Grunnskolen er en viktig arena for barn og unge, og det grunnlaget som legges for å leve et langt liv med god helse. Komiteen viser til at vi har klare forpliktelser for å sikre alle barn i grunnskolen og i videregående skole rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring (opplæringsloven§ 9a). Komiteen mener læreren har den viktigste jobben i å skape et godt klassemiljø og at det krever gode lederegenskaper. I tillegg vil komiteen understreke at læreren må sikres gode nok rammebetingelser til at de har ressurser til å følge opp varierte behov hos den enkelte elev. Komiteen mener vi ikke kan forvente at læreren skal klare å følge opp alle utfordringer som elever har og mener derfor det er behov for flere andre faggrupper i skolen, som kan være med å skape et godt og trygt psykososialt miljø for elevene og være viktige støttepersoner for lærere og elever. Komiteen mener dette kan være ulike faggrupper med sosialfaglig kompetanse som f.eks. barnevernspedagoger, vernepleiere, sosionomer, psykologer osv.

Komiteen mener det er viktig at skolen motiverer og legger til rette for økt daglig fysisk aktivitet.

Komiteen mener at det er nødvendig å integrere økt fysisk aktivitet i skolehverdagen.

Komiteen viser til at helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (2006–2008) viste at 22 prosent av guttene og 20 prosent av jentene i ungdomsskolen var overvektige. Dette er svært høye tall som underbygger et sterkt behov for å sette i verk tiltak i skolen.

Komiteen mener også det er nødvendig at det legges bedre til rette med gode gang- og sykkelveier ved skoler og barnehager som motiverer flere til å gå eller sykle i sitt daglige virke.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er positive til at det iverksettes prøveprosjekt ved noen ungdomsskoler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at arbeidet med kosthold må gis høy prioritet både i barnehage og skole, og viser i den forbindelse til at tiltak som gratis frukt og grønt i skolen og innføring av et skolemåltid er viktige.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Senterpartiets forslag om å innføre en time fysisk aktivitet i løpet av skoledagen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er positive til at Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet er gitt i oppdrag å systematisere og spre eksempler på god praksis og å utvikle modeller for hvordan skolen best kan arbeide for å sikre daglig fysisk aktivitet for elevene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge har relativt store sosiale helseforskjeller. Kvinner med lav inntekt og utdanning dør i gjennomsnitt 5 år før de med høy inntekt og høy utdanning, og for menn er tilsvarende tall 6 år. I skolen møtes alle på tvers av bakgrunn i en tidlig fase av livet når vaner etableres. Vi vet at jevn fysisk aktivitet i gjennomsnitt øker levealderen med 8 kvalitetsjusterte leveår i et livsløpsperspektiv, og gir velferdsgevinst på om lag 239 mrd. kroner hvert år (Helsedirektoratet).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at ifølge Helsedirektoratets anbefalinger fra 2014 er anbefalt fysisk aktivitet for barn og unge:

«minimum 60 minutter fysisk aktivitet hver dag, alternativt fordelt utover uken. Aktiviteten bør være variert og intensiteten både moderat og hard. Fysisk aktivitet utover 60 minutter daglig gir ytterligere helsegevinster. Minst tre ganger i uka bør aktiviteten være med høy intensitet, og inkludere aktiviteter som gir økt muskelstyrke og styrker skjelettet».

Disse medlemmer mener at de nasjonale anbefalingene for mosjon satt av Helsedirektoratet er ambisiøse, og skal flest mulig lykkes i å nå disse, må felleskapet legge til rette for det.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal strategi knyttet til folkehelseutfordringer for personer med nedsatt funksjonsevne.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bruke fysisk aktivitet i større grad som virkemiddel for å styrke arbeidshelsen, der målsettingen er å få folk til å stå lenger i arbeid og å redusere sykefraværet.»

Disse medlemmer har merket seg at Nasjonalforeningen for folkehelsen, Norsk fysioterapiforbund, Legeforeningen, Kreftforeningen og Norges idrettsforbund står sammen om at det må innføres én times fysisk aktivitet hver dag i grunnskolen. Disse medlemmer viser til betydelig skuffelse blant høringsinstansene over regjeringens svært beskjedne satsing på barn og unges fysiske aktivitet i skolen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets representantforslag, Dokument 8:59 S (2013–2014) om innføring av ein times fysisk aktivitet kvar dag i skulen, jf. Innst. 217 S (2013–2014).

