Komiteen viser til at meldingens tre hovedelementer er opprettelse av et nytt veiselskap, rammeverk for offentlig-privat samarbeid i transportsektoren, samt en bompengereform med overgang til et fåtall bompengeselskap.

Komiteen mener at veipolitikken må legge til grunn en totaltenkning om at hovedferdselsårene skal holde god standard. Det må systematisk og jevnlig satses på oppgradering og prioritering av noen store utvalgte prosjekter. Riksveinettet (tidligere stamveier) i Norge er preget av dårlig standard, og veinettet er ikke tilpasset hverken dagens eller fremtidens trafikkmengde. Komiteen viser til at mange riksveier har en svært viktig funksjon som interregionale transportkorridorer ved at de effektivt knytter fylker og regioner sammen. Komiteen mener at god kvalitet og tilstrekkelig vedlikehold av veiene er avgjørende for både næringsliv og befolkning i hele landet.

Komiteen mener at et godt utbygd veinett er selve livsnerven i transportsystemet i Norge. I distriktene er veitransport ofte det eneste alternativet, og bedre veiløsninger er viktig for å sikre god framkommelighet for folk og næringsliv i hele landet. Komiteen mener derfor det må satses på flere, bedre og sikrere veier både i distriktene og mellom regioner og byer.

Komiteen viser til at da handlingsregelen ble innført i 2001, ble det forutsatt at det økte handlingsrommet som oljeinntektene gir, skulle brukes til å styrke den langsiktige vekstevnen til norsk økonomi, blant annet gjennom investeringer i infrastruktur. Komiteen viser til at handlingsrommet som oljeinntektene gir, gjør det mulig å prioritere tiltak som styrker produktiviteten og vekstevnen i samfunnet. Komiteen mener investering i infrastruktur og et moderne og sikkert veisystem bidrar til å legge grunnlaget for fremtidig vekst som kan trygge næringsliv og velferden i samfunnet på sikt.

Komiteen mener at det trengs større forutsigbarhet for utbyggingsprosjekter som går over tid. Avbrudd i utbygginger som følge av omprioriteringer på de årlige statsbudsjettene er lite effektivt og irriterende for folk som rammes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at en veireform slik regjeringen foreslår i meldingen, vil bidra til at større utbygginger kan gjennomføres mer helhetlig og med mer forutsigbar finansiering.

Flertallet er derfor tilfreds med at det nå innføres et finansieringssystem hvor planlagte og påbegynte prosjekter i større grad kan gjennomføres i sammenheng. Flertallet er positiv til å innføre nye finansieringsmuligheter og alternative organiseringsformer slik at det blir større forutsigbarhet i veiutbyggingen samtidig som investeringstakten kan økes.

Flertallet mener at det er viktig å endre dagens finansierings- og gjennomføringsmodeller slik at veiprosjekter kan bygges ut raskere og mer effektivt.

Flertallet viser til at offentlig-privat samarbeid (OPS), forutsigbar finansiering med forpliktende budsjettvedtak for hele prosjekter, lånefinansiering og et nyopprettet veiselskap vil være sentrale elementer i fornyelsen av norsk veipolitikk.

Flertallet har registrert at Arbeiderpartiet ikke presenterer noen nye tanker for utvikling av veisektoren. Etter åtte år med rød-grønn regjering anerkjenner Arbeiderpartiet og Senterpartiet at det er behov for å gjøre endringer, men har altså ingen konkrete forslag til hvordan dette kan gjøres, annet enn å kritisere regjeringen og samarbeidspartienes løsninger. Forslagene har fått bred tilslutning fra mange fagmiljø, noe som fremkom veldig tydelig i Stortingets høring om Meld. St. 25 (2014–2015) og i den etterfølgende debatten. Flertallet er forundret over at landets største opposisjonsparti ikke har noen nye ideer om fremtidig organisering av samferdselssektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er opptatt av at vegsektoren organiseres på en slik måte at fellesskapet får mest mulig veg for pengene. Disse medlemmer er åpne for, og ønsker velkommen, nye og smartere modeller for å bygge veg, slik at vi får mer effektiv veibygging.

Disse medlemmer ser derfor med forundring på at regjeringen nok en gang legger fram en stortingsmelding med svake faglige vurderinger, empiri og forskning, og regjeringen i stedet derimot bruker ofte ord som håper, tror og mener. Disse medlemmer minner om at riksveier i dag finansieres med bevilgninger over statsbudsjettet med bompenger og lån. Disse medlemmer vil understreke at regjeringens melding ikke endrer på dette, men stadfester at budsjettpolitikken er basert på handlingsregelen for bruk av oljepenger. Disse medlemmer vil påpeke at midler fra infrastrukturfond og andel av årsavgifta best kan beskrives som budsjettekniske konstruksjoner.

Disse medlemmer mener det er viktig med forutsigbar finansiering for store prosjekter som går over tid, men presiserer at de fleste bompengeprosjekter har forutsigbarhet som følge av at bompengeselskapene tar opp lån for å forestå utbyggingen. Disse medlemmer vil påpeke at behovet for økt forutsigbarhet er mer presserende for riksveiprosjekter som i sin helhet finansieres av staten, og at det er en svakhet at meldingen ikke omtaler dette. Disse medlemmer mener også at det er fullt mulig, gitt en annen organisering og andre rammebetingelser enn dagens, å gjennomføre utbyggingen, drift og vedlikehold av riksveinettet enda mer effektivt. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til ordningen med Særskilt prioriterte veiprosjekt som ble beskrevet i gjeldende Nasjonale transportplan, med egne romertallsvedtak, egne prosjektorganisasjoner og forpliktelser over flere år. Disse medlemmer mener dette vil gi en bedre forutsigbarhet når det gjelder veiutbygging.

Disse medlemmer mener imidlertid at å opprette et nytt veiselskap som vil duplisere mange av oppgavene til Statens vegvesen, vil gi økt byråkrati og binde opp ressurser som i stedet burde vært brukt til å bygge mer vei. Disse medlemmer ønsker å styrke Statens vegvesen og mener at endrede rammebetingelser, som blant annet ønsket om bevilgninger over flere år, i stedet må søkes løst for Statens vegvesen som allerede innehar kompetansen og erfaringen med å gjennomføre storstilte veiutbygginger. Disse medlemmer kan ikke se at forskjellen mellom et forvaltningsorgan innenfor styringssystemet i statsforvaltningen og et statsaksjeselskap underlagt aksjeloven har noen vesentlig betydning, og bemerker at meldingen heller ikke argumenterer for det. Disse medlemmer mener det ville være en bedre løsning om Statens vegvesen kan porteføljestyre utbygging av riksveiprosjekter på samme måte som det foreslåtte veiselskapet, i stedet for å opprette dette selskapet som etter disse medlemmers syn bare vil skape mer byråkrati.

Komiteenmener at en godt utbygd og vedlikeholdt jernbane sammen med godt veinett er selve livsnerven i transportsystemet i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstremener at det eren forutsetning at denne reformen ikke forskyver styrkeforholdet mellom investeringer i veg og jernbane/kollektivtransport. Denne prioriteringen skal gjøres i Nasjonal transportplan.