Forslagsstillerne ser et behov for en stortingsmelding
om norsk industris rammevilkår, og at det trengs tiltak for å sikre
norske bedrifters konkurransekraft.
Store deler av industrien konkurrerer i et internasjonalt
marked. Vilkår i Norge som utformes helt ulikt de vilkårene utenlandske
aktører har, kan svekke bedriftenes konkurranseevne og få som konsekvens
at virksomheter legges ned eller fortrenges av nyetablert kapasitet
i land med bedre rammevilkår. Det kan føre til tap av arbeidsplasser,
verdiskaping, bosetting, kompetanse og forskning/teknologiutvikling.
Forslagsstillerne mener det nå, mer enn noen gang, er viktig at
norsk industri sikres forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår.
Også Norge må ta den internasjonale utviklingen inn
over seg, når oljeinntektene avtar fremover og norsk økonomi blir
mer lik økonomien i nabolandene. Selskapsskatten må trolig reduseres, hvis
ikke kan man risikere at bedrifter flytter ut.
Formuesskatten på arbeidende kapital er også
en utfordring for norske bedrifter. Et fritak for formuesskatt for
arbeidende kapital vil ta bort den skattediskrimineringen som norske
private eiere har relativt til offentlige eiere og utenlandske eiere
i dag og dermed stimulere nasjonalt, privat eierskap. Det vil dermed
ta bort en konkurranseulempe som det norske kapitalmarkedet har for
innenlandske investorer.
Norges konkurrentland har allerede satt inn
betydelige tiltak for å styrke investeringer i vareproduksjon. Derfor
er det viktig at Norge følger opp ved å forbedre vilkårene for konkurranseutsatt
næringsliv. Derfor har forslagsstillerne støttet oppnevnelsen av
Scheel-utvalget, som skal se på selskapsskatten.
Forslagsstillerne støtter også at Scheel-utvalget skal
se nærmere på avskrivningsreglene for norske bedrifter.
Industrien er en nødvendig bidragsyter til å
løse nye, store miljø- og klimautfordringer. Norge trenger en samlet
og helhetlig politikk for klima, energi og næringsutvikling. En
samlet politikk på disse feltene vil skape muligheter også for grønn
verdiskaping, som i neste omgang vil gi grobunn for videre innovasjon
og teknologiutvikling i Norge.
Under klimaforliket fra 2012, støttet av de
rød-grønne regjeringspartiene sammen med Høyre, Vens-tre og Kristelig
Folkeparti, ble det vedtatt at klima- og teknologifondet skulle
forseres ytterligere.
Klimaforliket var en milepæl i sin tid, men
i tråd med punktet i samarbeidsavtalen mellom Høyre, Venstre, Kristelig
Folkeparti og Fremskrittspartiet skal dette forliket styrkes. For
å sikre en høyest mulig forutsigbarhet for industrien bør avkastningen
til klimateknologifondet settes til fire pst., i stedet for å legge
renten på statsobligasjoner på avsetningstidspunktet til grunn.
Fondets innretning bør også vurderes, for å sikre at de gode prosjektene
som fortjener støtte, får det.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«1. Stortinget ber regjeringen
legge frem en stortingsmelding om industriens rammevilkår.
2. Stortinget ber regjeringen sette avkastningen til
klimateknologifondet til fire pst., samt vurdere innretningen av
fondet og eventuelt justere den.»