Komiteen viser til at en kartlegging gjennomført av Statistisk sentralbyrå i 2014 viste at bare om lag halvparten av lærerne som underviser i kroppsøving i grunnskolen har faglig fordypning i faget, og at tidligere kartlegginger viser at det er langt færre som har faglig fordypning i faget blant dem som underviser på barnetrinnet.

Komiteen har merket seg at erfaringer fra ordningen med uketimer fysisk aktivitet på femte til sjuende trinn viser at bare halvparten av tilbudet bemannes med pedagoger. Komiteen mener det er viktig å sikre at lærere som underviser i kroppsøvingsfaget, inkludert svømming, oppfyller forskriftsfestede krav til faglig fordypning, og at det må tas høyde for dette i grunnutdanningstilbudet og i tilbud om etter- og videreutdanning av lærere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i folkehelsemeldingen (s. 164) oppgis tall fra Ungdata som viser at andelen som hver dag spiser både frokost, lunsj og middag, synker med alderen. To av tre ungdomsskoleelever spiser frokost daglig, mens noe færre spiser matpakke eller lunsj. 10 prosent spiser sjelden eller aldri frokost, mens 6 prosent sjelden eller aldri spiser lunsj. Disse medlemmer mener tallene viser behovet for økt satsing på kosthold i skolen og vil understreke at gratis frukt og grønt i skolen og innføring av et skolemåltid er andre tiltak med stor helsegevinst. Disse medlemmer viser til helsemyndighetenes anbefalinger om 20 minutters spisetid og vil understreke at det er svært viktig at dette følges opp i skolen. Mange elever får kortere spisetid enn anbefalt, og en kartlegging fra 2013 at det var en særlig utfordring at så mange som 60 prosent av elever på 5.–7. trinn tilbys mindre enn 20 minutters spisetid.

Folkehelseinstituttet antar at økt fysisk aktivitet sammen med bedre kosthold vil halvere risikoen for diabetes 2. Disse medlemmer er derfor bekymret over at regjeringen har fjernet gratis frukt og grønt-ordningen fra skolen og stadig setter lærerressurser opp mot riktig ernæring i prioriteringsdiskusjoner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til helse- og omsorgsministerens svar på spørsmål Dokument nr. 15:820 (2014–2015) der han om abonnementsordningen oppgir at:

«Per dags dato (14/4) er oppslutningen om abonnementsordningen 11 % av alle elever i grunnskolen; rene barneskoler (1.-7. trinn) 14 %, rene ungdomsskoler (8.-10. trinn) 4 %, og kombinerte skoler (1.-10. trinn) 9 %. Det er 37 % av alle skolene som nå deltar i ordningen; av rene barneskoler (1.-7. trinn) deltar 48 %, av rene ungdomsskoler (8.-10. trinn) deltar 15 %, og andelen kombinerte skoler (1.-10. trinn) 27 %.»

Helse- og omsorgsministeren oppga også at deltagelsen varierer mye mellom fylkene og type skoler. Disse medlemmer viser til at oppslutningen om abonnementsordningen er svært lav og at mange elever derfor ikke har frukt og grønt som del av sitt kosthold i skoletiden. Disse medlemmer mener dette bidrar til å øke de sosiale helseforskjellene og ikke minske dem, fordi betalingsordninger og ordninger der en aktivt må melde seg på har betydelig høyere terskel for deltakelse, enn lavterskeltilbud som gratis frukt og grønt til alle. Disse medlemmer vil understreke at god læring forutsetter god ernæring, og dersom skolen skal virke sosialt utjevnende, må det legges til rette for at alle elever kan etablere gode kostholdsvaner. Disse medlemmer viser til Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis satsinger i Innst. 11 S (2014–2015) også på dette punktet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet registrerer at regjeringen i meldingen skriver at en vurderer alternativ bruk av midlene som bevilges til skolefruktordningen, og mener at det vil være svært negativt for folkehelsen dersom regjeringen først kutter gratisordningen og så gir opp abonnementsordningen i tillegg. Dersom regjeringen ikke vil gjøre ordningen gratis, slik det var gode erfaringer med, bør det gjøres en større innsats for å styrke abonnementsordningen, blant annet bør den finansieres bedre og gjøres til et obligatorisk tilbud for skoler å tilby.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre abonnementsordning for frukt og grønt til et obligatorisk tilbud for skolene å tilby.»

