Norge er et land med store muligheter. Vi har
en høyt utdannet befolkning og store naturressurser. Over tid er
det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen
i Norge. Da er det en utfordring at mange står utenfor arbeidslivet
og at veksten i produktiviteten er lavere enn før. Regjeringen vil
derfor særlig prioritere tiltak som styrker arbeidslinjen og som
bidrar til å skape et omstillingsdyktig, vekstkraftig og mangfoldig
næringsliv. Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og ruster Norge
for fremtiden.
Petroleumsnæringen vil være viktig for norsk økonomi
i tiår fremover, men den vil ikke fortsette å trekke opp aktiviteten
i fastlandsøkonomien, snarere tvert imot. Det er behov for omstilling
for å legge til rette for nye arbeidsplasser i privat, konkurranseutsatt
sektor. Dette budsjettet fremmer omstilling på bred front gjennom
lavere skattenivå og et bedre skattesystem, økt satsing på infrastruktur
og kunnskap. Samtidig er det et ekspansivt budsjett som er godt
tilpasset den aktuelle konjunktursituasjonen. Norsk økonomi er nå
inne i en lavkonjunktur. Mange mister jobben i de næringer og landsdeler
som berøres sterkest av at oljeprisen har falt. Regjeringen vil styrke
innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling. Regjeringen forsterker
den finanspolitiske innsatsen i budsjettet for 2016 med særskilte
tiltak for økt sysselsetting.
For 2016 ventes en moderat vekst i fastlandsøkonomien
på 1 3/4 pst. Dette er litt opp fra en anslått vekst på rundt 1 1/4
pst. i år. Anslagene er usikre. Fallet i oljeprisen siden i fjor
sommer viser at utsiktene for norsk økonomi raskt kan endre seg.
Selv om sysselsettingen fortsetter å vokse, blir arbeidsmarkedet
gradvis mindre stramt. Så langt har arbeidsledigheten først og fremst
steget i fylker på Sør- og Vestlandet med sterk tilknytning til
oljenæringen, mens den har falt eller vært uendret i flertallet
av de øvrige fylkene. Omslaget i etterspørselen fra oljenæringen vil
kreve omstillinger.
Innenfor handlingsregelens langsiktige rammer skal
den offentlige pengebruken tilpasses situasjonen i økonomien. Regjeringen
foreslår å bruke 194 mrd. kroner av oljeinntektene i 2016. Dette
innebærer en økt bruk av oljeinntekter som svarer til 0,7 pst. av trend-BNP
for Fastlands-Norge. Det tilsvarer 2,8 pst. av Statens pensjonsfond
utland ved inngangen til året.
Regjeringen legger vekt på hvordan oljepengene brukes.
Stortinget har understreket at økningen i bruken av petroleumsinntekter
bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed
vekstevnen, i økonomien. Satsing på infrastruktur, utdanning og forskning
er viktig for å få en mer velfungerende økonomi. Brede skattelettelser
kan stimulere til sparing og høyere arbeidstilbud. Regjeringen følger
opp innstillingen fra Skatteutvalget ved å legge fram en egen melding
med forslag til skattereform.
Regjeringen har i budsjettet for 2016 prioritert tiltak
som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Regjeringens hovedprioriteringer
er:
Økt velferd i kommunene.
Helseområdet styrkes betydelig.
Landet bygges med et kraftig løft for
samferdsel.
En stor satsing på kunnskap for å gi muligheter for
alle og styrke konkurransekraften.
Trygghet i hverdagen og styrket beredskap
ved økt satsing på justissektoren.
Tiltakspakke for økt sysselsetting.
Regjeringen vil forvalte skattebetalernes penger med
respekt og motarbeide sløsing med offentlige midler. Regjeringen
vil derfor videreføre avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen
i 2016. Kravet om mindre byråkrati og mer igjen for pengene frigjør ressurser
til prioriterte formål.
Det vises til Prop. 1 S (2015–2016) Gul bok
for nærmere redegjørelse for regjeringens forslag til budsjett og
hovedprioriteringer i 2016.
Tilstrømmingen av asylsøkere til Norge har økt sterkt
de siste månedene. Norge mottok flere asylsøknader i september alene
enn i hele første halvår. Tilstrømmingen har vært vesentlig større
enn det som er lagt til grunn for Gul bok 2016. I Gul bok varslet
regjeringen at den ville komme tilbake til Stortinget med et tilleggsnummer
til 2016-budsjettet med grunnlag i oppdaterte anslag for asylankomster og
annen informasjon.
Dette tilleggsnummeret redegjør for situasjonen og
gir oppdaterte anslag for ankomst av asylsøkere til Norge. Med det
utgangspunktet angis behovet for økte bevilgninger på berørte områder.
Oppdaterte anslag viser at bevilgningsbehovet innenfor asyl- og innvandringsområdet
samlet sett vil øke med 9,5 mrd. kroner fra det som er lagt fram
i Gul bok. Regjeringen foreslår at dette i all hovedsak dekkes inn gjennom
reduserte utgifter, reduserte skattelettelser og omdisponeringer
innenfor bistandsrammen, slik at oljepengebruken i statsbudsjettet
for 2016 ikke endres vesentlig sammenlignet med forslaget som ble lagt
fram 7. oktober.
Det vises for øvrig til nærmere omtale i tilleggsnummeret.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket inngått mellom partene 23. november 2015. Flertallet viser
til at forliket medfører følgende endringer sammenlignet med regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2016:
| | | | Samarbeidspartiene |
Hovedinnretning | 2016 |
Beskrivelse | Påløpt endring | Bokført endring |
Arbeid, aktivitet og omstilling | 1 187 963 000 | 821 369 000 |
Sosialt sikkerhetsnett | 821 100 000 | 613 100 000 |
Klima og miljø | 1 345 200 000 | 1 345 200 000 |
Distrikt | 679 200 000 | 679 200 000 |
Netto bistandsøkning | 2 500 000 000 | 2 500 000 000 |
SUM | 6 533 463 000 | 5 958 869 000 |
| | | | | |
Netto inndekning | 2016 |
Beskrivelse | Påløpt endring | Bokført endring |
Netto grønne skatter og avgifter | 2 289 000 000 | 1 920 000 000 |
Sosial profil, netto andre skatte- og
avgiftsendringer (minus=lettelser) | -1 050 000 000 | -842 000 000 |
Reduserte utgifter og økte utbytter | 4 880 869 000 | 4 880 869 000 |
SUM | 6 119 869 000 | 5 958 869 000 |
| | | | | |
Grønt skifte | 2016 |
Beskrivelse | Påløpt endring | Bokført endring |
Grønt skatteskifte, økte skatter og
avgifter | 3 789 000 000 | 3 310 000 000 |
Grønt skatteskifte, reduserte skatter
og avgifter | 1 500 000 000 | 1 390 000 000 |
SUM grønt skatteskifte | 5 289 000 000 | 4 700 000 000 |
| | |
Sum utgiftsøkninger
og skattelettelser | 9 513 463 000 | 8 608 869 000 |
Sum utgiftsreduksjoner
og skatteøkninger | 9 099 869 000 | 8 608 869 000 |
SUM | 18 613 332 000 | 17 217 738 000 |
| | | | | |
Arbeid, aktivitet
og omstilling | 2016 |
Dep. | Kap. | Post | Beskrivelse | Påløpt endring | Bokført endring |
KD | 225 | 71 | Norsk kulturskoleråd | 3 000 000 | 3 000 000 |
KD | 225 | 74 | Tilskudd til First Scandinavia, Bodø | 2 500 000 | 2 500 000 |
KD | 226 | 22 | Videreutdanningsløft, ikke-kvalifiserte | 100 000 000 | 50 000 000 |
KD | 226 | 63 | Tidlig innsats i skolen gjennom økt
lærertetthet fra 1.–4. trinn fra 1. august 2016. Innretning etter
nærmere avtale. | 320 000 000 | 320 000 000 |
KD | 226 | 71 | Teknisk senter, Lister/Flekkefjord:
Senter for realfag og teknologi | 750 000 | 750 000 |
KD | 226 | 71 | Vitenparken, Campus Ås | 3 000 000 | 3 000 000 |
KD | 227 | 74 | Signo, Internat | 2 000 000 | 2 000 000 |
KD | 228 | 71 | Tilskudd til Oslo By Steinerskoles musikklinje
(likebehandling) | 2 100 000 | 2 100 000 |
KD | 231 | 70 | Tiltak for svømming i barnehager | 15 000 000 | 15 000 000 |
KD | 253 | 70 | Økt bevilgning til folkehøyskoler | 10 000 000 | 10 000 000 |
KD | 255 | 72 | Dokumentasjonssenter for krigsseilere | 1 500 000 | 1 500 000 |
KD | 260 | 50 | 250 master studieplasser hvorav 50 i
informatikk | 110 000 000 | 18 200 000 |
KD | 260 | 50 | 94 nye stipendiat-/rekrutteringsstillinger
(doktorgradsstipendiat eller post-doc), nettopost, offentlige | 109 886 000 | 36 628 000 |
KD | 260 | 50 | Nybygg til SEARCH ved NMBU Høyland,
Rogaland | 8 000 000 | 8 000 000 |
KD | 260 | 50 | Offentlig andel av 300 bachelor studieplasser
hvorav 50 i informatikk | 151 000 000 | 15 300 000 |
KD | 260 | 50 | Studieplasser og opptaksprøver, Høyskolen
i Østfold, scenografi | 1 120 000 | 560 000 |
KD | 260 | 70 | 6 nye stipendiat-/rekrutteringsstillinger
(doktorgradsstipendiat eller post-doc), nettopost, private | 7 014 000 | 2 338 000 |
KD | 260 | 70 | Privat andel av 300 bachelor studieplasser
hvorav 50 i informatikk | 11 800 000 | 1 200 000 |
KD | 281 | 70 | Høyskolesenteret, Kristiansund | 4 000 000 | 4 000 000 |
KD | 281 | 70 | Læremidler til fagskoler | 5 000 000 | 5 000 000 |
KUD | 315 | 72 | Tilskudd/kompensasjonsordning for utgifter
til politi mv. ved idrettsarr. for barn og unge | 2 500 000 | 2 500 000 |
KUD | 315 | 86 | Generell tilskuddspost til internasjonale
sykkelritt i Norge | 5 000 000 | 5 000 000 |
KUD | 320 | 78 | Melahuset, drift | 2 500 000 | 2 500 000 |
KUD | 321 | 73 | Kunstnerstipend | 8 400 000 | 8 400 000 |
KUD | 321 | 74 | Kunstnerstipend | 500 000 | 500 000 |
KUD | 322 | 78 | Museumspedagog, Kunstmuseet i Namsos | 1 000 000 | 1 000 000 |
KUD | 323 | 55 | Musikkensembler og kor i det frie kulturfelt | 5 000 000 | 5 000 000 |
KUD | 326 | 55 | Norsk kulturfond, litteraturformål | 7 500 000 | 7 500 000 |
KUD | 328 | 70 | Lysbuen museum | 1 000 000 | 1 000 000 |
KUD | 328 | 78 | Jødisk Museum, Oslo (1 mill.), Trondheim
(0,75 mill.) | 1 750 000 | 1 750 000 |
KUD | 329 | 1 | Skeivt Arkiv | 5 000 000 | 5 000 000 |
KUD | 335 | 71 | Produksjonstilskudd | 5 000 000 | 5 000 000 |
KUD | 340 | 1 | Omstillingsmidler, Den norske kirke | 6 000 000 | 6 000 000 |
KUD | 340 | 71 | Sjømannskirken | 2 000 000 | 2 000 000 |
KUD | 341 | 70 | Andre tros- og livssynssamfunn | 1 376 000 | 1 376 000 |
KUD | 342 | 60 | Rentekompensasjon, kirkebygg | 242 000 | 242 000 |
JD | 400 | 23 | Basisfinansiering, Center for Cyber
and Information Security | 5 000 000 | 5 000 000 |
JD | 440 | 1 | Det opprettes 2 nye senter til bekjempelse
av arbeidslivskriminalitet | 6 000 000 | 6 000 000 |
JD | 440 | 1 | Dyrepoliti, 1 ny enhet i Rogaland | 2 900 000 | 2 900 000 |
KMD | 520 | 70 | Partistøtte | 10 000 000 | 10 000 000 |
KMD | 572 | 60 | Økt lærlingtilskudd med 2500 kroner
per kontrakt | 49 000 000 | 49 000 000 |
KMD | 581 | 77 | Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig-
og byggkvalitet | 2 000 000 | 2 000 000 |
ASD | 605 | 1 | Det opprettes 2 nye senter til bekjempelse
av
arbeidslivskriminalitet | 6 000 000 | 6 000 000 |
ASD | 640 | 1 | Det opprettes 2 nye senter til bekjempelse
av
arbeidslivskriminalitet | 6 000 000 | 6 000 000 |
ASD | 640 | 1 | Styrke Arbeidstilsynets innsats knyttet
til varsling | 5 000 000 | 5 000 000 |
HOD | 701 | 70 | Basisfinansiering, Center for Cyber
and Information Security | 2 000 000 | 2 000 000 |
BLD | 871 | 73 | Likestillingssenter | 2 000 000 | 2 000 000 |
NFD | 900 | 77 | Sett Sjøbein | 2 500 000 | 2 500 000 |
NFD | 900 | 79 | Mechatronic Innovation Lab | 20 000 000 | 20 000 000 |
NFD | 920 | 50 | Næringsrettet forskning | 40 000 000 | 40 000 000 |
LMD | 1115 | 1 | Dyrepoliti, 1 ny enhet i Rogaland | 1 000 000 | 1 000 000 |
SD | 1360 | 1 | Borg Havn, vedlikehold | 10 000 000 | 10 000 000 |
KLD | 1429 | 72 | Sikring av gruver ved Stiftelsen Vigsnes
Gruvemuseum | 2 500 000 | 2 500 000 |
FIN | 1618 | 1 | Det opprettes 2 nye senter til bekjempelse
av arbeidslivskriminalitet | 6 000 000 | 6 000 000 |
FD | 1719 | 71 | Tilskudd til det frivillige skyttervesen | 500 000 | 500 000 |
NFD | 2421 | 51 | Avsetning for nytt såkornfond lokalisert
i Agder/Telemark | 44 625 000 | 44 625 000 |
NFD | 2421 | 53 | Risikoavlastning for nytt såkornfond
lokalisert i Agder/Telemark | 22 500 000 | 22 500 000 |
NFD | 2426 | 70 | SIVA. Inkubator- og innovasjonsprogram | 20 000 000 | 20 000 000 |
Sum | 1 187 963 000 | 821 369 000 |
| | | | | |
Distrikt | 2016 |
Dep. | Kap. | Post | Beskrivelse | Påløpt endring | Bokført endring |
KUD | 320 | 79 | Kristiansund kirke, kunst, kulturfestival | 1 500 000 | 1 500 000 |
KUD | 324 | 71 | Hordaland Teater | 2 500 000 | 2 500 000 |
KUD | 324 | 78 | Teaterhuset Avant Garden, Trondheim | 2 500 000 | 2 500 000 |
KUD | 328 | 78 | Sunnmøre Museum | 1 000 000 | 1 000 000 |
KUD | 335 | 75 | Tilskudd til samiske aviser | 2 000 000 | 2 000 000 |
KMD | 551 | 60 | Regionale utviklingsmidler | 54 200 000 | 54 200 000 |
KMD | 551 | 61 | Næringsretta midler | 70 000 000 | 70 000 000 |
KMD | 571 | 60 | Reversering av skatteoppkreverreformen
(netto) | 207 500 000 | 207 500 000 |
KMD | 571 | 64 | Omstillingsmidler Tinn kommune | 5 000 000 | 5 000 000 |
KMD | 572 | 60 | Tapskompensasjon, fylkeskommuner | 60 000 000 | 60 000 000 |
NFD | 919 | 75 | Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene
(føringstilskudd) | 10 000 000 | 10 000 000 |
LMD | 1138 | 70 | Støtte til dyrevernorganisasjoner (NOAH
500 000, Dyrevernalliansen 100 000) | 600 000 | 600 000 |
LMD | 1115 | 1 | Økt tilskudd til mattilsynet for kontroller
av oppdrettsanlegg | 10 000 000 | 10 000 000 |
LMD | 1138 | 70 | Støtte til organisasjoner, LMD (reversering
av kutt) | 5 000 000 | 5 000 000 |
LMD | 1139 | 71 | Støtte til hestesenter | 1 500 000 | 1 500 000 |
LMD | 1149 | 71 | Tilskudd til tømmerkaier langs kysten | 22 500 000 | 22 500 000 |
LMD | 1149 | 72 | Tilskudd til trebaserte innovasjonsprogrammer | 19 500 000 | 19 500 000 |
SD | 1320 | 62 | Skredsikring fylkesveier | 75 000 000 | 75 000 000 |
SD | 1360 | 60 | Tilskudd til kommunale fiskerihavner | 40 000 000 | 40 000 000 |
SD | 1380 | 71 | Tilskudd bredbåndsutbygging | 75 000 000 | 75 000 000 |
KLD | 1429 | 77 | Tilskudd til verdiskapingsarbeid på
kulturminneområdet | 3 000 000 | 3 000 000 |
OED | 1820 | 73 | Utjevning av overføringstariffene | 10 000 000 | 10 000 000 |
OED | 1820 | 74 | Telemarkskanalen | 900 000 | 900 000 |
| | | | 679 200 000 | 679 200 000 |
| | | | | |
Sosialt sikkerhetsnett | 2016 |
Dep. | Kap. | Post | Beskrivelse | Påløpt endring | Bokført endring |
UD | 100 | 71 | Oslo Freedom Forum | 2 000 000 | 2 000 000 |
KD | 225 | 64 | Opplæring av enslige asylsøkere i omsorgssenter (reversering
av kutt) | 35 500 000 | 35 500 000 |
KD | 226 | 21 | Utvidet forsøk med gratis deltidsplass
i SFO. Utvides til skoler i Drammen, Stavanger og Trondheim + flere
i Oslo | 20 000 000 | 20 000 000 |
KD | 270 | 74 | Tiltak for å bedre psykisk helse for
studenter | 5 000 000 | 5 000 000 |
JD | 440 | 1 | Midler til bemanning ved Statens Barnehus
(20 mill. kr); Midler til politiet til etterforskere og påtalejurister
som skal etterforske vold og overgrep mot barn, samt midler til
avhørere ved Statens Barnehus (20 mill. kr) | 40 000 000 | 40 000 000 |
JD | 440 | 70 | Humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere | 10 000 000 | 10 000 000 |
JD | 470 | 72 | Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak:
Oslo kommune fri rettshjelp (2 mill.), JussBuss (1 mill.), NOAS
(1,5 mill.), Gatejuristene i Oslo (1 mill.), Gatejuristene i Tromsø,
Bergen, Trondheim, Kr.sand, Stavanger og Hamar (250 000 hver), Krisesentre
(1 mill.) og Tilskudd for lengeværende barn (1 mill.) | 10 000 000 | 10 000 000 |
JD | 490 | 21 | Bemanning og barnefagligkompetanse i
mottak EMA over 15 år | 50 000 000 | 50 000 000 |
JD | 490 | 71 | Aktivitetstilbud for barn i mottak | 10 000 000 | 10 000 000 |
KMD | 571 | 60 | Utvide ordningen med gratis kjernetid
i barnehager til å også gjelde 3-åringer | 52 000 000 | 24 000 000 |
ASD | 621 | 63 | Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte
grupper på arbeidsmarkedet | 5 000 000 | 5 000 000 |
HOD | 702 | 21 | Folkehelsetiltak drikkevann | 3 000 000 | 3 000 000 |
HOD | 714 | 70 | Frivillig rusmiddelforebyggende innsats | 15 000 000 | 15 000 000 |
HOD | 733 | 21 | Nasjonalt forsøk med kommunal rehabilitering
i regi av Helsehuset Askim | 5 000 000 | 5 000 000 |
HOD | 761 | 63 | Tilskuddsordning til drift av sengeenheter
for alvorlig syke og døende | 13 000 000 | 13 000 000 |
HOD | 762 | 60 | Nasjonal handlingsplan, diabetes | 2 000 000 | 2 000 000 |
HOD | 762 | 60 | Økt bemanning helsestasjons- og skolehelsetjenesten | 100 000 000 | 100 000 000 |
HOD | 762 | 73 | Abortforebyggende tiltak: Menneskeverd | 1 500 000 | 1 500 000 |
HOD | 765 | 72 | Tilskudd til frivillige organisasjoner
som driver forebyggende psykisk helsearbeid i kommunene | 10 000 000 | 10 000 000 |
HOD | 765 | 73 | Fontenehus | 7 500 000 | 7 500 000 |
HOD | 765 | 73 | Institutt for sjelesorg, Modum | 500 000 | 500 000 |
HOD | 781 | 79 | Barn av rusavhengige, lavterskeltiltak | 5 000 000 | 5 000 000 |
HOD | 781 | 79 | Pårørendesenteret i Stavanger | 4 000 000 | 4 000 000 |
HOD | 781 | 79 | Tilskudd til Forandringsfabrikken/PsykiskhelseProffene | 4 000 000 | 4 000 000 |
HOD | 781 | 79 | Økt rekruttering av blodgivere | 2 000 000 | 2 000 000 |
BLD | 821 | 71 | Integreringsprosjekter i mottak i regi
av frivillige org. | 30 000 000 | 30 000 000 |
BLD | 821 | 71 | Tilskudd til Utrop (500 000), Samora
(500 000.) MiR (100 000), OMOD (240 000), NOAS (660 000) og Stefanusalliansen | 3 000 000 | 3 000 000 |
BLD | 821 | 71 | Økt tilskudd til Caritas | 1 000 000 | 1 000 000 |
BLD | 840 | 61 | Tiltak mot vold og overgrep: Incest-
og voldtektssentre | 2 000 000 | 2 000 000 |
BLD | 840 | 70 | Tilskudd til voldsforebyggende tiltak:
Alternativ til vold (ATV) 3,75 mill. kr i tillegg til videreføring
av 2015-nivå, til økt drift | 3 750 000 | 3 750 000 |
BLD | 840 | 72 | Alternativ til vold (ATV) 1,25 mill
kr i tillegg til videreføring av 2015-nivå, til utvidet mandat.
Tilskudd til drift av senter for voldsutsatte barn, øremerke 15
mill. kr av posten som nå blir på 21,25 mill. kr | 9 050 000 | 9 050 000 |
BLD | 842 | 1 | Kapasitetsøkning i familievernets offentlige
kontorer | 10 000 000 | 10 000 000 |
BLD | 842 | 70 | Kapasitetsøkning i familievernets ideelle
kontorer | 4 000 000 | 4 000 000 |
BLD | 846 | 61 | Styrking av tilskuddsordningen mot barnefattigdom | 10 000 000 | 10 000 000 |
BLD | 846 | 61 | Økt støtte til Ferie for alle (3 mill.
kr) og Barnas stasjon (2 mill. kr) | 5 000 000 | 5 000 000 |
BLD | 854 | 60 | Styrke det kommunale barnevernet | 30 000 000 | 30 000 000 |
BLD | 855 | 1 | Rekruttering av fosterhjem | 5 000 000 | 5 000 000 |
LMD | 1138 | 70 | Støtte til Matsentralen i Oslo | 300 000 | 300 000 |
LMD | 1138 | 70 | Tilskudd til Nettverk for GMO-fri mat | 1 500 000 | 1 500 000 |
SD | 1330 | 60 | Oppstart nasjonal TT-ordning for brukere
med særlig behov (halvårsvirkning) | 44 000 000 | 22 000 000 |
KLD | 1420 | 77 | Soppkontroll | 2 500 000 | 2 500 000 |
BLD | 2530 | 71 | Økt engangsstønad til fødsel og adopsjon.
