Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Tor Arne Bell Ljunggren, Marianne Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom E. B. Holthe og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, viser til at finansministeren har uttalt seg om forslaget i brev av 9. april 2015 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser videre til at det ble avholdt åpen høring i Stortingets finanskomité 7. mai 2015 der Tax Justice Network - Norge, Finans Norge, IKT-Norge, Transparency International Norge, Pressens Offentlighetsutvalg og Norsk Journalistlag deltok.

Komiteen viser til forslagsstillernes anførsel om at åpenhet om eierskap og selskapsstrukturer har vist seg å være svært viktig i arbeidet mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking. I tillegg mener komiteen innsyn i eierskapet i næringslivet er et viktig bidrag til et effektivt og omstillingsdyktig kapitalmarked.

Norske aksjebøker er i dag åpne for innsyn hos selskapene. Gjennom krav om innsending av årsregnskap til Regnskapsregisteret i Brønnøysund, og offentlig tilgang til opplysningene, har dessuten enhver mulighet til å skaffe informasjon om selskapets eiere ved årsskiftene fra det sentrale regnskapsregisteret. For børsnoterte selskaper, og andre selskap registrert i verdipapirregister, oppdateres aksjonæroversiktene daglig i Verdipapirsentralen (VPS). Private informasjonstilbydere har på basis av dette kunnet bygge databaser som er tilgjengelige gratis eller mot betaling, og som gir mulighet for krysskobling av selskaper og eierskap. Muligheten til enkelt å kunne finne frem til et selskaps eiere i forbindelse med f.eks. oppkjøp og fusjoner er et bidrag til at norsk bedrifts- og arbeidsliv historisk har vist stor evne til omstilling og produktivitetsvekst. De norske eierregistrene fremstår allerede som de kanskje mest åpne i verden.

Komiteen mener likevel dette ikke er tilstrekkelig. Den norske tradisjonen for åpenhet og innsyn i eierforhold er videre enn de tradisjoner for beskyttelse av privat informasjon som råder i selv våre nære naboland. En voksende internasjonal aksept av behov for innsyn over landegrensene, og aksept av at ulike lands skatte- og politimyndigheter må kunne samarbeide sømløst, gir rom for håp om at innsynet i eierskap kan bli bedre internasjonalt og dermed også i land utenfor Norge. Komiteen mener dette kan være en viktig modernisering av en effektiv internasjonal markedsøkonomi. Den vil også gi bedre mulighet for allmenhetens innsyn og kontroll.

Det pågår initiativ på flere hold for å bedre innsynet i eierskap generelt, og bakenforliggende eierskap spesielt. Komiteen vil understreke at det er viktig å arbeide for løsninger som kan gi innsyn i løpende eierskap og eierskapsendringer, fortrinnsvis også endringer som skjer gjennom året. Utover selskapenes aksjebøker og registreringen i VPS finnes det i dag ikke noe offentlig register over et løpende eierskap i selskapene. Brønnøysundregistrenes informasjon bygger på innleverte årsregnskaper, mens skattedirektoratets interne register bare registrerer opplysningene for hvert årsskifte.

Komiteen mener det er viktig å legge til grunn at Norge bør tilpasse seg de internasjonale standarder for registrering som nå er under utvikling, bl.a. EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv. I henhold til direktivet, som bl.a. følger opp FATFs anbefalinger, skal selskaper og andre juridiske enheter pålegges å holde en oppdatert oversikt over sine reelle rettighetshavere/eiere (ultimate beneficial owners). Informasjon om reelt eierskap skal videre sendes inn til et sentralt register, og alle med en «legitim interesse» skal ha tilgang til registerinformasjonen. Det er fortsatt usikkert hvor sanntidig og jevnlig oppdatert opplysningene ventes å være.

EU-reglene tar utgangspunkt i at det skal eksistere et offentlig register over «beneficial ownership». Innsynet i registrene er ikke tydelig definert, og vil kunne være sterkt begrenset. Ukrania har vedtatt å opprette et register i samsvar med dette regelverket, med tilgjengelighet for myndighetene og enkelte av selskapets nærstående, der eierskapsgrensen er satt til 10 pst. Et lignende register under utvikling i Danmark setter grensen for offentlig tilgjengelig informasjon om eierskapet ved 5 pst. eierskap, tilsvarende den norske flaggeplikten for børsnoterte selskaper.

Komiteen mener den norske registreringen av slike interesser må være oppdatert utover bare årsskiftene, og fortrinnsvis så ofte som det er praktisk og økonomisk forsvarlig å kreve slik oppdatering. Kravene må imidlertid sees i sammenheng med de rapporteringsplikter som for øvrig pålegges selskapene, og ikke påføre norske bedrifter ulemper av betydning sammenlignet med bedriftene i andre land.

