Komiteen viser til at statsråd Bent Høie i brev av 23. desember 2014 på side 6 på spørsmål 6: «Hva var bakgrunnen for at styreleder i Helse Midt-Norge gikk av tidligere i høst, og hvilken kommunikasjon har det vært mellom henne, Helse Midt-Norge og Helse- og omsorgsdepartementet i forbindelse med hennes avgang?», svarer følgende:

«Helse- og omsorgsdepartementet har gjennom 2014 mottatt telefoniske henvendelser fra tillitsvalgte hvor det har vært uttrykt sterk bekymring knyttet til administrerende direktør Andersens egnethet som leder. Disse bekymringene ble videreformidlet til styreleder Styve Holte. Dette omhandlet ikke spørsmålene om valg av tomt for nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal. Den 9. oktober 2014 mottok departementet et brev fra ASUR Midt (Akademikernes samarbeidsutvalg) som gikk på styreleders evne til å håndtere situasjonen i Helse Midt-Norge.

Med utgangspunkt i dette brevet tok jeg kontakt med styreleder fredag 10. oktober og hadde gjentatte samtaler med henne gjennom helgen. Gjennom disse samtalene med styreleder, ble det klart at vi var grunnleggende uenige om både situasjonsbeskrivelse, alvor i situasjonen og hvordan det skulle håndteres videre. Styreleder valgte da også selv å trekke seg. Nestlederen i styret ble da av styret konstituert som leder, og sa senere også ja til å bli utnevnt som styreleder.

(…)

Det følger av helseforetaksloven § 36 at myndigheten til å tilsette og eventuelt si opp eller avskjedige en ansatt tilligger styret. Det innebærer likevel ikke at eier kan ha en formening om den daglige ledelsen av foretaket. Eier kan imidlertid ikke si opp eller avskjedige daglig leder gjennom foretaksmøte. Eier må forholde seg til styret. Dersom eier mener at den daglige ledelsen i foretaket ikke utøves på en god og forsvarlig måte, er det imidlertid ingenting rettslig i veien for å formidle dette til styret. Det er jo styrets ansvar nettopp å sikre en god og forsvarlig forvaltning av foretaket, jf. helseforetaksloven § 28. Styret må vurdere disse styringssignalene og trekke egne konklusjoner om hvordan disse skal håndteres.

I den konkrete saken valgte styreleder å trekke seg på bakgrunn av styringssignaler fra eier utenom foretaksmøte slik jeg har beskrevet innledningsvis under dette spørsmålet. Dette ga hun også uttrykk for i media i etterkant av at hun trakk seg.

Jeg ser at enkelte gir uttrykk for at dette ble gjort i en strategi for å «bane vei» for konstituert direktør Daniel Haga. Dette er selvsagt fullstendig feil. For det første er det styret i Helse Midt-Norge som konstituerer direktør i foretaket. For det andre var jeg på det tidspunktet klar over at Daniel Haga var sykemeldt. Jeg ville derfor ikke kunne forutse at resultatet av at Andersen trakk seg fra stillingen ville være at Haga ble konstituert.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, har merket seg at til tross for at Daniel Haga ifølge statsråden var sykemeldt helgen 10.–12. oktober 2014, ble han likevel konstituert som administrerende direktør allerede 18. oktober 2014.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre finner ikke forannevnte opplysning relevant for saken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til følgende spørsmål på side 5 i brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen av 12. januar 2015:

«I oktober 2014 trakk styreleder i HMN Marthe Styve Holte og direktør i HMN Trond Michael Andersen seg fra sine posisjoner. Det går fram av helseministerens svarbrev at han tok «kontakt med henne fredag 10. oktober og hadde gjentatte samtaler med henne gjennom helgen». I ettertid har tidligere styreleder Styve Holte svart på spørsmål om denne dialogen i et intervju med Sunnmørsposten den 23.12: «-Du opplevde altså instruerende signal i form av at du ble bedt om å sparke Trond M. Andersen? – Ja, selvfølgelig. Det er jo det som ligger i min pressemelding. Det var det jeg tok konsekvensen av og årsaken til at jeg trakk med som styreleder. Det fratok meg muligheten til å utøve godt lederskap.» Bestrider helseministeren at han ga et instruerende signal til den tidligere styrelederen?»

Statsråd Bent Høie svarer følgende i brevet:

«Jeg vil innledningsvis presisere at spørsmålet om tomtevalg ikke har hatt betydning for min kontakt rundt 10. oktober med tidligere styreleder Marthe Styve Holte.

Det følger av helseforetaksloven § 29 at styret skal føre tilsyn med daglig leder, og av § 36 at myndigheten til å tilsette og eventuelt si opp eller avskjedige daglig leder tilligger styret. Dersom eier mener at den daglige ledelsen i foretaket ikke utøves på en god og forsvarlig måte, er det ingenting rettslig i veien for at eier formidler dette til styret. Det vil da være styret som selv tar stilling til hvordan de håndterer dette. Hvis styret etter eiers vurdering ikke håndterer dette spørsmålet på en god nok måte, og det oppstår uenighet mellom eier og styret om alvoret i situasjonen, vil eiers mulighet være å skifte ut hele eller deler av styret i foretaksmøte.

