Komiteen vil understreke at det har stor betydning hva man spiser både for psykisk og fysisk helse. Komiteen mener det finnes mye kunnskap og forskning om helse som kan underbygge flere tiltak for et sunnere kosthold.

Komiteen mener det er behov for å samordne og systematisere de ulike tiltakene og arbeidet som allerede foreligger i de ulike departementene i en felles tverrdepartemental handlingsplan for å fremme sunt kosthold i hele befolkningen.

Komiteen vil her igjen understreke behov for gode tiltak innrettet mot barn og unge slik at det kan innarbeides gode og sunne kostholdsvaner tidlig i livsløpet.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides en helhetlig handlingsplan med konkrete tiltak for å fremme sunt kosthold i hele befolkningen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser med bekymring på at antallet overvektige i befolkningen fortsetter å øke. Disse medlemmer mener det fra statlig side må legges opp til at det skal være enkelt å velge sunne alternativer, og at det skal være gode muligheter for å drive med fysisk aktivitet i nærmiljøet, uansett hvor man bor i landet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at de viktigste tiltakene på kostholdsområdet etter den forrige tverrdepartementale handlingsplan om kosthold som gikk ut i 2011, er forankret i Meld. St. 34 (2012–2013), jf. Innst. 478 S (2012–2013), samt den foreliggende folkehelsemeldingen. Tiltakene vil følges opp i dialog med andre departementer. Flertallet viser også til at Norge har sluttet seg flere internasjonale strategier og handlingsplaner på området som det er behov for å ha en samlet oversikt over.

Komiteen er kjent med at så mange som én av tre mener det det er vanskelig å forstå merkingen på mat. Matinformasjonsforordningen vil gjøre matmerkingen bedre, men fortsatt er det vanskelig for forbruker å ta opplyste valg, særlig når det gjelder å forstå næringsinnholdet. Komiteen mener at nøkkelhullmerking er positiv. Komiteen mener også det bør innføres bedre merkeordninger som gjør det enklere for folk å forstå innholdet av bl.a. fett, salt og sukker, og som er godt synlig på emballasjen og også i digitalt lesbart format. Komiteen viser til Dokument 8:82 S (2013–2014), jf. Innst. 150 S (2014–2015) og Dokument 8:13 S (2014–2015), jf. Innst. 153 S (2014–2015), hvor Stortinget vedtok at det i løpet av 2016 etableres en gratis tilgjengelig informasjonsportal for dagligvarer med nødvendig elektronisk informasjon om varer ment for salg i detaljhandel innen dagligvarer.

Komiteen mener dette er viktige tiltak som styrker folks reelle mulighet til å velge sunne matvarer.

Komiteen mener det er behov for strengere regulering av markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge. Komiteen viser til at planen for evaluering av matvarebransjens selvreguleringsordning skal foreligge innen utgangen av 2015. Komiteen mener det er viktig at evalueringen viser til svakheter ved ordningen, eksempelvis at emballasjeutforming, sponsing og hylleplassering ikke er definert som markedsføring i selvreguleringsordningen, noe som er en svakhet, siden dette er markedsføring som treffer barn.

Komiteen mener det er uheldig at markedsføring påvirker barn til å ta usunne valg.

Komiteen ber om at Ungkost-undersøkelsen som sist ble gjort i 2000, gjentas og med særlig vekt på sukkerinntak. Undersøkelsen fra 2000 viste at 90 prosent av norske barn fikk i seg for mye sukker. Vi vet fra Helsedirektoratets rapport «Utviklingen i norsk kosthold 2014» at forbruket av sukker har gått ned hvert år siden 2001. I 2013 utgjorde tilsatt sukker 13 prosent av nordmenns daglige energiinntak. Anbefalt inntak er ti prosent, men vi vet ikke hva barn og ungdoms inntak er i dag.