Satsen økes til 46 000 for barn født 1.1.2016 og senere. | 8 000 000 | 8 000 000 |
ASD | 2670 | 70 | 4000 kroner i økt pensjon fra 1. september
for enslige alderpensjonister med minstepensjon | 240 000 000 | 82 000 000 |
Sum | 821 100 000 | 613 100 000 |
| | | | | |
Klima og miljø | 2016 |
Dep. | Kap. | Post | Beskrivelse | Påløpt endring | Bokført endring |
KD | 285 | 53 | Forskning, klima, miljø og miljøvennlig
energi | 20 000 000 | 20 000 000 |
NFD | 925 | 1 | Bestandsforskning, Havforskningsinstituttet | 10 000 000 | 10 000 000 |
NFD | 925 | 1 | Tilskudd til forskning på lakselus | 10 000 000 | 10 000 000 |
NFD | 917 | 1 | Fiskeridirektoratet, kontroll lakselus | 7 500 000 | 7 500 000 |
NFD | 925 | 1 | Tilskudd til Norwegian Blue Forest Network | 800 000 | 800 000 |
SD | 1300 | 71 | Tilskudd til Norsk elbilforening (1,5
mill.) og Trygg Trafikk (3,5 mill.) | 5 000 000 | 5 000 000 |
SD | 1320 | 30 | Gang- og sykkelveier, riksvei | 25 000 000 | 25 000 000 |
SD | 1320 | 63 | Gang- og sykkelveier, fylkesvei | 75 000 000 | 75 000 000 |
SD | 1330 | 61 | Belønningsordning for kollektivtransport | 275 000 000 | 275 000 000 |
SD | 1350 | 23 | Jernbane drift og vedlikehold | 150 000 000 | 150 000 000 |
SD | 1350 | 30 | Jernbaneinvesteringer, mindre investeringsprosjekter | 275 000 000 | 275 000 000 |
SD | 1351 | 70 | Redusert pris på månedskort og årskort
på NSB (20 % reduksjon) | 41 400 000 | 41 400 000 |
KLD | 1400 | 70 | Frivillige miljøorganisasjoner | 5 000 000 | 5 000 000 |
NFD | 900 | 21 | Atomavfall, Kjeller | 10 000 000 | 10 000 000 |
KLD | 1410 | 21 | Miljøovervåkning, økologisk grunnkart | 20 000 000 | 20 000 000 |
KLD | 1420 | 21 | Naturmangfold, kystsoneplanlegging,
fremmede arter | 15 000 000 | 15 000 000 |
KLD | 1420 | 22 | Kalking, villaks og vanndirektivet | 62 500 000 | 62 500 000 |
KLD | 1420 | 31 | Tiltak i verneområder | 15 000 000 | 15 000 000 |
KLD | 1420 | 33 | Nye nasjonalparker | 5 000 000 | 5 000 000 |
KLD | 1420 | 35 | Nytt skogvern | 75 000 000 | 75 000 000 |
KLD | 1420 | 39 | Opprydning, bl.a. Sandefjord havn | 35 000 000 | 35 000 000 |
KLD | 1420 | 61 | Belønning av utslippskutt i kommunene,
jf. omprioritering av den kommunale sysselsettingspakken | 100 000 000 | 100 000 000 |
KLD | 1420 | 71 | Tiltak mot marin forsøpling | 10 000 000 | 10 000 000 |
KLD | 1420 | 78 | Friluftstiltak | 20 000 000 | 20 000 000 |
KLD | 1420 | 82 | Tiltak prioriterte arter og utvalgte
naturtyper | 10 000 000 | 10 000 000 |
KLD | 1424 | 21 | Mareano | 5 000 000 | 5 000 000 |
KLD | 1429 | 75 | Tilskudd til fartøyvernsenter | 3 000 000 | 3 000 000 |
KLD | 1429 | 79 | Verdensarv | 10 000 000 | 10 000 000 |
KLD | 1432 | 50 | Kulturminnefondet | 10 000 000 | 10 000 000 |
NFD | 2421 | 76 | Innovasjon Norge, miljøteknologiordning | 40 000 000 | 40 000 000 |
Sum | 1 345 200 000 | 1 345 200 000 |
| | | | | |
Økte bistandsposter | 2016 |
Dep. | Kap. | Post | Beskrivelse | Påløpt endring | Bokført endring |
UD | 140 | 1 | Utenriksdepartementets administrasjon
av utviklingshjelpen, Driftsutgifter | 9 500 000 | 9 500 000 |
UD | 141 | 1 | Direktoratet for utviklingshjelp; Driftsutgifter | 2 500 000 | 2 500 000 |
UD | 150 | 78 | Regionbevilgning for Afrika | 110 000 000 | 110 000 000 |
UD | 153 | 78 | Regionbevilgning for Latin-Amerika | 50 000 000 | 50 000 000 |
UD | 160 | 1 | Sivilt samfunn, Drift | 12 000 000 | 12 000 000 |
UD | 160 | 70 | Sivilt samfunn | 1 300 000 000 | 1 300 000 000 |
UD | 162 | 70 | Overgangsbistand | 200 000 000 | 200 000 000 |
UD | 163 | 70 | Nødhjelp og humanitær bistand | 50 000 000 | 50 000 000 |
UD | 163 | 72 | Menneskerettigheter | 40 000 000 | 40 000 000 |
UD | 165 | 1 | Forskning, kompetanseheving og evaluering,
drift | 30 000 000 | 30 000 000 |
UD | 165 | 70 | Forskning | 70 000 000 | 70 000 000 |
UD | 165 | 71 | Faglig samarbeid | 40 000 000 | 40 000 000 |
UD | 166 | 72 | Internasj. miljøprosesser og bærekraftig
utvikling | 170 000 000 | 170 000 000 |
UD | 166 | 74 | Fornybar energi | 200 000 000 | 200 000 000 |
UD | 168 | 70 | Kvinners rettigheter og likestilling | 30 000 000 | 30 000 000 |
UD | 170 | 70 | FNs utviklingsprogram (UNDP) | 130 000 000 | 130 000 000 |
UD | 170 | 71 | FNs befolkningsfond (UNFPA) | 20 000 000 | 20 000 000 |
UD | 170 | 72 | FNs barnefond (UNICEF) | 30 000 000 | 30 000 000 |
UD | 170 | 73 | Verdens Matvareprogram (øke matproduksjon, forebygge
sultkriser) | 25 000 000 | 25 000 000 |
UD | 170 | 74 | FNs høykommisær for flyktninger | 50 000 000 | 50 000 000 |
UD | 170 | 76 | FN og globale utfordringer (FN-sambandet
og UNICEF Norge, infostøtte*) | 31 000 000 | 31 000 000 |
UD | 170 | 77 | FNs Aidsprogram (UNAIDS) | 20 000 000 | 20 000 000 |
UD | 170 | 81 | Internasjonal landbruksforskning | 80 000 000 | 80 000 000 |
UD | 170 | 82 | UN Women | 20 000 000 | 20 000 000 |
KLD | 1482 | 73 | Klima- og skogsatsingen | 150 000 000 | 150 000 000 |
Sum | 2 870 000 000 | 2 870 000 000 |
| | | | | |
Reduserte utgifter
og økte utbytter | 2016 |
Dep. | Kap. | Post | Beskrivelse | Påløpt endring | Bokført endring |
FIN | 41 | 45 | Stortinget inv. | 24 000 000 | 24 000 000 |
UD | 118 | 70 | Moderert satsing nordområdene | 20 000 000 | 20 000 000 |
KD | 226 | 21 | Ungdomstrinn i utvikling | 5 000 000 | 5 000 000 |
KD | 226 | 21 | Videreutdanning for PP-tjenesten | 15 000 000 | 15 000 000 |
KD | 230 | 1 | Statped | 5 000 000 | 5 000 000 |
KD | 257 | 70 | Program for basiskompetanse i arbeidslivet
(BKA) | 5 000 000 | 5 000 000 |
KD | 260 | 50 | Oppgradering av universitetsbygg | 30 000 000 | 30 000 000 |
KD | 283 | 50 | Værradar Hafjell | 5 000 000 | 5 000 000 |
KD | 285 | 53 | Stimuleringsmidler Horisont2020 | 2 000 000 | 2 000 000 |
KMD | 571 | 60 | Redusert kommuneramme til dekning av
bortfall kemnerreform | 35 507 000 | 35 507 000 |
KMD | 576 | 60 | Omprioritering av den kommunale sysselsettingspakken
til blant annet belønning av utslippskutt i kommunene | 200 000 000 | 200 000 000 |
KMD | 587 | 22 | Direktoratet for byggkvalitet | 2 000 000 | 2 000 000 |
KMD | 595 | 21 | Kartverket | 1 500 000 | 1 500 000 |
ASD | 605 | 70 | Ordningen raskere tilbake | 20 000 000 | 20 000 000 |
ASD | 634 | 21 | Forsøk tilretteleggingstilskudd arbeidssøkere | 10 000 000 | 10 000 000 |
ASD | 634 | 78 | Arbeids- og utdanningsreiser | 4 000 000 | 4 000 000 |
HOD | 732 | 72 | Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, Redusert
rehabilitering helsebygg | 7 500 000 | 7 500 000 |
HOD | 732 | 73 | Basisbevilgning Helse Vest RHF, Redusert
rehabilitering helsebygg | 10 000 000 | 10 000 000 |
HOD | 732 | 74 | Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF,
Redusert rehabilitering helsebygg | 7 500 000 | 7 500 000 |
SD | 1320 | 23 | Drift og vedlikehold på vei | 340 000 000 | 340 000 000 |
SD | 1320 | 23 | Tunnelsikring | 100 000 000 | 100 000 000 |
SD | 1320 | 30 | Grunnerverv E18 | 100 000 000 | 100 000 000 |
SD | 1320 | 30 | Redusert fornying | 150 000 000 | 150 000 000 |
SD | 1330 | 75 | Rentekompensasjon for bompengelån, endret
innretning | 300 000 000 | 300 000 000 |
SD | 1360 | 1 | Slepebåtberedskap, anbudskonkurranse
har vist mindre bevilgningsbehov | 18 000 000 | 18 000 000 |
SD | 1360 | 21 | Forsinket miljøløsning ubåtvraket U-864 | 10 000 000 | 10 000 000 |
KLD | 1481 | 22 | Kjøp av klimakvoter | 70 000 000 | 70 000 000 |
FD | 1719 | 1 | Fellesutgifter og tilskudd til foretak
under Forsvarsdepartementet | 2 000 000 | 2 000 000 |
FD | 1732 | 1 | Redusert omfang på tiltakspakken for
økt vedlikehold av fartøyer i Sjøforsvaret | 18 500 000 | 18 500 000 |
FD | 1760 | 45 | Utsatt mellomløsning Ula-klassen | 25 000 000 | 25 000 000 |
OED | 1825 | 50 | «Tilleggsbevilgningen» til ENOVA for
transportformål – regjeringen har overoppfylt opptrappingen av klimafondet
og bevilgningen kan reduseres uten konsekvenser for inngåtte avtaler* | 18 000 000 | 18 000 000 |
OED | 1840 | 70 | Fullskala CCS, Gassnova SF | 15 000 000 | 15 000 000 |
FIN | 2309 | 1 | Ymse | 850 000 000 | 850 000 000 |
KMD | 2412 | 21 | Husbanken | 1 500 000 | 1 500 000 |
ASD | 2661 | 79 | Aktivitetsmidler til personer over 26
år | 12 000 000 | 12 000 000 |
HOD | 2751 | 72 | Innsparing i medisinsk forbruksmateriell | 27 000 000 | 27 000 000 |
NFD | 3904 | 1 | Økte gebyrinntekter Brønnøysundregistrene | 10 000 000 | 10 000 000 |
NFD | 5325 | 56 | Tilbakeføring av tapsfondsmidler fra
distriktsrettet låneordning | 43 000 000 | 43 000 000 |
SD | 5611 | 85 | Økt utbytte NSB | 170 000 000 | 170 000 000 |
SD | 5618 | 85 | Økt utbytte Posten | 100 000 000 | 100 000 000 |
NFD | 5656 | 85 | Økt utbytte Argentum | 250 000 000 | 250 000 000 |
NFD | 5656 | 85 | Økt utbytte Flytoget | 43 600 000 | 43 600 000 |
NFD | 5656 | 85 | Økt utbytte Mesta | 50 000 000 | 50 000 000 |
NFD | 5656 | 85 | Økt utbytte Statkraft | 1 445 000 000 | 1 445 000 000 |
div. | div. | div. | Effektiviseringsreform, øke med 0,1% | 303 262 000 | 303 262 000 |
Sum | 4 880 869 000 | 4 880 869 000 |
| | | | | |
Reduserte bistandsposter | 2016 |
Dep. | Kap. | Post | Beskrivelse | Påløpt endring | Bokført endring |
UD | 160 | 70 | Redusert støtte til tenketanker | 15 000 000 | 15 000 000 |
UD | 164 | 70 | Redusert støtte til tenketanker | 15 000 000 | 15 000 000 |
UD | 164 | 71 | ODA-godkjente land på Balkan | 50 000 000 | 50 000 000 |
UD | 164 | 72 | Global sikkerhet, utvikling og nedrustning | 90 000 000 | 90 000 000 |
UD | 164 | 73 | Andre ODA-godkjente OSSE-land | 100 000 000 | 100 000 000 |
UD | 170 | 75 | FNs org. for pal. flyktninger (UNRWA) | 25 000 000 | 25 000 000 |
UD | 170 | 78 | Bidrag til andre FN-org. (% av kontig.)
Jf.
ny post 83 | 25 000 000 | 25 000 000 |
UD | 170 | 83 | Verdens helseorganisasjon (var tidl.
på post 76) | 25 000 000 | 25 000 000 |
UD | 171 | 70 | Verdensbanken | 25 000 000 | 25 000 000 |
Sum | 370 000 000 | 370 000 000 |
| | | | | | |
Grønt skatteskifte,
økte skatter og avgifter | 2016 |
Dep. | Kap. | Post | Beskrivelse | Påløpt endring | Bokført endring |
FIN | 5501 | 70 | Skattefri sats for kilometergodtgjørelse
tjenestereiser settes ned til 3,80 kr/km for alle personbiler | 250 000 000 | 204 000 000 |
FIN | 5536 | 71 | Grønn provenynøytral omlegging av engangsavgiften,
økt CO2-komponent | 1 400 000 000 | 1 300 000 000 |
FIN | 5536 | 71 | Grønn provenynøytral omlegging av engangsavgiften,
økt NOₓ-komponent | 100 000 000 | 90 000 000 |
FIN | 5541 | 70 | Økt el-avgift 1,5 øre | 890 000 000 | 670 000 000 |
FIN | 5542 | 71 | Økt smøreoljeavgift med 5 % | 5 000 000 | 5 000 000 |
FIN | 5543 | 71 | Økt svovelavgift med 5 øre | 17 000 000 | 16 000 000 |
FIN | 5548 | 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og
perfluorkarboner (PFK) økes med 20 kr/tonn CO2-ekvivalenter | 24 000 000 | 22 000 000 |
FIN | 5549 | 70 | Avgift på utslipp av NOₓ økes med 1,50
kroner per kg | 3 000 000 | 3 000 000 |
FIN | 5561 | 70 | Innføre avgift på flyreiser | 1 100 000 000 | 1 000 000 000 |
Sum | 3 789 000 000 | 3 310 000 000 |
| | | | | | |
Andre økte skatter
og avgifter | 2016 |
Dep. | Kap. | Post | Beskrivelse | Påløpt endring | Bokført endring |
FIN | 5501 | 70 | Fjerne skattefrihet for sluttvederlag | 60 000 000 | 48 000 000 |
Sum | 60 000 000 | 48 000 000 |
| | | | | | | |
Grønt skatteskifte,
reduserte skatter og avgifter | 2016 |
Dep. | Kap. | Post | Beskrivelse | Påløpt endring | Bokført endring |
FIN | 5536 | 71 | Grønn provenynøytral omlegging av engangsavgiften,
redusert effektkomponent | 850 000 000 | 790 000 000 |
FIN | 5536 | 71 | Grønn provenynøytral omlegging av engangsavgiften,
bunnfradrag vektkomponent | 650 000 000 | 600 000 000 |
Sum | 1 500 000 000 | 1 390 000 000 |
| | | | | | |
Andre reduserte skatter
og avgifter, sosial profil | 2016 |
Dep. | Kap. | Post | Beskrivelse | Påløpt endring | Bokført endring |
FIN | 5501 | 70 | Trinnskatt, redusert sats trinn 1 til
0,44 pst. Innslagspunktet i trinn 1 økes med 1 000 kroner til 159 800
kroner. Skattefradraget for pensjonister settes til 29 880 kroner. | 940 000 000 | 750 000 000 |
FIN | 5501 | 70 | Økt forsørgerfradrag, 2 000 kroner | 65 000 000 | 50 000 000 |
FIN | 5501 | 72 | Heve grensen for lønnsoppgaveplikt i
frivillige organisasjoner til 10 000 kroner | 15 000 000 | 12 000 000 |
FIN | 5501 | 72 | Skattelette ved salg av landbrukseiendom
innad i familien | 65 000 000 | 65 000 000 |
FIN | 5501 | 72 | Økt grense for fradrag ved gaver til
frivillige organisasjoner fra 20 000 til 25 000 | 15 000 000 | 5 000 000 |
FIN | 5700 | 72 | Øke grensen for når frivillige må betale
arbeidsgiveravgift til 55 000 kroner per ansatt / 550 000 per organisasjon | 10 000 000 | 8 000 000 |
Sum | 1 110 000 000 | 890 000 000 |
| | | | | |
Under streken | 2016 |
Dep. | Kap. | Post | Beskrivelse | Påløpt endring | Bokført endring |
KD | 2410 | 90 | Lån i Lånekassen | 25 700 000 | 25 700 000 |
NFD | 2421 | 95 | Egenkapital nytt såkornfond lokalisert
i Agder/Telemark | 127 500 000 | 127 500 000 |
Sum | 153 200 000 | 153 200 000 |
Eventuelle endringer forutsetter enighet mellom alle
de fire samarbeidspartiene i fagkomiteen.
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre er enige om følgende anmodningsforslag, merknader og annen
tekst som en del av enigheten om statsbudsjettet for 2016.
Flertallet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen forberede opprettelse av
Fornybar AS («Greenfund»). Fondet skal sammen med private kunne
investere i selskaper som utvikler og benytter grønn teknologi,
herunder for eksempel fornybar energi, hydrogen, energilagring,
transportløsninger med lave klimatrykk, reduksjon, fjerning, transport
og lagring av CO2, energieffektive industriprosesser,
og innrettet slik at selskapet forventes å gi markedsmessig avkastning
over tid. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan et slikt selskap
kan operasjonaliseres når det gjelder investeringsmandat, organisering,
budsjettering og om det vil virke utløsende på denne typen investeringer
i lys av eksisterende virkemidler, samt om slike investeringer bør
begrenses til Norge eller ha globalt mandat, og komme tilbake i
revidert nasjonalbudsjett for 2016. Det tas sikte på at fondet over
tid får en forvaltningskapital på 20 mrd. kroner.»
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2017 fremme forslag om et grønt skatteskifte som en del av oppfølgingen
av innstillingen fra grønn skattekommisjon. Et slikt skifte skal
innebære en økning av avgifter på utslipp av CO2 motsvart
av en sektorvis reduksjon av andre skatter og avgifter. Avgifts- og
skatteomleggingen skal være av en størrelse som forsterker klimaforliket
og gir betydelige reduksjoner i klimautslippene.»
«Stortinget ber regjeringen omdanne rentekompensasjonsordningen
for bompengeselskaper for 2016 til en rentetilskuddsordning til
de prosjektene som har vært gjennom lokalpolitisk behandling og/eller
stortingsbehandling etter Prop. 119 S (2013–2014) om bl.a. overgangsordning
for rentekompensasjonsordningen. Regjeringen bes snarest mulig og senest
i statsbudsjettet for 2017 vurdere andre alternative innretninger
for å oppnå lavere finansierings- og innkrevingskostnader i tråd
med intensjonen i bompengereformen. Grunnlaget for å redusere beregningsteknisk
rente og en vurdering av statlige lån til etablerte og nye bompengeprosjekter
inngår i vurderingen. Rentetilskuddsordningen vil for 2016 dermed
gjelde for prosjekter som er fremlagt for Stortinget fra Prop. 119
S (2013–2014) til 21. november 2015. Nye bompengeproposisjoner må
baseres på vurdering ovenfor.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om
hvordan man kan innføre redusert elavgift for dedikerte ladeanlegg
for elektriske kjøretøy og fartøy i næring. Dette må vurderes i
lys av EØS-rettslige forpliktelser.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan
elavgiften slår ut for produksjon av hydrogen til transportformål.»
«Stortinget ber regjeringen øke omsetningskravet
for biodrivstoff fra 5,5 pst. til 7,0 pst. fra 1. januar 2017.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for
ytterligere opptrapping av omsetningskravet for biodrivstoff frem
mot 2020. Planen skal legge opp til en overgang fra biodrivstoff
basert på matvekster til mer avansert biodrivstoff med bedre bærekraft.
Omsetningskravet for drivstoff til veitransport planlegges i denne
forbindelse utvidet til å omfatte avgiftsfri diesel. Stortinget
ber regjeringen komme tilbake med planen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2017.»
«Stortinget ber regjeringen stille krav om at
alt biodrivstoff som omsettes i Norge, skal tilfredsstille EUs bærekraftskriterier.»
«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med
at det blir innført veibruksavgift på naturgass fra 1. januar 2016,
fremme forslag om en overgangsordning med unntak for veibruksavgift
på naturgass brukt som supplement. Overgangsordningen foreslås innført
i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2016, om mulig med tilbakevirkende
kraft til 1. januar 2016. Andelen naturgass som supplement settes
til 30 pst. og fases gradvis ut, ned til 0 pst. frem mot 2025. Dette
forutsetter et massebalanseprinsipp, slik det er for drivstoff for
øvrig, hvor veibruksavgiften innberettes og innbetales per måned,
men at det gjøres en etterberegning på hele året av faktisk levert
andel biogass og naturgass. Det tas forbehold om EØS-rettslige problemstillinger.»
«Stortinget ber regjeringen gi en reduksjon
i landingsavgiftene på 25 pst. for fly som bruker 25 pst. bærekraftig
biodrivstoff. Regjeringen tar sikte på å erstatte denne ordningen
med et omsetningskrav for bærekraftig biodrivstoff i flydrivstoff
fra 1. januar 2018.»
«Stortinget ber regjeringen innføre krav om
minimum 30 pst. miljøvekting ved alle offentlige anbud der det er
relevant.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide krav om
eller iverksette tiltak som gjør at alle nye offentlige kjøretøy
og alle nye drosjer, ferjer, rutebåter og dieseltog benytter lav-
eller nullutslippsteknologi når teknologien tilsier dette. Krav
og tiltak skal være på plass innen 1. januar 2017. Regjeringen orienterer Stortinget
om fremdrift i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016.
Det lages en egen strategi for Nordlandsbanen.»
«Stortinget ber regjeringen opplyse om ordningen
med rettighetsbasert tilskudd/skattefradrag for ENØK-tiltak og gi
en status i revidert nasjonalbudsjett for 2016 for hvilke tiltak
som er/blir iverksatt for å få utnyttet rammen til denne ordningen.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
ny avtale og mandat for Enova rettighetsfeste støtten til offentlig
tilgjengelig ladeinfrastrukur for elbil frem til 2020. Støtten vil
ikke gjelde for privatpersoner. Enovas program for utrulling av
hurtigladere i transportkorridorene mellom byene videreføres etter
dagens prinsipper.»
«Stortinget ber regjeringen etablere en støtteordning
for hydrogenfyllestasjoner i forbindelse med utarbeidelse av ny
avtale og mandat for Enova.»
«Stortinget ber regjeringen sette av 100 mill.
kroner til en belønningsordning til klimatiltak i kommunene som
skal forvaltes av Miljødirektoratet. Ordningen kan innrettes slik
at kommuner som fremmer gode klimatiltak, får midler til gjennomføring,
etter gitte kriterier. Det legges opp til at ordningen skal ha en
varighet på minst fem år og at midlene er overførbare.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide og sende
på høring endringer i regelverket slik at hele produksjonen av strøm
fra solceller i plusshus, ikke bare overskuddet man sender ut i
strømnettet, inkluderes i ordningen med grønne sertifikater.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2016 komme tilbake med et konkret
opplegg for å innføre 11 måneders studiestøtte med start i 2017
og opptrapping mot 2020.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2016 utrede forslag om differensiert
oppholdsbetaling i SFO/AKS etter modell fra barnehagene.»
«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for
skatteinsentiver/skattefradrag for langsiktige investeringer i oppstartsselskap
bl.a. basert på det svenske investeraravdraget og den britiske SEIS-ordningen
og legge dette frem for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet
for 2017.»
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2017 komme tilbake med en vurdering av kapasitetsbehovet for
transplantasjoner.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere om det bør innføres
endring i rederiskatteordningen slik at fartøy som kvalifiserer
for ordningen, skal kunne delta i arbeidet med å etablere, utvikle
og vedlikeholde offshore vindmølleparker.»
«Stortinget ber regjeringen utvikle den gylne
regel, slik at den sikrer at intensjonen med regelen følges opp
i RHF-ene.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med kommuneproposisjonen med en vurdering av hvordan
det kan legges til rette for bruk av omsorgstilbud i frivillig sektor
utenfor spesialisthelsetjenesten.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
fastsettes regler for medikamentgjennomgang ved alle sykehjem.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå forskrift om
kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger
grunnet påvisning av antibiotikaresistente bakterier (MRSA).»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring
i barnehageloven § 12a slik at barn som fyller ett år senest innen
utgangen av oktober det året det søkes om barnehageplass, etter
søknad har rett til å få plass i barnehagen fra fylte ett år i samsvar
med denne loven med forskrifter. Barn født før 1. september skal
få plass innen utgangen av august som i dag.»
«Stortinget ber regjeringen fortløpende vurdere behovet
for å øke rammen til Husbanken.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere om dagens regelverk
og tolkningspraksis når det gjelder momskompensasjon og avgrensning
for utleieboliger er hensiktsmessig og godt nok samordnet med tanke
på å sikre like konkurransevilkår for offentlige og private utleiere,
som leier ut til vanskeligstilte på boligmarkedet.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
i statsbudsjettet for 2017 med vurdering av hvordan en kan sikre
fortsatt god utvikling og aktivitet for lokalkringkasterne.»
«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene
av å utvide ordningen med skattefradrag for gaver gitt til frivillige
organisasjoner til også å omfatte stiftelser som ikke mottar offentlig
støtte i forbindelse med statsbudsjettet for 2017.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for en gjennomgang
av Statskog SFs ordinære skogeiendommer for verneverdig skog, og
legge til rette for at verneverdig skog i deres eie kan vernes etter
naturmangfoldloven.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan kommunene
kan få flere verktøy for å håndtere lokal luftforurensning som følge
av biltrafikk m.m. i perioder der luftforurensningsverdiene overskrider
eller er i fare for å overskride grenseverdiene angitt i forurensningsforskriftens
kapittel 7 om lokal luftkvalitet.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet
for økte bevilgninger til Redningsselskapet i revidert nasjonalbudsjett
for 2016.»
«Stortinget ber regjeringen spesielt rette innsats mot
karbonrike skogtyper, eksempelvis innenlands våtmarksskoger, torvmyrsskoger
og mangroveskoger innenfor en ramme på minst 30 mill. kroner.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
at Stortingets anmodningsvedtak nr. 604 fra behandlingen av Meld.
St. 12 (2014–2015) Utviklingsplan for kapasitet i kriminalomsorgen,
jf. Innst. 305 S (2014–2015), besvares, foreta en kvalitetssikring
av planer, kostnader og samfunnsøkonomisk nytte med tanke på utbygging
av Vik fengsel i Sogn.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i
Finansmarknadsmeldinga 2016 med en vurdering av kriteriene i EØS-regelverket
for vekting av kommunelån ved beregning av kapitalkrav for banker
og forsikringsselskaper.»
Flertallet er videre enig om
følgende merknader:
Nærings- og fiskeridepartementet har anslått Statkrafts
utbyttegrunnlag til 1,7 mrd. kroner. Regjeringen har likevel ikke
foreslått å budsjettere med utbytte fra selskapet ettersom det i
Prop. 40 S (2014–2015) og Innst. 108 S (2014–2015) er lagt til grunn
at Statkraft skal tilføres 5 mrd. kroner gjennom reduserte utbytter
i årene 2016–2018 utover hva dagens utbyttepolitikk tilsier. Flertallet er
enige om at Statkraft ikke tilføres 5 mrd. kroner gjennom reduserte utbytter
for perioden 2016–2018, slik det er lagt til grunn i Prop. 40 S
(2014–2015) og Innst. 108 S (2014–2015). Flertallet viser
til at det i Prop. 40 S (2014–2015) ble vist til at investeringene
utenfor Norge innebar en annen risikoprofil og har vist varierende
lønnsomhet. Dette er også illustrert ved nedskrivinger som reduserer
utbyttegrunnlaget. Flertallet imøteser regjeringens
videre arbeid med å sørge for at avkastningen fra de norske vannkraftressursene
tilfaller fellesskapet. Det vil være opp til selskapet å ta stilling
til hvordan investeringsplanen skal tilpasses de finansielle rammene,
men det legges til grunn at fornybar kraft i Norge prioriteres.
Flertallet viser til at regjeringen
som et kostnadsdempende tiltak foreslår at antall timer norskopplæring
som tilbys asylsøkere i mottak reduseres fra 250 timer til 175 timer. Flertallet peker
på at personer som åpenbart ikke skal ha opphold heller ikke vil
ha det samme behovet for opplæring, og mener at det bør være mulig
å differensiere sterkere mellom asylsøkere i mottak når det gjelder
graden av norskundervisning ved den praktiske tilrettelegging i mottakene. Flertallet ønsker
derfor at det gis en nærmere vurdering av en slik differensiering
i revidert nasjonalbudsjett 2016.
Flertallet viser til at Produktivitetskommisjonen
vil levere sin endelige rapport i februar 2016. Produktivitet i
offentlig sektor er et av områdene den ser særskilt på. På denne
bakgrunn ber flertallet regjeringen om å komme med
konkrete forslag til oppfølging av kommisjonens rapport, spesielt
for å redusere byråkrati og effektivisere staten, i revidert nasjonalbudsjett
2016.
Flertallet er opptatt av at ressursene
i politiet skal fordeles på en måte som gjør at alle tjenestesteder
og driftsenheter settes i stand til å oppfylle nærpolitireformens
intensjon om mer tilgjengelige politiressurser, både i de store
byene og i distriktene. Flertallet ber derfor regjeringen,
innenfor rammen til Politidirektoratet, å prioritere ressursene
slik at tjenestested i hele landet sikres en minimumsbemanning både
hva gjelder polititjenestemenn og personell for å ivareta sivil
rettspleie.
Flertallet er enige om å be regjeringen
sette ned et utvalg som skal vurdere en omorganisering av det statlige
digitaliseringsansvaret slik at en sikrer en sterkere samordning
mellom sektorer og med kommunene. Spesielt skal det vurderes om
den danske måten å organisere dette på er riktig for Norge. Regjeringen
orienterer Stortinget om status for arbeidet innen sommeren 2016.
Flertallet viser til at politiet
de siste årene har samlet sin oppgaveløsning innenfor oppholdssaker på
utlendingsfeltet i større driftsenheter. Formålet har vært å sikre
bedre ressursutnyttelse og robuste fagmiljøer med god kvalitet på
tjenestene. Flertallet er enige i at dette i regelen
sikrer bedre kvalitet på saksbehandlingen. Ulempen med dette er
at mange lokalmiljø er fratatt anledningen de tidligere hadde til å
registrere utenlandske sesongarbeidere på en grei og enkel måte.
Dette gjør at arbeidsgivere i distriktene må bruke uforholdsmessig
mye tid og ressurser på registreringsprosessen. Flertallet ber
regjeringen vurdere hvordan en forenklet registreringsprosess kan
delegeres til lokale lensmannskontorer eller andre myndigheter.
Flertallet viser til at en rekke
europeiske land har betydelige ambisjoner om å styrke egen økonomiske
vekst ved å legge til rette for ny næringsutvikling basert på fornybare
bioressurser. OECD har anslått at bioøkonomien vil være et bærende
element for Europas økonomi før 40 år er gått. Flertallet ber
om at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016
foretar en vurdering av om offentlige kapitalinstrumenter i tilstrekkelig
grad kanaliserer offentlig og privat risikokapital til nyetableringer
som styrker norsk bioøkonomi, og vurdere på hvilke måter offentlig
og privat risikokapital mest mulig effektivt kan stimulere til investeringer
og realisering av nye industrikonsepter innen bioøkonomien.
Flertallet viser til at arbeidet
med prosjektering av Samien Sitje er igangsatt men ikke ferdigstilt. Flertallet forutsetter
at regjeringen følger fremdriften nøye og informerer Stortinget
om fremdrift i revidert nasjonalbudsjett 2016.
Flertallet viser til det pågående
arbeidet for å finne private interessenter til legging av fiberkabler. Regjeringen
og EKOM-myndigheten vil arbeide for å fjerne eventuelle hindre for
utbygging av ytterligere transportnettkapasitet innenfor Norge og
ut av landet. Regjeringen vil legge til rette for at det etableres fiberkabler
sammen med strømkabler der dette anses å være samfunnsøkonomisk
lønnsomt.
