Komiteen viser til at ikraftsetting av straffeloven 2005 nødvendiggjør betydelige endringer i straffeprosessloven. Ikke alle spørsmål ble avklart i forbindelse med vedtakelsen av straffeloven 2005, blant annet gjelder dette fordeling av påtalekompetanse og bruk av tvangsmidler.

Komiteen ser at ordningen med påtalebegjæring fra fornærmede opphører med ny straffelov. Alle lovbrudd er i utgangspunktet undergitt ubetinget offentlig påtale. Påtalemyndigheten kan imidlertid unnlate å forfølge handlinger med en strafferamme på to år eller lavere, hvis ikke allmenne hensyn tilsier påtale.

Komiteen viser til at det er nær sammenheng mellom de gjeldende reglene om påtalebegjæring fra fornærmede og adgangen til å gå til privat straffesak etter straffeprosessloven. Det er fremdeles adgang til å fremme privat straffesak etter straffeprosessloven § 402 første ledd. Det er foreslått at gjeldende frist for å fremme privat straffesak, videreføres. Komiteen er enig i dette.

Komiteen konstaterer at det i forbindelse med ikraftsetting av ny straffelov er foreslått begrensede justeringer i reglene om påtalekompetanse. Endringene er en nødvendig konsekvens av den nye straffeloven, fordi antall saker som ellers måtte avgjøres av Riksadvokaten ville økt dramatisk. Komiteen er enig i at det bør være adgang til delegering, og mener at det er funnet frem til en god løsning når delegasjonsadgangen kun gjelder i enkeltsaker og ikke gjennom instruks. Dersom denne løsningen ikke fungerer tilfredsstillende, får en eventuelt komme tilbake med forslag til endringer.

Komiteen viser til at politiets påtalekompetanse må endres som følge av at skillet mellom forbrytelser opphører med den nye straffeloven. Med unntak av enkelte lovtekniske justeringer, er påtalekompetansen i stor grad en videreføring av dagens kompetanseregler.

Komiteen slutter seg til de foreslåtte endringer.

Komiteen konstanter at etter gjeldende rett følger henleggelseskompetansen i stor grad kompetansen til å ta ut tiltale. Det er derfor ikke nødvendig med endringer i henleggelseskompetanse utover eventuelle endringer som følge av endringer i reglene om påtalekompetanse. Tilsvarende gjelder i all hovedsak for ankekompetanse. Komiteen er enig i foreslåtte justeringer.

Komiteen viser til at når det gjelder aktorkompetanse og delegering, foreslås det at kravet til «særlige grunner» i straffeprosessloven endres til når det er grunn til det, for å gjenspeile hvordan reglene om aktorisering i dag praktiseres. Komiteen er enig i dette. Komiteen legger til grunn at statsadvokatene, basert på de konkrete forhold, vil gjøre en vurdering av om det er forsvarlig og hensiktsmessig å delegere kompetansen.

Komiteen ser at det foreslås endringer i fullbyrdelseskompetanse som følge av endringer i fordelingen av tiltalekompetansen mellom politi og statsadvokaten. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteen viser til at Riksadvokaten har foreslått å oppheve adgangen for Kongen i statsråd (regjeringen) til å influere på behandlingen av den enkelte straffesak. Det er anført at endringen vil medføre en formalisering av gjeldende praksis for en politisk uavhengig påtalemyndighet. På grunn av forslagets mer prinsipielle karakter, foreslår departementet at dette tas på et senere tidspunkt og ikke i forbindelse med ikraftsetting av straffeloven. Komiteen ber derfor departementet komme tilbake til Stortinget med en sak på et senere tidspunkt.

Tvangsmidler

Komiteen viser til at adgangen til bruk av tvangsmidler i stor grad er betinget av strafferammen for det aktuelle lovbruddet. Det er derfor nødvendig å gjøre en rekke endringer i tvangsmiddelbestemmelsene ved ikrafttreden av ny straffelov.

Pågripelse og fengsling

Komiteen viser til at endringer i straffeprosesslovens regler om pågripelse og fengsling, i hovedsak foreslås videreført. Ved en inkurie har tidligere bestemmelser om pågripelse av naskere falt bort som følge av at overtredelse av naskeribestemmelsen bare skal straffes med bøter etter straffeloven av 2005. Komiteen er enig i at det ikke er noen grunn til å reversere privatpersoners adgang til å pågripe naskere og at bestemmelsen i straffeprosessloven § 171 rettes opp tilsvarende.

