Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Daglig leder
I Ot.prp. nr. 66 (2000–2001) § 37 Daglig leder står det:
«Foretaket skal ha en daglig leder som tilsettes av styret, som også fastsetter daglig leders lønn. Styret treffer vedtak om å si opp eller avskjedige daglig leder.»
I Ot.prp. nr. 66 (2000–2001) merknad til § 37 står det:
«Bestemmelsen fastsetter at både regionalt helseforetak og helseforetak skal ha en daglig leder. Daglig leder tilsettes, sies eventuelt opp og avskjediges av styret. Det er ikke adgang til å ta inn i vedtektene at foretaksmøtet skal ha denne myndigheten. Dersom daglig leder skulle ansettes av foretaksmøtet, kunne det oppstå uklarheter omkring styrets overordningsforhold til daglig leder. «Daglig leder» er lovens betegnelse på den som har ansvar for den daglige ledelsen av foretaket. Loven er ikke til hinder for at det i praksis brukes andre betegnelser, så som sykehusdirektør i helseforetak hvor dette er aktuelt.»
I helseforetaksloven § 36 Daglig leder står det:
«Foretaket skal ha en daglig leder som tilsettes av styret, som også fastsetter daglig leders lønn. Styret treffer vedtak om å si opp eller avskjedige daglig leder.»
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, vil understreke at det er Stortingets ansvar å sørge for at lovens formål gjennomføres, og at statsråden derved forpliktes til å utøve en eierstyring av spesialisthelsetjenesten i tråd med lovene som gjelder for eierstyringen.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil understreke betydningen av ryddige beslutningsprosesser som styrker den demokratiske legitimiteten til viktige beslutninger for gjennomføring av spesialisthelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener formuleringen om at det er «Stortingets ansvar å sørge for at lovens formål gjennomføres», ikke tar hensyn til maktfordelingsprinsippet i Grunnloven som ikke har tillagt Stortinget verken domsmyndighet eller håndhevelsesmyndighet for rettslige normer.