Flertallet er enige om en ytterligere
styrking og øremerking av enkelte organisasjoner utover det som
ble bevilget til disse over tilskuddsordningen for inneværende år
på kap. 765 post 72: Gatehospitalet i Oslo (ytterligere 14 mill.
kroner), etablering av Gatehospitalet i Bergen (20 mill. kroner),
Evangeliesenteret (ytterligere 8 mill. kroner), P22 (ytterligere
4 mill. kroner), Snakk om mobbing/Blå Kors (ytterligere 1,5 mill.
kroner) og Kompasset/Blå Kors (ytterligere 0,5 mill. kroner).
Flertallet er videre enige om
å øremerke bevilgninger til følgende formål:
Kap. 765, post 72
Stiftelsen Kraft (1,5 mill. kroner),
Kap. 765, post 72 Sammen om nøden (2 mill. kroner),
Kap. 765, post 72 No Limitation (1,5 mill.
kroner),
Kap. 732, post 78 Tromsøundersøkelsen
(7 mill. kroner),
Kap. 733, post 70 Dødehavsklinikken (10
mill. kroner),
Kap. 762, post 60 Blindeforbundet (3 mill.
kroner),
Kap. 780, post 50 Demensforskning (20
mill. kroner),
Kap. 783, post 79 Regionale helseforetak,
sosialpediaterstilling på alle barneavdelingene i alle RHF-ene (45
mill. kroner).
Flertallet viser til øvrige avtalepunkter
Flertallet er enige
om et organisert samarbeid i oppfølgingen av grønn skattekommisjon
og om gjennomføringen av det grønne skatteskiftet. Dette skal skje
gjennom en arbeidsgruppe mellom partiene med representasjon fra
Statsministerens kontor og Finansdepartementet. Resultatet av gruppens
arbeid skal forelegges partilederne. Arbeidet skal starte opp tidlig
i 2016 slik at det kan være premissgivende når regjeringen fatter
sine budsjettvedtak.
Engangsavgiften legges om i tråd med samarbeidspartienes
enighet om prinsipper for nye bilavgifter. Dette innebærer en engangsavgift
hvor det legges mer vekt på å straffe utslipp av både NOX og CO2, og
hvor effektkomponenten fases ut over to år. Vektkomponenten er redusert
blant annet gjennom et bunnfradrag. Engangsavgiften legges om innenfor
en provenynøytral ramme.
CO2-komponenten endres
som følger:
Redusere alle innslagspunkt
i CO2-komponenten med 10 gram. Grenser for fradrag nedjusteres tilsvarende.
Nedjustere innslagspunkt for to høyeste
satser med ytterligere 10 gram.
Øke positive CO2-satser med 10 pst.
NOX-komponenten endres
som følger:
Vektkomponenten endres som følger:
Effektkomponenten endres som følger:
Satsene blir som følger:
Tabell 1. Satser og innslagspunkt i effektkomponent
Dagens system | Ny innretning |
Grense kW | Kr per kW | Kr per kW |
0 | 0,00 | 0,00 |
70 | 251,17 | 125,59 |
100 | 727,34 | 363,67 |
140 | 1800,02 | 900,01 |
Innslagsgrenser og satser som er endret, er
markert med uthevet skrift.
Tabell 2. Satser og innslagspunkt i vektkomponent
Dagens system | Ny innretning |
Grense kg | Kr per kg | Grense kg | Kr per kg |
0 | 40,08 | 1501) | 38,08 |
1150 | 87,38 | 1150 | 83,01 |
1400 | 174,78 | 1400 | 166,04 |
1500 | 203,27 | 1500 | 193,11 |
1)Innebærer at innslagspunkt
for laveste sats heves til 150 kg.
Innslagsgrenser og satser som er endret, er
markert med uthevet skrift.
Tabell 3. Satser og innslagspunkt i CO2-komponent
Dagens system | Ny innretning |
Grense
gram/km | Kr per
gram/km | Grense
gram/km | Kr per
gram/km |
0 | -1 081,03 | 0 | -1 081,03 |
50 | -918,82 | 40 | -918,82 |
105 | 815,24 | 95 | 896,76 |
120 | 821,53 | 110 | 903,68 |
160 | 1 915,14 | 140 | 2 106,65 |
230 | 3 074,69 | 210 | 3 382,16 |
Innslagsgrenser og satser som er endret, er
markert med uthevet skrift.
NOX-sats per mg/km
for personbiler øker fra 48,29 kroner til hhv. 57,95 kroner.
For kjøretøy som ikke kan dokumentere CO2-utslipp, beregnes avgiften ut fra slagvolum.
Det gjøres endringer i slagvolum-komponentene som er tilnærmet like
store som i CO2-komponenten.
Tabell 4. Anslått fordeling av provenyeffekten
på komponenter med ny innretning
| | | | Ny innretning |
| | | | Påløpt | Bokført |
FIN | 5536 | 71 | Grønn provenynøytral omlegging av engangsavgiften
– økt CO2-komponent | 1 400 | 1 300 |
FIN | 5536 | 71 | Grønn provenynøytral omlegging av engangsavgiften
– økt NOX-komponent | 100 | 90 |
FIN | 5536 | 71 | Grønn provenynøytral omlegging av engangsavgiften
– redusert vektkomponent | -850 | -790 |
FIN | 5536 | 71 | Grønn provenynøytral omlegging av engangsavgiften
– redusert effektkomponent | -650 | -600 |
FIN | 5536 | 71 | Grønn provenynøytral omlegging av engangsavgiften
– samlet endring | 0 | 0 |
Restverdigaranti for 18 nye togsett i NSB, utover regjeringens
forslag på 26 togsett
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet,
for det materiellet som inngår i statens trafikkavtale med NSB AS,
i 2016 kan:
1. Gi NSB AS en restverdigaranti
for bokførte verdier på inntil 6 162 mill. kroner.
2. Gi NSB AS ytterligere restverdigaranti
på oppgraderinger og nyinvesteringer innenfor en ramme på inntil
2 620 mill. kroner knyttet til Gjøvikbanen, Vossabanen og kapasitetsøkning
Østlandet, Trønderbanen, Eidangerparsellen og ERTMS. Det legges
til grunn 75 pst. restverdigaranti.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre, viser til avtale av 19. november 2015 om tiltak
for å møte flyktningkrisen. Avtalen lyder som følger:
Flyktningkrisen er internasjonal, og må først
og fremst løses i samarbeid med andre. Norge må bidra til en fredelig
løsning i Syria, og styrke den humanitære innsatsen i nærområdene.
Det høye antallet flyktninger og asylsøkere stiller Europa og Norge
på prøve. Norge skal oppfylle sine forpliktelser etter internasjonale
konvensjoner. En generell effektivisering og forenkling av regelverk
og praksis for behandling av asylsøknader må ikke svekke asylsøkernes
rettssikkerhet.
Avtalens parter er enige om å gi politisk støtte
til iverksettelse av umiddelbare tiltak (I) for å begrense ankomst
av mennesker uten rett til beskyttelse, og om å fortsette samtaler
om (II) tiltak for å møte kommunenes situasjon vedrørende mottak
og bosetting, og (III) for å forbedre integreringen av personer
med rett til opphold.
Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er enige om:
1. Prioritere arbeidet
med rask retur av personer som har fått avslag på sin asylsøknad,
og i særdeleshet prioritere retur av grupper der dette vil ha effekt
på tilstrømningen fremover. Stortinget ber regjeringen kontinuerlig
sørge for at aktuelle myndigheter har tilstrekkelig med ressurser
for å kunne drive et effektivt returarbeid. Post for utsendelse
av straffedømte utlendinger og asylsøkere med endelig avslag omgjøres
til en overslagsbevilgning i statsbudsjettet.
Stortinget ber regjeringen vurdere endring
i forskrift til utlendingsloven for å redusere anketiden fra tre
uker, for søkere som åpenbart ikke har beskyttelsesbehov.
Stortinget ber regjeringen intensivere
samarbeid med IOM for å sikre økonomiske incentiver til rask retur
av grunnløse asylsøkere.
Utvide 48-timersregelen til å omfatte flere land,
der det foreligger et faglig grunnlag for dette, og styrke dialogen
med de sentrale returlandene.
Fortsette arbeidet med å differensiere
ulike grupper asylsøkere i saksbehandlingen for å sikre raskere
returer av personer som ikke har behov for beskyttelse.
Vurdere sentrale sider ved norsk utlendingslovgivning
og gjennomgå norsk praksis der Norge har en annen vurdering av beskyttelsesbehovet
for ulike nasjonaliteter sammenlignet med praksis i land det er
naturlig å sammenligne seg med. Regjeringen bes fortløpende vurdere
forslag til lovendringer, forskriftsendringer og justere aktuelle
instrukser med sikte på å oppnå innstramminger.
Sikre en effektiv ID-avklaring og samarbeide med
nærstående land om dette.
Opprette en hurtigfil for asylsøkere som
blir tatt for kriminelle handlinger (som f.eks. besittelse og salg
av narkotika), der søknaden behandles raskt og søkeren returneres
til opprinnelseslandet ved avslag.
2. Sikre retur av personer
med åpenbart grunnløse asylsøknader til Norge eller personer som
har fått avslag på søknaden, og gi dette arbeidet høyeste prioritet,
samt sikre tilfredsstillende fasiliteter ved Storskog og i Kirkenes.
Sikre effektiv saksbehandling fra UDI og oppfordre
til nye samarbeidsformer mellom UDI og PU og andre relevante etater,
for å sikre en mest mulig effektiv og hensiktsmessig saksbehandling.
UDI bør vurdere å innføre ordning med
registrering etter modell av den PU benytter. Eksempelvis kan en
se for seg en registreringsapplikasjon hvor søker selv legger inn grunnleggende
informasjon om seg selv.
5. Dersom grunnlaget
for midlertidig beskyttelse kan ha falt bort som følge av politiske,
sosial eller humanitære forbedringer i hjemlandet, kan utlendingsmyndighetene
uten ugrunnet opphold starte med tilbakekalling av oppholdstillatelsen
til dem som fikk opphold på slikt grunnlag.
6. Sørge for at nivået på ytelsene til
asylsøkere skal være av en slik art at Norge ikke fremstår som økonomisk
attraktiv i forhold til sammenlignbare europeiske land. Disse vurderingene
må skje fortløpende. Det bør iverksettes nødvendige tiltak for å
hindre misbruk av ordningene. Regjeringen bes vurdere ordninger
for i størst mulig grad erstatte kontantytelser med en ordning der
asylsøkerne får betalingskort (elektronisk som bankkort) som kan
innløses i butikker for kjøp av mat og klær. Det er viktig at det
lages ordninger som forhindrer at asylsøkerne blir presset til å
betale gjeld til menneskesmuglere istedenfor å kjøpe mat.
7. Regjeringen bes arbeide med ordninger
som forsterker koblingen mellom ytelser og krav og fremme nødvendige
lovendringer som bidrar til dette. Konkrete arbeidsoppgaver i mottak
må i enda større grad enn i dag kunne utføres av asylsøkerne selv.
Det vurderes innført plikt til å delta i norskopplæring, samt incentiver
for den enkelte asylsøker til å aktivisere seg i mottakssituasjonen.
Fremfor tildeling av arbeidsoppgaver bør en legge om måten mottakene
organiseres på, ved at de i større grad drives av beboere og at
frivillige aktører bidrar mer.
8. Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til et sterkere internasjonalt politisamarbeid, for å jobbe mot menneskesmugling
og for å sikre gode returordninger for asylsøkere uten krav på beskyttelse. De
land som mottar norsk bistand, forventes å respektere forpliktelsen
til å ta imot egne lands borgere.
9. Det opprettes en ordning med direktefly
til de viktigste avsenderlandene for å sikre rask retur av asylsøkere
uten reelt beskyttelsesbehov.
10. Stortinget ber regjeringen legge spesiell
vekt på enslige mindreårige asylsøkere i asylmottak. Stortinget
ber regjeringen sørge for et bredt spekter av botilbud med sterk
barnefaglig kompetanse, herunder vurdere ulike ordninger for bofellesskap,
eksempelvis fosterhjemsordninger, SOS Barnebyer samt benytte folkehøyskoler
der det er ledig kapasitet.
11. Stortinget ber regjeringen om å øke
bistand til mottaksapparatene i Sør-Europa. Deler av EØS-midlene
kan øremerkes til saksbehandlingskapasitet i middelhavsland som
er medlem av EØS’ asylsinstitusjoner, slik at flere av dem som kommer
får behandlet sine asylsøknader der. Dette vil være gjenstand for
forhandlinger mellom det enkelte land og Norge.
12. Regjeringen bes nøye overvåke utviklingen
i fluktrutene over Middelhavet, med henblikk på å allokere norsk
innsats der det er størst behov. Økt norsk tilstedeværelse skal
vurderes.
13. Stortinget ber regjeringen fremme et
lovforslag om nye midlertidige beskyttelsesformer, der oppholdstid
ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Beskyttelsesbehov
skal ligge til grunn for innvilgelse av permanent opphold. Proposisjonen
skal også omhandle bruk av integreringskriterier for innvilgelse
av permanent opphold (dette i kombinasjon med krav til oppholdstid
ut over fem år for enkelte beskyttelseskategorier). Saken skal legges
frem slik at tiltakene kan iverksettes i løpet av første halvår
2016.
14. Stortinget ber regjeringen fremme et
lovforslag om å stramme inn retten til familieinnvandring for asylsøkere
og flyktninger.
15. Stortinget ber regjeringen arbeide
for opprettelse av omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere
i opprinnelsesland for å forebygge at enslige mindreårige sendes
ut på farefulle reiser og for å legge til rette for trygg retur.
Slike sentre må drives forsvarlig og i tråd med grunnleggende menneskerettigheter.
16. Stortinget ber regjeringen i løpet
av våren 2016 igangsette et arbeid med sikte på innføring av botidskrav
for mottak av kontantstøtte og ytelser som ikke støtter opp om arbeid
og aktivitet.
17. Stortinget ber regjeringen gjennomgå
særordninger for flyktninger og asylsøkere i folketrygden og sørge
for at det stilles aktivitets- og opptjeningskrav til disse der
det er naturlig, med sikte på at dette fremmes for Stortinget så
raskt som mulig.
18. Internasjonale konvensjoner er mindre
tilpasset dagens situasjon enn den tid da de ble skrevet. For at
både det internasjonale samfunnet og Norge skal være best mulig
rustet til å håndtere store migrasjonsbølger, ber Stortinget regjeringen
om å ta et internasjonalt initiativ til en gjennomgang av internasjonale
konvensjoner, for at disse i bedre grad kan tilpasses vår tids flyktningsituasjon.
Partiene i avtalen forplikter seg til å videreføre samtalene
med sikte på å oppnå enighet om tiltak for å bistå kommunene i den
ekstraordinære sitasjonen de håndterer, med mottak av et høyt antall
flyktninger på kort varsel.
Partiene i avtalen forplikter seg til å videreføre samtalene
med sikte på å oppnå enighet om tiltak for rask og effektiv integrering
for dem som får beskyttelse i henhold til asylretten.»
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen
1. prioritere arbeidet
med rask retur av personer som har fått avslag på sin asylsøknad,
og i særdeleshet prioritere retur av grupper der dette vil ha effekt
på tilstrømningen fremover. Videre bes regjeringen kontinuerlig
sørge for at aktuelle myndigheter har tilstrekkelig med ressurser
for å kunne drive et effektivt returarbeid. Regjeringen bes videre
om å foreslå at utgifter knyttet til utsendelse av straffedømte
utlendinger skilles ut i egen post, som gjøres til en overslagsbevilgning.
Herunder bes regjeringen om følgende:
Vurdere endring i forskrift til utlendingsloven
for å redusere anketiden fra tre uker, for søkere som åpenbart ikke
har beskyttelsesbehov.
Intensivere samarbeid med IOM for å sikre økonomiske
incentiver til rask retur av grunnløse asylsøkere.
Utvide 48-timersregelen til å omfatte
flere land, der det foreligger et faglig grunnlag for dette, og
styrke dialogen med de sentrale returlandene.
Fortsette arbeidet med å differensiere
ulike grupper asylsøkere i saksbehandlingen for å sikre raskere
returer av personer som ikke har behov for beskyttelse.
Vurdere sentrale sider ved norsk utlendingslovgivning
og gjennomgå norsk praksis der Norge har en annen vurdering av beskyttelsesbehovet
for ulike nasjonaliteter sammenlignet med praksis i land det er
naturlig å sammenligne seg med. Regjeringen bes fortløpende vurdere
forslag til lovendringer, forskriftsendringer og justere aktuelle
instrukser med sikte på å oppnå innstramminger.
Sikre en effektiv ID-avklaring og samarbeide med
nærstående land om dette.
Opprette en hurtigfil for asylsøkere som
blir tatt for kriminelle handlinger (som f.eks. besittelse og salg
av narkotika), der søknaden behandles raskt og søkeren returneres
til opprinnelseslandet ved avslag.
2. Sikre retur av personer
med åpenbart grunnløse asylsøknader til Norge eller personer som
har fått avslag på søknaden, og gi dette arbeidet høyeste prioritet,
samt sikre tilfredsstillende fasiliteter ved Storskog og i Kirkenes.
Videre bes regjeringen sikre tilstrekkelige ressurser til å iverksette retur
av personer som ikke har rett til opphold i Norge. Både UDI og PU
må få tilført tilstrekkelige ressurser til å gi arbeidet med retur
ved den norsk-russiske grensen høy prioritet.
3. Avlaste og styrke UDI. Hente inn jurister
og annet nøkkelpersonell fra andre offentlige etater. Sørge for
at alle relevante offentlige etater bidrar inn i arbeidet.
Sikre effektiv saksbehandling fra UDI og oppfordre
til nye samarbeidsformer mellom UDI og PU og andre relevante etater,
for å sikre en mest mulig effektiv og hensiktsmessig saksbehandling.
Vurdere om UDI bør innføre ordning med
registrering etter modell av den PU benytter. Eksempelvis kan en
se for seg en registreringsapplikasjon hvor søker selv legger inn grunnleggende
informasjon om seg selv.
4. Suspendere utlendingsforskriften
§ 8-2 inntil videre (15-månedersregelen). Under opphold i asylmottak
må det tas særlig hensyn til barnas behov, samt legge til rette
for språkopplæring, egenaktivisering og mulighet for å gjøre arbeidsoppgaver
i tilknytning til asylmottaket.
5. Sørge for at utlendingsmyndighetene
uten ugrunnet opphold kan starte med tilbakekalling av oppholdstillatelsen
dersom grunnlaget for midlertidig beskyttelse kan ha falt bort som
følge av politiske, sosiale eller humanitære forbedringer i hjemlandet,
for dem som fikk opphold på slikt grunnlag.
6. Sørge for at nivået på ytelsene til
asylsøkere skal være av en slik art at Norge ikke fremstår som økonomisk
attraktiv i forhold til sammenlignbare europeiske land. Disse vurderingene
må skje fortløpende. Det bør iverksettes nødvendige tiltak for å
hindre misbruk av ordningene. Videre bes regjeringen vurdere ordninger
for i størst mulig grad erstatte kontantytelser med en ordning der
asylsøkerne får betalingskort (elektronisk som bankkort) som kan
innløses i butikker for kjøp av mat og klær. Det er viktig at det
lages ordninger som forhindrer at asylsøkerne blir presset til å
betale gjeld til menneskesmuglere istedenfor å kjøpe mat.
7. Arbeide med ordninger som forsterker
koblingen mellom ytelser og krav og fremme nødvendige lovendringer
som bidrar til dette. Konkrete arbeidsoppgaver i mottak må i enda
større grad enn i dag kunne utføres av asylsøkerne selv. Det vurderes
innført plikt til å delta i norskopplæring, samt incentiver for
den enkelte asylsøker til å aktivisere seg i mottakssituasjonen.
Fremfor tildeling av arbeidsoppgaver bør en legge om måten mottakene
organiseres på, ved at de i større grad drives av beboere og at
frivillige aktører bidrar mer.
8. Ta initiativ til et sterkere internasjonalt
politisamarbeid, for å jobbe mot menneskesmugling og for å sikre
gode returordninger for asylsøkere uten krav på beskyttelse. De
land som mottar norsk bistand, forventes å respektere forpliktelsen
til å ta imot egne lands borgere.
9. Opprette en ordning med direktefly til
de viktigste avsenderlandene for å sikre rask retur av asylsøkere
uten reelt beskyttelsesbehov.
10. Legge spesiell vekt på enslige mindreårige
asylsøkere i asylmottak. Videre bes regjeringen sørge for et bredt
spekter av botilbud med sterk barnefaglig kompetanse, herunder vurdere
ulike ordninger for bofellesskap, eksempelvis fosterhjemsordninger,
SOS Barnebyer samt benytte folkehøyskoler der det er ledig kapasitet.
11. Foreslå økt bistand til mottaksapparatene
i Sør-Europa. Deler av EØS-midlene øremerkes til saksbehandlingskapasitet
i middelhavsland som er medlem av EØS’ asylsinstitusjoner, slik
at flere av dem som kommer får behandlet sine asylsøknader der.
Dette vil være gjenstand for forhandlinger mellom det enkelte land
og Norge.
12. Overvåke nøye utviklingen i fluktrutene
over Middelhavet, med henblikk på å allokere norsk innsats der det
er størst behov. Økt norsk tilstedeværelse skal vurderes.
13. Fremme et lovforslag om nye midlertidige
beskyttelsesformer, der oppholdstid ikke danner grunnlag for permanent
oppholdstillatelse. Beskyttelsesbehov skal ligge til grunn for innvilgelse
av permanent opphold. Proposisjonen skal også omhandle bruk av integreringskriterier
for innvilgelse av permanent opphold (dette i kombinasjon med krav
til oppholdstid ut over fem år for enkelte beskyttelseskategorier).
Saken skal legges frem slik at tiltakene kan iverksettes i løpet av
første halvår 2016.
14. Fremme et lovforslag om å stramme inn
retten til familieinnvandring for asylsøkere og flyktninger.
15. Arbeide for opprettelse av omsorgssentre
for enslige mindreårige asylsøkere i opprinnelsesland for å forebygge
at enslige mindreårige sendes ut på farefulle reiser og for å legge
til rette for trygg retur. Slike sentre må drives forsvarlig og
i tråd med grunnleggende menneskerettigheter.
16. Igangsette et arbeid i løpet av våren
2016 med sikte på innføring av botidskrav for mottak av kontantstøtte
og ytelser som ikke støtter opp om arbeid og aktivitet.
17. Gjennomgå særordninger for flyktninger
og asylsøkere i folketrygden og sørge for at det stilles aktivitets-
og opptjeningskrav til disse der det er naturlig, med sikte på at
dette fremmes for Stortinget så raskt som mulig.
18. Internasjonale konvensjoner er mindre
tilpasset dagens situasjon enn den tid da de ble skrevet. For at
både det internasjonale samfunnet og Norge skal være best mulig
rustet til å håndtere store migrasjonsbølger, bes regjeringen ta
et internasjonalt initiativ til en gjennomgang av internasjonale
konvensjoner, for at disse i bedre grad kan tilpasses vår tids flyktningsituasjon.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til betydningen av et budsjett
for arbeid, aktivitet og omstilling. Samtidig styrkes det sosiale
sikkerhetsnettet for sårbare grupper. Regjeringen løser viktige
oppgaver i dag og ruster Norge for fremtiden.
Gjennom flere tiår har økt aktivitet i petroleumsnæringen
vært viktig for den økonomiske veksten i Norge. Petroleumssektoren
vil fortsatt være en svært viktig næring i lang tid fremover, men
den vil ikke lenger gi de samme vekstimpulsene til norsk økonomi
og sysselsetting. Det er derfor behov for omstilling for å legge
til rette for nye arbeidsplasser i privat, konkurranseutsatt sektor.
Fallet i oljepris har forsterket dette behovet. Landsdeler som berøres
sterkest av lavere etterspørsel fra oljesektoren opplever økende arbeidsledighet,
og for arbeidstakere og bedrifter kan dette bety at man må omstille
seg til ny virksomhet. Disse medlemmer viser til
behovet for å legge til rette for trygge arbeidsplasser og nye arbeidsplasser
i privat, konkurranseutsatt næringsliv. Det er ingen bærekraftig
løsning å bare øke sysselsettingen i offentlig sektor fremover.
Norge har allerede en av de høyeste andelene offentlig sysselsatte
innen OECD. Disse medlemmer viser til at regjeringen
har lagt frem en rekke kortsiktige og langsiktige tiltak for å møte
svakere konjunkturer og behovet for omstilling. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av at det er lagt frem en skattereform med
lavere skatter som gir bedre insentiver til økte investeringer og
vekst i næringsliv og arbeidsplasser. Videre vil disse medlemmer fremheve
betydningen av satsingen på kunnskap, forskning og utvikling. Det
er tilrettelagt for en slik satsing både innenfor våre kunnskapsinstitusjoner,
men også i næringslivet for å sikre innovasjon og vekst og dermed
trygge arbeidsplasser. En godt utdannet befolkning er en viktig konkurransefaktor. Disse
medlemmer vil også understreke betydningen av det store
løftet som skjer innenfor samferdsel. Sikre og effektive transportløsninger
er viktig for både enkeltpersoner og næringsliv.
Disse medlemmer viser til at
Norge er et land med store muligheter gjennom en høyt utdannet befolkning,
store naturressurser og en åpen økonomi som bidrar til effektiv
produksjon og varebytte. Disse medlemmer vil understreke
at det over tid er vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer
velferdsutviklingen i Norge, og det er derfor en utfordring at mange
står utenfor arbeidslivet og at veksten i produktiviteten er lavere
enn tidligere. Dersom vi skal opprettholde om lag den samme vekst
i levestandard som vi har hatt gjennom de siste 40 år, må produktiviteten
vokse raskere enn i de senere årene. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av at fellesskapets inntekter brukes på
en fornuftig og effektiv måte. For å fremme produktivitetsvekst
er det nødvendig med målrettede reformer i offentlig forvaltning
og resten av økonomien. Disse medlemmer imøteser
i denne sammenheng Produktivitetskommisjonens videre arbeid og anbefalinger. Disse
medlemmer vil understreke behovet for å gjennomføre nødvendige
reformer for å sikre velferdsnivået fremover. Dette dreier seg om
reformer innen skattesystemet, kommunene, politiet, universitets-
og høyskolesektoren samt innenfor samferdsel. Andre strukturtiltak
er arbeidet med forenklinger for næringslivet, en styrket konkurransepolitikk,
digitalisering av offentlig sektor samt det kontinuerlige arbeidet
med å avbyråkratisere og effektivisere offentlig sektor.
Disse medlemmer viser til at
det legges til grunn en moderat vekst i norsk økonomi neste år. Samlet
sett anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge å avta fra 2 1/4 pst.
i fjor til rundt 1 1/4 pst. i år, for deretter å ta seg opp mot
1 3/4 pst. neste år.
Disse medlemmer vil vise til
at kronen har svekket seg markert de siste to–tre årene. Sammen med
lavere lønnsvekst har dette vært en fordel for både eksportbedrifter
og bedrifter som møter konkurranse fra utenlandske aktører i det
norske hjemmemarkedet. Lavere lønnsvekst bidrar til å styrke konkurranseevnen
for norske bedrifter, og kronesvekkelsen er en viktig støtdemper
for økonomien. Disse medlemmer viser til at arbeidsledigheten har
steget først og fremst i sør- og vestlandsfylkene, mens den har
falt eller vært uendret i flertallet av de øvrige fylkene.
Disse medlemmer er opptatt av
at budsjettpolitikken og pengepolitikken må virke sammen for å bidra
til produksjon og sysselsetting, og at dette er særlig viktig når
økonomien rammes av svakere konjunkturer.
Dette innebærer at oljepengebruken er noe mer ekspansiv
enn tidligere år for å motvirke lavkonjunkturen. Sammen med en svakere
krone og en rekordlav rente innebærer dette at den økonomiske politikken
samlet sett gir en kraftfull innsats i en krevende konjunktursituasjon.
Disse medlemmer understreker
betydningen av en ansvarlig økonomisk politikk og er derfor tilfreds
med at det legges opp til et uttak fra Statens pensjonsfond utland
på 192,2 mrd. kroner, målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet.
Dette svarer til 2,8 pst. av anslått kapital i fondet ved inngangen
til året, altså over et prosentpoeng under hva handlingsregelen
forutsetter. Budsjettet gir en etterspørselsimpuls på 0,7 pst. av
verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Disse medlemmer understreker
betydningen av at disse inntektene brukes til å styrke vekstfaktorene
i norsk økonomi, nemlig satsing på utdanning og forskning, infrastruktur
og vekstfremmende skattelettelser.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen sysselsettingen har for hver enkelt og for samfunnet,
og viser til regjeringens kortsiktige tiltak for økt sysselsetting.