Helse- og omsorgsdepartementet har gjennom 2014 mottatt flere henvendelser fra tillitsvalgte og andre hvor det har vært uttrykt sterk bekymring knyttet til administrerende direktør Andersens egnethet som leder av Helse Midt-Norge RHF. Disse bekymringene ble videreformidlet til styreleder Styve Holthe. Departementet hadde også sine egne erfaringer og gjorde på eget initiativ enkelthenvendelser for å få informasjon om administrerende direktørs ledelse.

Brevet som departementet mottok 9. oktober fra ASUR Midt (Akademikernes samarbeidsutvalg) omhandlet styreleders oppfølging av denne situasjonen over tid og bekreftet tilbakemeldingene som departementet har fått. I telefonsamtalen jeg hadde med Styve Holte den 10. oktober ga jeg klart uttrykk for mitt syn på saken, og jeg ga styreleder en tidsfrist for å starte en prosess for å finne en løsning med Andersen. Styreleder ba etter første samtale om å få tenke seg om, og vi hadde flere samtaler og drøftet veien videre og ulike alternativer. Det var imidlertid tydelig fra første samtale at vi var grunnleggende uenige om både situasjonsbeskrivelse, alvoret i situasjonen og hva som var nødvendig for å komme videre. Styrelederen valgte da å trekke seg og hun gjorde sin begrunnelse for dette kjent i pressemelding den 13. oktober 2014.

Marthe Styve Holte er en erfaren styreleder og var selvsagt klar over at hvis eier og styreleder/styret var så grunnleggende uenig i et slik avgjørende spørsmål som om det regionale helseforetaket var ledet på en tilstrekkelig måte, så ville konsekvensen være at eier i foretaksmøte gjorde endringer i styrets sammensetning. Det å sikre at foretaket er godt ledet, er styrets viktigste oppgave.»

Flertallet viser til at Martin Kolberg i høringen 13. februar 2015 stilte følgende spørsmål, jf. side 9 i referatet:

«Det neste er en sak vi skal belyse senere i dag, at en styreleder ble instruert om å si opp en direktør. Jeg henviser her til lovens § 37, som sier at det har ikke statsråden lov til. Er det, etter din mening, et tydelig brudd på loven?

Jan Fridthjof Bernt svarte:

«Ja, slik som statsråden selv refererer dette i sitt svar, så ser jeg det som et klart brudd på loven.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil påpeke at både paragrafnummer og ordlyd som refereres av Kolberg i sitt spørsmål til Bernt, er ukorrekte.

Disse medlemmer viser til at det i § 36 er «gitt styret myndighet til å treffe vedtak om å si opp eller avskjedige daglig leder». Det fremkommer av motivene at alternativet var å legge ansettelsesmyndigheten til departementet, men man kom til at det kunne gi inntrykk av en overordnet posisjon vis-à-vis styret. Problemstillingen er ikke blitt prøvet rettslig. Ordlyden løser ikke spørsmålet om hvorvidt styrets kompetanse her er eksklusiv, men i Prop. 120 L (2011–2012) er det ikke tatt forbehold om at noen sakstyper er unntatt når det understrekes at:

«Eier kan instruere styret i alle saker, både saker av generell karakter og enkeltstående saker. Dette kan i prinsippet skje på et hvert stadium av saken, enten saken er under behandling av administrasjonen eller har kommet frem til styrebehandling.»

Disse medlemmer vil også peke på at ordlyden refererer til styrets mulighet til å anvende arbeidsmiljølovens virkemidler for avslutning av arbeidsforhold, avskjed – som brukes ved grovere pliktbrudd fra arbeidstager – og oppsigelse fra arbeidsgiver som også er et unilateralt tiltak overfor arbeidstager. I det foreliggende tilfelle har partene inngått en avtale om avslutning av arbeidsavtalen. Det dreier seg da ikke lenger om oppsigelse fra den ene part, men en felles overenskomst hvor selve fratredelsen ikke kan prøves etter arbeidsmiljøloven.

Disse medlemmer legger også til grunn at styret som har forhandlet avtalen under enhver omstendighet, selv har stått inne for avtalen og dens bakgrunn. Ved uenighet kunne styret selv ha hevdet ovennevnte syn om styrets eksklusivitet i slike spørsmål, eller ved uklarhet utbedt seg en formell instruks i foretaksmøte. Når dette ikke er gjort, og styret har effektuert et resultat det har forhandlet frem, kan statsrådens forutgående kommunikasjon med styreleder om et konkret ansettelsesforhold ikke være et brudd på helseforetaksloven.

