Komiteen viser til at motorferdselloven ble etablert som følge av behovet for å regulere ferdselen av hensyn til natur og friluftsliv, og mener dette fortsatt bør være hovedintensjonen med loven. Komiteen mener at å unngå unødig skade og ulempe for natur og friluftsliv fortsatt skal være et hovedprinsipp i loven, og at kjøring først og fremst bør begrenses til allment aksepterte nytteformål.

Komiteen viser til at ved fastsetting av snøscooterløyper skal kommunen også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, planlagte og eksisterende verneområder, villreinområder, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for dem som kjører og andre, jf. forslag § 4 a tredje ledd, fjerde punktum.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener regjeringens forslag må endres slik at muligheten til å oppleve naturområder uten støy som et viktig nasjonalt fellesgode, ivaretas. I lovproposisjonen fastslår regjeringen at den store endringen som følger med de nye reglene, er betydelig økt adgang til snøscooterkjøring. Ved «betydelig økt adgang» vil det også følge betydelig økt trafikk.

Flertallet viser til at når regjeringen i høringsbrevet skriver at «økt støy og trafikkbelastning i utmark er negativt blant annet for friluftsliv og sårbart naturmangfold», en konflikt som også påpekes blant annet i høringsuttalelsene fra Miljødirektoratet og Norsk Institutt for Naturforskning og i rapporten fra Vista Analyse (2014), understreker dette behovet for en mer restriktiv motorferdsellov enn det regjeringen legger opp til.

Flertallet mener at forslaget fra regjeringen må endres av hensyn til natur og friluftsliv, og for å sikre fortsatt gode muligheter for utmarksbasert næringsutvikling.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at regjeringen foreslår å gi kommunene adgang til å etablere egne snøscooterløyper fastsatt av kommunen gjennom egen hjemmel i lov og forskrifter. Dette flertallet mener det er viktig at løypene skal fastsettes i eget kart som vises i kommuneplanens arealdel, og at ved fastsetting av løypene skal kommunen ta hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet.

Dette flertallet understreker at det skal innhentes samtykke fra grunneier før det kan treffes vedtak om snøscooterløype over en eiendom.

Dette flertallet har merket seg at kommunen kan treffe vedtak i form av en lokal forskrift, som består av et kart der løypene skal vises, og at forslag til snøscooterløyper med bestemmelser om bruk skal sendes på høring som beskrevet i plan- og bygningsloven § 11-14. Videre foreslås det at i kommunens vedtak skal det fremgå innkomne uttalelser til forslaget og hvordan konsekvensene av snøscooterløypene med bestemmelser har vært vurdert.

Dette flertallet mener det er svært viktig at berørte statlige og regionale organer skal kunne klage når det gjelder spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, og at støy og andre negative virkninger for lokalt friluftsliv også vil være grunnlag for klage. I tillegg understreker dette flertallet at interesseorganisasjoner og andre som blir berørt av snøscooterløyper skal kunne klage på kommunestyrets forslag.

Dette flertallet mener regjeringens foreslåtte endring i § 4a i for stor grad utfordrer en rekke av de kvaliteter som omhandler tradisjonelt friluftsliv. Dette flertallet mener derfor at løypetraseene som hovedregel skal legges i nærheten av eksisterende veinett, herunder på ubrøyta snødekt skogsbilvei. Dersom en kommune ønsker å fravike denne hovedregelen, må dette særlig begrunnes.

Etter komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiets og Kristelig Folkepartis mening kan en særlig begrunnelse være større distriktskommuner med lav befolkningstetthet, såfremt begrunnelsen ikke bryter med lovens prinsipper.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener videre at ordinære løyper som ikke er lagt eller begrunnet som nevnt ovenfor, kun skal omfatte følgende forhold: nyttekjøring som en del av utmarksnæringen, generell nytte- og næringskjøring, kjøring til og fra egen eller leid hytte, tilsyn av viltfeller e.l., innhenting og ettersøk av skadet vilt – da etter nærmere gitt løyve.

Disse medlemmer foreslår:

«Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag mv., § 4 a tredje ledd, 1. og 2. og nytt 3. og 4. punktum skal lyde:

Løypene skal som hovedregel legges nær eksisterende veinett, herunder på ubrøyta snødekt skogsbilvei. Slike løyper skal som hovedregel benyttes til næring og nyttekjøring. Dersom kommunen fraviker dette, må det særlig begrunnes. Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller villreinområder eller i de store sammenhengende områdene av nasjonal eller regional betydning for vinterfriluftsliv. Løypene skal ikke være til skade eller ulempe for reindriften eller til skade for stedegne arter eller naturtyper, og de skal ikke kreve terrenginngrep.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener at konsekvensene for naturmangfold, friluftsliv og folkehelse er for store til at det er forsvarlig å åpne for en allmenn tilgang til fornøyelseskjøring med snøscooter, slik regjeringen foreslår. Disse medlemmer viser til at muligheten til å utøve friluftsliv ute i naturområder uten støy er et fellesgode, og er noe som er viktig å ivareta.