Særlig rettes disse tiltakene inn mot geografiske områder av landet
som møter de største utfordringene etter lavere aktivitet i petroleumssektoren.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen legger opp til en sysselsettingspakke på i underkant av
4 mrd. kroner innenfor vedlikehold og bygg, næring og innovasjon
samt økt antall tiltaksplasser. Innenfor næring og innovasjon dreier
dette seg om vedlikehold av sjøforsvarets fartøyer og forskningsfartøy.
Videre tilrettelegging for vekst innenfor etablert næringsliv så
vel som for gründere gjennom styrking av etablerertilskuddsordningen,
miljøteknologiordningen, pre-såkornfond, brukerstyrt innovasjonsarena
(BIA) og Forny 2020. I tillegg gis økt støtte til forskning og utvikling
innenfor petroleumsnæringen.
Disse medlemmer viser til at
det innenfor bygg og vedlikehold dreier seg om tiltak for vedlikehold
av vei og jernbane samt renovering og vedlikehold av bygg. En viktig
del av regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting er også en
satsing på 4 000 nye tiltaksplasser.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av å stimulere næringslivet og sikre sysselsetting gjennom
skattesystemet. Regjeringen ønsker å bidra til et skattesystem som
stimulerer til investeringer, arbeid og sparing. Disse medlemmervil blant annet peke på at selskapsskatten
reduseres fra 27 til 25 pst. Samlet vil regjeringens skatte- og
avgiftslettelser i 2016 være i størrelsesorden 6,9 mrd. kroner påløpt
og 1,3 mrd. kroner bokført. Dette dreier seg om blant annet tiltak
som å øke det samlede sparebeløpet i BSU-ordningen (Boligsparing
for ungdom), øke Skattefunn-ordningen, etablere en mer fleksibel
beskatning av yrkesbiler og gi lavere skatt ved salg av landbrukseiendom.
Disse medlemmer understreker
betydningen av at regjeringen satser på tiltak for å styrke det sosiale
sikkerhetsnettet for sårbare grupper som rusavhengige, barn som
vokser opp i fattige familier og voksne som risikerer å falle utenfor
arbeidslivet. Disse medlemmer viser til at ventetidene
i helsevesenet reduseres, det bygges ut omsorgen med nye plasser
samtidig som kvaliteten heves. Innsatsen for blant annet rusavhengige
mennesker og fattige barn styrkes. Videre trygger regjeringen Norge
blant annet gjennom flere politifolk og nye fengselsplasser.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen øker grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister
og innfrir med dette et av løftene gitt i Sundvolden-erklæringen.
Disse medlemmer viser til at
den største tjenesteproduksjonen skjer i den enkelte kommune. Disse
medlemmer vil understreke betydningen av realveksten i kommunenes
frie inntekter. Det er viktig at prioriteringer skjer nærmest innbyggerne
og at det legges vekt på lokale forhold
Klimautfordringene er globale og løses best
globalt. I tillegg er det viktige grep som gjøres for å redusere
våre nasjonale utslipp av klimagasser. Disse medlemmer viser
til at klimapolitikken prioriteres i budsjettet gjennom blant annet
et kapitalinnskudd på 14,3 mrd. kroner i Fondet for klima, fornybar
energi og energiomlegging i 2016. Dette betyr at fondet vil være
på 67,8 mrd. kroner, 17,8 mrd. kroner mer enn ambisjonen i klimaforliket.
Disse medlemmer viser til at
tilstrømmingen av asylsøkere til Norge har økt sterkt de siste månedene,
og at landet mottok flere asylsøkere i september alene enn første
halvår 2015. Regjeringen har i sitt tilleggsnummer Prop. 1 S Tillegg
1 (2015–2016) beskrevet denne situasjonen samt foreslått tiltak
for å møte de utfordringer en økt asylstrøm til Norge medfører. Disse
medlemmer viser til anslag om at ankomsten i 2016 forventes
å ligge i intervallet 30 000 til 50 000, med et punktanslag på 33 000. Oppgaven
med å ta imot, bosette og integrere flyktninger og asylsøkere i
et slikt omfang vil bli svært krevende for utlendingsforvaltningen
og for kommunene. Oppdaterte anslag viser at bevilgningsbehovet innenfor
asyl- og innvandringsområdet samlet sett vil øke med 9,5 mrd. kroner
fra det som er lagt frem i Gul bok 2016. Disse medlemmer viser
til at regjeringen også legger frem innstramminger og kostnadsdempende
tiltak på kort sikt, tiltak for bærekraftige endringer og endringer
i integreringspolitikken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at dagens Norge er resultatet av hvordan vi som samfunn har
evnet å omstille oss i møtet med store endringer og omveltninger.
Gjennom historien har dette vært normalen heller enn unntaket når
vi har blitt flere mennesker i landet vårt, når ny teknologi har
erstattet gamle løsninger, eller når gamle utfordringer er løst
og deretter erstattet av nye. Fortellingen om Norge er nettopp fortellingen om
hvordan vi i fellesskap har møtt utfordringene som har stått foran
oss, og grepet mulighetene vi har skapt eller blitt gitt.
Disse medlemmer vil trekke fram
viktige veivalg knyttet til naturressursene som et eksempel på hvordan
vi som samfunn har blitt stilt overfor viktige veivalg. Gjennom
politiske vedtak har vi sørget for at disse ressursene er blitt
forvaltet av fellesskapet, og at rikdommen de er opphav til er investert
til fellesskapets beste. Hjemfallsretten har vært avgjørende for
styring og kontroll av vannkraftressursene, og har gitt samfunnet
store inntekter. Teknologiske nyvinninger la grunnlaget for en effektiv
fiskeflåte som kunne gitt overfiske, men innføring av kvoter og reguleringer
har gitt en god forvaltning av fiskebestanden. Utenlandske selskaper
ønsket eksklusive rettigheter til oljeleting i Nordsjøen, men norske myndigheter
sikret suverenitet over den norske kontinentalsokkelen.
De politiske veivalgene har ikke alltid vært
enkle. Store oljeinntekter kunne gitt sterkt press og store svingninger
i norsk økonomi, men innføringen av handlingsregelen har gitt en
til nå stabiliserende og bærekraftig innfasing av oljeinntektene
i norsk økonomi. Da finanskrisen ga verdensøkonomien store problemer
etter 2008, var Norge blant landene som kom seg best ut av krisen.
Det skyldtes delvis et godt utgangspunkt, men også vilje og evne
til å bruke politiske virkemidler på riktig måte og til riktig tid.
Disse medlemmervil
påpeke at akkurat som fortidens løsninger preger Norge i dag, vil
hvordan vi møter vår tids store utfordringer prege fremtiden. Å
identifisere disse utfordringene og å planlegge for hvordan disse
bør møtes, vil ha stor betydning for norsk økonomi og samfunnsliv
i lang tid fremover. Det er nå vi tar valgene som vil forme morgendagens
Norge.
Disse medlemmer vil trekke frem
tre utfordringer Norge nå står overfor.
Disse medlemmer mener at vår
levemåte og samfunnsorganisering ikke er bærekraftig på sikt. For
å nå målet om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050,
kreves radikale endringer. Transport av gods og personer må i langt
større grad enn i dag baseres på lavutslippsløsninger. Vi må organisere
energiforbruk og energiproduksjon slik at de globale utslippene
reduseres kraftig. Vi må utvikle lav- og nullutslippsløsninger i
alle industrigrener, og i marin sektor. Vi må styrke satsingen på
karbonfangst og lagring.
Disse medlemmer er opptatt av
at klimapolitikken skal innrettes slik at den gir størst mulig utslippsreduksjon,
både i Norge og i utlandet. Omstillingen krever internasjonalt samarbeid,
og oppfølging av internasjonale forpliktelser. Den konkrete klimapolitikken
må vedtas i de enkelte landene, og i kommunene.
Disse medlemmer mener at for
å gjennomføre endringene som kreves, må vi dra nytte av fordelene
den norske samfunnsmodellen gir oss. Høy kompetanse og godt samarbeid
mellom myndigheter og arbeidslivets parter gir oss en særlig reform-
og omstillingsevne, som blant annet kommer til uttrykk ved et av
verdens høyeste produktivitetsnivåer. Dette er fordeler vi må benytte
oss av og videreutvikle på veien til lavutslippssamfunnet.
Disse medlemmer viser til at
det nærmer seg et vendepunkt for oljeeventyret Norge. Selv om norsk
olje- og gassproduksjon vil være svært viktig for norsk næringsliv
i mange år framover, ser vi et taktskifte i investeringer i næringen.
Dette gir ringvirkninger til store deler av norsk økonomi, gjennom redusert
etterspørsel rettet inn mot fastlandet og lavere tilførsel av oljeinntekter
til Statens pensjonsfond utland (SPU).
Disse medlemmer viser til at
utfordringen for norsk økonomi kan deles i tre deler:
Det kreves målrettede tiltak i de områdene som
i dag rammes hardt av nedgang som følge av redusert oljepris. Det
siste året har arbeidsløsheten økt kraftig på Vestlandet. Situasjonen
er motsatt i andre deler av landet, der lavere kronekurs har bidratt
til bedre konkurransevilkår for turist- og eksportnæringer. Disse medlemmer mener
at dette sammensatte bildet nødvendiggjør en økonomisk politikk
som prioriterer tiltak rettet mot utsatte områder, framfor en stor,
generell etterspørselsøkning i norsk økonomi, slik regjeringen legger
opp til.
Det må tilrettelegges for at ressurser som har vært
rettet inn mot petroleumsrelatert virksomhet, også kan tas i bruk
andre steder. Disse medlemmer mener at dette fordrer
en næringslivspolitikk som tilrettelegger for nye investeringer
og gir ekstra støtte til bedrifter i oppstartsfasen, og en kompetanse-
og arbeidslivspolitikk som fremmer produktivitet og omstillingsevne.
Bruken av oljeinntekter må tilpasses slik at
den tjener både dagens og morgendagens samfunn. Disse medlemmer viser
til at handlingsregelen gir rom for at uttaket av SPU kan tilpasses
konjunktursituasjonen, og dermed økes i nedgangstider. Samtidig kan
en bred ekspansiv politikk i dagens situasjon påvirke framtidig
konkurranseevne negativt. Høy bruk av oljeinntekter i dag kan bidra
til at finanspolitikken om få år må strammes inn, noe som vil gjøre
den langsiktige omstillingsoppgaven enda mer krevende. Aldrende
befolkning ventes å gi en økning i offentlige utgifter som for alvor
tiltar om 10–15 år. For å sikre en bærekraftig velferdsstat i årene
som kommer, mener disse medlemmerat
det er avgjørende at oljeinntektene ikke fases inn i et for høyt
tempo.
Disse medlemmer viser til at
en politikk som motvirker økonomiske forskjeller er nødvendig både
for å sikre enkeltmennesket reell valgfrihet og for et velfungerende
samfunn. Små økonomiske forskjeller gir et sterkt og bredt interessefellesskap
og fremmer tillit, samarbeidsevne og kompetanse. Relativt god fordeling
er et av Norges viktigste konkurransefortrinn, og har bidratt til
at vi har en arbeidsstyrke som er blant de mest produktive i verden.
Norge har i flere år hatt den høyeste arbeidsinnvandringen
i Europa. Høsten 2015 har vært preget av sterke flyktningstrømmer
til Europa og til Norge. Disse medlemmer mener at
Norge har plikt til å hjelpe mennesker på flukt, og denne oppgaven
vil prege norsk politikk i mange år framover. Innvandringen utfordrer
samtidig omfordelingsmekanismene i vår samfunnsmodell, og kan medføre
økt ulikhet i Norge. For å unngå at dette skjer, mener disse medlemmer at
det må satses tungt på kompetanse, arbeidsliv og inkluderende fellesarenaer.
I tillegg må skattepolitikken i større grad enn i dag bidra til
rettferdig fordeling.
Disse medlemmer mener at regjeringen
har gjort mange valg som tar oss i gal retning, og som bidrar til
å svekke det som tradisjonelt har vært Norges fortrinn i internasjonal
sammenheng. Regjeringens soleklare hovedprioritering er skattelettelser
til de som har mest fra før. Dette øker de økonomiske forskjellene
i Norge, og er finansiert ved hjelp av usosiale velferdskutt og
store lån fra fremtidige generasjoner med rekordhøy bruk av oljeinntekter.
Disse medlemmer mener at fordelingsvirkningene
av de til nå vedtatte skatteendringene i denne regjeringsperioden
taler for seg: Av de nærmere 12 milliardene i skattelettelser gjennomført
fra 2013 til 2015, gikk nesten halvparten til de 12 pst. rikeste. Mens
de fleste i Norge har fått rundt en 100-lapp i skattelettelse i
måneden, sparer de rikeste flere hundre tusen årlig på regjeringens
politikk. For de aller fleste forsvinner skattelettelsen raskt til
betaling av økt barnehagepris, økte egenandeler eller økt el-avgift.
I budsjettforslaget for 2016 viderefører regjeringen sin skjeve
fordelingsprofil.
Disse medlemmerpåpeker
at den rekordhøye bruken av oljeinntekter spiser av fremtidig handlingsrom
i finanspolitikken, og kan få uheldige konsekvenser for norsk økonomi.
Som regjeringen selv skriver i tilleggsproposisjonen (side 7, Prop.
1 S Tillegg 1 (2015–2016)):
«Sett under ett virker den økonomiske politikken nå
svært ekspansivt. Kronen har svekket seg markert de siste to-tre
årene. Det styrker vår kostnadsmessige konkurranseevne og legger
til rette for omstilling og vekst i konkurranseutsatt næringsliv.
(…) Risikoen for at kronekursen styrker seg øker jo mer ekspansivt budsjettet
er.»
Disse medlemmer mener at regjeringens politikk
bidrar til å svekke standarden og øke usikkerheten i arbeidslivet,
gjennom tilrettelegging for mer midlertidighet og svekkede insentiver
til fagorganisering. Samarbeid med partene i arbeidslivet er langt
mindre vektlagt enn det det har vært tradisjon for. I en tid med
økende arbeidsløshet og innvandring kan denne politikken skape en
knipetangsmanøver på det seriøse og organiserte arbeidslivet.
Disse medlemmermener
at regjeringens svekkelse av fellesarenaer er uheldig, særlig sett
i lys av behovet for økt satsing på integrering og folkehelse. Det
store, voksende etterslepet på vedlikehold av idrettsarenaer, kutt
i brede kulturtilbud og den tonedøve kampen mot søndag som felles
fridag, er alle eksempler på endringer som sett under ett kan endre det
norske samfunnet i feil retning.
Disse medlemmer mener at regjeringens forslag
til statsbudsjett for 2016 viser at regjeringspartiene ikke har
tatt inn over seg behovet for en styrket klimainnsats. Kutt i fornybar
energi i utviklingsland, kombinert med et altfor lavt ambisjonsnivå
når det gjelder kollektivtrafikk og grønn teknologiutvikling, gir
ikke det nødvendige løftet Norge trenger dersom vi skal nå våre
klimamål.
Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016
har fått tittelen «Arbeid til alle er jobb nummer en». Det er en
tittel som forteller om Arbeiderpartiets historie, men som også
peker fremover mot politiske prioriteringer for fremtiden. Høy sysselsetting
kombinert med et seriøst og organisert arbeidsliv, er en forutsetning
for et samfunn med små inntektsforskjeller og høy grad av likhet.
Høy sysselsettingsgrad gir også et bredt skattegrunnlag og inntekter
som kan finansiere viktige fellesoppgaver som utdanning, velferd
og infrastruktur av god kvalitet. Dette bidrar til at folks muligheter
avhenger mindre av lommeboka, og gir bedrifter som konkurrerer på
et internasjonalt marked viktige fortrinn.
Disse medlemmer vil understreke
at et organisert arbeidsliv med relativt liten avstand mellom folk,
legger grunnlaget for deltakelse og demokrati, tillit og samarbeidsevne.
Dette har gitt Norge en reformevne av de sjeldne. Gjennom brede
beslutningsprosesser er det gjort nødvendige omlegginger i eksempelvis
pensjonssystem og forsvar. Slike store endringer er gjennomført
med et lavere konfliktnivå enn i de fleste andre land. Inkluderende
fellesarenaer også utenfor arbeidslivet har stor betydning for livskvalitet
og demokrati, og er en forutsetning for å lykkes med integreringsarbeidet.
I møte med vår tids store utfordringer, mener disse
medlemmer at vi bør styrke disse samfunnstrekkene – ikke
svekke dem. Disse medlemmer vil foreslå fire satsingsområder
i budsjettet for 2016: «De som skal bygge landet», «Vekst i hele landet»,
«Helse i alt vi gjør» og «Veien til lavutslippssamfunnet». I tillegg
vil disse medlemmerforeslå
forsterket innsats når det gjelder integrering og håndtering av
flyktningsituasjonen.
Norge skal løse store oppgaver i årene som kommer. Disse
medlemmerpåpeker at det å skape nye
arbeidsplasser, godt velferdstilbud til en aldrende befolkning,
en grønn infrastruktur og å ta i bruk lavutslippsteknologi i alle
industrigrener, har én ting felles: Det stiller store krav til kompetanse
og seriøsitet i det norske arbeidsmarkedet.
Disse medlemmer viser til at
små forskjeller, høy kompetanse og et velorganisert arbeidsliv er blant
Norges fremste fortrinn i møte med internasjonal konkurranse. Disse
faktorene legger grunnlaget for lavt konfliktnivå og medarbeiderdrevet
produktivitetsvekst. Høy organisasjonsgrad er en forutsetning for
en koordinert lønnsdannelse, som har gitt svært verdifulle bidrag
til norsk økonomi ved å sikre at lønnsutviklingen er tilpasset konjunktursituasjonen og
ved å bidra til små inntektsforskjeller også før skatt.
Den siste tiden har arbeidsløsheten økt i Norge, særlig
på Vestlandet. Disse medlemmer mener at nivået på
arbeidsmarkedstiltak bedre må tilpasses situasjonen i norsk økonomi.
En aktiv og målrettet arbeidsmarkedspolitikk er viktig for å forhindre
at en økende ledighet biter seg fast på et høyt nivå.
Disse medlemmerviser
til at ungdom er særlig utsatt i økonomiske nedgangstider, blant
annet som følge av lavere ansiennitet, færre utlyste stillinger
og at ungdom er overrepresentert i konjunkturutsatte næringer. Synkende
sysselsettingsgrad, særlig blant unge, er en utvikling som må snus.
Å sikre en god overgang fra utdanning til arbeid er svært verdifullt
for den enkelte. Samtidig har det at unge får en god start på yrkeslivet
stor betydning for norsk økonomi og offentlige finanser på lengre
sikt.
Disse medlemmer vil understreke
at en forutsetning for at vi skal lykkes med å inkludere flyktningene
godt i det norske samfunnet, er at disse tar del i det norske arbeidslivet
under norske lønns- og arbeidsvilkår. Dette krever en aktiv sysselsettingspolitikk,
en stor satsing på fagopplæring og annen relevant utdanning og et
seriøst arbeidsliv.
Disse medlemmer foreslår følgende
satsinger på dette området, i tillegg til forslaget fra regjeringen:
De som skal bygge
landet | Diff. til
regjeringen, mill.kr |
Et mer fleksibelt permitteringsregelverk | 321 |
1000 ordinære tiltaksplasser | 161 |
1000 tiltaksplasser nedsatt arbeidsevne | 138 |
3000 nye studieplasser | 91 |
300 nye fagskoleplasser | 10 |
Økt lærlingetilskudd | 125 |
Utstyrsløft yrkesfag | 100 |
Hospiteringsordning yrkesfaglærere | 10 |
Grunnutdanning yrkesfaglærere | 20 |
Stipend yrkesfaglærere | 9 |
Forsøk med flere arbeidslivsveiledere | 1,5 |
Forsøksordning NAV ung | 40 |
Basiskompetanse i arbeidslivet | 5 |
Senter mot arbeidslivskriminalitet | 6 |
Arbeidstilsynet | 20 |
Regionale verneombud | 5 |
Treparts bransjeprogrammer | 5 |
250 VTA-plasser | 40,75 |
Økt fagforeningsfradrag | 50 |
SUM | 1067,5 |
For Arbeiderpartiet er arbeid til
alle jobb nummer én. Disse medlemmer viser til at
det er avgjørende å ha bedrifter og et næringsliv som driver lønnsomt
og har vekst i hele landet. Heldigvis er det næringer og områder
der det går bra. Dette gjelder særlig den delen av næringslivet
som nyter godt av lav kronekurs. Samtidig har fallende oljepriser
medført lavere investeringer i petroleumsrelatert virksomhet, og
mange bedrifter i den maritime klyngen og leverandørindustrien sliter.
Mange har mistet jobben, og mange er usikre på framtiden.
Disse medlemmer mener at regjeringen systematisk
har undervurdert alvoret i situasjonen, og dermed også vært sent
ute med tiltak. Disse medlemmermener
det er helt nødvendig med målrettede tiltak for å bedre situasjonen
på Sør- og Vestlandet.
På lengre sikt vil en nedgang i aktiviteten
på norsk sokkel få store ringvirkninger i hele økonomien. Ifølge
SSB (Rapport 2015/8) er hver tiende sysselsatte i Norge tilknyttet
petroleumsnæringen, og alle næringer i Norge leverer produkter til
petroleumsnæringen.
Disse medlemmer viser til at
norsk olje- og gassproduksjon vil være viktig for næringslivet i mange
år framover. Arbeiderpartiet fremmet våren 2015 ti forslag som vil
bidra til å styrke leverandørindustrien, deriblant forsert plugging
av permanent forlatte brønner, tettere oppfølging av utbyggingsprosjekter
og økt innsats for en oppdatert Norsok 2-standard. Samtidig er norsk
økonomi inne i en langsiktig omstilling. Arbeiderpartiet vil tilrettelegge
for at grønne næringer som har gode forutsetninger for å lykkes
i møtet med internasjonal konkurranse, får bedre vekstvilkår. Disse
medlemmer foreslår derfor satsinger som bidrar til at flere
kan forvandle sin idé til en vekstkraftig bedrift, og vil bidra
til at gründere enklere enn i dag får tilgang til kapital i tidlig
fase.
Disse medlemmer vil påpeke at
dersom det satses målrettet, kan norsk næringsliv hevde seg internasjonalt
på områder der Norge har spesielle forutsetninger for å lykkes,
der vi har særskilt kompetanse og sterke næringsklynger. Norge er,
og skal fortsatt være ledende på sjømat, maritim virksomhet, energi,
miljøteknologi og reiseliv. Vi har også spesielle forutsetninger
for å lykkes innen den grønne bioøkonomien. Disse medlemmer er
uenig i regjeringens næringsnøytrale politikk, og mener at en større
del av fellesskapets innsats bør rettes inn mot disse områdene.
Disse medlemmer mener det offentlige
må bidra til forskning og innovasjon, som kan fremme omstilling
og styrke konkurransekraften til det norske næringslivet. Alle tiltakspakker
til tross: Det aller viktigste bidraget til norsk næringslivs konkurransekraft
er den lave renta og kronekursen. Disse medlemmer er
bekymret for regjeringens manglende evne til omprioritering, som
får utslag i stadige rekordøkninger i bruk av oljeinntekter. Disse medlemmer foreslår
å redusere oljepengebruken med 4 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Disse medlemmer foreslår følgende
satsinger, i tillegg til regjeringens forslag:
Vekst i hele landet | Diff. til
regjeringen, mill. kr |
Bredbåndsutbygging | 85 |
Mechatronic Innovation Lab | 10 |
TransferIT-program for teknologioverføring | 35 |
Enova | 110 |
Styrket FoU-satsing blå sektor | 22,5 |
Bioøkonomisenter innlandet | 10 |
Støtte til organisasjoner i landbruket | 6 |
Infrastruktur skog | 8 |
Selfangst | 10 |
Landbruksforskning | 8,5 |
Bestandsforskning fisk | 30 |
Trebasert innovasjonsprogram | 20 |
Reiselivssatsing | 20 |
Miljøteknologiordningen | 116 |
Ny teknologi i fergeflåten | 50 |
Klyngeprogram | 15 |
Regionale utviklingsmidler | 200 |
Føringstilskudd, fersk fisk til mottak/Fiskesprell | 12 |
Nettolønn - heve taket for NOR offshore | 30 |
Reversere kutt i kartlegging av mineralforekomster | 10 |
Velferdsteknologi: Innovative anskaffelser | 150 |
Velferdsteknologi: Utvikling og implementering | 3 |
Velferdsteknologi: IKT-kompetanse etc.
i kommunene | 3 |
SUM | 964 |
| |
Akseleratorprogram | 300 |
Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging | 10 750 |
SUM | 11 050 |
Friske mennesker har det bedre, men
god livskvalitet gjør oss også friskere. Disse medlemmer mener
derfor at morgendagens helseutfordringer henger tett sammen med
dagens tilbud av kultur, idrett, omsorg, naturopplevelser og mat.
Fremtidige utgifter i helse- og omsorgssektoren avhenger av hvor
godt vi lykkes med forebygging og tidlig innsats.
I Norge har vi opplevd store forbedringer i
helse og levealder. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke
at bak gjennomsnittstallene som viser at norske innbyggeres helse
er god, skjuler det seg store forskjeller. Forskning slår utvetydig
fast at personer med høyere utdanning og inntekt både lever lenger og
har bedre helse enn personer fra lavere sosiale lag. God fordelingspolitikk
er derfor god helsepolitikk.
Trivsel og fellesskap er helsefremmende. Gode møteplasser,
kulturopplevelser og tilrettelegging for at folk kan leve et aktivt
liv, er derfor viktige stikkord i Arbeiderpartiets folkehelsepolitikk.
Disse medlemmer viser til at
tidlig innsats er avgjørende for å unngå at dårlige vaner og helseutfordringer
får vokse til problemer som er langt vanskeligere å håndtere. Disse
medlemmer vil derfor prioritere innsatsen rettet inn mot
barn og ungdoms fellesarenaer, gjennom arbeid mot mobbing, løft
for skolehelsetjenesten, tilgang til gode idrettsanlegg og tilrettelegging
for et godt kosthold og fysisk aktivitet for alle.
Gode friluftsopplevelser øker livskvaliteten. Disse
medlemmer foreslår å tilrettelegge bedre for god kunnskap
om det biologiske mangfoldet, og nye friluftsområder og forbedre
tilgjengeligheten av eksisterende friluftsområder.
Den store innsatsen utført av frivillige organisasjoner
betyr mye i utviklingen av fellesskap og inkludering på tvers av
alder, etnisitet og bakgrunn. Disse medlemmer mener
at den sterke veksten i flyktninger til Norge øker viktigheten av
å støtte opp om frivilligheten.
Disse medlemmer foreslår følgende
satsinger, i tillegg til regjeringens forslag:
Helse i alt vi gjør | Diff. til
regjeringen, mill. kr |
Psykisk helse hos studenter | 5 |
Frivilligsentralene | 20 |
Momskompensasjon idrettsanlegg | 55 |
Den kulturelle spaserstokk | 15,4 |
Miljøovervåking, økologisk grunnkart | 35 |
Båndlegging friluftsområder | 25 |
Friluftsformål | 55 |
Innsats mot mobbing | 60 |
Frukt og grønt | 100 |
1 time fysisk aktivitet i skolen | 100 |
Lavterskeltilbud psykisk helse | 100 |
Idrettsanlegg etterslep | 250 |
SUM | 820,4 |
Disse medlemmervil påpeke at klimaproblemet er, sammen
med bekjempelse av sult og fattigdom, vår tids største utfordring.
De globale utslippene må reduseres slik at temperaturøkningen på
jorda ikke overstiger 2 grader C. Ifølge FNs klimapanel vil en temperaturøkning
utover dette gi store og irreversible negative konsekvenser, også
i Norge.
Disse medlemmer viser til at
klimaproblemet bare kan løses gjennom bredt og langsiktig internasjonalt
samarbeid. I desember i år møtes verdens land til klimatoppmøte
i Paris for å bli enige om en ny global avtale som skal gjelde for
tiden etter 2020. En internasjonal avtale gir de nødvendige rammene for
handling, som sikrer at beslutningstakere i offentlig og privat
sektor er trygge på at klimapolitikk gjennomføres i flere land og
bedrifter.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at klimapolitikken innrettes slik at den gir størst
mulig utslippsreduksjon, både i Norge og i utlandet. Mesteparten
av utslippsveksten forventes å komme i framvoksende økonomier og
utviklingsland, og allerede i dag står disse landene for 60 pst. av
de samlede globale utslippene. Siden reduksjoner i klimagassutslipp
har den samme virkningen samme hvor i verden de skjer, bør det i
klimapolitikken legges stor vekt på global kostnadseffektivitet.
