Regjeringen ber i proposisjonen om Stortingets samtykke
til å innlemme i EØS-avtalen en rådsforordning om den rettslige
ramme for et konsortium for europeisk forskningsinfrastruktur (ERIC-konsortium).
ERIC-forordningen gir et juridisk rammeverk for
organisering av felles forskningsinfrastrukturer (European Research
Infrastructure Consortium (ERIC)). Forordningen skal gjøre det enklere
å etablere og drifte forskningsinfrastrukturer på europeisk nivå
gjennom felles konsortier (sammenslutninger). Forordningen inngår som
en del av rammeverket for det europeiske forskningssamarbeidet.
ERIC-forordningen antas å være en sak av særlig stor
viktighet. Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens
beslutning er derfor nødvendig etter Grunnloven § 26 annet ledd.
Samarbeid om storskala forskningsinfrastrukturer
er en viktig del av samarbeidet i det europeiske forskningsområdet
(ERA) og i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont
2020, som Norge deltar aktivt i. Innlemmelse av ERIC-forordningen
i EØS-avtalen innebærer en rettslig regulering av norsk deltakelse
i ulike ERICer og vil tilrettelegge for norske forskningsmiljøers
aktive deltakelse på viktige områder.
Norge sikres med dette mulighet til å delta
i det europeiske forskningsinfrastruktursamarbeidet på lik linje
med de øvrige statene som er en del av Horisont 2020-programmet
og det europeiske forskningsområdet ERA.
Bruk av denne organisasjonsformen i Norge vil lette
samarbeidet mellom Norge og EU-stater. Norske forskningsinstitusjoner
og Norges forskningsråd legger stor vekt på at norske deltakere
i samarbeidet blir gitt samme rammevilkår som våre samarbeidsparter,
herunder mulighet til å posisjonere Norge som vertsstat for felleseuropeisk
forskningsinfrastruktur. Mulighet for å tilby vertskap for infrastrukturer
er viktig for å være fullverdig partner og bidragsyter til samarbeidet.
Gjennomføring av forordningen vil ikke i seg selv
ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Etter
at ERIC-forordningen er innlemmet i EØS-avtalen, vil fagdepartementene
selv kunne slutte seg til konkrete ERICer på sine områder etablert
i andre stater, forutsatt budsjettdekning.
Rett til avgiftsfritak (refusjon) vil gjelde
ERICer som etableres i Norge, og i visse tilfeller også for ERICer
som Norge blir medlem av som er etablert i andre stater. Det er
ønskelig å etablere to norske ERICer i løpet av 2016: CESSDA (samfunnsvitenskapelige
databaser) og ECCSEL (forskning på karbonfangst og -lagring). Det foreligger
ikke planer om å etablere flere i Norge.
Økonomiske forpliktelser ved deltakelse i ERICer
etablert i andre stater (i hovedsak i form av medlemsavgift) og
tilsvarende konsekvenser av å etablere ERICer i Norge (medlemsavgifter
og vertskapsbidrag) må vurderes for hvert enkelt ERIC. I dag er
den norskbaserte forskningsinfrastrukturen CESSDA finansiert innenfor midler
avsatt til forskningsinfrastruktur i Norges forskningsråd, på Kunnskapsdepartementets budsjett.
Kunnskapsdepartementet tilrår godkjennelse av EØS-komiteens
beslutning av 20. mars 2015 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning
(EF) nr. 723/2009 om Fellesskapets rettslige ramme for et konsortium
for en europeisk forskningsinfrastruktur (ERIC-konsortium), som
endret ved rådsforordning nr. 1261/2013, og Utenriksdepartementet
slutter seg til dette.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone
Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn
Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet,
Sivert Bjørnstad og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti, Anders
Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre, Iselin
Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Fylkesnes,
viser til proposisjonen.
Komiteen er generelt positiv
til europeisk forskningssamarbeid, og mener Horisont 2020 gir norske
forskere og forskningsinstitusjoner store muligheter til finansiering
og til å jobbe tett sammen med andre dyktige forskere i hele Europa.
En god forskningsinfrastruktur er ofte en forutsetning
for forskning, men det kan være kostbart. I internasjonale forskningsprosjekter
er en av de åpenbare fordelene at man kan ha felles utnyttelse av
nasjonalt utstyr, arkiver osv. Men ulike nasjonale regel- og lovverk
for eierskap og drift gjør dette vanskelig uten at det er et rammeverk
for dette på plass. ERIC er en organisasjonsform som ivaretar dette
i EU- og EØS-området. Denne skal nå brukes for CESSDA, som er et
samarbeidsprosjekt om samfunnsvitenskapelige databaser, og ECCSEL,
som er et samarbeid om karbonfangst og lagring. Ett tredje samarbeid,
SIOS, planlegges etablert på Svalbard og har mange land som er utenfor
EØS og EU med i samarbeidet. Da er ikke ERIC relevant.
Komiteen har merket seg at Norge
har tilbudt seg å være vertskap for disse tre forskningsinfrastrukturene.
Dette vil bli langt enklere å etablere med denne EØS-forordningen
på plass. Alternativt vil det bli en diskusjon om å legge prosjektene
til andre steder enn i Norge, dvs. et EU-land, og da vil Bergen
og Trondheim ikke være aktuelle. Derfor er denne ERIC-forordningen
etterspurt i forbindelse med CESSDA og ECCSEL.
Komiteen slutter seg til proposisjonens
forslag om at Stortinget gir nødvendig samtykke.
Utkast til innstilling har vært forelagt utenriks- og
forsvarskomiteen, som i brev 12. mai 2015 slutter seg til kirke-,
utdannings- og forskningskomiteens innstilling og ikke har ytterligere merknader.
Komiteen viser til
proposisjonen og råder Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Stortinget samtykker i godkjennelse av
EØS-komiteens beslutning nr. 72/2015 av 20. mars 2015 om innlemmelse
i EØS-avtalen av forordning (EF) nr. 723/2009 om Fellesskapets rettslige
ramme for et konsortium for en europeisk forskningsinfrastruktur
(ERIC-konsortium).
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 12. mai 2015
Trond Giske | Marianne Aasen |
leder | ordfører |