Forslagsstillerne ser et behov for en stortingsmelding
om norsk industris rammevilkår, og at det trengs tiltak for å sikre
norske bedrifters konkurransekraft.
Store deler av industrien konkurrerer i et internasjonalt
marked. Vilkår i Norge som utformes helt ulikt de vilkårene utenlandske
aktører har, kan svekke bedriftenes konkurranseevne og få som konsekvens
at virksomheter legges ned eller fortrenges av nyetablert kapasitet
i land med bedre rammevilkår. Det kan føre til tap av arbeidsplasser,
verdiskaping, bosetting, kompetanse og forskning/teknologiutvikling.
Forslagsstillerne mener det nå, mer enn noen gang, er viktig at
norsk industri sikres forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår.
Også Norge må ta den internasjonale utviklingen inn
over seg, når oljeinntektene avtar fremover og norsk økonomi blir
mer lik økonomien i nabolandene. Selskapsskatten må trolig reduseres, hvis
ikke kan man risikere at bedrifter flytter ut.
Formuesskatten på arbeidende kapital er også
en utfordring for norske bedrifter. Et fritak for formuesskatt for
arbeidende kapital vil ta bort den skattediskrimineringen som norske
private eiere har relativt til offentlige eiere og utenlandske eiere
i dag og dermed stimulere nasjonalt, privat eierskap. Det vil dermed
ta bort en konkurranseulempe som det norske kapitalmarkedet har for
innenlandske investorer.
Norges konkurrentland har allerede satt inn
betydelige tiltak for å styrke investeringer i vareproduksjon. Derfor
er det viktig at Norge følger opp ved å forbedre vilkårene for konkurranseutsatt
næringsliv. Derfor har forslagsstillerne støttet oppnevnelsen av
Scheel-utvalget, som skal se på selskapsskatten.
Forslagsstillerne støtter også at Scheel-utvalget skal
se nærmere på avskrivningsreglene for norske bedrifter.
Industrien er en nødvendig bidragsyter til å
løse nye, store miljø- og klimautfordringer. Norge trenger en samlet
og helhetlig politikk for klima, energi og næringsutvikling. En
samlet politikk på disse feltene vil skape muligheter også for grønn
verdiskaping, som i neste omgang vil gi grobunn for videre innovasjon
og teknologiutvikling i Norge.
Under klimaforliket fra 2012, støttet av de
rød-grønne regjeringspartiene sammen med Høyre, Vens-tre og Kristelig
Folkeparti, ble det vedtatt at klima- og teknologifondet skulle
forseres ytterligere.
Klimaforliket var en milepæl i sin tid, men
i tråd med punktet i samarbeidsavtalen mellom Høyre, Venstre, Kristelig
Folkeparti og Fremskrittspartiet skal dette forliket styrkes. For
å sikre en høyest mulig forutsigbarhet for industrien bør avkastningen
til klimateknologifondet settes til fire pst., i stedet for å legge
renten på statsobligasjoner på avsetningstidspunktet til grunn.
Fondets innretning bør også vurderes, for å sikre at de gode prosjektene
som fortjener støtte, får det.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«1. Stortinget ber regjeringen
legge frem en stortingsmelding om industriens rammevilkår.
2. Stortinget ber regjeringen sette avkastningen til
klimateknologifondet til fire pst., samt vurdere innretningen av
fondet og eventuelt justere den.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra
Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove
Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind
Korsberg og Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette
Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre,
Pål Farstad, viser til at Norge har lange industrielle tradisjoner,
og ser det som viktig at det også i fremtiden føres en aktiv næringspolitikk
som sikrer gode rammebetingelser for en mangfoldig og verdiskapende
industri her i landet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at industrien har vært med på å legge grunnlaget for det
velferdssamfunnet Norge er i dag, og at industrien i Norge har klart
seg godt de siste ti årene, ikke minst på grunn av økt etterspørsel
etter produkter til petroleumsutvinning. Petroleumsindustrien har
vært avgjørende for norsk velstandsutvikling i over 50 år, og den
vil være viktig i Norge også i overskuelig fremtid. Samtidig peker flertallet på
at det er en utfordring at 90 pst. av industriinvesteringene nå
skjer i bedrifter knyttet til petroleumsnæringen. Dette kan bidra
til for tung vekting mot én industribransje og for liten vekting
mot fremtidens grønne industrier. Flertallet ønsker
derfor at det fremmes en industrimelding for å øke konkurransekraften
til industriens øvrige sektorer, bidra til grønn vekst og gjennomføring
av det grønne skiftet.
