Komiteen vil understreke at de frivillige utgjør et svært viktig bidrag i folkehelsearbeidet, gjennom å skape aktivitet, trivsel, glede og tilhørighet. Frivilligheten skaper slik god helse. Komiteen er enig med regjeringen i at det er viktig å skape større rom for frivillig initiativ, bedre vilkårene for frivillige organisasjoner og legge godt til rette for et godt samspill mellom frivillig sektor og myndighetene. Komiteen vet at det er god investering i å satse på frivillige, og at enhver investert krone i dette feltet ofte gir tifold tilbake. Komiteen mener det derfor er viktig at vi fører en aktiv og god frivillighetspolitikk, og at offentlige myndigheter støtter opp om det viktige arbeidet frivillige utfører.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen satse på frivilligheten generelt og på videreutvikling av barne- og ungdomsidretten. Det må bygges flere idretts- og aktivitetsanlegg for fysisk breddeaktivitet og gode arenaer for allmenne kulturaktiviteter. Tilgjengelige lavterskeltilbud og ikke-konkurransebaserte tilbud til barn og unge er spesielt viktig i befolkningstette områder og storbyer. Lån av offentlige anlegg og skoler til idrettsaktiviteter for barn og ungdom under 18 år bør være gratis.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at flere land vurderer å bruke frivillige aktører mer systematisk, blant annet i arbeid mot ensomhet, inaktivitet og for å avlaste pårørende med store omsorgsoppgaver. Dette kan være et viktig tiltak med en befolkningsutvikling i mange regioner som tilsier mange flere eldre og en del færre i arbeidsfør alder.

Komiteen vil understreke at frivillige organisasjoner yter en stor innsats på mange tjenesteområder. Eldresentre drevet av frivillige organisasjoner er ett eksempel, krisetelefoner et annet. Frivillige yter også innsats på sykehus og på sykehjem som pasientvenner/besøkstjeneste osv.

Komiteen ser frem til at det utarbeides en nasjonal strategi for å øke frivilliges innsats på folkehelseområdet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at det i USA er ordninger som gjør at frivillig innsats på enkelte områder kan gi skattefradrag. Dette kan være en vei å gå. En annen mulighet ligger i å inngå innovasjonsbaserte kontrakter med Frivillighet Norge eller utvalgte organisasjoner knyttet til et politisk vedtatt samfunnsoppdrag. En tredje modell kan være å utvikle et bonusbasert program for frivillige, der staten forhandler med Frivillighet Norge om årlige bonuser for utvalgte oppgaver og hvor bonusen tilfaller frivillige organisasjoner. En fjerde modell kan være samarbeid om informasjonskampanjer og hvor frivilligheten har bestemte oppgaver.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber derfor om at det utvikles en frivillighetsstrategi for folkehelsen, hvor kapasitet, oppgaver og incentiver drøftes med tanke på kapasitetsutfordringene vi vil møte særlig i eldreomsorgen fra 2025.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det settes i gang en utredning med mål om å utvikle en frivillighets- og innovasjonsstrategi for folkehelse og omsorg, hvor kapasitet, oppgaver og incentiver drøftes med særlig tanke på kapasitetsutfordringene vi vil møte i eldreomsorgen fra 2025.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre, viser til at det i Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg, ble lansert en strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet som ble støttet av Stortinget i Innst. S 447 (2012–2013).

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Helse- og omsorgsdepartementet har fulgt opp dette gjennom å arbeide med en nasjonal strategi på området. Strategiens mål er å rekruttere og beholde frivillige på helse- og omsorgsfeltet, styrke sosiale nettverk, styrke systematisk samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor samt å redusere ensomhet. Strategien skal utarbeides i fellesskap av Frivillighet Norge, KS og Helse- og omsorgsdepartementet. Strategien skal bygge på plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor som Frivillighet Norge og KS har utarbeidet. Helse- og omsorgsdepartementet er i sluttfasen av arbeidet med denne strategien.