«Stortinget ber regjeringen styrke subsidieringen av abonnementsordningen for frukt og grønt i skolen for å sikre at tilbudet blir rimeligere og tilgjengelig for flere.»

Dette medlem vil understreke betydningen av å fremme god undervisning i faget mat og helse. Dette medlem mener det er bekymringsfullt at under halvparten (46 prosent) av de som underviser i mat og helse i skolen har fordypning i faget. Faget har få timer og krevende kompetansemål. Dette medlem vil understreke at regjeringen må sørge for at det utdannes tilstrekkelig med lærere som har fordypning i faget og at det arbeides for at skoleeiere benytter seg av tilbudene om videreutdanning som tilbys i faget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at partiets landsmøte har vedtatt at det skal innføres et sunt skolemåltid hver dag for alle elever i barne-, ungdoms- og videregående skole, som et helsefremmende og forebyggende folkehelsetiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at en skolematordning som favner alle norske barn, vil ha stor samfunnsmessig nytte. Det kan være et enkelt måltid som tilbys elevene i løpet av skoledagen, i skolens egen regi eller i samarbeid med andre. Disse medlemmer understreker at det må være stor grad av frihet for kommunene og skolene til å innrette tilbudet på en måte som passer lokalt. Flere forskningsprosjekter, blant annet Nord-Trøndelag forskning, Nordisk Råds kunnskapsoppsummering, SINTEF m.fl., peker på de positive effektene av et organisert måltid i løpet av skoledagen. Det har både ernæringsmessige og sosiale fordeler. I tillegg ser det ut til å ha positiv effekt for læring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at dette spesielt gjelder i en tenkt heldagsskolesetting.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at gjeninnføring av frukt og grønt-ordningen i skolen vil ha samme positive effekt.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av et sunt skolemåltid for alle elever på barnetrinnet, ungdomsskolen og i videregående skole.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre frukt og grønt i skolen.»

Disse medlemmer vil også innføre én times fysisk aktivitet i skolen, som et ledd i tidlig innsats i folkehelsearbeidet rettet mot barn og unge. Disse medlemmer har notert seg at regjeringen vil sette i gang et prøveprosjekt med fysisk aktivitet ved noen ungdomsskoler. Disse medlemmer mener det er tilstrekkelig dokumentert at daglig fysisk aktivitet for barn og unge har stor betydning for å kunne legge grunnlaget for god helse.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å starte innføringen av 1 times daglig fysisk aktivitet i skolen.»