Disse medlemmer er under alle omstendigheter av den oppfatning at det er domstolenes, ikke kontroll- og konstitusjonskomiteens, oppgave å fastslå rekkevidden av lovbestemmelser uten støtte av sikker forvaltningspraksis eller rettspraksis, og komiteen er selv heller ikke gitt myndighet til å foreta rettsavklaring. Å uttale kritikk mot en statsråd om hvorvidt en konkret fremgangsmåte er i samsvar med eller er et brudd med en uavklart rettsregel, ville i seg selv være en kompetanseoverskridelse av komiteen.

Disse medlemmer finner intet grunnlag for å hevde at statsråden ikke har opptrådt innenfor helseforetaksloven og styringsprinsippene i staten.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres merknader innledningsvis hvor det framgår at dette medlem viser til at professor Jan Fridthjof Bernt i kontrollhøringen konkluderte med at det hadde vært et brudd på helseforetaksloven § 36 i forbindelse med statsrådens håndtering i personalsak mot daværende direktør i HMR Trond Michael Andersen. Dette ble imidlertid kontant avvist av statsråd Bent Høie som på direkte spørsmål fra dette medlem svarte at «jeg er ikke enig i den konklusjonen».

Dette medlem viser imidlertid til at den aktuelle personalsaken i HMN ikke var tema for høringen, snarere ble det motsatte poengtert av komiteens leder en rekke ganger, og at dette ikke ble tilstrekkelig belyst til at det er grunnlag for å trekke bastante konklusjoner om loven er brutt eller ikke.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at i høringen 13. februar 2015 spurte Per Olaf Lundteigen tidligere styreleder i HMN Marthe Styve Holte, jf. side 38 i referatet:

«Holte, du har nå beskrevet det som har skjedd. Det som var ditt hovedpoeng, gikk på at bare ett organ kunne ha mynde – altså § 36. Så sa du at du gjennom den helga hadde diskusjon med statsråd Høie, og dere var ikke enige.(…)»

Marthe Styve Holte svarte:

«For å være helt konkret: Jeg sikter til det som skjedde med at statsråden ber meg sitte som styreleder, men likevel vil bestemme inn på styrets vesentlige arbeidsoppgaver. Det ble det umulig for meg å forholde meg til, og derfor sluttet jeg.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine prinsipielle merknader ovenfor.

Komiteen viser til at i høringen 13. februar 2015, jf. s. 76 i referatet, spurte Martin Kolberg statsråd Bent Høie:

«Vi var inne på nå – jeg hørte hva statsråden sa – den personalsaken. Vi behøver ikke gå inn på den, for det har jeg satt en stopper for. Men prinsippet behøver vi ikke å lukke. Jeg tror det, sett med mine øyne, er ganske klart, og professor Bernt svarte veldig tydelig på komiteens spørsmål at dette var et klart brudd på loven. Vi behøver ikke gå inn på innholdet i personalsaken for å drøfte det prinsippet (…)»

Statsråd Bent Høie svarte følgende:

«Som jeg nevnte i et tidligere svar, er det helt klart at helseforetaksloven § 36 regulerer hvem som kan tilsette eller avsette administrerende direktør, ikke om eier kan ha meninger om hvorvidt foretaket er godt nok ledet eller ikke. Det er dermed klart at rent formelt er det utvilsomt sånn at det er styret som etter loven både tilsetter og avsetter administrerende direktør.

Jeg mener på den annen side at det også er relativt klart at jeg som eier kan be styreleder om konkrete tiltak som ikke ligger til meg å beslutte i foretaksmøtet. Jeg må som øverste ansvarlig være sikker på at styreleder og styret ivaretar sine oppgaver ved å ha en god og forsvarlig ledelse av helseregionen. Jeg har i denne saken, som loven krever, forholdt meg til styreleder, og jeg har bedt henne om å gjennomføre tiltak som sikrer en forsvarlig ledelse av helseregionen.(…)»

Komiteen viser til statsråd Bent Høies svar i høringen 13. februar 2015:

«Det er (…) klart at rent formelt er det utvilsomt sånn at det er styret som etter loven både tilsetter og avsetter administrerende direktør. Jeg mener på den annen side at det også er relativt klart at jeg som eier kan be styreleder om konkrete tiltak som ikke ligger til meg å beslutte i foretaksmøtet.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, konstaterer at statsråden «ga styreleder en tidsfrist for å starte en prosess for å finne en løsning med Andersen», samtidig som statsråden ifølge tidligere styreleder Marthe Styve Holte ba henne om å «sitte som styreleder». Ifølge tidligere styreleder Marthe Styve Holte ble det umulig å forholde seg til det, og derfor sluttet hun. Flertallet har merket seg professor Jan Fridthjof Bernts uttalelse i høringen, hvor han sier: «Ja, slik som statsråden selv refererer dette i sitt svar, så ser jeg det som et klart brudd på loven.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine prinsipielle merknader ovenfor.