Komiteens medlem fra Venstre ber regjeringen vurdere et eget forbrukerråd for barn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til enighet om revidert nasjonalbudsjett for 2015 hvor det ble enighet om at regjeringen skal vurdere hvordan en særlig avgift på sukker i brus vil virke inn i folkehelseperspektiv.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Verdens helseorganisasjons strategi for å forebygge ikke-smittsomme sykdommer 2013–2020 anbefaler blant annet å ta i bruk prisvirkemidler for å fremme et sunt kosthold. Dette medlem merker seg at regjeringen i meldingen skriver at forbrukerundersøkelser viser at pris, tilgjengelighet og utvalg er de viktigste faktorer som påvirker valg av matvarer og dermed sammensetning av kostholdet i befolkningen. Flere studier dokumenterer positiv effekt av prisvirkemidler for å forebygge overvekt og kostholdsrelaterte sykdommer. Regjeringen viser i meldingen også til en systematisk kunnskapsoppsummering som konkluderer med at avgifter på energirike matvarer kan ha effekt på både overvekt og risiko for kroniske sykdommer. Det blir i meldingen også vist til at erfaringene med prisvirkemidler for å begrense bruk av tobakk og alkohol viser at ungdom er særlig sensitive for pris som virkemiddel.

Dette medlem mener det er rom for å kunne differensiere matmomsen slik at momsen økes på usunne matvarer slik som sukkerholdig brus og fjernes helt på sunne matvarer slik som frukt og grønnsaker. Dette medlem viser til at Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten har anbefalt myndighetene at som ledd i en helhetlig mat- og ernæringspolitikk bør økonomiske virkemidler, som økt sukkeravgift, også anvendes i større grad for å fremme et sunt kosthold.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om bruk av økonomiske virkemidler for å fremme et sunt kosthold.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Venstre mener det er riktig å aktivt ta i bruk skatte- og avgiftspolitikken for å sikre et sunnere kosthold og for å dreie politikken i ønsket retning som både fremmer folkehelsen og miljøet. Disse medlemmer mener det kan være et effektivt tiltak f.eks. å fjerne moms på frukt og grønt, og man må være åpen for å vurdere å øke momsen og avgiftene på usunn mat.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener det derfor er viktig at det blir et stort nok prisgap mellom usunn og sunn mat slik at det fører til en endring i folks kostholdsvaner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener at matvarebransjen har et viktig ansvar i å produsere sunn mat og at dagligvarekjedene har en viktig jobb med å plassere varene med tanke på helsevennlige valg.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at det er et statlig ansvar å sørge for et strengt regelverk som sikrer at både importert og norskprodusert mat oppfyller nasjonale og internasjonale kvalitetskrav og ikke inneholder sykdomsfremkallende organismer, sprøytemidler eller andre helsefarlige stoffer. For å gjennomføre dette må forbrukere informeres på varepakningen om opprinnelsessted og produksjonsmåte. For å medvirke til det høye kvalitetskravet må norsk matproduksjon (jord- og havbruk) legge langt større vekt på kvalitet framfor kvantitet. Erfaringene fra lakse- og kyllingoppdrett viser dette til fulle. Trygg kvalitetsmat som koster noe mer å produsere, må bli tilgjengelig for alle forbrukere. Dette medlem mener at dagligvarekjedenes vareplasseringer, for eksempel med friske, smakfulle gulrøtter i stedet for sjokolade i kassaområdet, betyr mye med tanke på helsevennlige valg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig å bruke et bredt spekter av virkemidler i folkehelsepolitikken, men er i tvil om effekten av å bruke skatte- og avgiftsincentiver/-skjerpelser for å stimulere til helsevennlige valg. Disse medlemmer er usikre på om hvorvidt lettelser i avgifter på sunne produkter i sin helhet kommer forbrukeren til gode i form av tilsvarende lavere priser. Disse medlemmer er imidlertid ikke avvisende til å vurdere ulike løsninger også i den retning, men mener at universelle skattefinansierte tiltak som frukt, grønt og mat i skolen, mer fysisk aktivitet, øremerkede midler til skolehelsetjenesten, økte midler til idrett og friluftsliv og styrking av helsesektoren generelt, vil gi langt større effekt i form av sosial utjevning.

Komiteen vil understreke viktigheten av mat- og helsefaget i grunnskolen og at det er viktig at det arbeides med å skaffe nok fagkyndige lærere. Gode vaner etableres tidlig, og det er derfor viktig at dette faget fremmer et sunt kosthold hos elevene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at regjeringen vil gjøre det enklere å velge sunt og legge til rette for at hensynet til liv og helse i større grad skal være et premiss for samfunnsutviklingen. Prinsippet om at det skal bli enklere å velge helsevennlig, innebærer at folk beholder friheten til å velge, samtidig som de helsevennlige valgene gjøres mer attraktive og lettere tilgjengelig.