Komiteen viser til at nasjonale undersøkelser viser at kun om lag 30 prosent av befolkningen tilfredsstiller myndighetenes anbefalinger om fysisk aktivitet. Inaktivitet og overvekt i barneårene kan være alvorlig for barn og unges helsesituasjon og vil være en risikofaktor for sykelighet i voksen alder. Diabetesforbundet påpeker at nyere studier viser økte sosiale forskjeller i hvilke barn som er meste inaktive og utvikler overvekt og fedme.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener det bør legges tydeligere føringer for daglig fysisk aktivitet i skolen, som en viktig fellesarena, og at det bør innføres én times fysisk aktivitet på alle grunn- og videregående trinn, innenfor dagens timetall.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener argumentene fra regjeringen om at satsinger som skolemat, frukt og grønt og fysisk aktivitet er uvesentlige og at regjeringen derfor velger dette bort, framstår som lite kunnskapsbasert. Disse medlemmer mener slike satsinger er svært viktig for både folkehelsearbeidet og læringsmiljøet i skolen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er godt kjent med den positive betydningen både et sunt kosthold – som også innebærer inntak av frukt – og fysisk aktivitet har for barn og unge. Flertallet ser det som positivt at skolen legger til rette for et sunt kosthold, men vil fremheve foreldrenes ansvar for at deres barn har et sunt og variert kosthold. Flertallet viser videre til at skolen skal legge vekt på å fremme elevers fysiske og psykiske helse, jf. kapittel 9A i opplæringsloven. I dette ligger også å legge til rette for sosiale arenaer som for eksempel tid til og samling rundt måltid, og å styrke elevenes bevissthet omkring kosthold, matglede og helse. Etter flertallets oppfatning kan dette ivaretas selv om det ikke foreligger et lovfestet tiltak for gratis frukt og grønt på skolen. Flertallet viser videre til at regjeringen har som mål å støtte opp under barnehagenes og skolenes plikt til å tilrettelegge for gode mat- og måltidsvaner og for arbeidet med å bedre kompetansen om kosthold og helse. Nye anbefalinger for skolemåltidet vil danne et viktig grunnlag for dette.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil fremheve at flere skoler og kommuner har satt i gang ulike måltidsordninger med ulike former for finansiering. Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet skal samle og formidle gode eksempler. Dette flertallet vil videre peke på at foreldre og skolehelsetjenesten er viktige samarbeidspartnere for å stimulere til gode kostvaner i barnehage og skole.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, merker seg at Helse- og omsorgsdepartementet vil revitalisere arbeidet med skolemåltidet gjennom å utrede muligheter for samarbeid mellom det offentlige, frivillige og næringsliv i ulike former for måltidspartnerskap. Utredningen vil inkludere oversikt over eksisterende ordninger og ressurser som brukes inn mot skolene fra ulike sektorer.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, vil vise til at det i regjeringens politiske plattform står at «Regjeringen vil legge til rette for at skolene sikrer daglig fysisk aktivitet».

Dette flertallet viser til at forskning indikerer at økt fysisk aktivitet kan gi økt konsentrasjon og læringseffektivitet, som igjen kan gi bedre skoleresultat, økt trivsel og gjerne forebygge mobbing. Dette flertallet vil vise til at skolen har en klar forpliktelse til å bidra til god folkehelse og til å inkludere helsefremmende faktorer i sin virksomhet.

Dette flertallet vil påpeke at mange skoler utnytter det lokale handlingsrommet de har til fag- og timefordelingen, og lykkes godt med å legge til rette for daglig fysisk aktivitet for elevene. Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet er gitt i oppdrag å samle og spre erfaringer og gode eksempler, og å utvikle modeller for hvordan barnehager og skoler kan arbeide for å sikre fysisk aktivitet. Samtidig viser dette flertallet til at regjeringen mener at det som ledd i et lengre løp er nødvendig å skape et godt kunnskapsgrunnlag for fremtidig arbeid med kroppsøving og fysisk aktivitet i skolen, og særlig hvordan slik tilrettelegging bør være i ulike deler av opplæringsløpet.

Dette flertallet mener at utvidelse av timetall på landsbasis til kroppsøving og/eller fysisk aktivitet er ressurskrevende i form av økonomi, kompetanse hos personell og faglig innhold. Dette flertallet mener en utvidelse av timer må være basert på et solid beslutningsgrunnlag. Det er i dag verken tilstrekkelig kapasitet eller kompetanse til å innføre daglig fysisk aktivitet i skolen. Dette flertallet viser til at dette er særlig krevende på ungdomsskoletrinnet, der behovet er størst.

Dette flertallet mener derfor det er positivt at regjeringen vil iverksette et treårig forsøk med utvidet tid til kroppsøving og fysisk aktivitet i et utvalg ungdomsskoler. Forsøket skal gjennomføres som et forskningsprosjekt, hvor hensikten er å gi kunnskap om virkningene av mer tid kroppsøving og fysisk aktivitet på elevenes fysiske og psykiske helse, trivsel og læringsmiljø, og ikke minst hvordan innhold og tilrettelegging av utvidet tid bør være. Dette flertallet mener det er viktig å sikre at ekstra timer fylles med et kvalitativt godt faglig innhold.