Dette flertallet viser til at frivillighet i den foreliggende meldingen er løftet fram som en forutsetning for å videreutvikle folkehelsearbeidet. Dette flertallet vil peke på at Helse- og omsorgsdepartementet vil bygge opp under og videreutvikle det frivillige engasjementet i tråd med prinsippene i regjeringens frivillighetserklæring. Dette flertallet vil videre vise til at i den omtalte strategien vil folkehelse bli en del av denne, blant annet gjennom en omtale av møteplass for folkehelse. Møteplass for folkehelse er en fast, årlig arena som skal styrke samarbeidet mellom frivillige organisasjoner og myndigheter. Møteplassen er et samarbeid mellom Frivillighet Norge, Helse- og omsorgsdepartementet og KS. I tillegg berører strategien områder som ensomhet, sosiale nettverk, samt samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor, som alle er viktige tema i et folkehelseperspektiv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til høringsuttalelse fra Blå Kors som etterlyser en sterkere satsing på frivillige og ideelle aktører. Innenfor folkehelsearbeidet er det lang tradisjon for at frivillige og ideelle aktører har tatt på seg oppgaver, lenge før det eksisterte et offentlig tilbud. I dag driver mange av disse ulike tjenester med høy faglighet og kvalitet. Disse medlemmer vil understreke at det er svært viktig å anerkjenne de frivillige og ideelle organisasjoners rolle når det gjelder oppbygging av velferdstilbudet i Norge.

Komiteen mener at selvorganisert selvhjelp er et viktig bidrag til å fremme folkehelsen. Selvhjelpsgrupper er viktige arenaer der mennesker kan bearbeide ulike livsproblemer i et trygt og oppbyggende fellesskap med andre. Komiteen mener dette kan være et helsefremmende supplement til annen behandling og som kan føre til økt livskvalitet for den enkelte. Komiteen mener også at slike selvhjelpsgrupper kan være med på å redusere sykefravær og motvirke ensomhet, og mener selvhjelpsgrupper representerer verdifullt samvirke mellom offentlige tjenester og det sivile samfunn.

Den organiserte idretten gjør et viktig arbeid for å fremme folkehelsen. Svært mange barn helt fra 6–7-årsalder deltar i organisert aktivitet. Komiteen mener dette er viktig for å innarbeide gode vaner for fysisk aktivitet som mange heldigvis tar med seg videre inn i ungdomsårene og voksenlivet. Komiteen er imidlertid bekymret for det store frafallet av ungdom i organisert idrettsaktivitet. Komiteen mener det er viktig å aktivt satse på en inkluderende breddeidrett for at flest mulig skal delta lengst mulig i idrettsaktiviteter. Komiteen mener den kraftige nedgangen i organisert idrett som starter tidlig i tenårene, understreker at det er behov for å skape andre lavterskelarenaer som oppmuntrer til fysisk aktivitet. Dette kan eksempelvis være treningsapparater i parker, små skøyteløkker, hinderløyper i nærskogen, skateparker mm., hvor ungdom kan møtes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at treningssenterbransjen er en viktig aktør for å fremme fysisk aktivitet i befolkningen. Flertallet viser til at regjeringen i meldingen skriver at sentrene gjerne ligger gunstig plassert til arbeidsplasser og boområder og er derfor lett tilgjengelige for folk. Stadig flere ungdom og voksne søker til treningssentre som arena for fysisk aktivitet, og med tilbud i over halvparten av landets kommuner vil treningssentre kunne være viktige bidragsytere til økt fysisk aktivitet i befolkningen.

Komiteen mener det er viktig å videreutvikle arbeidet mot doping, særlig blant barn og unge. Komiteen er glad for det gode arbeidet norsk idrett og antidoping Norge har bidratt med i kampen mot bruk av dopingmidler. Det er vesentlig at dette arbeidet følges opp både i form av økte kontroller og forebyggende arbeid. Komiteen er positiv til at man i Folkehelsemeldinga varsler en styrking av Antidoping Norges arbeid mot doping som samfunnsproblem, og vil peke på at skolen kan være en viktig arena for forebyggende arbeid blant barn og unge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at den økonomiske støtten til frivilligheten og idrett sikres, og er derfor bekymret over regjeringens åpning for nye lotterier utenfor Norsk Tipping. Å utfordre det norske spillmonopolet betyr at finansiering av idretts- og mosjonsanlegg settes i fare. Det vises også til at en ansvarlig spillpolitikk gjennom Norsk Tipping har vært et solid bidrag imot spillavhengighet. I de mange advarsler mot å øke spillkonkurransen, har det særskilt vært vektlagt en aggressiv markedsføring.