Flertallet vil peke på at kosthold påvirker helsen vår gjennom hele livet, og at ernæring og kosthold har avgjørende betydning for vekst og utvikling i fosterliv, spedbarnsalder og barne- og ungdomsårene. Det er særlig viktig å legge til rette for at barn og ungdom kan ha et variert og sunt kosthold, fordi kostvanene fra oppveksten legger grunnlaget for kostvaner senere i livet. Ikke minst viktig er det at måltidene også har en sosial og kulturell funksjon og for mange er et sentralt samlingspunkt.

Flertallet viser til at sosiale forskjeller gjenspeiler seg i kostholdet, og at det i dagens samfunn er lett tilgang på dels usunn mat og drikke med mye fett, sukker og salt. Flertallet viser videre til at helse- og omsorgsministeren har etablert en næringslivsgruppe på matområdet, for å bli enige om tiltak for å gjøre det enklere for forbrukerne å velge sunt. Gruppen besluttet i første omgang å ta et felles løft for å redusere saltinnholdet i industribearbeidet mat, i tillegg til reduksjon av sukker og mettet fett. Flertallet mener det er positivt at serveringsbransjen er representert i helse- og omsorgsministerens næringslivsgruppe på matområdet, og mener de er en viktig bidragsyter for å fremme sunne mat- og måltidsløsninger og til å inspirere brukere til gode kostholdsvaner. Flertallet viser til at regjeringen vil videreføre og styrke samarbeidet med matvarebransjen, for å gjøre helsevennlige valg enklere, og for å bidra til å styrke praktiske ferdigheter i matlaging og tilrettelegging for gode mat- og måltidsordninger i både skole og barnehage.

Komiteen viser til at Diabetesforbundet i høringsrunden spesielt fremmet bekymring for at enkelte minoritetsgrupper ikke har tilstrekkelig grunnkunnskap om helse, sykdom og sammenhengen mellom levevaner og helse. Komiteen viser til matkurs som en del av introduksjonsprogrammet for nyankomne, er brukt med hell, deriblant i Volda kommune som tilbyr Helsedirektoratets «Bra mat»-kurs til flyktninger i introduksjonsprogrammet og til en del asylsøkere, særlig barnefamilier. Dette har vist seg å være et godt tiltak for å få inn både norsk språk og kommunikasjon om sunn mat og utveksling av matkultur.

Komiteen vil videre fremheve viktigheten av at barn og unge har krav på særskilt beskyttelse. De er mer sårbare enn voksne og ofte ikke i stand til å ta informerte valg eller ha et bevisst forhold til konsekvenser av valgene. FNs konvensjon om barns rettigheter gir barn og unge rett til beskyttelse, medbestemmelse og medvirkning. Det omfatter beskyttelse mot vold, rus, overgrep og omsorgssvikt, men også mot å utvikle helseskadelig atferd knyttet til tobakk, kosthold, alkohol og fysisk inaktivitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at regjeringen vil oppfylle denne retten, blant annet gjennom å redusere tobakkens tiltrekningskraft på barn og unge gjennom å stille krav til standardisering av tobakkspakninger og innføre forbud mot smakstilsetning for røyketobakk. Tiltakene er målrettet mot barn og unge, og har som mål å forhindre at barn og unge begynner med tobakk. Forslaget om standardisering av tobakkspakninger er sendt på høring.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at tilgjengelighet, synlighet og pris påvirker våre valg av mat- og drikkevarer. Ifølge Folkehelserapporten er det en klar sammenheng mellom livsstil og utdanningsnivå. Disse medlemmer mener det er en fellesskapsoppgave å redusere de sosiale helseforskjellene i befolkningen. Disse medlemmer etterlyser vilje til å ta i bruk effektive virkemidler for å dreie forbruket mot sunne mat- og drikkevarer. Disse medlemmer mener ernæringskriterier må innføres som gyldige hensyn i anbudsregelverket.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre ernæringskriterier som gyldige hensyn i anbudsregelverket.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til følgende merknad i Innst. 11 S (2014–2015):

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil videre peke på at når det avdekkes at de frivillige samarbeidsordningene med matvarebransjen, blant annet om merking og markedsføring, ikke gir ønskede resultater, så må det gripes inn med sterkere virkemidler som pålegg og lovreguleringer. Nøkkelhullet må bli en obligatorisk ordning og gi forbrukerne presis og etterrettelig informasjon.»