Flertallet viser til at det i
Hans Majestet Kongens tale til det 159. storting ved dets åpning 2. oktober
2014 ble uttrykt følgende på vegne av regjeringen:
«Oljeaktiviteten vil ikke lenger være motoren for
vår økonomiske vekst».
Flertallet viser til at både
oljeprisen og kroneprisen var redusert med henholdsvis omtrent 25 pst.
og 14 pst. fra mai 2014 til 11. november 2014, da representantforslaget
ble lagt frem. Flertallet peker på at det har skjedd
en ytterligere, og omtrent like stor, reduksjon i oljeprisen og
påfølgende fall i kronekursen etter at representantforslaget ble
lagt frem. Intensjonen med og formålet bak forslaget er dermed mer gyldig
enn noen gang. Flertallet mener det er behov for
å legge til rette for en omstilling i økonomien på lang sikt. Flertallet mener
det derfor er behov for at Stortinget, regjeringen, akademia, interesseorganisasjoner
og næringsaktører kommer sammen og finner rammene og tiltakene for
å skape et bærekraftig skifte i økonomien som i størst mulig grad
utnytter våre naturgitte forutsetninger og høye kompetanse. Flertallet mener
dette best gjøres igjennom arbeidet med en stortingsmelding.
Flertallet viser til at regjeringen
har igangsatt flere bransjerettede utviklingsprosesser, blant annet
for maritim næring og mineralnæringen. Regjeringen har også igangsatt
et arbeid med både en reiselivsmelding og en energimelding, og i
slutten av mars ble det offentliggjort at landbruks- og matministeren
sammen med næringsministeren og fiskeriministeren skal utarbeide
en egen bioøkonomistrategi. En egen nasjonal strategi for skog-
og trenæringen, Skog22, ble lansert i januar 2015.
Flertallet peker på denne bakgrunn
på at det vil være hensiktsmessig å utfylle disse allerede igangsatte
arbeidene med en meldingsprosess som er temabasert. Aktuelle temaer
kan være industriens rolle i overgangen til et lavutslippssamfunn
og for å skape grønn vekst, hvordan vi kan legge til rette for at
eventuell overflødig kompetanse i en næring best kan tilflyte andre næringer,
og hvordan fremtidens digitaliserte og automatiserte industriproduksjon
best kan møtes.
Flertallet viser til at en industrimelding
vil peke på en rekke områder der norsk industris rammevilkår vil
kunne forbedres. Samtidig må iverksetting av meldingens tiltak naturlig
nok måtte vente til Stortinget har behandlet meldingen. Derfor støtter flertallet at
regjeringen også kommer med konkrete løsninger for dagens situasjon
før meldingen foreligger, herunder i budsjettsammenheng, i tillegg
til at det utarbeides en industrimelding med et mer langsiktig perspektiv.
Flertallet viser til at regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2015 og budsjettavtalen med Venstre
og Kristelig Folkeparti allerede gir en omfattende satsing på forskning
og innovasjon i industrien og næringslivet. Flere program i Innovasjon
Norge og Norges forskningsråd er styrket, og to nye landsdekkende
såkornfond på 300 mill. kroner hver etableres i disse dager. Totalt sett
bidrar det vedtatte statsbudsjettet for 2015 til et taktskifte for
økt konkurransekraft for norsk næringsliv.
Flertallet viser til at regjeringen
også har igangsatt en rekke mer overordnede prosesser som er viktig
for norsk industris utvikling og fremtidige konkurransekraft – prosesser
som er og må være tidkrevende å omsette i konkrete endringer. Flertallet peker
særlig på Scheel-utvalgets innspill til en vekstfremmende skattepolitikk, grønn
skattekommisjon, arbeidet med det grønne skiftet og grønn konkurransekraft,
samt produktivitetskommisjonens rapport. En stortingsmelding om
norsk industri må utarbeides og vurderes i sammenheng med disse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet understreker betydningen av at bredden
av de solide industrielle mil-jøene som er bygd opp her i landet
over lang tid, får mulighet til å utvikle seg. Samtidig er det viktig
å aktivt legge til rette for nye næringer og ny industri.
