Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at det fremmes forslag om et nytt annet ledd i Grunnloven § 97, tilbakevirkningsforbudet.

Forslagsstillerne har fremmet to alternative forslag til annet ledd. Alternativ 1 bygger på forslaget fra Dommerforeningens menneskerettighetsutvalg og slår fast at forbudet er absolutt på strafferettens område, men at det gjøres et begrenset unntak for handlinger som på gjerningstidspunktet var forutberegnelig straffbare i overensstemmelse med menneskerettighetene og direkte straffbare etter folkeretten. I alternativ 2 er det ikke sagt noe nærmere om innholdet av forbudet i første ledd.

Komiteen viser til at Grunnloven § 97 har stått uforandret siden 1814. Det er alminnelig antatt at strafferetten må anses som kjerneområdet for bestemmelsen, altså at den verner den enkelte mot at lovgiver med tilbakevirkende kraft vedtar straffeansvar eller hever strafferammen etter at et lovbrudd er begått. Utenfor strafferettens område er det alminnelig enighet om at § 97 ikke forbyr all tilbakevirkning.

Komiteenviser til at Høyesteretts dom i den såkalte krigsforbrytersaken fra 2010 bekreftet at vi har et mangelfullt regelverk i Norge for pådømmelse av internasjonale forbrytelser begått før 2008. Forslagsstillerne har ønsket å endre Grunnloven slik at den blir mer i overensstemmelse med EMK art. 7 og SP art. 15 nr. 2 der det heter at

«intet i denne artikkel skal være til hinder for at noen tiltales eller straffes for en handling eller unnlatelse som på den tid da den ble begått, var straffbar etter de alminnelige rettsprinsipper som anerkjennes av folkerettssamfunnet.»

Menneskerettighetsutvalget har i sin rapport drøftet Grunnloven § 97 på tilsvarende bakgrunn og kommet frem til at det i lys av utvalgets mandat om å styrke menneskerettighetene i Grunnloven, ikke bør foreslås endringer i bestemmelsen. Det begrunnes i flere forhold, men komiteen vil legge særlig vekt på utvalgets poengtering av at presiseringer på enkelte rettsområder trolig vil kunne øke presset om krav til presiseringer også på andre områder. Komiteen er enig i at slike presiseringer i realiteten vil kunne snevre inn vernet i Grunnloven § 97.

Komiteen vil også understreke at ny straffelov, kapittel 16 om folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelse, ble vedtatt og trådte i kraft 7. mars 2008. Det innebærer at forbrytelser av denne art begått etter 2008 fanges opp uten hinder av tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97. Et nytt annet ledd i § 97 vil ut ifra disse betraktningene kun være av midlertidig art. Komiteen mener dette svekker argumentet bak forslaget om et nytt annet ledd i Grunnloven § 97.

Gjennom de høringene og seminarene komiteen har hatt om menneskerettighetene i Grunnloven, har det også fra flere hold blitt uttrykt skepsis mot den foreslåtte endringen i § 97 andre ledd.

På denne bakgrunn foreslår komiteen at forslaget om å tilføye et nytt ledd i Grunnloven § 97 ikke bifalles.