Disse medlemmer mener samtidig
at et sterkere internasjonalt engasjement ikke skal hindre oss fra
å ta i bruk sterkere virkemidler her hjemme. For å nå målene i klimapolitikken,
er det mye i vårt samfunns virkemåte som må endres. Disse
medlemmerforeslår satsinger
som vil legge bedre til rette for at det utvikles, testes og implementeres
teknologi som kan ta oss inn i lavutslippssamfunnet på en måte som
gir grønn vekst og skaper arbeidsplasser.
Rundt 1/3 av de samlede norske klimautslippene kommer
fra transportsektoren. En omlegging i retning av mer miljøvennlig
transport og infrastruktur er derfor svært viktig. Disse
medlemmer foreslår en satsing på jernbane- og kollektivtransport
og sykkelveier som er mye sterkere enn det regjeringen legger opp
til.
Omleggingen av bilavgiftene som regjeringen Stoltenberg
II startet i favør av mer miljøvennlige biler og drivstoff, har
hatt stor effekt. Gjennomsnittlig CO2-utslipp
fra nybilparken ble redusert med 30 pst. i perioden 2006–2013. Ifølge
SSB er det først og fremst avgiftspolitikken som har bidratt til
dette. Disse medlemmer foreslår endringer i bilavgiftene
som er en videreutvikling av denne omleggingen.
Disse medlemmer foreslår følgende
satsinger, i tillegg til regjeringens forslag:
På vei mot lavutslippssamfunnet | Diff. til
regjeringens forslag,
mill. kr |
Kollektiv storbyer | 700 |
Jernbaneformål | 400 |
Statlig tilrettelegging, nytt skogvern | 50 |
GIEK – fornybarinvesteringer i utv. land | 150 |
Klima- og skogsatsingen | 300 |
TransferIT-program for teknologioverføring* | 35 |
Enova* | 110 |
Styrket FoU-satsing blå sektor* | 22,5 |
Bioøkonomisenter innlandet* | 10 |
Trebasert innovasjonsprogram* | 20 |
Miljøteknologiordningen* | 116 |
Ny teknologi i fergeflåten* | 50 |
SUM | 1963,5 |
| |
Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging | 10750 |
25 øre økning i veibruksavgift på diesel | 660 |
Vri fra effekt- til CO2-komponenten
i engangavgiften | 0 |
10 pst. økning i NOx-komponenten i engangsavgiften | 69 |
5 pst. økning i avgift på HFK/PFK | 20 |
5 pst. økning i grunnavgift på mineralolje | 79 |
3 pst. økning i CO2-avgift på mineralske
produkter | 168 |
Oppheve avgiftsfritak for diesel til
båtmotor | 28 |
SUM miljøavgifter | 1024 |
* Tiltakene inngår også i tabellen «Vekst i
hele landet»
Krigen i Syria har ført til den verste humanitære situasjonen
siden andre verdenskrig. Øvrig krig og konflikt, klimaendringer
og mangel på framtidshåp i hjemlandet har ført til det største antall
flyktninger verden har sett. Disse medlemmer viser
til at situasjonen stiller store krav til verdenssamfunnets evne
til å skape fred og utjevne økonomiske forskjeller, og til å avhjelpe
flyktningenes prekære situasjon. De fleste flyktninger må få hjelp
i sine nærområder.
Det høye antallet flyktninger og asylsøkere
stiller Europa og Norge på prøve. Disse medlemmer mener
at Norge har gode forutsetninger for å håndtere denne oppgaven,
og skal ta sin del av ansvaret. Det krever at det tas kloke valg
nå, og at Norge bidrar aktivt til å finne internasjonale løsninger
for å håndtere situasjonen på en forsvarlig måte.
Prognosene for neste år er 33 000 nye asylsøkere til
Norge, men det skal utarbeides beredskap også for høyere ankomster. Disse
medlemmer mener at dette krever gode og effektive løsninger
for innkvartering, språkopplæring, traumebehandling, skole- og studieplasser
og mulige sysselsettingstiltak. Det bør vurderes om fylkesmannen
skal ha en sterkere samordningsrolle i det enkelte fylke.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende å sikre rammer for mottak, saksbehandling, bosetting og
integrering tilpasset det store antallet som kommer. Det er nødvendig
å se på mulige forenklinger i registrering og mottak av flyktninger,
mulige tiltak for å få ned saksbehandlingstid og andre forbedringer som
kan korte ned tiden fra ankomst til bosetting.
Disse medlemmerviser
til at en stor andel av dem som har kommet som asylsøkere til Norge, skal
bosettes i kommunene i løpet av 2016. Kommunene må settes i stand
til å løse denne oppgaven uten å måtte kutte i skole, helse og omsorg. Disse medlemmer mener
det er nødvendig med nye grep for å få bosatt flyktningene, herunder
en satsing på flere utleieboliger, økt bostøtte og endringer i Husbanken
for å øke boligbygging og rehabilitering av boliger.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at alle som kommer til Norge bidrar til det norske
samfunnet, noe som krever både økt tilrettelegging og at det stilles
krav. Disse medlemmer er svært kritiske til at regjeringen
kutter i norskopplæring på mottak, og vil videreføre 250 timer norskopplæring
for asylsøkere i mottak og innføre plikt til å delta i norskopplæringen. Disse
medlemmer vil videreføre dagens satser for dagpenger, men
redusere utbetalingene for dem som ikke deltar i norskopplæringen.
Disse medlemmer viser til at
gode muligheter for utdanning, norskopplæring og godkjenning av utdanning
har stor betydning for integrering, at folk raskt kommer i arbeid
og at de får brukt sin kunnskap og evner i både arbeids- og samfunnsliv.
Rask godkjenning av utenlandsk utdanning er et viktig tiltak for
å få flyktninger raskt i arbeid og kunne ta i bruk den kompetansen
de besitter.
Disse medlemmer mener at frivillige
lag og organisasjoner, frivilligsentraler og idretten gjør en formidabel
innsats for integreringen, og vil støtte frivilligheten som et supplement
til de offentlige tjenestene.
Disse medlemmer foreslår følgende
satsinger, i tillegg til regjeringens forslag:
Innvandring og integrering | Diff. til regjeringen,
mill. kr |
Byggeprosjekt Storskog | 52,4 |
Stønad beboere i asylmottak | 140 |
Tilskudd til norskopplæring i mottak | 100 |
Tiltak i grunnopplæringen | 35,5 |
Integreringstilskudd | 259,2 |
Kommunale barnevernstiltak | 200 |
Vertskommunetilskudd | 10 |
Gratis kjernetid groruddalssatsing | 22 |
Bhg plass alle barn i mottak | 75 |
Kompetanse/screening | 30 |
Jobbsjansen | 10 |
Kommunale utleieboliger | 200 |
Bostøtte | 200 |
Frivillighet | 50 |
Arbeid mot sosial dumping* | 36 |
SUM | 1420,1 |
Økte lånerammer Husbanken | 7000 |
* Tiltaket inngår også i avsnittet «De som skal
bygge landet»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er
opptatt av å sikre fleksibilitet for familiene, et godt læringsmiljø
i skolen og en verdig alderdom. Dette medlem vil
styrke innsatsen for de som har minst fra før her i Norge og internasjonalt,
og vil legge til rette for frivillige organisasjoner og verdiskaping
over hele landet.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt
i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar
utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive
og personlige ansvar for hverandre og ønsket om å ta vare på miljø
og livsgrunnlag for kommende generasjoner.
Dette medlem viser til at verden
står overfor den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. Et
betydelig antall asylsøkere har kommet til Europa og Norge. Samtidig
vokser ledigheten her i landet, og behovet for omstilling til nye
næringer er stort.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett for 2016 er tilpasset denne
situasjonen. Nå er det ikke mindre viktig med et solidarisk velferdssamfunn
som gir muligheter for alle. Tvert imot. Derfor prioriterer Kristelig
Folkeparti skole, familie, eldre og verdiskaping i hele landet.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis alternative budsjett har følgende hovedsatsinger:
Tidlig innsats i
skolen: Norm for lærertetthet for 1.–4. trinn fra 1. august 2016
(320 mill. kroner)
Begynne opptrapping mot bemanningsnorm
i barnehagen (300 mill. kroner), 1 000 flere barnehageplasser (87
mill. kroner) og økt engangsstønad for unge foreldre (270 mill.
kroner)
Økt legedekning på sykehjem (500 mill.
kroner) og økt pensjon med 4 000 kroner for enslige minstepensjonister
med minstepensjon (240 mill. kroner)
Økt langsiktig bistand og en større nødhjelpsbevilgning
for å bidra til utvikling i fattige land på kort og lang sikt (790
mill. kroner)
Tiltakspakke mot ledighet på Sør- og Vestlandet (250
mill. kroner) og satsing på infrastruktur og verdiskaping, ikke
minst i distriktene.
Bedre rammevilkår for frivillig innsats
Tiltak mot vold mot barn
Grønnere og mer sosial skatteprofil
Dette medlem viser til at budsjettalternativet har
en redusert oljepengebruk på vel 1 mrd. kroner, sammenliknet med
regjeringens forslag, inkludert tilleggsnummeret. Dette oppnår vi
ved å gjøre endringer på utgiftssiden og gjennom en grønnere og mer
sosial skatteprofil, der de som har mest, bidrar mest.
Dette medlem viser til tabell
i vedlegg i denne innstillingen som gir en komplett oversikt over Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett for 2016.
Dette medlem viser til at samarbeidspartiene Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre inngikk en avtale
23. november 2015 om statsbudsjettet for 2016. Dette medlem vil
på denne bakgrunn ikke fremme de forslag som følger av Kristelig
Folkepartis alternative budsjett, men vil i stedet slutte seg til
forslagene som fremgår av budsjettavtalen.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti fikk gjennomslag på en rekke viktige punkt i budsjettavtalen:
Et nødvendig løft
i bistanden til verdens fattige: 2,5 mrd. kroner
Tidlig innsats i skolen med flere lærere
i småskolen fra 1. august 2016: 320 mill. kroner
En rekke tiltak for levende og verdiskapende
distrikter: 670 mill. kroner
4 000 kroner i økt pensjon for enslige
alderspensjonister med minstepensjon fra 1. september 2016: 82 mill.
kroner
Styrking av skolehelsetjenesten: 100 mill.
kroner
Pakke mot vold mot barn: 70 mill. kroner
Økt bemanning i mottak for enslige mindreårige asylsøkere
(50 mill. kroner) og økt tilskudd til frivillige integreringsprosjekter
(30 mill. kroner)
Oppstart nasjonal TT-ordning for brukere
med særlig behov fra høsten 2016: 22 mill. kroner
Skattereduksjon for landbruket (65 mill.
kroner) og lettelser for frivilligheten (40 mill. kroner)
Dette medlem viser til at regjeringen
hadde fremmet forslag om et samlet kutt i bistanden til verdens
fattige på vel 6 mrd. kroner, for å finansiere mye av utgiftene
til det store antallet asylsøkere. Blant annet var bistand gjennom
det sivile samfunn kuttet kraftig fra regjeringens side. I budsjettavtalen
har Kristelig Folkeparti bidratt til å øke bistandsbevilgningen
med 2,5 mrd. kroner, sammenliknet med regjeringens forslag. Langsiktig
bistand rettet mot de fattigste og bistand gjennom frivillige organisasjoner prioriteres.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti videre fikk gjennomslag for å styrke satsingen på flere
lærere i småskolen med 320 mill. kroner fra høsten 2016. Dette vil
gi om lag 1 000 nye lærere neste år. Dette gir skolen bedre muligheter
til å hjelpe hver enkelt elev tidlig i skolegangen, snarere enn
sent. Jo flere som får hjelp og mestringsfølelse tidlig, jo flere
vil ha muligheter for å lykkes senere i skole og utdanning.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti er enig med regjeringen i mange av tiltakene for å motvirke
den økte arbeidsledigheten. Men Kristelig Folkeparti savnet større
fokus på distrikt og aktivitet i hele landet. Det har Kristelig
Folkeparti nå fått til gjennom et nytt såkornfond i Agder/Telemark,
økning i de regionale utviklingsmidlene og midlene til bredbånd,
økt bevilgning til kommunale fiskerihavner og en rekke andre tiltak
som samlet utgjør økte bevilgninger på 670 mill. kroner. Forslaget
om statliggjøring og sentralisering av skatteoppkrevingen i kommunene
er nå skrinlagt, siden både Kristelig Folkeparti og Venstre satte
foten ned for dette.
Dette medlem viser til at regjeringen
hadde foreslått å redusere avkortingen av pensjonen til gifte og
samboende. Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for å øke pensjonen
også til enslige minstepensjonister. Dette er helt på sin plass
i en situasjon der denne gruppen har en inntekt langt under EUs
fattigdomsgrense.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti fikk på plass en styrking av helsestasjonene og skolehelsetjenesten.
Mange opplever psykiske plager og andre utfordringer i barne- og
ungdomsårene. Satsingen er nødvendig for å sikre en tilgjengelig
skolehelsetjeneste i hele landet.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti fikk gjennomslag om flere endringer som sikrer en bedre
integrering av asylsøkere og flyktninger. Kristelig Folkeparti reverserer
regjeringens forslag til kutt i bevilgningen til opplæring av enslige
mindreårige asylsøkere i mottak, øker bevilgningen til bemanning
i mottak for enslige mindreårige asylsøkere med 50 mill. kroner
og øker tilskuddet til frivillige integreringstiltak i mottak med
30 mill. kroner.
Dette medlem er også fornøyd
med at Kristelig Folkeparti sammen med Venstre lyktes i å få på plass
et grønt skatteskifte, som gjør at det i større grad blir lønnsomt
å velge klima- og miljøvennlige løsninger. I forliket er det foreslått
å reversere regjeringens forslag om økt skatt ved salg av landbrukseiendom
innad i familien, og Kristelig Folkeparti har fått gjennomslag for
viktige skattereduksjoner for frivilligheten, blant annet en økning
i gavefradraget til 25 000 kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
vise til at Senterpartiet vil føre en politikk som legger til rette
for et livskraftig næringsliv og gode nærmiljø i hele landet. Dette
medlem vil framheve at vårt Norge er et Norge med levende
bygder, grønne byer og små forskjeller.
Små forskjeller mellom folk har etter dette medlems syn
gitt oss et fortrinn sammenlignet med andre land. Det er viktig
for vår konkurranseevne som nasjon også i fremtiden. Derfor må vi
nå etter dette medlems mening legge grunnlaget for
å bekjempe arbeidsledighet og ufrivillig passivitet fremfor store
og generelle skattelettelser.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiets alternativ innebærer en satsing på desentralisering
og livskraft i hele landet på mer enn 10 mrd. kroner utover regjeringens
forslag, en aktiv, grønn næringspolitikk, sosial og geografisk omfordeling,
og vi gir klima og miljø en langt høyere prioritet. Dette
medlem viser til at Senterpartiet tar til orde for etablering
av et statlig, grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter
som gis en egenkapital på 10 mrd. kroner.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
legger opp til en kraftfull satsing på kommuner, sykehus og infrastruktur
i sitt alternative budsjett. Samlet sett blir overføringene til
kommunesektoren økt med 6 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens
forslag. Det er svært viktig at kommuner og fylker nå får tilstrekkelig
god økonomi til å opprettholde gode velferdstilbud, legge til rette
for ny vekst og utvikling og til å finne gode løsninger på flyktningsituasjonen. Dette
medlem viser videre til at Senterpartiet foreslår til sammen
1,9 mrd. kroner til integreringstiltak og bosetning utover regjeringens
forslag.
Verden står i dag overfor en av de største humanitære
krisene siden 2. verdenskrig. Etter dette medlems mening
trengs det nå en historisk satsing på nødhjelp, spesielt i Syria,
Irak og nabolandene. Samlet øker Senterpartiet bistandsbudsjettet
med mer enn 4,1 mrd. kroner.
En grunnpilar for Senterpartiets finanspolitikk
er skatt etter evne. Dette medlem viser til at Senterpartiet
legger opp til en større omfordeling gjennom å øke skattene betydelig
for de som har mest formue og de høyeste inntektene, og gir større
lettelser til folk flest enn regjeringen gjør. De ca. 2,9 millioner personene
som tjener mindre enn 500 000 kroner vil få en samlet skattelette
på mer enn 1,15 mrd. kroner utover regjeringens forslag med Senterpartiets
opplegg. Dette medlem understreker at Senterpartiet gir
målrettede skatte- og avgiftslettelser for næringsdrivende i hele
landet og til pendlere.
Norge har etter dette medlems syn
et ansvar for å føre en solidarisk og bærekraftig politikk i et
internasjonalt perspektiv og overfor kommende generasjoner. Senterpartiet
legger opp til å redusere oljepengebruken i Norge med ca. 5,6 mrd.
kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Totalt bruker Senterpartiet
ca. 2 mrd. kroner mindre enn regjeringen legger opp til. Samtidig
finner dette medlem rom for å prioritere helt nødvendige
satsinger gjennom å gjøre andre veivalg enn regjeringen.
Senterpartiet går imot forslaget om nøytral
merverdiavgift i staten og helseforetakene. Regjeringen forutsetter
at denne omleggingen er provenynøytral totalt sett. Vi forutsetter
at det blir foretatt nødvendige budsjettmessige endringer på det
enkelte departements område, dersom Stortinget går imot regjeringens
forslag. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget vedtar at det ikke benyttes nøytral merverdiavgift
i staten og i helseforetakene.»
Senterpartiet vil føre en nærings- og bosettingspolitikk
som legger til rette for et livskraftig næringsliv og gode nærmiljø
i hele landet. Dette medlem tar i bruk en rekke virkemidler
for å oppnå dette, gjennom skatte- og avgiftsendringer med en klar geografisk
omfordeling og gjennom omfordeling av midler over statsbudsjettet,
samt nye tiltak. Totalt innebærer Senterpartiets alternativ en satsing
på desentralisering og livskraft i hele landet på mer enn 10 mrd.
kroner utover regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at regjeringen
i tre statsbudsjett på rad har kuttet systematisk i ordninger rettet
mot å skape livskraft og gode nærmiljø i distriktene. Regjeringen
har også gitt viktige distriktsnæringer store skatte- og avgiftsskjerpelser. Dette medlem mener
derfor at det er behov for en kraftfull satsing på arbeidsplasser,
velferdstjenester og andre tiltak som sikrer spredt bosetting og
gode nærmiljø over hele landet.
Senterpartiet foretar derfor store omdisponeringer
sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett. I skatte-
og avgiftssystemet foreslår dette medlem å omdisponere
midler slik at den geografiske fordelingen av skatter og avgifter
ikke påfører distriktene ulemper. Dette medlem foreslår
blant annet en kraftig forbedring av pendlerfradraget. Dette
medlem foreslår også forbedrede skatteordninger for viktige
distriktsnæringer som landbruket, fiskeriene, kraftbransjen, matindustrien
og transportsektoren. I tillegg øker dette medlem det særskilte
fradraget for Nord-Troms og Finnmark.
Senterpartiet gjeninnfører og styrker en rekke ordninger
som er viktige for næringsliv og bosetting i distriktene som regjeringen
har kuttet eller fjernet helt. Dette gjelder blant annet rammetilskudd
til kommuner og fylker, der distriktene har fått store kutt. Det
gjelder også tiltak for regional nyskaping og utvikling og ordninger
som tilskudd for økt bruk av tre og boligetablering i distriktene.
Utvikling av infrastruktur som elektrisitetsforsyning,
veier, jernbane, flyplasser, havner og bredbånd er viktig for å
kunne utnytte ressursene og skape gode nærmiljø over hele landet.
Derfor foreslår Senterpartiet å bevilge økte midler til blant annet
utbedring av flaskehalser på riks- og fylkesveier, rassikring av
veier, mobildekning langs viktige samferdselsårer og bredbåndsutbygging
i distriktene. Disse tiltakene vil legge til rette for et mer livskraftig
næringsliv i distriktene, der mange av de viktigste næringene i
landet har sitt hovedsete.
I mange lokalsamfunn i distriktene er behovet
for arbeidsplasser stort. Derfor foreslår Senterpartiet å gi en
rekke oppstartsbevilgninger som legger til rette for oppbygging
av statlige arbeidsplasser utenfor de store byene. Eksempler på
dette er oppstartsbevilgning til helsearkivet på Tynset, Samien
Sitje på Snåsa og fengsler i Ålesund og Mosjøen. Senterpartiet foreslår
å legge inn 600 mill. kroner i økte bevilgninger til regional utvikling
og nyskaping. I tillegg foreslår dette medlem økte
rammer til fylker og kommuner som rammes av regjeringens kuttpolitikk
overfor distriktene. Samlet fører Senterpartiet budsjettene på det
distriktspolitiske området tilbake til nivået som den rød-grønne
regjeringen la opp til i sitt siste forslag til statsbudsjett. Dette
medlem mener det spesielt er behov for å styrke overføringene
til fylkeskommunenes arbeid med regional utvikling. I samarbeid
med Innovasjon Norge, SIVA, kommunene o.a. driver fylkeskommunene
næringsutvikling og støtte til gründervirksomhet som nå bygges systematisk ned
av den blå-blå regjeringen.
Dette medlemmener kommunesektoren er underfinansiert
med tanke på de oppgaver den er pålagt. I tillegg representerer
flyktningkrisen en stor utfordring for kommunesektoren. Dette
medlem mener derfor at rammeoverføringene til kommunene og
fylkeskommunene må styrkes vesentlig. Dette er nødvendig for å sikre
en finansiering av velferdstilbudet til innbyggerne. Samlet foreslår dette
medlem å øke overføringene til kommunesektoren med 5,786 090
mrd. kroner, herunder vel 3,5 mrd. kroner over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.
For øvrig foreslår dette medlem å bevilge 900 mill.
kroner over til integreringstiltak i kommunene over Barne-, likestillings
og integreringsdepartementets budsjett, 750 mill. kroner over Helsedepartementets
budsjett til tiltakspakke rus og psykiatri og eldretiltak i kommunene,
609 mill. kroner over Kunnskapsdepartementet til tiltak innen grunn-
og videregående opplæring, dessuten 4,5 mill. kroner til å styrke
kulturminnearbeidet i kommunene over Klima- og miljøverndepartementet
og 6 mill. kroner til å styrke tilskuddet til frivilligsentralene
over Kulturdepartementets budsjett.
Dette medlem viser til at kommunesektoren er
gitt ansvar for våre viktigste velferdsytelser, som skole, omsorg,
sosiale tjenester og hoveddelen av samferdsel og kulturtiltak. Kommunesektoren
er også en hovedarena for folks deltakelse i samfunnsformingen.
Folkestyret er under økende press. Sentralisering av makt gjennom
rettsliggjøring og regelstyring fører makt fra det lokale til det
sentrale.
Dette medlem understreker Senterpartiets vilje
til å sikre en fordelingspolitikk som gir like muligheter grupper
imellom og distrikter imellom. Senterpartiet ønsker å styrke lokaldemokratiet
gjennom å ha en høy terskel for statlig øremerking, rettighetslovgivning
og regelstyring av kommunesektoren. En størst mulig del av de kommunale
inntektene skal være frie inntekter som underlegges lokal prioritering.
Regjeringen har foreslått å overføre skatteoppkreverfunksjonen
fra kommunene til staten. Skatteoppkreverfunksjonen er viktig for
kommunene og kommunenes økonomiske fagmiljø og det står i direkte
motstrid til hensikten med den såkalte kommunereformen å frata kommunene
denne oppgaven. Kommunene har lyktes svært godt som skatteoppkrevere
blant annet fordi nærhet til skatteyterne bidrar til høy innkrevingsgrad
og god service. Nærhet og god lokalkunnskap er også viktig for effektiv
og målrettet arbeidsgiverkontroll. Regjeringens forslag innebærer
en omfattende strukturendring. 288 desentraliserte kommunale kemnerkontorer
er foreslått redusert til 33 sentraliserte statlige enheter der
hovedtyngden av arbeidsplassene lokaliseres i de største byene. Dette
medlem registrerer at regjeringens opprinnelige forslag
ble reversert i forliket mellom regjeringspartiene og Kristelig
Folkeparti og Venstre. Dette medlem går for øvrig
imot forslaget om å flytte ansvaret for skatteoppkreving fra kommunene
til staten.
Dette medlem mener
det er behov for reformer i kommunesektoren for å desentralisere
oppgaver fra statlige myndigheter til kommunene og fylkeskommunene,
og gjennom å styrke det lokale folkestyret for å gi flere mennesker
muligheter til å delta i utviklingen av samfunnet og det lokale
tjenestetilbudet. Regjeringens forslag til kommunereform svarer
ikke på disse utfordringene, men bidrar til sentralisering av bosetting
og svekket folkestyre. Sanering av flertallet av landets kommuner
er blitt viktigere enn å tilføre mer makt og myndighet til kommunesektoren.
Dette medlem viser til at Stortinget
i tidligere vedtak har lagt til grunn at kommunesammenslåing skal
skje på grunnlag av lokale prosesser og ved frivillighet. Senterpartiet
legger fortsatt frivillighetsprinsippet til grunn og mener regjeringens
trusler om tvangssammenslåing av kommuner som ikke ønsker å inngå
i en ny storkommune må avvises fordi det vil gi redusert folkestyre
og svekket lokaldemokrati.
Dette medlem registrerer at kommunal-
og moderniseringsminister Sanner i brev til landets kommunestyrer
av 28. oktober 2015 viser til at alle landets kommuner er pålagt
utredningsplikt av kommunereformen. Det henvises i denne sammenheng
til en flertallsmerknad fra Stortingets kommunal- og forvaltningskomité
i behandlingen av Kommuneproposisjonen for 2015. Dette medlem viser
til at staten kan gi pålegg til kommunene, men dette må skje gjennom
lov eller forskrift. Slike pålegg foreligger ikke i opplegget for
Kommunereformen.
Dette medlem mener det er svært
uheldig at statsråden i sitt brev til kommunene truer med kutt i rammetilskuddene
til kommuner som ikke velger å slå seg sammen. I forbindelse med
at det vises til at inntektssystemet for kommunene vil bli foreslått
endret, sier statsråden:
«Regjeringen vil imidlertid vurdere endringer som
innebærer at inntektssystemet ikke i samme grad som i dag kompenserer
for at små kommuner frivillig velger å stå alene.»
Dette må etter dette medlems syn
leses som at småkommunetilskuddet eller basistilskuddet vil bli
foreslått fjernet eller svekket. Små kommuner er betegnet av få
innbyggere, store avstander og dermed høye kostnader for å sikre
infrastruktur og velferdstilbud. Fjerning av disse tilskuddene kan
være et effektivt pressmiddel for å få truet gjennom kommunesammenslåinger,
men det vil føre til større avstandsulemper og dårligere tjenester
for folk i distriktene. Det kan ikke dette medlem akseptere.
Dette medlem viser
til Senterpartiets alternative budsjett, som inneholder en klar
satsing på klimatiltak nær folk gjennom blant annet en skattefradragsordning
for ENØK-tiltak i husholdninger. Innenfor flere departementers budsjett
foreslås midler som vil legge til rette for tiltak som bidrar til
lavere klimautslipp. Senterpartiets skatte- og avgiftsopplegg har
en betydelig grønnere profil enn regjeringens forslag. Totalt foreslår
Senterpartiet en klima- og miljøsatsing på 4,8 mrd. kroner mer enn
regjeringen.
Dette medlem beklager fraværet
av distriktspolitiske ambisjoner i regjeringens budsjett. De regionalpolitiske
virkemidlene over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett
er kuttet med 825 mill. kroner siden regjeringen tiltrådte i 2013. Dette
har spesielt gått ut over fylkeskommunenes regionale utviklingsarbeid
i samarbeid med Innovasjon Norge og andre regionale aktører.
Dette medlem viser til at en
samlet storting har uttrykt målsettinger om å opprettholde bosetting over
hele landet, men at flertallet samtidig svekker virkemidlene for
å oppnå dette. For Senterpartiet er det en viktig målsetting for
regionalpolitikken at folk skal ha reell frihet til å bosette seg
der de ønsker. En aktiv distrikts- og regionalpolitikk er en forutsetning for
å nå dette målet. Utviklingen av arbeidsplasser som gir mulighet
til å bruke kompetanse og utdanning, er bestemmende for valg av
bosted. Regjeringen svekker disse avgjørende forutsetningene for
å ta hele landet i bruk.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
vil styrke bevilgningene til regional utvikling med 600 mill. kroner.
