Komiteen viser til at fra 2000 til 2014 har det vært et forsøk i medhold av forsøksloven med utvidet lokal forvaltning av motorferdsel i kommunene Sirdal, Vinje, Stor-Elvdal, Lom, Røros, Hattfjelldal og Fauske. Gjennom ordningen kunne forsøkskommunene blant annet gjennom en planprosess legge ut snøscootertraseer for fornøyelseskjøring.

Komiteen viser videre til at vinteren 2013–2014 iverksatte regjeringen et forsøk der 104 kommuner ble gitt anledning til å etablere snøscooterløyper i medhold av lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning (forsøksloven). I brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til kontroll- og konstitusjonskomiteen (6. februar 2014) heter det:

«Klima- og miljødepartementet opplyser at det ikke vil være hensiktsmessig å sette i verk et lovarbeid uten at man samtidig sikrer et bedre kunnskapsgrunnlag, og at forsøket skal bidra til å belyse hvilke lovendringer som bør foreslås fremmet for Stortinget.»

Komiteen viser til at Sivilombudsmannen konkluderte i en uttalelse 12. juni 2014 med at omfanget av det nye forsøket lå utenfor de rettslige rammene til forsøksloven, og regjeringen besluttet 19. juni 2014 etter en helhetsvurdering å avvikle forsøket og i stedet legge til rette for en rask lovprosess.

Komiteen viser videre til at ved behandling av Innst. 309 S (2013–2014) fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland og Ola Elvestuen, ba Stortinget regjeringen om snarest mulig å legge fram forslag til endring i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, som sikrer lokal forvaltning innenfor tydelige nasjonale retningslinjer som inntas i loven (anmodningsvedtak nr. 549 (2013–2014)).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at regjeringens forslag om å åpne for en generell adgang til fornøyelseskjøring med snøscooter ikke er i tråd med lovens formål, som er «å regulere motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen». Flertallet mener det er en stor utfordring for bruken av norsk natur til friluftsliv og tradisjonell naturopplevelse å tillate fornøyelseskjøring med snøscooter i utmark.

Flertallet mener at med regjeringens forslag vil snøscootertrafikken øke betraktelig. Dette viser erfaringer fra forsøkskommunene og forskning – bl.a. fra NINA og Vista Analyse, som konkluderer med at det er en stor konflikt mellom økt snøscootertrafikk og hensynet til friluftsliv, natur og miljø.

Flertallet vil understreke at mye av nyttekjøringen som finner sted med snøscooter er både hensiktsmessig og nødvendig, og at de fleste snøscooterbrukere følger loven. Det er likevel overveiende sannsynlig at økt trafikk og økt antall snøscootere vil bidra til at den ulovlige kjøringen tiltar.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at det i over 14 år har vært forsøk med lokal forvaltning av motorferdsel i ni kommuner. Forsøkskommunene har vært gitt mulighet til å etablere snøscooterløyper i fastlagte traseer for fritidskjøring.

Disse medlemmer vil påpeke at det er sjelden man får prøvd ut en lovendring så grundig i praksis som man har fått gjort i dette tilfellet. Evalueringen av forsøket viser i all hovedsak positive erfaringer. Vinteren 2013–2014 ble forsøket utvidet til å gjelde 104 kommuner som ønsket lokal forvaltning. I juni 2014 besluttet regjeringen å avslutte forsøket og i stedet legge til rette for en rask lovgivningsprosess, som gir mulighet for en varig ordning hvor lokaldemokratiet får beslutningsmyndighet når det gjelder etablering av løyper for snøscooter.

Disse medlemmer er av den oppfatning at lovforslaget på en god måte ivaretar ønsket om lokalt sjølstyre på dette området, og setter de nasjonale rammer rundt lokaldemokratiets myndighetsutøvelse som er nødvendig.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne ønsker ikke noen form for utvidelse av adgangen til motorferdsel i naturen. Disse medlemmer viser til at en utvidelse av adgangen til nyttekjøring og næringskjøring også vil bidra til flere snøscootere og mer trafikk, med negative konsekvenser for dyreliv og friluftsliv. Økt trafikk og flere kjøretøyer kan også bidra til mer ulovlig kjøring.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at et viktig fellesgode i Norge er å få oppleve naturen mest mulig fri for forstyrrelser og støy. Et stort flertall av befolkningen ønsker ikke mer motorferdsel i utmark.

Disse medlemmer mener dagens lov ivaretar hensynet til naturen og friluftslivet, og går imot endringene som foreslås fordi de vil bidra til økt motorferdsel. Disse medlemmer mener dessuten at ulovlig motorferdsel i utmark allerede er en utfordring som må bekjempes, og er bekymret for at problemet vil øke i framtiden.

Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne er uenig i at forsøkene med scooterløyper i hovedsak viser positive erfaringer. Erfaringer fra bl.a. politi og SNO viser at ulovlig kjøring skjer i stort omfang i forsøksområdene, med betydelige utslag på ulykkesstatistikken og økt press på naturmangfold og tradisjonelt friluftsliv.

Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at Stortinget ikke får mulighet til å vurdere dette nærmere. Disse medlemmer viser til Rapport 90 fra NINA som evaluerer et mindre omfattende forsøk fordelt på syv kommuner over en tre-fireårsperiode. Denne rapporten konkluderer med at rekreasjonskjøringen førte til økt støy og trafikkbelastning totalt sett i forsøkskommunene. (Rapportforfatter Margrete Skår i Aftenposten 16. desember 2014).

Disse medlemmer viser til evalueringen av forsøket med ny forvaltningsordning for motorferdsel i utmark i perioden 2000–2005. Denne konkluderte blant annet med at berørte allmenne interesser ofte i liten grad deltok i de kommunale planprosessene, og at velorganiserte snøscooterinteresser hadde særlig stor innflytelse.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil videre advare spesielt sterkt mot å gi adgang til næringsutvikling og turisme som er basert på bruk av snøscooter.

Disse medlemmer var ikke en del av flertallet som i Innst. 309 S (2013–2014) ba regjeringen om å legge fram forslag til endring i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Disse medlemmer mener imidlertid at det kan være behov for endringer av motorferdselloven – med sikte på å redusere omfanget av ulovlig kjøring og snøscooterkjøring som er til skade for natur og friluftsliv.

Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende av regjeringen ikke å erkjenne at de foreslåtte endringene i loven vil medføre et selvforsterkende kommersielt trykk fra forhandlere og snøscooterbransje, som vil ha en sterk egeninteresse i at kommunene gir økt adgang til motorferdsel i natur.

Disse medlemmer vil også peke på at økt adgang til bruk av snøscooter vil kunne følges av krav om økt adgang til bruk av ATV og andre former for motorisert ferdsel i naturen også på sommerføre.

Disse medlemmer mener det er svært vanskelig å spå hvilke langsiktige konsekvenser regjeringens forslag vil få, og er forbauset over at Høyre i tospann med Fremskrittspartiet foreslår radikale endringer på sviktende kunnskapsgrunnlag.