Ransaking

Komiteen ser at det på grunn av at straff for naskeri etter ny straffelov kun gir bøter, vil ransaking i utgangspunktet ikke kunne gjennomføres uten at straffeprosessloven tilpasses. Komiteen er enig i at adgang til ransaking kan være særlig praktisk for etterforskningen av mindre butikktyverier, og er enig i endringene i straffeprosessloven slik at det fremdeles skal være adgang til ransaking med mistanke om mindre tyverier (nasking).

Når det gjelder adgangen til hemmelig ransaking, viser komiteen til departementets merknader om dette. I all hovedsak dreier det seg om å erstatte dagens henvisninger til straffeloven av 1902 med de tilsvarende bestemmelser i straffeloven av 2005. Komiteen er enig i de foreslåtte endringene.

Skjult fjernsynsovervåking og teknisk sporing, båndlegging av formuesgoder og beslag og utleveringspålegg

Komiteen har merket seg at endringene i henvisningene til de aktuelle straffeprosessbestemmelser kun skyldes endringer i nummereringen av de aktuelle straffebud fra 1902- til 2005-loven.

Kommunikasjonskontroll

Komiteen har merket seg at flere av høringsinstansene, som statsadvokatembetene, ønsker å utvide ordningen med kommunikasjonskontroll, mens andre som Advokatforeningen ønsker å innskrenke ordningen. Formålet med proposisjonen er først og fremst å videreføre gjeldende rett og å rette opp feil og mangler som har oppstått i prosessen. En gjennomgang av kommunikasjonskontrollinstituttet krever en større og grundigere revisjon og behandling.

Komiteen er for øvrig enig i de foreslåtte endringer.

Annen avlytting av samtaler ved tekniske midler og sletting av opplysninger registrert i forbindelse med elektronisk kontroll

Komiteen har merket seg at endringene i henvisningene til de aktuelle straffeprosessbestemmelser kun skyldes endringer i nummereringen av de aktuelle straffebud fra 1902- til 2005-loven og at det ikke har kommet inn merknader fra høringsinstansene.

Bruk av tvangsmidler for å avverge alvorlig kriminalitet

Komiteen bemerker at det i liten grad har kommet innvendinger til de forslag til omnummerering og justeringer som departementet har foreslått. De forslag som går på utvidelser, foreslår departementet blir vurdert på et senere tidspunkt. Komiteen er enig i dette.

Straffeprosessuelle tvangsmidler i utlendingssaker

Komiteen ser at etter utlendingsloven § 106 gjelder straffeprosesslovens regler for pågripelse og fengsling så langt de passer. NOAS anbefaler at de prosessuelle reglene følger direkte av utlendingsloven.

Komiteen har merket seg at endringene i henvisningene til de aktuelle straffeprosessbestemmelser kun skyldes endringer i nummereringen av de aktuelle straffebud fra 1902- til 2005-loven. I likhet med departementet mener komiteen at dette ligger utenfor det man bør ta stilling til i forbindelse med ikraftsetting av ny straffelov.

Andre tilpasninger som følge av endrede strafferammer mv.

Komiteen har merket seg at når straffeloven 2005 blir vedtatt, vil enkelte straffebud få en hevet stafferramme på mer enn seks år, med den følge at domfelte får en ubetinget rett til ankebehandling etter straffeprosessloven. Dette vil ha både kapasitetsmessige og økonomiske konsekvenser som må håndteres i budsjettsammenheng. Komiteen forventer at Den høyere påtalemyndighet som skal aktorere sakene og lagmannsrettene som skal pådømme sakene, får de nødvendige ressurser til dette.

Komiteen støtter også forslagene til justeringer i noen av bestemmelsene som knytter rettsvirkninger til strafferammen som for eksempel dommerfullmektigkompetanse mv.

Andre henvisningsendringer

Komiteen har merket seg at de aller fleste andre henvisningsendringer som er foreslått, ikke har avstedkommet noen innvendinger fra høringsinstansene med noen få unntak. Komiteen støtter de forslag til endringer som er foreslått.