I tillegg vil Senterpartiet øke bevilgningene til fylkesveier og
andre infrastrukturtiltak utover regjeringens opplegg.
Dette medlem viser til at forslaget
om et engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering er en tiltakspakke
for å styrke den kommunale sysselsettingen i spesielt utsatte fylker.
Tilskuddet er forutsatt brukt på skoler og omsorgsbygg i kommunene. Dette
medlem mener tilskuddet i tillegg bør kunne brukes på kirker
og kulturbygg, siden hovedformålet er økt sysselsetting og ikke
innsats innen spesielle sektorer. Dette medlem fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for at engangstilskuddet til vedlikehold og rehabilitering kan disponeres
til skoler, omsorgsbygg, kirker og kulturbygg.»
Dette medlem viser til representantforslag Dokument
8:97 S (2015–2016) om etablering av et grønt investeringsselskap
for utvikling av teknologibedrifter (grønt karbon) og Innst. 61
S (2015–2016). Senterpartiet har i sitt alternative budsjett fremlagt forslag
om en kapitaltilførsel til selskapet på 10 mrd. kroner.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
vil føre en innvandringspolitikk som setter menneskeverd i fokus.
Mennesker som søker asyl og opphold i Norge, skal ha trygghet for
at rettssikkerheten ivaretas og at den enkelte får oppfylt sine
rettigheter. Personer uten beskyttelsesbehov i henhold til norsk
lov, vil måtte returnere.
Dette medlem mener regjeringen
ikke i tilstrekkelig grad har erkjent kommunenes rolle i integreringspolitikken.
Dette kom tydelig fram i tiltakspakken som ble presentert i Prop.
152 S (2014–2015) som Stortinget fikk til behandling for å styrke
budsjettet på området for 2015.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
vil øke satsene i integreringstilskuddet slik at kommunene får kostnadsdekning
for bosetting av flyktninger. Dette er avgjørende for at kommunene
skal kunne ta sin del av ansvaret med mottak og bosetting av et sterkt
økende antall flyktninger. Derfor foreslår Senterpartiet å avsette
50 mill. kroner på egen post til tilskudd innvandrerboliger. I tillegg
mener dette medlem at Husbankens rammer må økes og
vilkår legges bedre til rette for rehabilitering og bygging av nye
boliger som er egnet for formålet. Regjeringen har i stedet valgt
å redusere Husbankens rammer i sitt budsjettforslag for 2016.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett har lagt inn 1 mrd. kroner til flyktningformål
for å styrke ulike deler av integreringsarbeidet. Blant annet ønsker
Senterpartiet å styrke kvalifiseringsarbeidet blant flyktninger
slik at de kan få utnyttet sin kompetanse og komme raskere ut i
jobb. Dette medlem vil videre øke støtten til tiltak
gjennom de frivillige organisasjonene. Uten den frivillige innsatsen
vil Norge ikke lykkes i mottaks- og integreringsarbeidet.
Dette medlem beklager regjeringens
manglende vilje til å bruke boligsosiale tiltak i bekjempelse av
fattigdom og til å sikre svake grupper, som ungdom i etableringsfasen
og flyktninger, adgang til boligmarkedet. Bevilgningene til bostøtte
er blitt redusert fra 2015 til 2016. Dette medlem viser
til at da bostøtteordningen ble endret etter forslag fra Senterpartiets
statsråd i Kommunal- og regionaldepartementet, og med støtte fra
et samlet storting, fikk vi en tilsiktet økning i mottakere av bostøtte.
Utviklingen går nå i motsatt retning. Senterpartiet er positive
til at bostøtte for personer i kommunale og private boliger skal
være på samme nivå, men mener dette må skje ved en opptrapping av
nivået for bostøtte til beboere i private boliger og ikke, slik
regjeringen foreslår, et nedtrekk i bostøtten til beboere i kommunale
boliger.
Dette medlem understreker Husbankens sentrale
rolle i gjennomføring av bolig- og bygningspolitikken. Muligheten
for tilskudd og lån gjennom Husbanken virker sterkt inn på antallet
nye boliger som bygges. Det er derfor ikke forsvarlig når regjeringen
også for 2016 legger til grunn en redusert låneramme for Husbanken.
For 2015 ble rammen foreslått kuttet med 5 mrd. kroner. For 2016
er kuttet 2 mrd. kroner. Senterpartiet viser til forslag om økte
utlånsrammer på 7 mrd. kroner i sitt alternative budsjett.
Dette medlem mener det er beklagelig
at regjeringen har avviklet ordningen «Boligetablering i distriktene».
Evalueringen av ordningen var svært god og tilsa en videreføring
av satsingen. Tiltakene ordningen ga rom for, medførte at kommunenes
arbeid med boligutvikling ga flere boliger og et mer differensiert
boligmarked. Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett for 2016, hvor bevilgningen til «Boligetablering
i distriktene» er lagt inn igjen i budsjettet.
Dette medlem viser
til at Senterpartiet vil ha en aktiv næringspolitikk som sikrer
vekst og verdiskaping i hele landet. Norge må utnytte sine fortrinn ved
å være rike på naturressurser, ha en godt utdannet befolkning og
den kompetanse som ligger i eksisterende bedrifter og næringer.
Dette medlem vil påpeke at vi
står oppe i en situasjon med stigende arbeidsledighet. Særlig krevende
er situasjonen innen olje- og gassnæringen. Dette medlem mener
regjeringens såkalte tiltakspakke er for svak og for lite målrettet. Dette medlem viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2016 som foreslår
konkrete forslag innenfor næringene maritimt, petroleum, marint,
turisme, landbruk, næringsmiddelindustri og romindustri.
Dette medlem mener det er nødvendig
å gjennomføre politiske tiltak for å motvirke det høye norske kostnadsnivået. Dette
medlem viser til at Senterpartiet står for en politikk hvor
det satses målrettet på enkelte næringer. Dette medlem mener norsk
næringsliv er en del av klimaløsningen.
Dette medlem peker på at en grønn
omlegging av næringslivet vil kunne bli en betydelig styrke for
Norge. Dette medlem foreslår derfor kraftigere satsing
på miljøteknologi enn det regjeringen gjør. Senterpartiet har også
en klar satsing på landbruk, skog, fiske og oppdrett.
Dette medlem viser videre til
at Senterpartiet foreslår å etablere et nytt grønt investeringsselskap med
en startkapital på 10 mrd. kroner og viser til Dokument 8:97 S (2014–2015)
Representantforslag om etablering av grønt investeringsselskap for
utvikling av teknologibedrifter (grønt karbon).
Dette medlem viser til at Senterpartiet
vil bruke betydelige midler på å redusere næringslivets transportkostnader.
Bedre telefon- og bredbåndstilbud er en forutsetning for næringsliv
i hele landet. Videre er dette medlemopptatt
av å sikre at virkemiddelapparatet er til stede i hele landet og
at blant annet Innovasjon Norge har en lokal forankring. Dette
medlem vil bruke skatt og avgift aktivt for å stimulere
bedrifter og bransjer.
Dette medlem er kritisk til å
bekjempe byråkrati med mer byråkrati og foreslår derfor at «regelrådet»
ikke etableres.
Dette medlem viser
til at målet med Senterpartiets helsepolitikk er å forebygge sykdom,
redusere sosiale helseforskjeller og sikre likeverdige og trygge
helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det. Senterpartiet
vil skape folkets helsetjeneste. Folkets helsetjeneste skal være
et gode ikke bare for pasienten, men for hele samfunnet og for mennesker
i alle livssituasjoner, som gir grunnlag for bosetting og næringsliv. Dette
medlem vil ha et desentralisert og solidarisk helsevesen,
demokratisk styrt og folkelig forankret. Norge trenger en godt utbygd
kommunehelsetjeneste som kan sikre kvalitativt gode helse- og omsorgstilbud
nær der folk bor og en desentralisert sykehussektor som sikrer trygghet for
nødvendig helsehjelp og beredskap i hele landet. Ressursene må samles
i det offentlige tilbudet. De som trenger det mest skal ha hjelp
først, og mulighet for inntjening skal ikke styre prioriteringene.
Senterpartiet vil prioritere utviklingen av kvalitet i offentlige
sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester, og vi vil derfor
ikke prioritere større helsemarkeder, privatisering og stykkprisfinansiering.
Det viktigste i helsepolitikken er folkehelsepolitikken.
Mesteparten av forebyggingen av sykdom skjer utenfor helsevesenet. Dette
medlem vil understreke at Senterpartiet vil ha et krafttak
for bedre folkehelse og reduserte sosiale helseforskjeller, og vil
øke satsingen på forebyggende og helsefremmende tiltak. Skolen må
tas i bruk som forebyggingsarena. Viktige folkehelsesatsinger fra
Senterpartiet er én times fysisk aktivitet i skolen hver dag, gjeninnføring av
gratis frukt og grønt og tilskuddsordning for skolemat. Dette
medlem viser også til Senterpartiets styrking av skolehelsetjenesten
og helsestasjoner. Senterpartiet vil forebygge rusmisbruk og -lidelser ved
å føre en restriktiv alkoholpolitikk. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem at alkohol- og tobakksavgiftene økes og taxfreekvotene
reduseres. Frivillige og ideelle organisasjoner er viktige i folkehelsearbeidet.
Senterpartiet vil i 2016 ha en sterk satsing på frivillige organisasjoners
arbeid for å fremme friluftsliv og økt fysisk aktivitet.
Kommunehelsetjenesten er grunnmuren i helsetjenesten.
Gjennom en styrket kommuneøkonomi vil Senterpartiet legge til rette
for en positiv utvikling av helse- og omsorgstilbudet i kommunene. Dette medlem viser
til at Senterpartiet vil prioritere det psykiske helsearbeidet i
kommunene, og foreslår øremerkede midler til en kommunal opptrappingsplan
for psykisk helse. Kommunal legevakt er det første leddet i den
akuttmedisinske kjeden, og er i dag underdimensjonert. Den kommunale
legevaktstjenesten må styrkes, og folk må sikres nærhet til tjenesten.
Senterpartiet mener at eldreomsorgen er og må være et offentlig
og kommunalt ansvar og går imot regjeringens forsøk med statliggjøring
av eldreomsorgen. Senterpartiet vil ha en særskilt styrking av tilbudet
til personer med demenssykdom og forbedrer tilskuddsordningen for
etablering av flere dagaktivitetsplasser. Senterpartiet vil gi flere
eldre hjelp til å trene på å mestre sine oppgaver i hverdagen, og
vil ha økt satsing på hjemmerehabilitering. Dette medlem mener
det må bli mer hverdagsaktivitet i sykehjemstilbudet. Bedret funksjonsnivå gjennom
mer aktivitet vil øke mange eldres livskvalitet og samtidig redusere
kostnader til sykdomsbehandling. Senterpartiet mener at eldre på
sykehjem bør få tilbud om 1 times aktivitet hver dag. Dette medlem mener
dette kan realiseres gjennom en ny tilskuddsordning for sykehjem
som lager en plan for å innføre én times aktivitet hver dag, tilpasset
den enkelte beboers funksjonsnivå. Tilskuddsordningen må bidra til
bl.a. flere fysioterapeuter, ergoterapeuter, aktivitører, musikkterapeuter
og frivillighetskoordinatorer på sykehjem.
Altfor mange eldre blir utsatt for feil medisinbruk. Dette
medlem vil derfor styrke farmasøytkompetansen i kommunene.
Dette medlem vil understreke
at kunnskap og kompetanse er viktig for enkeltmenneskets liv, velferdsproduksjon
og utviklingen av nærings- og samfunnsliv. Dette medlem viser
til at Senterpartiet gjennom en rekke tiltak i partiets alternative budsjett
vil sette skoleeier i økonomisk stand til å gjennomføre et reelt
løft for yrkesfagene. Dette gjelder blant annet muligheten til å
tilby vekslingsmodell og andre alternative opplæringsløp som kan
bedre elevenes mulighet til å fullføre utdanningen. Det er fortsatt
en utfordring å få tilstrekkelig antall læreplasser og lærebedrifter.
I en situasjon med konjunkturnedgang og der mange bedrifter og næringer
opplever nedgang i oppdrag og bestillinger, mener dette medlem det
er nødvendig med ytterligere tiltak for å forhindre at læreplasser
blir nedprioritert i næringslivet og stimulere til at flere bedrifter
tar imot lærlinger. Derfor foreslår dette medlem å
redusere arbeidsgiveravgiften for lærlinger med 25 pst. og å gi
stimuleringsmidler for å legge til rette for læreplasser for lærlinger
og lærekandidater med særskilte behov. For å heve kvaliteten på
yrkesfagutdanningene, mener dette medlem at det er
et stort behov for å oppgradere utstyr i yrkesfaglige utdanningsprogram,
særlig innen de ressurskrevende yrkesfagprogrammene.
Regjeringens forslag om å behovsprøve bostipendet
mot lærlingelønnen vil ramme lærlinger som er nødt til å bo på hybel
for å kunne ta fagbrev. Dette vil spesielt ramme ungdom i distriktene
og er det motsatte av et lærlingeløft. Dette medlem går derfor
imot forslaget. I det alternative budsjettforslaget vil Senterpartiet
også reversere behovsprøvingen av grunnstipendet mot begge foreldrenes
økonomi, slik regjeringen har gjennomført inneværende år. Dette
medlem viser til at Senterpartiet også vil styrke fagskoleutdanningene
i dette budsjettet.
Dette medlem mener regjeringens
budsjettforslag viser at det såkalte lærerløftet er ikke mer enn en
framtidig visjon og at regjeringens prioriteringer ikke vil løse
hovedutfordringene i skolen. Senterpartiet lytter til hva lærere
opplever som viktigst for å få en god skole, nemlig behovet for
flere lærere og tid til å møte behovene til den enkelte elev i klasserommet.
Det kan bare realiseres gjennom å sette skoleeierne i økonomisk
stand til å øke lærertettheten ved den enkelte skole gjennom en
bedre kommuneøkonomi, slik Senterpartiet foreslår i dette budsjettforslaget. Dette
medlem mener det er viktigere å øke antall lærere enn å
øke antall timer for å heve kvaliteten i undervisningen. Derfor
går Senterpartiet imot regjeringens forslag om å innføre 1 time
ekstra i naturfag og foreslår i stedet 1 000 nye lærerårsverk for
å øke lærertettheten i hele grunnskolen.
Dette medlem deler regjeringens
ønske om videreutdanning av lærere. Vi mener regjeringen for ensidig
prioriterer midler til videreutdanning og neglisjerer behovet for
andre nødvendige tiltak for å bedre kvaliteten i skolen og lærernes
arbeidsforhold. Derfor vil dette medlem omprioritere
noen av disse midlene til blant annet å øke antall lærerstillinger.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
ønsker at alle elever skal få delta på leirskole i løpet av grunnskolen
uten at det skal komme i konflikt med gratisskoleprisnippet. Derfor
foreslår Senterpartiet å bevilge 100 mill. kroner for å styrke den
offentlige finansieringen av leirskoleopphold for elever i grunnskolen.
Dette medlem vil understreke
at det til tross for at antall studentboliger er økt de senere årene, fortsatt
er et stort udekket behov ved mange studiesteder. Derfor foreslår
Senterpartiet å øke byggingen av studentboliger i 2016 med 500 boenheter
utover regjeringens forslag. Senterpartiet vil fortsatt arbeide for
å innføre 11 måneders studiestøtte slik at studentene er sikret
inntekt i hele semesteret. I tillegg vil dette medlem vise
til at Senterpartiet vil trappe opp basisstøtten til 1,2 G slik
at studentenes kjøpekraft kommer opp på et nivå som gjør det mulig
å studere på heltid.
Kulturtilbud og kulturaktiviteter
er livsnødvendig for å skape livskraftige lokalsamfunn. Dette medlem viser
til at Senterpartiets alternative budsjett inneholder flere tiltak
som bidrar til et lokalt kulturløft. Det viktigste grepet er å øke
kommunenes frie inntekter slik at kommunene får økonomisk handlefrihet
til å prioritere lokale kulturtiltak, herunder bibliotek og musikk-
og kulturskoler. På Kulturdepartementets budsjett foreslår Senterpartiet
en offensiv styrking av tilskuddsordninger som retter seg mot det
frie feltet og lokale og regionale kulturtiltak. Dette medlem viser
til forslaget i alternativt budsjett om en økning i musikkutstyrsordningen som
er et annet bidrag i strategien for å sikre gode musikkarenaer lokalt.
Senterpartiet foreslår også en ny tilskuddsordning for organisasjonseide
kulturhus for å opprettholde og utvikle lokale kulturarenaer.
Dette medlem vil understreke
nødvendigheten av å opprettholde mediemangfoldet. NRK er Norges
viktigste mediebedrift, og dette medlem reagerer
derfor på at regjeringen på nytt foreslår kutt i NRKs økonomiske
rammer, noe som vil innebære kutt i programtilbudet og ramme distriktsredaksjonene. Dette
medlem mener at NRK må sikres forutsigbare og tilstrekkelig
finansiering av allmennkringkastingsoppdraget og inntekter til videre
utvikling som allmenkringkaster med en sterk regional forankring.
Senterpartiet foreslår derfor å øke lisensen med 70 kroner i 2016.
Senterpartiet kan heller ikke goda regjeringens forslag
om å kutte produksjonsstøtten til avisene, noe som direkte vil ramme
mediemangfoldet lokalt og regionalt. Senterpartiet går også imot
økning av merverdiavgiften på kultur- og medieområdet og foreslår å
opprettholde lav momssats på 8 pst.
Dette medlem viser til at Senterpartiets
alternative budsjett er et kraftig håndslag til all frivillig virksomhet.
Senterpartiet mener at det ikke skal være skatt på frivillig virksomhet
og mener regjeringens forslag til mva.-kompensasjon på langt nær
er tilstrekkelig. Derfor foreslår Senterpartiet blant annet å trappe
opp bevilgningen til merverdiavgiftskompensasjon for frivillige
organisasjoner slik at lag og foreninger kan få refundert en større
andel av de reelle momsutgiftene på varer og tjenester. Dette
medlem er skuffet over at regjeringen avviser Senterpartiets
forslag om å omgjøre mva.-kompensasjonen for idrettsanlegg fra en
rammestyrt til en regelstyrt ordning. For å imøtekomme idrettslag
som påtar seg ansvaret for å realisere idrettsanlegg foreslår Senterpartiet
derfor en ytterligere økning av ordningen for å dekke det reelle
behovet.
Dette medlem er bekymret for
at en større andel av støtten til frivillige organisasjoner gjøres spillemiddelavhengig.
Derfor foreslår Senterpartiet en styrking av tilskuddet til frivillighetssentraler
og en økning i tilskuddet til grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene
over statsbudsjettet. I tillegg vil Senterpartiet innlemme organisasjonseide kulturhus
i mva.-kompensasjonsordningen for utgifter knyttet til rehabilitering
og ombygging.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
på arbeidslivsområdet i statsbudsjettet for 2016 prioriterer økt
innsats for svakerestilte på arbeidsmarkedet og en tiltakspakke
for å avdekke og motvirke det store omfanget av arbeidslivskriminalitet
og sosial dumping i det norske arbeidsmarkedet.
Dette medlem vil understreke
at full sysselsetting og små inntektsforskjeller er den mest effektive
måten å forhindre fattigdom og økonomiske forskjeller i Norge på. Dette
medlem viser til flertallsmerknaden fra kapittel 1.2 under
overskriften «Politikk for bedre fordeling og mindre fattigdom»
i Innst. 222 S (2011–2012), jf. Meld. St. 30 (2010–2011), sitat:
«Arbeidsmarkedspolitikken og makroøkonomisk politikk
påvirker den primære inntektsfordelingen gjennom å påvirke sysselsetting
og inntektsutvikling. Den primære inntektsfordelingen kan endres gjennom
inntektsoverføringer i trygdesystemet og utforming av skattesystemet.
Dette gir den sekundære inntektsfordelingen. Forbruksmulighetene
påvirkes også av at viktige velferdstjenester tilbys gratis eller
til lav kostnad av fellesskapet. Helse og omsorg, kultur og bolig
kan være eksempler på dette. En offensiv forbrukerpolitikk vil også
påvirke folks økonomiske ressurser.»
Dette medlem viser til at det
i dag bor om lag 170 000 flere personer fra de øst- og sentraleuropeiske
medlemslandene i Den europeiske union (EU) i Norge enn det gjorde
i 2003, før de store østutvidelsene av EU i 2004 og 2007. I tillegg
arbeidet nesten like mange fra EU-land i Øst-Europa (om lag 150 000
personer) på korttidsopphold i fjerde kvartal 2014. Dette viser
det store omfanget av EØS-innvandring som det norske arbeidsmarkedet
har blitt stilt overfor som følge av EUs østutvidelser og Norges
deltakelse i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) med
fri flyt av personer, kapital, tjenester og varer. Dette
medlem vil understreke at den store EØS-innvandringen siden
utvidelsene av Den europeiske union (EU) østover i 2004, har gitt lavere
produktivitetsvekst, lavere lønnsvekst og større forskjeller, jf.
«Rapport nr. 2-2015» fra Senter for lønnsdannelse. Manglende regulering
av tilbudet av arbeidskraft fra EØS-området og økt omfang av innvandring
som kommer fra EØS-området, vil kunne skape ytterligere utfordringer
i det norske arbeidsmarkedet som spesielt utfordrer lønnsdannelsen
i lavlønnsgrupper.
Dette medlem er imot EØS-avtalen
fordi Norge med avtalen avga suverenitet og selvråderett, blant
annet knyttet til reguleringen av det norske arbeidsmarkedet. Dette
medlem mener full sysselsetting og små inntektsforskjeller
må være det overordnede målet i arbeidslivspolitikken. Avgjørende for
å nå dette målet er reguleringen av tilbudssiden i det norske arbeidsmarkedet.
Dette medlem mener
det er nødvendig å føre en justispolitikk som gjør at folk kan kjenne
seg trygge i hele landet. Dette gjøres gjennom økt tilstedeværelse,
mer forebygging og bedre samhandling.
Dette medlem vil peke på viktigheten
av at politiet styrkes over hele landet, for å redusere responstiden.
Styrkingen av politiet skal medføre bedre tjenester, ikke økt byråkrati.
Det er videre viktig at antall fengselsplasser bygges ut raskt i
Norge, og at man sørger for at kapasiteten økes over hele landet.
Dette medlem merker seg at regjeringen
legger opp til store endringer i domstolstrukturen i statsbudsjettet
for 2016. Dette medlem mener det vil føre til ytterligere
sentralisering av statlige arbeidsplasser, av advokatkontor og større
reiseavstander for brukere av tingrettene som kan gjøre domstolens
arbeid mindre rasjonelt. Dette vil være en uheldig og uønsket utvikling.
Dette medlem viser
til at en sterk infrastruktur- og transportpolitikk er en nødvendig
forutsetning for visjonen om å ta hele Norge i bruk. Dette medlem vil
utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør trafikkavviklingen
enklere, raskere og tryggere. Dette vil styrke konkurransekraften
til næringslivet i hele landet, gi et bedre bymiljø og en sterkere
nasjonal klimainnsats, og styrke regional og lokal utvikling. Dette
medlem er særlig kritisk til nedprioriteringen av samferdselstiltak
i distriktene, samt regjeringens kraftige forverring av pendlernes
skattevilkår. Dette medlem mener det må satses kraftig
på rassikring, fjerning av flaskehalser på veinettet, krysningsspor
på jernbanen, sterk satsing på havner og farleder, og utbygging av
bredbåndsdekningen i distriktene og mobilnettet langs transportårene.
Dette medlem viser til forslag
om kraftig økning av de statlige midlene til fylkeskommunene i Senterpartiets
alternative budsjett, øremerket til vedlikehold av fylkesveger. Dette
medlem viser til at omleggingen av inntektssystemet for
fylkeskommunene, de såkalte fylkesnøklene, var ett av de store spørsmål
i debatten om statsbudsjett høsten 2014. Dette medlem minner
om at noen fylker kom særlig dårlig ut, først og fremst de som hadde
en stor andel båt- og ferjedrift og spredt bosetting: Nordland,
Troms, Finnmark og Sogn og Fjordane. Dette medlem viser
også til at et samlet storting har erkjent disse problemene og innført
en tapskompensasjonsordning for fylkene som kommer dårligst ut. Men
denne gir ikke tilstrekkelig kompensasjon for de berørte fylkene. Dette
medlem understreker at det er sentralt for Senterpartiet
å rette opp denne skjevheten.
Dette medlem vil bemerke at mange
bedrifter sliter med å opprettholde lønnsomheten i forlengelse av
den svake utviklingen i norsk oljenæring, særlig på Sør- og Vestlandet. Dette
medlem mener det er helt nødvendig å stimulere norsk næringsliv
i en periode med svak utvikling, og viser til forslag om halvering
av bompengesatsene for tunge kjøretøy fra 1. februar 2016. Dette
medlem foreslår at staten skal dekke inntektstapet for bompengeselskapene.
Dette medlem mener det må satses
kraftig for å vri godstrafikken over fra veg til jernbane og sjø. Dette
medlem vil særlig peke på at det er helt nødvendig å styrke
regulariteten for godstransport på jernbane – særlig på de lange
transportstrekningene mellom landsdelene – og viser til at Senterpartiet
foreslår å øke jernbaneinvesteringene med 235 mill. kroner for å
takle utfordringene på dette feltet. Dette medlem viser
også til at det er nødvendig å styrke utbyggingen av havner og farleder. Dette
medlem viser i den sammenheng til at Senterpartiet i sitt
alternative statsbudsjett for 2016 følger opp nærskipsfartsstrategien
med å etablere en egen incitamentsordning for godstransport på båt, kostnadsberegnet
til 50 mill. kroner. Det er stort behov for å koble sjøsiden bedre
sammen med landsiden, spesielt når det gjelder ankomst til havn
for godstransport som kommer per veg eller jernbane. Dette
medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett
for 2016 foreslår en bevilgning på 50 mill. kroner til en slik plan. Dette
medlem viser videre til at Senterpartiet i sitt alternative
statsbudsjett for 2016 foreslår å bevilge 50 mill. kroner til Borg
havn i Østfold.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
foreslår å styrke den statlige tilskuddsordningen til fiskerihavneanlegg
med 70 mill. kroner.
Dette medlem minner også om at
det nåværende, offentlige vegnettet gir store konkurranseulemper
for norsk skogindustri. Det er viktig for effektiviseringen av tømmertransporten
at man fjerner «flaskehalser» Senterpartiet prioriterer en egen
satsing på å fjerne «flaskehalser» på riksveier, fylkesveier og
kommuneveier, og har satt av 390 mill. kroner til slike tiltak.
Dette medlem har med uro merket
seg at forslaget til 2016-budsjett forverrer pendlernes kår, tredje
året på rad. Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett for 2016, hvor det foreslås skattelette
for pendlere. Dette medlem viser til Senterpartiet
alternative statsbudsjett for 2016 hvor det foreslås en nasjonal
plan for å styrke kapasiteten for parkering ved «strategisk viktige» kollektivknutepunkt
i storbyregionene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger for å tilføre
de sentrale stoppestedene rundt de største byene 8 000 nye parkeringsplasser.
Flytransport står for en viktig del av persontransporten
i store deler av landet. Dette medlem viser til at
Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2016 foreslår å styrke
kortbanenettets stilling gjennom forbedret rammevilkår. Dette
medlem viser til at regjeringen har varslet at Avinor skal
kutte 1,5 mrd. kroner på tre år (2015–2018), noe som særlig kan
true flyplasser på Helgeland og i Lofoten.
Dette medlem mener en av de største
svakhetene ved regjeringens samferdselspolitikk er at den ikke prioriterer
innsatsen for å sikre veinettet mot ras høyt nok. Dette medlem viser
til Senterpartiets forslag om å øke bevilgningene til rassikring
på riksveger med 200 mill. kroner og på fylkesveger med 200 mill.
kroner.
Dette medlem har registrert at
regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2016 foreslår å kutte
bevilgningen som bidrar til bedre bredbåndsdekning i distriktene. Dette
medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett for
2016 hvor det foreslås å styrke bevilgningen med 210 mill. kroner.
Tilgang til moderne ekom-tjenester som mobil og bredbånd er blitt
en nødvendighet, både for privatpersoner og bedrifter. Dette
medlem minner også om at det er store utfordringer knyttet
til mobildekningen langs hovedferdselsårene, blant annet langs toglinjene. Dette
medlem viser til Senterpartiets forslag om å sette av 150
mill. kroner til å bedre mobildekningen langs hovedferdselsårene.
