Vanvik, Kinserdal, Remme og underteikna. Møtet gjekk for seg omtrent som dagen før. Eg kjente eit stort press på å gå for Hjelset. Eg sa at eg følte meg pressa opp i eit hjørne utan utgang, noko dei skjøna. Eg spurde direkte om dei var betre i stand til å vurdere risikobiletet enn meg, som hadde arbeidd med saka i tre år. Ja, var svaret. Vi drøfta clustermodellen, der samarbeid var viktig for å lykkast. Vi var også usamde her. Eg spurde m.a. om dei kjende dei kulturelle forskjellane i fylket betre enn eg, og dei nikka. Eg hadde vore oppteken av at prosessen skulle gå i rett rekkjefølgje. Det vart ikkje slik. Eg følte at eg ikkje hadde autoritet lenger mot eigaren til å fullføre arbeidet mitt.»

Flertallet viser til at styreleder Stein Kinserdal i HMR på spørsmål i høringen 13. februar 2015: «Kinserdal, i hvilken grad tok du ansvar for at din direktør skulle legge fram det som var det faglig baserte synet fra din administrasjon?» fra Rasmus Hansson, jf. side 30 i referatet, svarer følgende:

«Jeg oppfattet av de samtalene vi hadde i løpet av høsten, hvor posisjonene fra Eidsvik ikke var så tydelige – men uansett – at det var en klar del av det. Jeg var tydelig på at jeg som styreleder ikke ville konkludere eller legge føringer for direktørens innstilling, både fordi jeg hadde behov for å gå inn i sakene selv, og også for å respektere den selvstendige retten som direktøren hadde til å legge det fram.

Senest da vi var på Gardermoen den 28. november og vi hadde en oppsummering etterpå, tilkjennega jeg ikke hva jeg da helte mot – da helte jeg enda litt mindre enn jeg gjorde den 4. desember – fordi jeg tenkte at her er det faktisk hun som nå gjør ferdig innstillingen, og så skal styret i gang med sin behandling. Men jeg støttet veldig, også overfor Helse Midt-Norge, at direktør Eidsvik hadde et soleklart ansvar for og rett til å legge fram en innstilling. Men i løpet av diskusjonene opp mot avgangen var det også diskutert oss imellom om vi skulle legge fram saken uten innstilling. Så vi lette etter forskjellige måter prøve å avlaste presset på direktøren på. Men det jeg etter å ha tenkt meg om var veldig tydelig på, er at det er klart at direktøren må legge fram en innstilling hvis direktøren først sitter i stolen.»

Flertallet vil peke på at det ikke foreligger protokoll fra møtet, samt at statsråden opplyste at dersom innstillingene fra administrerende direktør fra de to styrene ble forskjellige, ville de legge fram disse separat, henholdsvis 10. og 11. desember 2014.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre understreker at det aldri har vært noen betingelse for et gyldig lokaliseringsvedtak at underliggende helseforetak HMR og RHF v/styret eller daglig leder skulle ha sammenfallende syn. Daglig leder hadde rett til å fremme en ubundet innstilling til styret HMR, men unnlot å gjøre det. HMRs medvirkning er imidlertid ikke nødvendig forutsetning for den endelige avgjørelsen som treffes av en annen instans. Hvis man heller ikke fremmer noen innstilling, kan man ikke beklage seg over ikke å bli hørt.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne oppfatter at til tross for opplevd press fra regionalt mot lokalt nivå, var det en uttrykt og kommunisert forventning om at administrerende direktør i det lokale foretaket skulle legge fram sin selvstendige vurdering av hvilken beslutning styret ble anbefalt å ta.