Komiteen vil understreke at helse- og omsorgspersonell har en viktig rolle i ernæringsarbeidet. Helse- og omsorgstjenesten må ha oppmerksomhet på og kunnskap om betydningen av mat og måltider.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det i Norge er om lag 390 autoriserte kliniske ernæringsfysiologer, om lag 60 prosent er sysselsatt i spesialisthelsetjenesten og kun om lag 5 prosent i kommuner og fylkeskommuner. Dette medlem mener det er behov for med en egen handlingsplan å øke den ernæringsmessige kompetansen i kommunene, eventuelt at dette blir en del av en ny tverrdepartemental strategi for å sikre god ernæring/bedre kosthold i befolkningen. Dette medlem ber regjeringen sikre tilstrekkelig utdanningskapasitet av ernæringsfysiologer og vurdere tilskuddsordning for kommuner for å styrke ernæringskompetansen i helse- og omsorgstjenestene lokalt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener at det overfor deler av den eldre og syke befolkningen er særlig behov for å styrke kostholds- og ernæringsarbeidet. Helsedirektoratet lanserte i 2009 «Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring». Retningslinjene skulle bidra til at underernærte og personer i ernæringsmessig risiko blir identifisert og får målrettet behandling. På tross av at det finnes gode retningslinjer for helsepersonell, viser kartlegginger at en for stor andel av eldre er underernærte.

Flertallet mener at det er en viktig folkehelsesatsing å øke oppmerksomheten rundt ernæring blant eldre og syke, sikre at de nasjonale faglige retningslinjene blir implementert, og å styrke fagkompetanse blant annet ved å utdanne flere ernæringsfysiologer. Det er behov for flere ernæringsfysiologer som del av kommunehelsetjenesten. Flertallet vil samtidig understreke at den viktigste praktiske ernæringsbistanden gis av de som serverer maten, helsefagarbeiderne og assistentene, og at en tilstrekkelig grunnbemanning derfor er viktig.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Kliniske Ernæringsfysiologers Forening (KEFF) påpeker at ernæringsbehandling er vesentlig for å oppnå ønsket effekt av annen behandling, og beregner at innføring av god ernæringspraksis vil gi en årlig besparelse på minst 800 mill. kroner i sykehusene og antakelig mer enn dette i kommunehelsetjenesten.

Komiteen viser til at kliniske ernæringsfysiologer både kan veilede pasienter og brukere og være en viktig støtte for annet helse- og omsorgspersonell. I dag har spesialisthelsetjenesten liten kapasitet til å ta imot henvisninger fra fastlegene, og det er en utfordring med oppfølging av pasienter med særlige ernæringsbehov etter utskriving på grunn av manglende kompetanse i kommunene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at kliniske ernæringsfysiologer kan bidra med kompetanse i en tverrfaglig organisering av tjenestene. Behovet og betydningen av tverrfaglig kompetanse i kommunene er en viktig del av primærhelsemeldingen som regjeringen har lagt frem for Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regelverket om merking av mat- og drikkevarer i all hovedsak er EØS-harmonisert, og det er begrensede muligheter for nasjonale reguleringer. EU-regelverket (matinformasjonsforordningen (EU nr. 1169/2011)) åpner for frivillige supplerende merkeordninger, og Nøkkelhullsordningen omfattes som en slik frivillig ordning. Disse medlemmer vil påpeke at det ikke er hjemmel i regelverket for å gjøre merkeordningen obligatorisk.

Disse medlemmer vil vise til at bransjen i møte med helse- og omsorgsministeren den 11. mai 2015 meldte at de fremdeles vil bruke Nøkkelhullsordningen, samt bidra til å øke antall produkter som tilfredsstiller kriteriene for bruk av Nøkkelhullsmerket.