Dette medlem viser til at bygging
av nye digitale kommunikasjonslinjer mellom Norge og utlandet vil
kunne legge grunnlaget for ny verdiskaping og næringsutvikling i
Norge. Dette medlem viser til at det ligger synergieffekter
i å legge fiberkabel i forbindelse med Statnetts bygging av kraftkabler.
De to aktuelle sakene nå er bygging av fiberkabel mellom Norge og
Tyskland (Tonstad – Wilster) og Norge og Storbritannia (Kvilldal
– Blyth). Staten må bidra til at prosjektene blir realisert.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen bidra til at det
legges fiberkabel samtidig som det bygges nye kraftkabler mellom
Norge og Tyskland og Norge og Storbritannia.»
Dette medlem viser også til at
Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 påpeker
behovet for at Enova på en bedre måte følger opp de oppgavene som
Transnova tidligere hadde. Videre fremmes det forslag om å styrke
Trygg Trafikks arbeid med fire foreslåtte kampanjer.
Videre understreker dette medlem at
det er viktig å videreføre prosjektet «Forbedret TT-tilbud til brukere
med særlige behov». Senterpartiets bevilgningsforslag i 2016 er
et ledd i en foreslått opptrapping over fem år for å gjøre ordningen
landsdekkende.
Dette medlem viser
til at Senterpartiets mål med det norske forsvaret er å sikre et
forsvar som evner å forsvare norsk territorium og sikre nasjonale
interesser. Derfor øker Senterpartiet forsvarsbudsjettet med 200
mill. kroner. Det er avgjørende at Norge har et operativt forsvar,
og at alle avdelinger i Forsvaret til enhver tid gjennomfører tilstrekkelig
med trening. Det blir fra flere hold pekt på at forsvarsbudsjettet
gir for lite rom for til drift, aktivitet og trening av den strukturen
som nåværende langtidsplan fastslår at Forsvaret skal ha. Dette
medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett
øker bevilgningene til Hæren med 110 mill. kroner. Tilsvarende økes bevilgningene
til Sjøforsvaret med 40 mill. kroner, til Luftforsvaret med 30 mill.
kroner og til Kystvakten med 20 mill. kroner. Bevilgningene til
Heimevernet økes med 140 mill. kroner, noe som både sikrer årlig trening
av samtlige avdelinger, i tillegg til en investeringspakke for oppgradering
av våpen i Heimevernet. Gjennom sitt alternative statsbudsjett sørger Senterpartiet
for mer trening av bataljonene, øving i Heimevernet, seiling i Sjøforsvaret
og flyging i Luftforsvaret. Slik kan Norge sikre et utholdende forsvar som
til enhver tid er rustet til å forsvare Norge.
Dette medlem understreker
Senterpartiets ønske om å bidra til et samfunn med mindre forskjeller,
både nasjonalt og globalt. Verden står i dag overfor en av de største
humanitære krisene siden 2. verdenskrig. Senterpartiet mener det
trengs en historisk satsing på nødhjelp, spesielt til Syrias nærområder. På
denne bakgrunn øker Senterpartiet i sitt alternative budsjett bevilgningene
til nødhjelp og humanitær bistand til Syrias nærområder med 3 mrd.
kroner. Samlet øker Senterpartiet bistandsbudsjettet med over 4,1
mrd. kroner, sammenliknet med regjeringens foreslåtte budsjett. Dette
medlem vil også fremme et forslag for Stortinget der regjeringen
bes om å følge opp sitt initiativ til en giverlandkonferanse for
nødhjelp og humanitær bistand til Syrias nærområder. FN har bedt
verdenssamfunnet om 4,5 mrd. amerikanske dollar for å hjelpe Syria-flyktningene. Så
langt har man ikke mottatt halvparten av disse midlene. Resultatet
er at FN må kutte i den helt grunnleggende nødhjelpen, som matrasjoner
og helsehjelp.
For Senterpartiet er det viktig å støtte opp
om oppbyggingen av nasjonalstater som blir styrt gjennom et levende
folkestyre og desentralisering av makt. Spredning av makt forutsetter
et aktivt sivilt samfunn i hvert land. Vi øker i årets budsjett
bevilgningene til sivilt samfunn med nær 1,3 mrd. kroner. Senterpartiet
jobber for internasjonalt samarbeid mellom suverene demokratiske
nasjonalstater og et sterkt FN for å løse globale utfordringer i
fellesskap. Med dette som utgangspunkt øker Senterpartiet støtten
til ulike programmer og fond i FN med om lag 500 mill. kroner.
Dette medlem viser
til at Senterpartiets alternativ innebærer målrettede skatte- og
avgiftslettelser for næringsdrivende i hele landet på brutto mer
enn 3,1 mrd. kroner påløpt sammenlignet med regjeringens opplegg.
Inkludert i dette er 1/2 mrd. kroner i reduserte bompengesatser
for tunge kjøretøy, grønne ekstraavskrivninger for all sertifikatkraft
(ikke bare vindkraft), økte avskrivningssatser for vogntog, lastebiler
og busser, nei til regjeringens beskatning av generasjonsskifter
i landbruket, samt økning i både jordbruks-, fisker- og sjømannsfradrag. Dette medlem viser
videre til at Senterpartiet foreslår fast avskrivningssats i saldogruppe
d (personbiler, maskiner og inventar) på 25 pst., noe som blant
annet gir bedre vilkår for industrien. Videre foreslår Senterpartiet
25 pst. reduksjon i arbeidsgiveravgift for lærlinger.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
foreslår å senke selskapsskattesatsen 25 pst., noe som innebærer
en skattelette for bedriftene på ca. 5,4 mrd. kroner påløpt. Samtidig
viser dette medlem til at Senterpartiet foreslår
at effektiv utbytteskatt økes til 36,9 pst.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
går imot regjeringens foreslåtte endringer i beskatningen av vannkraftverk
og vil ta initiativ til en gjennomgang av kraftverksbeskatningen
med sikte på å gjenopprette den fordelingen av vannkraftformuen
som et bredt stortingsflertall sto bak i kraftskattereformen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til
en gjennomgang av kraftverksbeskatningen med sikte på å gjenopprette
den fordelingen av vannkraftformuen som et bredt stortingsflertall
sto bak i kraftskattereformen.»
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet foreslår å utvide regjeringens foreslåtte ordning
for skattefradrag for ENØK-tiltak i private hjem, fra en ramme på
250 mill. kroner til 500 mill. kroner. Engangsavgiften endres for
å stimulere til kjøp av mer klima- og miljøvennlige biler. Dette
medlem vil videre vise til at Senterpartiet går imot regjeringens forslag
om veibruksavgift på naturgass og LPG. Senterpartiet foreslår å
fjerne veibruksavgiften for biodrivstoff som er iblandet bensin
og autodiesel, og i stedet øke veibruksavgiften for øvrig volum
av bensin. Det innføres i Senterpartiets alternative budsjett CO2-avgift etter lav sats for skip i utenriksfart,
for fiske og fangst i fjerne farvann og for fly i utenriksfart.
NOx-avgiften økes med 3 kr/kg, svovelavgiften økes med 5 øre og
avgiften på HFK og PFK økes til 410 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. Produktavgiften på alkoholfrie
drikkevarer på saft og sirup basert på frukt, bær eller grønt uten
tilsatt sukker foreslås fjernet fra 1. juli 2016.
Dette medlem vil vise til at
taxfree-endringene som ble vedtatt i revidert nasjonalbudsjett våren 2015
reverseres, taxfreekvoten for alkohol reduseres med én flaske og
de tollfrie kvotene for innførsel av tobakksvarer (taxfree-kvoten)
halveres i Senterpartiets alternative budsjett. I samme dokument
økes avgiftene på brennevin med fem prosent, avgifter på tobakk
og øvrig alkohol økes med tre prosent.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet foreslår å fjerne unntaket for betaling av merverdiavgift
ved netthandel fra utlandet, for slik å sikre like konkurransevilkår
mellom norske og utenlandske netthandelsbedrifter. Dette vil både
bidra til å sikre norske arbeidsplasser i tillegg til å fjerne et
stadig økende skattetap for staten. Det totale skattetapet med dagens
ordning kan på usikkert grunnlag anslås til nærmere 2,9 mrd. kroner
påløpt i 2016.
Dette medlem vil vise til at
regjeringens forslag til økning i den lave momssatsen fra 8 til
10 pst. reverseres i Senterpartiets alternative budsjett og at tollsatser
på jordbruksområdet som ble fjernet i 2015 gjeninnføres. I Senterpartiets
alternative budsjett innføres det en aktivitetsskatt på finanssektoren
som vil innbringe ca. 6,8 mrd. kroner årlig bokført (8,5 mrd. kroner
påløpt) til fellesskapet, tilsvarende det skattetapet som staten
i dag har ved at næringen er unntatt fra merverdiavgiftssystemet.
Dette medlem viser
til forliket om statsbudsjettet som ble inngått mellom regjeringspartiene Høyre
og Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette
medlem vil påpeke at forhandlingene om et budsjettforlik
har gått langt utover planlagt tidsramme og vanskeliggjort Stortingets
arbeid med statsbudsjettet. Dette medlem mener at dette
er en uheldig arbeidsform.
Etter dette medlems mening prioriterer
forliket for lite midler til å skape gode tjenester nær folk. Kommunene
har ansvaret for de viktigste velferdstjenestene som skole, barnehage
og eldreomsorg. I tillegg vil kommunene få store oppgaver med å
bosette og integrere de mange tusen flyktningene som er kommet til
landet. Til dette viktige arbeidet trenger kommunene store ressurser,
og det har verken regjeringspartiene eller Kristelig Folkeparti
og Venstre evnet å prioritere. I Senterpartiets alternative budsjett legges
det opp til å øke satsingen på norske kommuner med over 6 mrd. kroner.
Det viser at det er mulig å prioritere kommunenes økonomi selv i
økonomisk utfordrende tider.
Dette medlem er kritisk til økningen
i el-avgiften som inngår i forliket, og som innebærer at el-avgiften
i løpet av ett år har økt med over 2 mrd. kroner. Dette er tredje
gangen på ett år at regjeringen og støttepartiene øker el-avgiften.
Senterpartiet mener det er feil å øke el-avgiften fordi det er en
målrettet avgiftsøkning for norske bedrifter og privathusholdninger
som rammer alle uavhengig av lønnsomhet og inntekt.
Dette medlem mener det er underlig
at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre gir en målrettet
skatteskjerpelse til pendlerne gjennom å kutte i pendlerfradraget.
Når arbeidsledigheten stiger må vi forvente at flere må pendle til
jobb, derfor mener dette medlem at å kutte i pendlerfradraget
er en dårlig prioritering.
Dette medlem mener at det er
uheldig at forlikspartene fjerner skattefritak for sluttvederlag
og er imot dette. Denne ordningen er til for å sikre eldre arbeidstagere
som mister sin jobb en inntektsmulighet for å avhjelpe i en vanskelig
periode. Denne ordningen har hittil sikret at eldre som blir arbeidsledige
har kunnet få utbetalt inntil 80 000 kroner skattefritt. Nå vil
denne engangssummen bli beskattet og den arbeidsledige vil få langt
mindre utbetalt. Dette medlem mener at tidspunktet
for innføringen av skattlegging av sluttvederlag er spesielt uheldig
med tanke på at arbeidsledigheten i Norge er stigende.
Dette medlem er kritisk til innføring
av avgift på flyreiser. Dette medlem viser til at
flyreiser i deler av landet er en nødvendig del av kollektivtilbudet
og at skattlegging av flyreiser vil ramme mange som er bosatt i
Distrikts-Norge og er avhengige av flyreiser i hverdagslivet.
Dette medlem mener det er uheldig
at forlikspartene har valgt å ta en del av inndekningen i statsbudsjettet
gjennom økt utbytte fra statlig eide selskaper. Statens eierskap
skal ikke være et redskap som benyttes for å saldere statsbudsjettet. Dette medlem vil
i denne sammenheng påpeke at det samme flertallet som inngår i forliket
tidligere har vedtatt at Posten ikke lenger skal drive postombæring
på lørdager. Forlikspartene kutter dermed i viktige tilbud for deretter
å ta økt utbytte fra selskapet. Dette er uklok eierstyring. Dette
medlem vil også påpeke at et enstemmig storting i desember 2014
tilførte Statkraft 10 mrd. kroner i ny kapital. Dette medlem mener
derfor at det er svært spesielt at forlikspartene mindre enn et
år senere tar økt utbytte fra selskapet.
I forliket ble det kun gitt en liten økning
i bevilgningene til nødhjelp i Syrias nærområder. Dette medlem vil
i denne sammenheng vise til at spesielt Fremskrittspartiet tidligere
har lovt store midler til hjelp i nærområdene, men at disse lovnadene
ikke følges opp i praksis. En rekke hjelpeorganisasjoner har pekt
på at Norge i år bør gå foran som et eksempel og bevilge 3 mrd.
kroner til nødhjelp og humanitær bistand i Syria og nærområdene.
I regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett manglet det
1,75 mrd. kroner for å møte denne oppfordringen. I forliket mangler
det fortsatt 1,7 mrd. kroner for å oppfylle hjelpeorganisasjonenes
mål. Senterpartiet har i sitt alternative budsjettforslag fulgt
opp denne oppfordringen. Dette medlem vil vise til
at situasjonen nå er så ille at Verdens matvareprogram har vært
nødt til å kutte ned på distribusjonen av mat. Dette medlem påpeker
for øvrig at det er underlig at forlikspartene med dagens flyktningsituasjon
ser seg nødt til å kutte 25 mill. kroner i bistand til palestinske flyktninger. Dette
medlem viser for øvrig til at Senterpartiet tidlig i høst
tok initiativ til at Norge skulle arrangere en giverlandskonferanse
for flyktninger fra Syria. Dette initiativet fulgte senere regjeringen
opp. Dette medlem understreker at om en slik giverlandskonferanse
vil være vellykket avhenger av at land som Norge går foran med et
godt eksempel og gir et substansielt bistandsbidrag.
Dette medlem viser til at forlikspartene
er blitt enige om å gi 4 000 kroner mer årlig til enslige alderspensjonister
med minstepensjon. Dette medlem slutter seg til denne
endringen i forslaget til statsbudsjett ettersom det samsvarer med
Senterpartiets mål om å utjevne økonomiske forskjeller i samfunnet.
Senterpartiet vil ta midler fra ymse-posten for å dekke inn økte
utgifter i forbindelse med dette tiltaket.
Dette medlem er tilfreds med
at forlikspartene reverserer regjeringens opprinnelige forslag om
å beskatte salg av landbrukseiendom innad i familien. Dette er viktig
for å opprettholde familielandbruket og for å gi unge mulighet til
å komme inn i landbruket. Dette medlem vil derfor
støtte denne endringen i forslag til statsbudsjett.
Dette medlem merker seg at forlikspartene er
enige om å reversere kuttet til opplæring av enslige asylsøkere
i omsorgssenter og foreslår å bevilge 35,5 mill. kroner til dette
formålet. Dette medlem slutter seg til denne endringen
i forslag til statsbudsjett. Senterpartiet vil ta midler fra ymse-posten
for å dekke inn økte utgifter i forbindelse med dette tiltaket.
Dette medlem viser til at det
i Prop. 1 S (2015–2016) ble fremmet forslag om 500 mill. kroner
i engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering i en tiltakspakke
for å styrke den kommunale sysselsettingen for å motvirke arbeidsledighet.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) ble tiltakspakken redusert til
200 mill. kroner og forbeholdt seks fylker på Sør- og Vestlandet.
I budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre er også dette beløpet fjernet. Dette medlem beklager
at tiltakspakken er fjernet. Arbeidsledigheten øker og det er viktig
med tiltak for å holde sysselsettingen oppe. Det vises til Senterpartiets
alternative budsjett hvor forslagene fra Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016)
videreføres.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere en ordning for
refusjon av bompengekostnader til bompengeselskapene, med sikte
på halverte bompengesatser for tunge kjøretøyer.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for halverte
flyplassavgifter på kortbanenettet.»
«Stortinget ber regjeringen gi en reduksjon
på 25 pst. i flyplassavgiftene for fly som bruker biodrivstoff.»
«Stortinget ber regjeringen utforme et regelverk for
bunnfradrag i avgifter på drikkevareemballasje og engangsemballasje
for drikkevare.»
«Stortinget ber regjeringen, som del av en større gjennomgang
av incentivordninger for mer miljøvennlige emballasje- og resirkuleringsløsninger,
utforme et regelverk for å unnta bioplast fra grunnavgift på engangsemballasje.»
«Stortinget ber regjeringen legge følgende kriterier
til grunn for fordeling av økte bevilgninger til tapskompensasjon
til fylkeskommunene:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en plan for å styrke den norske humanitære innsatsen i Syrias
nærområder.»
«Stortinget ber regjeringen opprette et grønt
investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter og komme
tilbake til Stortinget med et forslag om å tilføre selskapet kapital
på 10 mrd. kroner.»
«Stortinget ber regjeringen utrede en ny tilskuddsordning
for sykehjem med mål om å tilby beboere én times aktivitet hver
dag tilpasset den enkeltes funksjonsnivå. Tilskuddsordningen må
bidra til blant annet flere fysioterapeuter, ergoterapeuter, aktivitører,
musikkterapeuter og frivillighetskoordinatorer på sykehjem.»
«Det skal ikke benyttes nøytral merverdiavgift
i staten og i helseforetakene.»
«Stortinget ber regjeringen gjenopprette et
beredskapslager for matkorn.»
«Stortinget ber regjeringen endre praksis når
det gjelder avtaleinngåelse med kommersielle tilbydere av mottakstjenester
slik at muligheten til å ta ut økonomisk profitt knyttet til å eie
og drive asylmottak, strammes kraftig inn.»
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for at engangstilskuddet til vedlikehold og rehabilitering kan disponeres
til skoler, omsorgsbygg, kirker og kulturbygg.»
Dette medlem viser for øvrig
til tabell i vedlegg 3, som er en synliggjøring av de prioriteringer som
ligger til grunn for Senterpartiets forslag til vedtak på det enkelte
rammeområde.
Komiteens medlem fra Venstre mener det
er åpenbart at 2016 vil medføre større utfordringer for Norge enn
det vi har vært vant til å håndtere de siste 10–15 årene. Dette
medlem vil spesielt peke på følgende forhold som er helt
avgjørende for Venstres tilnærming til budsjettarbeidet for 2016:
Flyktningkrisen
i Europa og i landene rundt Middelhavet som følge av borgerkrigen
i Syria.
Økende ledighet og behov for omstilling
av spesielt oljerelatert virksomhet bl.a. som følge av lav oljepris.
Nødvendigheten av å ta klimatrusselen
på alvor og gjøre tiltak både nasjonalt og internasjonalt som får
klimautslippene ned, men som samtidig legger til rette for grønn
vekst.
En ikke bærekraftig vekst i oljepengebruk,
offentlig forbruk og offentlige utgifter som, om det fortsetter,
vil stille Norge overfor store utfordringer – spesielt i et generasjonsperspektiv.
Uløste oppgaver og ubetalte regninger overlates til kommende generasjoner.
Dette medlem mener at det er
behov for både kortsiktige tiltak for å løse flyktningkrisen og
en økende arbeidsledighet, og det er behov for langsiktige tiltak
for å framskynde og stimulere det grønne skiftet og tiltak som sikrer
en bærekraftig velferdsstat i framtiden. Venstre har derfor presentert
et forslag til statsbudsjett for 2016 som er tilpasset disse utfordringene. Dette
medlem foreslår krevende, men nødvendige grep for å omstille
Norge i en grønnere retning, bl.a. ved å ta skatte- og avgiftssystemet
aktivt i bruk for å endre adferd i en miljø- og klimavennlig retning. Dette
medlem foreslår krevende, men nødvendige grep for å redusere
offentlige utgifter, men samtidig trygge velferden også for kommende
generasjoner. Dette vil for enkelte oppleves som smertefullt, men
det er nødvendig. Og det finnes muligheter i omstilling. De mulighetene
understrekes og forsterkes i Venstres forslag til statsbudsjett for
2016. Venstres budsjettforslag for 2016 er et budsjett for grønn
vekst.
Dette medlem viser til at vi
er i en noe spesiell budsjettsituasjon all den tid regjeringen først
la fram sitt budsjettforslag 7. oktober 2015 for så å legge fram
et omfattende tilleggsnummer til budsjettet 30. oktober 2015 knyttet
til en betydelig økning i utgifter som følge av et økende antall
flyktninger og asylsøkere til Norge.
Dette medlem viser til at Venstre
spesielt har pekt på følgende svakheter med regjeringens forslag til
statsbudsjett for 2016:
Oljepengebruken
er svært høy, og det er spesielt skuffende at en så liten del brukes
for å forsterke det grønne skiftet.
Det er en sterk ubalanse på samferdselsbudsjettet mellom
satsing på veg og satsing på jernbane og kollektivtransport.
Vi må bruke mer energi og ressurser på
å styrke tiltak mot fattigdom. Livet og hverdagen må gjøres enklere
for de barn og deres familier som i dag lever i fattigdom.
Det må bli enklere å starte nye bedrifter.
Skattereformen må bli mye grønnere og
mer sosial.
De økte utgiftene knyttet til flere asylankomster til
Norge må finansieres på andre måter enn gjennom kutt i langsiktig
bistand.
Dette medlem legger derfor på
vegne av Venstre fram et forslag til statsbudsjett for 2016 som i
denne innstilling innebærer:
En omstillings-
og stimuleringspakke for Norge på vel 10 mrd. kroner, hvorav 3 mrd.
er målrettede skattelettelser som gjør det lønnsomt å arbeide, eie
og utvikle norske bedrifter og arbeidsplasser og som inngår i et
grønt skifte.
En samlet satsing på grønn vekst og grønt
skifte på 4,8 mrd. kroner og et grønt skatteskifte på 12,5 mrd.
kroner.
En satsing på oppvekst og tidlig innsats
på 2 mrd. kroner og en tilsvarende satsing på fattigdomsbekjempelse
og omfordeling.
En styrket kommuneøkonomi med 3 mrd. kroner og
en økt satsing på skole, utdanning og forskning på om lag 2 mrd.
kroner.
En mer sosial, enklere og bedre trinnskattemodell
som gir betydelig skattelette til lave og «vanlige» inntekter og
en skatteskjerpelse på inntekter over 1 mill. kroner.
En oljepengebruk som er vel 12 mrd. kroner
lavere enn det regjeringen opprinnelig la opp til og om lag 5,2
mrd. kroner lavere inkludert finansiering av økte utgifter til flyktninger
og asylsøkere uten at det går på bekostning av langsiktig bistand.
Dette medlem viser
til at Norge står overfor to parallelle utfordringer: en økende
arbeidsledighet som i det alt vesentlige skyldes en fallende oljepris kombinert
med et svært høyt kostnadsnivå og samtidig store miljø- og samfunnsutfordringer
som krever en grønn og bærekraftig omstilling. Statsbudsjettet for
2016 må derfor både bli et budsjett for langsiktig omstilling, men
som samtidig får ned ledigheten. Det er i mange år snakket om at
mange av de kloke hodene i oljebransjen må over i andre bransjer.
Nå er mange av dem sagt opp og leter etter ny jobb. Hovedutfordringen
er å skape nye arbeidsplasser slik at verdifull kompetanse beholdes
i det norske arbeidsmarkedet og at kompetansen brukes til det grønne
skiftet alle snakker om, men som for få har en reell vilje til faktisk
å gjennomføre.
Dette medlem viser til at Norge
over år har tillatt et kostnadsnivå som ligger langt over land det er
naturlig å sammenligne seg med. Skal vi fortsatt kunne konkurrere
om oppdrag i en global økonomi må vi bli enda mer produktive. Nøkkelen
for å få til dette er kompetanse. En kompetent arbeidsstyrke har vært
og vil være Norges konkurransefortrinn. Derfor er det ekstra viktig
at den kompetansen som allerede eksisterer, bevares og videreutvikles
i en tid med økende ledighet og behov for omstilling.
Dette medlem er tydelig på at
omstilling er utfordrende og det er ekstra krevende for dem som
i kortere eller lengre perioder blir uten arbeid som følge av urolige
tider. Vår oppgave er å gjøre den perioden så kort som mulig og
stimulere de mulighetene omstilling gir. For å sikre vår konkurransekraft
må Norge derfor utvikle et nytt næringsliv. Norge trenger et næringsliv
som er mer kunnskapsbasert, eksportrettet, produktivt og miljøvennlig.
Dette medlem viser til at regjeringen
la fram en tiltakspakke på om lag 4 mrd. kroner i sitt forslag til
statsbudsjett for 2016. Dette medlem støtter de fleste
av tiltakene i den pakken, men mener at den må forsterkes og utvides. Dette
medlem foreslår derfor en samlet omstillingspakke på 10
mrd. kroner ut over regjeringens forslag, hvorav vel 3 mrd. kroner er
målrettede skattelettelser for å få økte investeringer i næringslivet,
økt tilgang på risikovillig kapital og gjøre det lettere å starte
nye bedrifter.
Tiltak | Beløp bokført mill. kr. |
Nybygg, samisk videregående skole i
Kautokeino | 30,0 |
Nybygg, Saemien Sijte | 40,0 |
Tou Scene | 2,5 |
Vik Fengsel | 42,0 |
Grønn fornyelse av skip | 50,0 |
Utviklingskontrakt for hydrogenferge | 12,0 |
Flom- og skredforebygging | 50,0 |
Opprydningstiltak, bl.a. Sandefjord
havn | 90,0 |
Rehabilitering Stavanger og Bergen domkirker | 40,0 |
Utbygging av gang- og sykkelveier | 525,0 |
Rassikring fylkesveier | 100,0 |
Utbygging av kollektivtransport i og
rundt de største byene | 1 015,0 |
Drift, vedlikehold og investering i
jernbane | 615,0 |
Bredbåndsutbygging | 140,0 |
Universell utforming av skolebygg | 270,0 |
Tilskudd til vedlikehold og rehabilitering
i kommuner – asyl- og flyktningmottak | 50,0 |
Sum vedlikehold,
infrastruktur og nybygg | 3 071,5 |
| |
Øke rammene for landsdekkende innovasjonslåneordning
med 300 mill. | 100,0 |
Etablering av to nye såkornfond øremerket
hhv. miljøteknologi og bioøkonomi/fornybar energi à 200 mill. | 89,5 |
SIVAs inkubasjonsprogram | 50,0 |
Tilskudd til Mechatronics Innovation
Lab | 20,0 |
Program for klyngeutvikling | 20,0 |
Forsknings- og utviklingskontrakter | 50,0 |
Innovasjon Norge, marint verdiskapingsprogram | 31,5 |
Innovasjon Norge, reiseliv | 13,5 |
Ny tilskuddsordning for grønne innovative
offentlige anskaffelser | 50,0 |
Innovasjon Norge, miljøteknologiordningen | 135,5 |
Økt tilskudd til pre-såkornfond | 50,0 |
Verdiskapingsprogrammet for tre | 25,0 |
Sett Sjøbein | 3,0 |
Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene | 10,0 |
Helseteknologi | 30,0 |
Dele og endre Argentums investeringsportefølje
slik at selskapet splittes og halvparten av selskapets kapital investeres
i selskapers tidligfase der hvor kapitaltørken er størst. | 0,0 |
Sum teknologioverføring
og innovasjon | 678,0 |
| |
2250 nye studieplasser fra høsten 2016
(250 nye innen informatikk) | 146,8 |
Forskning | 757,4 |
Høyere utdanning | 269,4 |
Økt lærlingtilskudd, 5 000 kr per kontrakt | 98,0 |
Mer fleksible regler knyttet til dagpenger
og utdanning | 50,0 |
Sum forskning og
høyere utdanning | 1 321,6 |
| |
Minstefradrag for selvstendig næringsdrivende
tilsvarende minstefradraget for lønnsmottakere | 550,0 |
Bedre pensjonsordning for enkeltpersonforetak | 150,0 |
Styrking av sykelønnsordning for selvstendig
næringsdrivende | 175,0 |
Endre regler for forskuddsskatt-innbetaling
for selvstendig næringsdrivende. | 0,0 |
Heve omsetningsgrensen til 3 mill. kroner
for rett til årlig oppgavetermin vedr mva. | 0,0 |
Tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats,
SkatteFUNN | 40,0 |
Sum tiltak for
flere gründere og selvstendig næringsdrivende | 915,0 |
| |
Omfordeling av 1 000 plasser fra «ordinære»
til «varig tilrettelagt arbeid» | 42,0 |
Dobling av antall i forsøkene med lønnstilskudd
til arbeidsgivere som ansetter personer med rett til arbeidsavklaringspenger | 53,5 |
Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte
grupper på arbeidsmarkedet | 20,0 |
Forsøk, utviklingstiltak: Bl. a. tilretteleggingstilskudd
for rekruttering av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne | 25,0 |
Forebygging av ungdomsledighet | 10,0 |
Styrke ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd | 61,0 |
Utvide ordningen med tidsbestemt lønnstilskudd
for å få flere kvinner med innvandrerbakgrunn ut i arbeidslivet | 27,0 |
Sum tiltak for
vanskeligstilte i arbeidslivet | 238,5 |
| |
Flere stillinger Mattilsynet og Fiskeridirektoratet
(25 nye stillinger) | 20,0 |
Flere stillinger UNE (30 nye stillinger) | 25,0 |
Flere stillinger, UDI (60 nye stillinger) | 50,0 |
200 ekstra traineeplasser for funksjonshemmede
i statsforvaltningen | 10,0 |
Dyrepoliti, 2 enheter | 7,8 |
200 nye fagstillinger i det kommunale
barnevernet | 140,0 |
500 nye stillinger i skolehelsetjenesten
og helsestasjoner | 335,0 |
332 nye stipendiatstillinger | 130,4 |
100 nye postdok-stillinger | 37,0 |
Sum nye stillinger | 755,2 |
| |
Sum omstilling/ledighet
(før skatt) | 6 979,8 |
| |
Endringer i trinnskatt, minstefradrag,
personfradrag og trygdeavgift som stimulerer arbeid og som gir lettelser
for inntekter under 500 000 på mellom 2000 og 3000 kroner | 1 675,0 |
Heve frikortgrensen med 5000 kr til
55 000 kr | 65,0 |
Øke beløpsgrensen for skattefriinntekt
(småjobber) til 3 000 kr | 60,0 |
Skattefradrag for energieffektiviseringstiltak
i egen bolig | 270,0 |
Skattefradrag for arbeidstakere mellom
62–67 år som ikke samtidig mottar trygdeytelser (AFP eller pensjon
fra Folketrygden) | 255,0 |
Gå imot regjeringens forslag om å øke
ligningsverdien på næringseiendom | 80,0 |
Økte avskrivningssatser for næringslivet | 550,0 |
Styrke SkatteFUNN-ordningen (289 mill.
påløpt) | 0,0 |
Økt fiskerfradrag | 21,0 |
Fritak for arbeidsgiveravgift i tre
år for nystartede bedrifter med mindre enn 5 ansatte | 230,0 |
Sum skattelette
for arbeid og arbeidsplasser | 3 206,0 |
| |
Sum omstilling/ledighet
(inkl. skatt) | 10 185,8 |
Dette medlem har etterlyst
det grønne skiftet i mange år. Nå har vi muligheten til å få det
til, men det krever en reell vilje, ikke bare ord. Det er ingen tvil
om at Norge står overfor en del utfordringer i tiden som kommer
knyttet til økende ledighet og framtidsutsiktene for deler av privat
næringsliv spesielt knyttet til olje- og gassindustrien. Løsningen
er imidlertid ikke å erstatte tapte arbeidsplasser med nye arbeidsplasser
innenfor petroleumssektoren. Løsningen er å bruke den høykompetente
arbeidskraften som nå mister jobben i et grønt skifte.