Komiteen mener videre det er en fordel både for retten til demokratisk innsyn, og for finansmarkedets funksjonsmåte, at de norske eierregistrene forblir like åpne for innsyn som de er i dag. Det innebærer at også informasjonen om «beneficial owners» bør søkes gjort tilgjengelig for allmenheten. Definisjonen av «beneficial owners» må ligge på et nivå som gjør at Norge fortsatt fremstår som et foregangsland når det gjelder åpenhet om eierskapsspørsmål.

Komiteen vil understreke at det er viktig at det norske kapitalmarkedet også er attraktivt for utenlandske investorer. På samme måte som Norges finansielle interesser er tjent med tilgang til andre lands kapitalmarkeder, er norsk næringsliv tjent med tilgang på internasjonal investeringskapital på konkurransedyktige vilkår.

Komiteen viser til at Stortinget ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2014 ba regjeringen om å «etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskap som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015». Komiteen har fått opplyst fra finansministeren at Nærings- og fiskeridepartementet utreder i samråd med Finansdepartementet mulighetene for bedre tilgjengelighet for opplysninger om aksjeeiere. Bl.a. har Brønnøysundregistrene på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, og som et ledd i dette arbeidet, utredet et forslag til elektronisk aksjeeierbok. Det finnes i tillegg til dette alternativet flere mulige måter å gjøre slike eieropplysninger tilgjengelige på, uten at registrene over dette nødvendigvis må være statlig driftet. For komiteen er det sentrale at opplysningene er riktige, oppdaterte og offentlig tilgjengelige. Dette synes ikke tilstrekkelig ivaretatt i det forslaget som forelå fra Brønnøysundregistrene.

Komiteen viser videre til at Tax Justice Norway i samarbeid med en rekke andre organisasjoner utreder alternative måter å etablere en norsk eierregistrering på. Komiteen legger til grunn at regjeringen i sitt arbeid vil avvente denne utredningen, og vurdere de løsninger som kommer frem i dette arbeidet på linje med det alternativet som har kommet fra Brønnøysundregistrene.

Komiteen viser videre til at utenlandske eiere kan velge å registrere seg gjennom såkalte forvalterkonti, der den reelle eieridentiteten ikke fremgår. Slik registrering er i utgangspunktet legitim og en internasjonalt velbrukt og praktisk måte å organisere spesielt institusjonelle eieres mangfoldige eierskap på. Komiteen vil ikke frarå at forvalterregistrering fortsatt kan være tilgjengelig i Norge, på linje med de praktiske ordninger som eksisterer i våre naboland. Det er imidlertid en forutsetning for slik registrering at selskapet selv, og myndigheter som har behov for det og allmenheten, til enhver tid kan få informasjon om bakenforliggende eiere. Innsynet og åpenheten i forvalterkontoer bør være mest mulig lik den som nå skal etableres for norske aksjonærer i det nye registeret. Det er også viktig at Norge internasjonalt arbeider for størst mulig grad av åpenhet om eierskapet også i andre land, slik at det blir lettere å finne frem til eierskapskjeder og bakenforliggende eiere også av mindre aksjeposter i andre land.

Finansministeren opplyser i sitt brev til Stortinget at regjeringen 6. februar i år nedsatte et lovutvalg som har fått i mandat å revidere det norske hvitvaskingsregelverket. Det inngår i mandatet at utvalgets lov- og forskriftsforslag skal følge opp kommende EØS-regler som svarer til EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv og FATFs anbefalinger. Utvalget skal levere sin første delutredning i november i år og sin andre og siste delutredning i august 2016. Komiteen forutsetter at regjeringen kommer tilbake med en lovproposisjon som angir hvordan kravene om registrering av «ultimate beneficial ownership» i det kommende EU-direktivet bør følges opp i norsk lov når utvalgets innstilling foreligger. I dette må det ligge en nærmere avgrensning av begrepet endelig reell eier; løsninger som gjør forpliktelsen om å holde en oppdatert oversikt over endelig reelt eierskap håndterbar, særlig når utenlandske eierskap er involvert, samt regler om innsynet i slike opplysninger. Komiteen mener det er spesielt viktig for Norge å arbeide for større internasjonal åpenhet om slike registre, siden vår tradisjon for åpenhet om slike spørsmål er større enn i de fleste andre land.

Komiteen vil peke på at størst mulig åpenhet i disse spørsmål vil bidra til å beskytte det økonomiske systemet som man har bygget opp i Norge.

Komiteen slutter seg til forslagene i det foreliggende dokumentet.