Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Riksrevisjonens rapport understreker at Fylkesmannen spiller en viktig rolle som pådriver for et systematisk og samordnet samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid på regionalt og lokalt nivå. Fylkesmannen er også bindeleddet mellom sentrale og lokale myndigheter. Imidlertid kommer det fram at instrukser og styringssignaler er uklare med hensyn til hvordan fylkesmennenes samordningsrolle skal utøves når hendelser inntreffer. Dette fører til betydelige forskjeller i hvordan embetene både forstår og utøver sin samordningsrolle regionalt. Flertallet deler Riksrevisjonens vurdering av at manglende samordning på regionalt nivå kan gi risiko for redusert gjennomføringsevne nasjonalt dersom alvorlige hendelser inntreffer. Flertallet har merket seg at justis- og beredskapsministeren sa i høringen at han har satt i gang flere tiltak som vil styrke samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i regi av Fylkesmannen. Det er positivt. Flertallet mener at det er viktig at dette arbeidet får tilført flere ressurser, ikke bare flere oppgaver, slik det kom frem i høringen. Flertallet viser i den forbindelse til fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Anne Karin Hamre, som i høringen sa:

«Kommunane er grunnmuren i beredskapen, og dei er ofte veldig undervurderte. Med noko meir ressursar kunne fylkesmannen ha tråkka til og fått et trykk på arbeidet med både risiko – og sårbarheitsvurderingar og beredskapsplanlegging i kommunane.»

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane sa at hun gjentatte ganger hadde påpekt dette i årsrapporten, at oppgavene hadde økt og at dette var krevende når det ikke ble fulgt opp med tilsvarende ressurser.

Fylkesmannen i Vestfold var enig og uttalte følgende i høringen:

«Jeg vil bare supplere det kollegaen min sier. En kan si det slik at det har skjedd en styrking av beredskapen, men den har skjedd på det sentrale nivået og av direktoratet, men ikke når det gjelder det lokale nivået og det ytre nivået, ennå. Så en kan si at i kjølvannet av hendelsene 22. juli har man vært veldig fokusert på den typen hendelser, mens hverdagsberedskapen, som vi har ansvaret for, ikke har fått en tilsvarende styrking ute i kommunene.»

Flertallet ber regjeringen sørge for nok ressurser til fylkesmennene slik at de på en tilfredsstillende måte kan utføre beredskapsarbeidet de er pålagt.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, er enig med fylkesmennene som understreket at kommunene er grunnmuren i beredskapsarbeidet, og at med flere ressurser kunne fylkesmannen fått et bedre trykk på arbeidet med både risiko- og sårbarhetsvurderinger og beredskapsplanlegging i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at med bakgrunn i viktigheten av en effektiv beredskap i kommunene lokalt så vel som regionalt er det etter disse medlemmers mening kritikkverdig at ikke fylkesmennene har blitt tilført de nødvendige ressurser.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at den utviklingen fylkesmennene pekte på under høringen har skjedd over mange år. Disse medlemmer viser til at regjeringen arbeider med prosjektet «Bedre styring av fylkesmannen» hvor man både går gjennom oppgaveportefølje og finansiering. Disse medlemmer viser videre til at statsråd Anundsen i høringen opplyste at ny instruks for fylkesmennenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap er under utarbeidelse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at å tilføre fylkesmennene ekstra ressurser til beredskapsarbeidet bør være en prioritet i årene som kommer. Flertallet mener regjeringen burde legge inn en økning i tråd med dette i forslaget til statsbudsjett for 2016.

Dette flertallet, er glad for de grundige undersøkelsene som Riksrevisjonen har gjort. Dette flertallet vil understreke at beredskapsarbeidet er av største viktighet for innbyggernes sikkerhet og trygghet. Grunnet de alvorlige funnene som er gjort, vil dette flertallet oppfordre Riksrevisjonen til å følge feltet tett de kommende årene.

Dette flertallet mener Riksrevisjonen bør gjennomføre en tilsvarende forvaltningsrevisjon på beredskapsområdet i løpet av de neste to årene, slik at en ny rapport kan legges frem i løpet av første halvår 2017.