Disse medlemmer deler forslagsstillernes syn
om at industrien er en nødvendig bidragsyter til å løse nye, store
miljø- og klimautfordringer, og mener det er behov for politiske
tiltak for å sikre industriens konkurransekraft. Gjennom en aktiv
industripolitikk må det legges til rette for produktive og lønnsomme
industribedrifter med god omstillings- og nyskapingsevne. Det må
også sikres at vi som samfunn har den kompetansen industrien trenger,
og at vi bygger videre på de sterke fagmiljøene vi har i dag. Disse
medlemmer vil også understreke betydningen av at vi har
et næringspolitisk virkemiddelapparat som også ivaretar industriens
behov.
Disse medlemmer støtter forslaget
om at det legges fram en stortingsmelding om norsk industris rammevilkår. Disse
medlemmer ser det som viktig at man i meldingen har en bred tilnærming
til industrien, slik at hele spekteret innen norsk industri dekkes,
bl.a. prosessindustrien, næringsmiddelin-dust-rien, maritim industri,
helseteknologi og IKT-industrien. Det blir også viktig å se på omstilling
mot den kunnskapsbaserte bioøkonomien som sikrer videreforedling
av våre naturressurser, samtidig som vi satser også på nye næringer. Disse medlemmer mener
at det i meldingen bør drøftes ulike tiltak og virkemidler som kan
legge grunnlaget for omstilling mot ny, grønn vekst og gi nye løsninger
knyttet til globale utslipps- og ressursutfordringer.
Disse medlemmer ser det også
som naturlig at det i meldingen vurderes skattemessige grep sett
i lys av Scheel-utvalgets innstilling, for å sikre indust-rien konkurransedyktige
rammebetingelser.
Disse medlemmer viser til flertallets
beskrivelser av innholdet i meldingen og slutter seg til hovedtrekket
i disse vurderingene. Videre vil disse medlemmer understreke
at meldingen også må ivareta ønsket om vekst, bosetting og utvikling
i hele landet.
Komiteen viser til
at ENOVA er et viktig virkemiddel for industrien, og viser spesielt
til klima- og teknologifondet som ble opprettet i 2012, som et viktig
virkemiddel for å stimulere til satsing på nye og klimavennlige
løsninger.
Komiteen ser det som viktig at
innretningen på ENOVAs bruk av avkastningen på klima- og teknologifondet
vurderes løpende. Komiteen merker seg at næringsministeren
i sitt brev til komiteen av 4. desember 2014 (vedlagt) varsler at
regjeringen legger opp til en gjennomgang av ENOVAs rolle. Denne
gjennomgangen må, etter komiteens syn, bidra til
at industrien sikres stor forutsigbarhet for å stimulere til satsing
på klimavennlige teknologiløsninger.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding
om industriens rammevilkår.»
Komiteens utkast til innstilling ble 5. mai
2015 oversendt energi- og miljøkomiteen til uttalelse. Energi- og
miljøkomiteen uttaler følgende i brev 7. mai 2015:
«Energi- og miljøkomiteen viser til næringskomiteens
utkast til innstilling datert 5. mai 2015 vedrørende Dokument 8:28
S (2014–2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Line
Henriette Hjemdal, Rigmor Andersen Eide, Geir Jørgen Bekkevold og
Geir S. Toskedal om tiltak for å styrke norsk industri.
Energi-
og miljøkomiteens medlemmer slutter seg til de respektive partienes
merknader i utkast til innstilling 5. mai 2015 - og har ingen ytterligere
merknader.»
Komiteens tilråding fremmes av en
samlet komité.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å fatte følgende
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding
om industriens rammevilkår.
II
Dokument 8:28 S (2014–2015) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Rigmor Andersen
Eide, Geir Jørgen Bekkevold og Geir S. Toskedal om tiltak for å
styrke norsk industri – vedlegges protokollen.
Oslo, i næringskomiteen, den 12. mai 2015
Geir Pollestad | Odd Omland |
leder | ordfører |