Justis- og beredskapsdepartementet legger frem forslag
til en ny lov om nasjonalt identitetskort (ID-kortloven). De foreslåtte
reglene vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis
som vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke
som legitimasjon.
I dag er passet det eneste offentlig utstedte
identitetsdokumentet som tilfredsstiller internasjonale sikkerhetskrav
og godkjennes som dokumentasjon for norsk statsborgerskap i utlandet.
Passets primære funksjon er å være et reise- og identifikasjonsdokument
overfor utenlandske myndigheter, men det må i mange tilfeller brukes
også nasjonalt når det kreves identifikasjon med høy sikkerhet og
tillit. I motsetning til de fleste andre europeiske land, mangler
Norge et nasjonalt identitetsbevis med mer funksjonelt format enn
passet. Økt bruk av sikre identitetsbevis vil bidra til å styrke
den enkeltes vern mot identitetstyveri, og til å forebygge og bekjempe annen
kriminalitet som involverer falsk eller stjålet identitet.
Det er lang tradisjon i Norge for at det offentlige har
tatt ansvar for borgernes fysiske legitimasjon gjennom utstedelse
av pass og førerkort. Lovforslaget legger til rette for at alle
som fyller vilkårene for å få et nasjonalt ID-kort, også skal kunne
få et offentlig utstedt elektronisk identitetsbevis (eID). En eID
utstedt på samme vilkår og basis som det nasjonale ID-kortet vil
gi ID-kontrollen for eID samme høye kvalitet som for de fysiske
identitetsbevisene. En slik offentlig eID-løsning vil være et supplement
til dagens private løsninger, og gi flere mulighet til å få et elektronisk
identitetsbevis. Det gjenstår noe utredning for å sikre at planlagt
løsning blir brukervennlig og kostnadseffektiv før det tas en endelig
beslutning om å realisere eID.
Lovforslaget vil gi norske statsborgere rett
til å få et nasjonalt ID-kort som angir statsborgerskap, og derfor
kan erstatte passet på reiser i EØS-området (reiserett). Av hensyn
til sammenhengen i regelverket foreslås de samme reglene for samtykke
og hindringer for å få nasjonale ID-kort med reiserett som for å
få pass. Norske statsborgere som ikke kan få nasjonalt ID-kort med reiserett,
skal ha rett til å få et nasjonalt ID-kort som ikke angir statsborgerskap.
Dette ID-kortet vil være et rent identitetsbevis. Reglene som foreslås
innebærer ingen plikt til å ha et nasjonalt ID-kort, men vil gi
flest mulig anledning til å bekrefte og beskytte egen identitet
i møte med stadig økende behov for sikker legitimasjon. Intensjonen
er at nasjonalt ID-kort også skal være et tilbud til utenlandske
statsborgere med rettigheter og plikter overfor norske myndigheter. Det
må imidlertid vurderes nærmere hvilke krav som bør stilles blant
annet til godtgjøring av identitet, statsborgerskap og tilknytning
til Norge. Lovforslaget er derfor utformet slik at regler om utenlandske
statsborgeres rett til å få nasjonalt ID-kort kan gis i forskrift.
Samme saksbehandlingssystem, kompetanse, personell
og kontrollrutiner vil bli benyttet for utstedelse av pass og nasjonale
ID-kort. Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme sikkerhetsnivå
som passet. På grunn av den nære tekniske og organisatoriske sammenhengen
mellom det nasjonale ID-kortet og passet, foreslås ansvaret for
utstedelsen lagt til samme etat (politiet). Det kan gis forskrift
om at nasjonale ID-kort også kan fås ved norske utenriksstasjoner, etter
en nærmere vurdering av behovet og de økonomiske og administrative
konsekvensene av et slikt tilbud.
Lovforslaget har i likhet med passloven regler om
at biometriske personopplysninger i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk
kan innhentes og lagres i det nasjonale ID-kortet. Dermed kan biometri
fra den som fremviser kortet sammenlignes med biometrien som ligger
i kortet. Det foreslås også regler om etablering av et eget nasjonalt
ID-kortregister med ansiktsfoto og andre opplysninger som er nødvendige
for forvaltning av registeret og utstedelsen av nasjonalt ID-kort, på
linje med ordningen for passregisteret.
Etter lovforslaget skal regler om gyldighetstid og
gebyr fastsettes i forskrift.
Nasjonale ID-kort skal etter planen kunne utstedes
fra 2017.
Anskaffelsen av nye produkter og tjenester for pass
og ID-kort gjennomføres som en del av IDeALT-programmet. Samlet
er utgiftene til dette anslått til 264 mill. kroner, fordelt over
perioden 2014–2016. I tillegg kommer merutgifter til årlig drift
når investeringene er gjennomført. Det er gitt ekstra bevilgning
til gjennomføring av tiltaket i 2014 og 2015 over Justis- og beredskapsdepartementets
budsjett. Bevilgningsbehovet for 2016 vil bli vurdert i forbindelse
med regjeringens arbeid med statsbudsjettet for 2016.
Det legges opp til at de årlige faste og variable kostnadene
for nasjonalt ID-kort med tilknyttet eID skal finansieres gjennom
et gebyr som belastes sluttbruker.