Disse medlemmer mener det er viktig å finne en balansert tilnærming mellom lokalt sjølstyre, muligheter for å bruke snøscooter til næring og turisme, samt hensynet til å ivareta friluftsliv og tradisjonell naturopplevelse på en god måte.

Disse medlemmermener videre at kommunene kan tillate at det opprettes egne avgrensede områder for bruk av snøscooter i samsvar med motorsportforskriften. Slike anlegg må ha særskilt tillatelse, og kommunen kan tillate øvelseskjøring for frivillige organisasjoner og andre som organiserer redningsoppdrag. Det kan i helt spesielle tilfeller tillates øvelseskjøring i verneområder.

Disse medlemmer viser videre til at slike avgrensede områder ikke kan legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene eller de avgrensede områdene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Før fastsetting av løypene skal kommunen utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene eller de avgrensede områdene planlegges, og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at fritidskjøring med snøscooter ikke innebærer noe frislipp, blant annet skal løyper ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Disse medlemmer vil også peke på at kommunene skal ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø, samt sikkerhet.

Disse medlemmer viser til at kommunene skal vurdere miljø- og trafikksikkerhetshensyn i forbindelse med bruken av løypenettet. Kommunene vil kunne ha anledning til å fastsette tilførselsløyper fra hyttefelt/boligfelt til hovedløypene, så lenge disse løypene saksbehandles på samme måte som hovedløypene. Forslaget åpner imidlertid ikke for at kommunene i forskrift fastsetter at alle som har hytter eller hus i et gitt område, kan lage sine egne private stikkløyper fra hytta/huset til løypene.

Disse medlemmer legger til grunn at gjeldende rett vedrørende kjøring etter 5. mai i Nord-Troms og Finnmark blir videreført. Dette medfører at det ikke blir endring i dispensasjonsadgangen i Nord-Troms og Finnmark.

Disse medlemmer viser til at i henhold til gjeldende retningslinjer har det vært akseptert rasting inntil 300 meter ut fra merkestikkene i snaufjell og på islagt vann i Nord-Troms og Finnmark. Disse medlemmer ønsker å utvide denne adgangen til kjøring/rasting på hele islagte vassdrag, der disse islagte vassdragene inngår som en del av snøscooterløypene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Lov om motorferdsel i utmark, § 4a andre ledd nytt 2. punktum skal lyde:

I kommunene Finnmark og Nord-Troms (kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) omfatter myndigheten også adgang til i forskrift å tillate kjøring ut av løypa på islagt vann for å raste.»

Disse medlemmer viser til Prop. 35 L (2014–2015) hvor regjeringen foreslår å oppheve motorferdselloven § 5 tredje ledd, men med virkning først etter en overgangsperiode på seks år.

Disse medlemmer viser til at vurderingen bak forslaget er at kommunene i Finnmark og Nord-Troms gis en overgangsperiode på seks år til å gjennomføre de prosesser som er nødvendige, for å få fastsatt snøscooterløypene innenfor de nye reglene som utøves av fylkesmannen i dag.

Disse medlemmer forutsetter at dagens praksis med snøscooterkjøring, regler og dispensasjoner fra loven også vil gjelde ut over overgangsperioden på seks år, men da med avgjørelsesmyndighet tillagt kommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at etter skriftlig søknad kan kommunestyret gi tillatelse til bruk av snøscooter for eier av hytte for transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte, som ligger minst 2,5 km fra brøytet bilveg, når det i området ikke er mulig for leiekjøring. Disse medlemmer mener det må kunne åpnes for endring til 0,5 km særskilt for Nord-Troms og Finnmark i forbindelse med endring i forskriftens § 5 bokstav c.

Bruk av forskrift

Komiteen ber regjeringen gjennom forskrift gi kommunene mulighet til å tillate bruk av snøscooter på vinterføre til nødvendig søk etter skadet storvilt utenom ordinær jakt, når søket foregår i regi av kommunen.

Komiteen foreslår:

«Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift gi kommunene mulighet til å tillate bruk av snøscooter på vinterføre til nødvendig søk etter skadet storvilt utenom ordinær jakt, når søket foregår i regi av kommunen.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ber regjeringen gjennom forskrift gi kommunene anledning til å gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy på vinterføre til transport av personer, materiell og utstyr i forbindelse med utmarksnæring, etter søknad.

Flertallet har merket seg at som utmarksnæring regnes drift av utleiehytter, næringsmessig høsting av naturgoder, turist- og reiselivsnæring, leting og undersøkelse av mineralske ressurser mv., forutsatt at virksomheten er registrert i Enhetsregisteret.

Flertallet ber regjeringen gjennom forskrift å gi kommunene mulighet til å tillate bruk av snøscooter på vinterføre for tilsyn med jervebåser. Flertallet påpeker at slik kjøring skal skje etter bestemte traseer som angis i kommunens vedtak.

Flertallet foreslår:

«Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift gi kommunene anledning til å gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy på vinterføre til transport av personer, materiell og utstyr i forbindelse med utmarksnæring, etter søknad.»

«Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift gi kommunene mulighet til å tillate bruk av snøscooter på vinterføre for tilsyn med jervebåser.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at frakt av personer kan bare tillates med snøscooter på vinterføre til hytter og leirplasser.