Disse medlemmer vil peke på den store undersøkelsen Lotteritilsynet la frem tidligere i år om pengespillproblemer i Norge. Av denne fremgår det at 22 000 nordmenn er spilleavhengige, og 89 000 er moderate risikospillere, altså i faresonen. Disse medlemmer viser til at Landsrådet for norske ungdomsorganisasjoner, Røde Kors og Actis er blant organisasjonene som – av hensyn til faren for flere spillavhengige – har advart mot å utfordre Norsk Tipping og enerettsmodellen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er glad for at regjeringen både i regjeringsplattformen og i sitt arbeid med norsk spillpolitikk er tydelige på at Norsk Tippings enerettsmodell skal bestå, og at merknaden fra opposisjonspartiet ikke har rot i virkeligheten. Tvert imot har regjeringen reddet enerettsmodellen etter at de rød-grønne satte den i fare gjennom å gi tillatelse til enkelte lotterier utenfor monopolet uten å ha støtte i regelverket for å gjøre dette.

Komiteen viser til at sosialt entreprenørskap (SES), hverken som en nasjonal strategi eller metode, er nevnt i meldingen. Komiteen mener sosialt entreprenørskap er en interessant metode for folkehelse og forebygging i norske forhold. Tjukkasgjengen, Stolpejakten.no og Gatelagsfotballen er etableringer som helt eller delvis har elementer av sosialt entreprenørskap i seg og som viser mulighetene for å utvikle modeller innen fysisk aktivitet. På samme vis er Fontenehusene en liknende etablering innen psykisk helse og Monsterbedriften en aktør rettet mot arbeidstilknytning.

Komiteen viser til at finansieringsløsningen som SES representerer har blant annet følgende fordeler:

• et skifte mot finansiering av forebygging framfor reparering

• reduserer risiko for det offentlige til å prøve ut nye løsninger

• fokuserer på effekt

• stimulerer til tverrsektorielt samarbeid

• introduserer ny kapital til sosiale prosjekter, helse og miljø

Sverige har etablert en nasjonal kunnskapsplattform for sosial innovasjon og samfunnsentreprenørskap. Et nordisk nettverk ble etablert 30. mars i år, hvor Norge var representert med blant annet offentlige aktører som Innovasjon Norge og Husbanken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, ber om at det utarbeides en nasjonal strategi for sosialt entreprenørskap generelt og en egen delstrategi for folkehelse spesielt. Det må være et mål å få etablert et «Senter for sosialt entreprenørskap» i Norge og motivere aktører i den offentlige helsetjenesten til å bli deltakere.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for sosialt entreprenørskap generelt og at Helse- og omsorgsdepartementet utvikler en egen delstrategi for folkehelse spesielt.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen har i den politiske plattformen sagt at den vil bedre betingelsen for bruk av sosiale entreprenører og frivillig sektor i velferdssystemet. For å få flere i arbeid og aktivitet ønsker regjeringen et mangfold av leverandører og fagmiljøer. Disse medlemmer vil videre vise til at regjeringen har styrket arbeidet for sosialt entreprenørskap med 5 mill. kroner, og tilskudd til aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner med 5,5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det fremgår av Prop. 1 S (2014–2015) at Arbeids- og sosialdepartementet sammen med berørte departement vil gjennomgå forslagene fra den nordiske arbeidsgruppen under Nordisk ministerråd når rapporten foreligger. Denne rapporten er nå ferdigstilt, og det er etablert en tverrdepartemental arbeidsgruppe under ledelse av Arbeids- og sosialdepartementet med oppdrag om å gjennomgå og vurdere mulig oppfølging av forslagene fra den nordiske arbeidsgruppen, samt å komme med en anbefaling om oppfølging.

Disse medlemmer mener det vil være prematurt å foreslå en delstrategi på folkehelse på dette tidspunkt, ettersom mye av det som skal drøftes i rapporten allerede synes å være folkehelserelatert. Dette gjelder blant annet innenfor kunnskap, utdanning, sosial utjevning, sysselsetting, inkludering, bolig m.m.