For dette medlem er den viktigste
utfordringen nå å gjøre den omstillingen vi skal igjennom så grønn,
så myk og så effektiv som mulig. Derfor er våre hovedprioriteringer
i statsbudsjettet for 2016 tiltak som stimulerer det grønne skiftet
og som kan bidra til grønn vekst.
Dette medlem har som mål å legge
til rette for et samfunn uten forurensning, der ressursene forvaltes
til beste for oss som lever nå- og for framtidige generasjoner.
Venstre vil gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland; vi skal
utvikle miljøteknologi og finne løsninger som også andre kan benytte.
En slik omstilling er krevende, men gir nye muligheter. I en verden
hvor miljøproblemene blir tydeligere, vil miljøbedrifter bli morgendagens
vinnere. Det viktigste generelle miljøvirkemiddelet Venstre vil
ta i bruk, er overgang fra mindre skatt på arbeid til mer skatt
på miljøskadelig atferd. Et grønt skatteskifte.
Dette medlem vil omstille Norge
til et klimavennlig samfunn, samtidig som vi opprettholder en velfungerende
og sikker energiforsyning. Skal de internasjonale klimautfordringene
løses, kreves det at rike land som Norge tar en lederrolle i arbeidet
med å vise fattigere land at det er mulig å kombinere lave utslipp
med et høyt velstands- og velferdsnivå. Norge har store muligheter
til å legge om energibruken, ta i bruk ny miljøteknologi i energiforsyningen
og industrien samtidig som dette kan bidra til å skape nye bedrifter
og arbeidsplasser.
Dette medlem viser til at en
avgjørende faktor for Venstre for å få til et regjeringsskifte etter
valget 2013 var behovet for en langt mer offensiv klima- og miljøpolitikk.
Vi har en forpliktelse – både overfor velgere og kommende generasjoner
til å gjøre et krafttak for et bedre livsmiljø. Derfor viser dette medlem til
at Venstre foreslår en samlet klima- og miljøinnsats på 4,8 mrd.
kroner i sitt forslag til statsbudsjett for 2016. I tillegg foreslås
et kraftfullt grønt skatteskifte på om lag 12,5 mrd. kroner.
Tiltak | Beløp bokført mill. kr. |
Omprioritere/øremerke 100 mill. til
Mangroveskog i skogprogrammet | 0,0 |
Norwegian Blue Forest Network (mangrove-bevaring) | 3,0 |
Deltakelse i EUs miljøprogram LIFE (koster
110 mill. i 2017) | 0,0 |
Klimatilpasning | 5,0 |
Det grønne klimafondet | 200,0 |
Havforskningsinstituttet: Forskningstokt
i Sørishavet og Sør-Atlanteren | 25,0 |
Sum internasjonale
miljøtiltak | 233,0 |
| |
Energimerking av boliger og bygninger | 15,0 |
Bygg 21 (miljøvennlig boligbygging) | 15,0 |
Videreføring av framtidens byer/NAL
(Miljøvennlig by- og bygdeutvikling) | 4,0 |
Nasjonalt senter for bærekraftig utvikling | 1,0 |
Lavenergiprogrammet (miljøvennlig boligbygging) | 6,5 |
Miljøvennlige innkjøp (DiFi) | 15,0 |
Miljøkompensasjonsordning for merutgifter
knyttet til kommunale grønne innkjøp | 100,0 |
Sum grønne innkjøp
og grønn boligbygging | 156,5 |
| |
Grønn omsorg | 5,0 |
Miljøforskningsinstituttene | 8,0 |
Forskning, klima, miljø og miljøvennlig
energi | 105,0 |
Tilskuddsordning for grønne innovative
anskaffelser (fergeanbud m.m.) | 50,0 |
To nye såkornfond for hhv. miljøteknologi
og biøkonomi à 200 mill. kroner | 94,0 |
Miljøteknologiordningen | 135,5 |
Videreføring av treprogrammet | 25,0 |
Tilskudd til MET-senteret (Havvind) | 3,0 |
CO2-lagring | 20,0 |
Legge fiberkabel parallelt med utbygging
av strømkabler mellom Kvilldal i Rogaland og Blyth i Storbritannia,
og mellom Tonstad i Vest-Agder og Wilster i Tyskland (dekkes innenfor
rammene til StatNett) | 0,0 |
Etablere et statlig risikokapitalfond
for norske selskaper som investerer fullskala anlegg og teknologiutvikling
i ny fornybar energi som havvind, solkraft, hydrogen, og energi/CO2-lagring. Fondet bør opprettes med en
egenkapital på 15–20 mrd. kroner. Utredes og startes ifbm RNB2016 | 0,0 |
Sum grønn innovasjon | 445,5 |
| |
Maroff, Energiex og Transport2025 (forskning
på miljøvennlig transport) | 50,0 |
Biogass | 20,0 |
Grønn fornyelse av skip | 50,0 |
Utviklingskontrakt for hydrogenferge | 12,0 |
Sette krav om nullutslippsteknologi
ved alle nye fergeanbud/kjøp av riksvegfergetjenester fra 1.1.2016 | 0,0 |
Tilskudd til godsoverføring fra vei
til sjø/bane | 50,0 |
Gang- og sykkelvei | 100,0 |
Nasjonale sykkelturistveier | 25,0 |
Belønningsordning gang- og sykkelveier | 400,0 |
Miljø- og servicetiltak | 40,0 |
Kollektivfelt og holdeplasser | 100,0 |
Belønningsordning for bedre kollektivtransport | 500,0 |
Bymiljøavtaler | 400,0 |
Planleggings- og prosjekteringsmidler
for T-baneutvidelse i Bærum | 5,0 |
Planleggingsmidler Ahus-banen | 10,0 |
Jernbane, drift og vedlikehold | 100,0 |
Elektrifisering, Rørosbanen og Solørbanen
(planlegging) | 15,0 |
Investeringer, jernbane | 500,0 |
Redusert pris på månedskort på NSB med
20 pst. | 41,4 |
Økt studentrabatt, NSB | 24,0 |
Sum miljøvennlig
samferdsel | 2 442,4 |
| |
Økt kontroll av oppdrettsnæringen (lus)
hhv. Fiskeridirektoratet og Mattilsynet | 20,0 |
Havforskningsinstituttet, villaks/lakselus | 20,0 |
Flom- og skredforebygning | 50,0 |
Havforskningsinstituttet, bestandsforskning | 25,0 |
Mareano | 10,0 |
Miljøovervåking | 75,0 |
Forskning på samlet belastning | 10,0 |
Artsdatabanken (Artsprosjektet) | 10,0 |
Handlingsplaner og faggrunnlag PA og
UN | 15,0 |
Bedre oppfølging av naturmangfoldloven | 10,0 |
Bekjempelse av fremmede arter | 10,0 |
Bedre forvaltning av norsk vann-natur,
inkl. kystsoneplanlegging | 20,0 |
Kalking, villaks og Vanndirektivet | 180,0 |
Krisestøtteenhet og vakttelefon for
drikkevann | 3,0 |
Tiltak i verneområder, bl.a. skjøtsel | 40,0 |
Nye nasjonalparker | 20,0 |
Nytt skogvern | 250,0 |
Opprydningstiltak, bl.a. Sandefjord
havn | 90,0 |
Restaurering av myr | 12,0 |
Tiltak mot marin forsøpling | 25,0 |
Friluftstiltak | 25,0 |
Flere utvalgte kulturlandskap | 15,0 |
Tiltak PA og UN | 25,0 |
Fjellstyre | 2,0 |
Sum naturvern,
bilogisk mangfold m.m. | 962,0 |
| |
Frivillige miljøorganisasjoner (bl.a.
2 mill. til Fortidsminneforeningens museumsformidling) | 5,0 |
Kulturvernorganisasjoner | 9,5 |
Tilskudd til fredede kulturminner i
privat eie | 20,0 |
Tilskudd til tekniske og industrielle
kulturminner | 10,0 |
Middelaldervern og brannsikring | 10,0 |
Tilskudd til fartøyvernsenter | 3,0 |
Tilskudd til verdiskapingsarbeid på
kulturminneområdet | 7,0 |
Verdensarv | 12,0 |
Kulturminnefondet | 30,0 |
Sum kulturminnevern | 106,5 |
| |
Kartlegging, petroleumsaktivitet | -173,0 |
Avvikling av Petoros engasjement i leteboring
rundt Island | -13,6 |
Petroleumsforskning | -240,0 |
Avvikle tilskuddet til INTSOK | -17,2 |
Sum kutt i petroleumsaktivitet | -443,8 |
| |
Sum grønt skifte/grønn
vekst | 4 789,7 |
| |
Grønt skatteskifte
(se tabell under) | 12 554,0 |
Energifondet (Fornybarfondet) | 5 000,0 |
Tiltak | Beløp bokført mill. kr. |
Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak
i egen bolig, inntil 50 000 kr per bolig | 270,0 |
Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert
månedskort (kollektivtransport) | 2 000,0 |
Mva-fritak økologisk mat (anslag) | 170,0 |
Øke avskrivningssatsen for maskiner
med 5 pst. under forutsetning av investeringen har påvist miljøeffekt
og medfører økt energieffektivisering | 50,0 |
Ekstra jordbruksfradrag på 20 000 kroner
for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon | 3,0 |
SkatteFUNN: Ekstra kriterium for fradrag
for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering på hhv.
2 mill. kroner for bedriftsintern støtte og 4 mill. kroner for bedriftsekstern
støtte | 0,0 |
Øke vektfradraget i engangsavgiften
med 25 pst. for biogasskjøretøy | 0,0 |
Innføre fritak for el-avgift for elektrisitet
brukt som drivstoff i ferger, skip, lastebiler, busser og landstrøm
(for båter) | 1,0 |
Reduksjon i landingsavgiften på 25 pst.
for fly som går på biodrivstoff | 0,0 |
Sum grønne skattelettelser | 2 494,0 |
| | |
Videreføre skattefri kilometergodtgjørelse
på 2012-nivå | 134,0 |
Avvikle taxfree-ordningen for tobakksvarer
(medfører færre flyreiser) | 1 050,0 |
Heve engangsavgiften når det gjelder
egenvekt, motoreffekt og NOX-utslipp for avgiftsgruppe B (lastebiler)
til 35 pst. av gruppe A (personbiler) | 385,0 |
Heve engangsavgiften (gjelder bl.a.
CO2-utslipp og NOX-utslipp) avgiftsgruppe
C (campingbiler m.m.) til 50 pst av gruppe A (personbiler) | 105,0 |
Ilegge NOX-komponent i engangsavgiften
for campingbiler tilsvarende personbiler | 35,0 |
Øke satsen i engangsavgiften for NOx-utslipp
med 10 pst. | 69,0 |
Øke veibruksavgiften på bensin med 50
øre per liter | 420,0 |
Øke veibruksavgiften på autodiesel med
50 øre per liter samt opptrapping av avgiften på autodiesel slik
at den blir lik bensin tilsvarende 43 øre per liter | 2 485,0 |
Oppheve avgiftsfritak for diesel til
båtmotorer | 28,0 |
Økt el-avgift 2,5 øre/kWh og heve redusert
sats i el-avgiften til 2,5 øre kWh. 0,5 øre øremerkes Enova | 1 110,0 |
Innføre en gjennomgående CO2-avgift på 500 kroner per tonn | 1 584,0 |
Ny miljøavgift på plast | 200,0 |
Ny miljøavgift på flyreiser etter tysk
modell | 2 000,0 |
Ny miljøavgift på deponi av gruveavfall | 450,0 |
Sum grønne skatteskjerpelser | 10 050,0 |
| |
Sum grønt skatteskifte | 12 544,0 |
For dette medlem er
det å sikre en trygg og god oppvekst for alle barn en av de viktigste
oppgavene vi som fellesskap må løse. Barn må både utfordres og få
tillit for å utvikle seg, og for å tilegne seg kunnskapen voksenlivet
vil kreve av dem. Samtidig må barnehage, skole, helsetjenester og
fritidstilbud legge til rette for en trygg og god oppvekst for alle barn.
Det kan være tøft for barn som vokser opp i dag å møte alle de forventningene
som stilles til dem. Dette medlem vil ha løsninger
som er tilpasset tiden vi lever i, med fleksibilitet og rom for
familiene til å styre egen hverdag.
Dette medlem mener at tidlig
innsats krever en helhetlig satsing på permanente tiltak i barns
første leveår. Støttefunksjoner til barnefamilier er grunnleggende
viktig. Mye av tjenestetilbudet til barn og unge oppleves som fragmentert
og lite oversiktlig. Mange barnefamilier må forholde seg til altfor
mange ulike tjenester og fagfolk. Det er derfor ønskelig å koordinere
tjenesten til barn langt bedre enn i dag.
Dette medlem viser også til at
det i en situasjon med et økende antall flyktninger og asylsøkere, spesielt
mange enslige mindreårige og barnefamilier, er det behov for økt
og tidlig innsats overfor disse – både gjennom å styrke den barnefaglige
kompetansen hos UDI, men også målrettede ordninger mot barn og unge
i mottak slik at de enklest mulig kan bli integrert i det norske
samfunnet.
Gjennom et sett av tiltak innenfor barnehage
og SFO, familievern, barnevern og helsetiltak rettet mot barn og
unge, skoleløpet og bekjempelse av barnefattigdom vil dette
medlem foreslå økte bevilgninger på om lag 2 mrd. kroner
i 2016. Det er en viktig investering i framtiden.
Tiltak | Beløp bokført mill. kr. |
Kompetansetiltak i barnehage | 100,0 |
Utvide ordning med gratis kjernetid
til å gjelde for 3-åringer og heve inntektsgrensen for å komme inn
i ordningen fra 405 000 til 486 700 (lik grense som for differensiert
oppholdsbetaling) | 48,0 |
2100 flere barnehageplasser (= rett
til barnehage til alle 1-åringer født før 31.12.) | 192,0 |
Tiltak for svømming i barnehager | 25,0 |
Differensiert foreldrebetaling, SFO | 75,0 |
Utvidet forsøk med gratis deltidsplass
i SFO/AKS | 100,0 |
Sum barnehage/SFO/AKS | 540,0 |
| |
Familievern | 20,0 |
Fylkesnemnder, barnevern | 10,0 |
Samarbeidstiltak skole/barnevern | 15,0 |
Styrking av det kommunale barnevernet | 140,0 |
Styrking av ettervernet i barnevernet | 75,0 |
Styrking av skolehelsetjeneste og helsestasjoner
(500 nye stillinger) | 335,0 |
Videreutdanning av skolehelsepersonell | 50,0 |
DigiLab og eHelseplan for ungdom | 5,0 |
ExtraUng – ungdomshelse | 10,0 |
Sum familievern,
barnevern, og helsetiltak | 660,0 |
| |
Universell utforming av alle skoler | 270,0 |
Videreutdanning av lærere | 100,0 |
Videreutdanningsløft, ikke-kvalifiserte | 200,0 |
Tilskudd til forsøksordninger i grunnopplæringen | 40,0 |
Omprioritere regjeringens forslag om
én time ekstra naturfag på 1.–7. trinn til «fri» time | 0,0 |
Utvide forsøket med økt fysisk aktivitet
og kroppsøving | 10,0 |
Tilskudd til leirskoleopplæring | 2,0 |
Tilskudd for tiltak mot mobbing | 15,0 |
Økt lærlingtilskudd, 5 000 kr per kontrakt | 98,0 |
Sum grunn- og videregående
opplæring | 735,0 |
| |
Økt barnefaglig kompetanse, UDI | 10,0 |
Rett til gratis barnehageplass for alle
4-5-åringer i asylmottak (anslag) | 75,0 |
Aktivitetstilbud til barn 0–3 år i asylmottak | 25,0 |
Tilskuddsordning mot barnefattigdom | 42,0 |
Forebygging av ungdomsledighet | 10,0 |
Sum øvrige tiltak | 162,0 |
| |
Sum oppvekst/tidlig
innsats | 2 097,0 |
Dette medlem viser videre til
en samlet innsats for å bekjempe fattigdom generelt, og i barnefamilier
spesielt, på 2,3 mrd. kroner nærmere omtalt under rammeområde 7
i denne innstilling.
Dette medlem viser
til at Venstres hovedprioriteringer i skatteopplegget for 2016 er
et grønt skatteskifte og at skattesystemet aktivt brukes til å stimulere
arbeid og arbeidsplasser, utvikling, investering og eierskap i norske
bedrifter.
Samlet foreslår dette medlem et
skatte- og avgiftsopplegg som innebærer en netto skatteskjerpelse
på vel 4,2 mrd. kroner bokført og 1,5 mrd. kroner påløpt i forhold
til regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett for 2016.
Korrigert for endringene i tillegg 1 vil Venstres opplegg medføre
en netto skatteskjerpelse på om lag 2,8 mrd. kroner bokført og en
lettelse på vel 350 mill. kroner påløpt.
Dette medlems overordnede mål
i skattepolitikken er et grønt skatteskifte, hvor skattesystemet brukes
aktivt til å stimulere arbeid og arbeidsplasser, utvikling, investering
og eierskap i norske bedrifter og til å premiere miljøvennlig adferd.
Konkret betyr det lavere skatt på arbeid, eierskap og bedrifter,
skattestimuli for å gjøre miljøvennlige valg og økte miljøavgifter.
Skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre
adferd som etter dette medlems syn i altfor liten
grad har blitt brukt de siste årene. I budsjettavtalen med Høyre
og Fremskrittspartiet for 2015 fikk Venstre gjennomslag for et grønt skatteskifte
som i sum var større enn det den forrige regjering klarte på åtte
år. Regjeringen har satt ned en grønn skattekommisjon som skal komme
med sine anbefalinger i desember. Det er i tråd med Venstres politikk
og tidligere forslag i Stortinget. Dette medlem mener
imidlertid at Stortinget ikke kan vente til skattekommisjonens anbefalinger
kommer før det gjøres nødvendige grep for å ta i bruk skatte- og
avgiftssystemet i klima- og miljøpolitikken.
For dette medlem handler et grønt
skatteskifte både om å gi skatte- og avgiftslettelser for å belønne
miljøvennlig valg og det handler om skatte- og avgiftsskjerpelser
for å sette en pris på utslipp og følge prinsippet som «alle» er
enige om, nemlig at forurenseren skal betale.
Dette medlem viser til at skatter
og avgifter bringer inntekter til stat og kommune for å løse offentlige
oppgaver og finansiere gode velferdstilbud. Dette skal skje samtidig
som man i minst mulig grad bremser verdiskaping. I tillegg er skatt
et politisk virkemiddel for å påvirke atferd og utjevne inntekt. Skatte-
og avgiftssystemet skal belønne arbeid. Dette medlem vil
gi mest skattelette til dem som har de laveste inntektene. Den enkleste
måten å gjøre dette på er å ha et fradrag i bunn av inntekten som kommer
alle til gode, men som har størst effekt for dem med lave og moderate
inntekter og endringer i regjeringens forslag til trinnskattemodell
som stimulerer det samme. Skattepolitikken må stimulere arbeidslinjen.
Regjeringen har lagt fram en trinnskattemodell
i tråd med anbefalingene fra Scheel-utvalget, for å redusere kostnadene
som følger av at den generelle skattesatsen reduseres fra 27 til
25 pst. Det er en modell som dette medlem støtter
prinsippene bak. Dette medlem mener imidlertid at
modellen kan gjøres bedre, enklere og gi høyere lettelser for dem med
moderate og lave inntekter. Dette medlem registrerer
også at dette påpekes av flere ledende økonomer etter at statsbudsjettet
ble lagt fram.
Dette medlem foreslår derfor
følgende endringer i forhold til regjeringens opprinnelige modell for
trinnskatt, minstefradrag, personfradrag og trygdeavgift:
| Regjeringen | Venstre |
Trinnskatt, trinn 1 | Sats: 0,9 pst. Innslagspunkt:
158 000 kr. (opprinnelig foreslått sats
på 0,8 pst.) | Utgår |
Trinnskatt, trinn 2 | Sats: 1,7 pst. Innslagspunkt:
224 900 kr (opprinnelig foreslått sats
på 1,6 pst.) | Sats:2 pst. Innslagspunkt:
300 000 kr |
Trinnskatt, trinn 3 | Sats: 10,7 pst. Innslagspunkt:
565 400 kr (opprinnelig foreslått sats på
10,6 pst.) | Sats: 11 pst. Innslagspunkt:
570 000 kr |
Trinnskatt, trinn 4 | Sats: 13,7 pst. Innslagspunkt:
909 500 kr (opprinnelig foreslått sats på
13,6 pst.) | Sats: 14 pst. Innslagspunkt:
900 000 kr |
Minstefradrag | Sats: 43 pst. Maksimalbeløp:
91 450 kr | Sats: 48 pst. Maksimalbeløp:
95 000 kr |
Personfradrag | Beløp: 51 750 kr | Beløp: 53 000 kr |
Trygdeavgift | Sats: 8,2 pst. | Sats: 8,4 pst. |
I sum vil disse endringene medføre en skattelette i
forhold til regjeringens forslag på alle inntekter under 1 mill.
kroner, men som det framgår av tabellen under klart mest for inntekter
mellom 200 000 og 400 000 kroner som vil få en netto skattelettelse
på mellom 2 500 og 3 000 kroner. Tilsvarende blir det en skatteskjerpelse
for inntekter over 1 mill. kroner.
[Figur:]
Samlet foreslår dette medlem en
skattelette i lønns- og pensjonsinntekt på om lag 2,2 mrd. kroner bokført,
og 2,7 mrd. kroner påløpt i forhold til regjeringens opprinnelige
forslag til statsbudsjett for 2016 og en lettelse på om lag 3,1
mrd. kroner bokført og om lag 3,9 mrd. kroner påløpt som følge av
endringene i tillegg 1. Dette medlem viser til rammeområde
21 i denne innstilling for en detaljert oversikt over alle Venstres
forslag til endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2016.
Dette medlem viser til at på
tross av betydelig økte satsinger på de områdene som er viktigst
for Venstre – miljø og klima, fattigdomsbekjempelse, skole, utdanning
og forskning og næringsliv og nyskaping – vil Venstres forslag til
statsbudsjett for 2016 være mer bærekraftig og mindre ekspansivt
enn regjeringens forslag.
Konkret medfører alle forslagene i rammeområdene
1–22 som følger i denne innstilling i stort (tall bokført, mill.
kroner) følgende endringer i forhold til regjeringens forslag til
statsbudsjett for 2016, inkludert tilleggene 1 og 2:
Skatte- og avgiftsopplegget (netto skatteskjerpelse) | 2 785,0 |
Innsparingstiltak/omprioriteringer | 18 725,7 |
Økte inntekter | 552,6 |
Hovedprioriteringer/økte utgifter | 16 877,8 |
Mindre oljepengebruk | 5 185,5 |
Dette medlem viser til at Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 inneholder de hovedsatsinger som
skal til for å ta Norge i rett retning inn i framtiden – inn i det
klimavennlige kunnskapssamfunnet vi skal leve av i framtiden og
hvor vi samtidig løfter og tar var på dem som er vanskeligst stilt.
Det henvises i så måte til tabeller og utfyllende merknader under de
ulike rammeområdene i denne innstilling som beskriver Venstres budsjettalternativ
for 2016 i detaljer og til tabellen under som viser Venstres forslag
til rammevedtak under de ulike rammeområder i denne innstilling.
Komité | Nr. | | Prop. 1 S med Tillegg
1–2 (2015–2016) | Venstres
2016 |
|
Kommunal- og forvaltningskomiteen | 1 | Statsforvaltning | 8 457 201 | 8 243 257
(-213 944) |
Familie- og kulturkomiteen | 2 | Familie og forbruker | 47 177 688 | 46 181 888
(-995 800) |
| 3 | Kultur | 10 519 581 | 10 721 611
(+202 030) |
Utenriks- og forsvarskomiteen | 4 | Utenriks | 37 748 283 | 41 371 004
(+3 622 721) |
Justiskomiteen | 5 | Justis | 28 122 277 | 27 943 577
(-178 700) |
Kommunal- og forvaltningskomiteen | 6 | Innvandring, regional
utvikling og bolig | 19 466 856 | 20 523 556
(+1 056 700) |
Arbeids- og sosialkomiteen | 7 | Arbeid og sosial | 421 349 277 | 417 178 277
(-4 171 000) |
Utenriks- og forsvarskomiteen | 8 | Forsvar | 43 126 235 | 40 323 235
(-2 803 000) |
Næringskomiteen | 9 | Næring | 4 804 425 | 4 570 425
(-234 000) |
| 10 | Fiskeri | 186 202 | 206 202
(+20 000) |
| 11 | Landbruk | 16 730 145 | 16 709 745
(-20 400) |
Energi- og miljøkomiteen | 12 | Olje og energi | -87 314 600 | -87 844 078
(-529 478) |
| 13 | Miljø | 6 810 828 | 7 856 128
(+1 045 300) |
Kontroll- og konstitusjonskomiteen | 14 | Konstitusjonelle institusjoner | 2 548 636 | 2 508 636
(-40 000) |
Helse- og omsorgskomiteen | 15 | Helse | 179 146 159 | 178 017 659
(-1 128 500) |
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen | 16 | Kirke, utdanning og forskning | 67 745 397 | 69 363 697
(+1 618 300) |
Transport- og kommunikasjonskomiteen | 17 | Transport og kommunikasjon | 57 140 365 | 57 816 603
(+676 238) |
Kommunal- og forvaltningskomiteen | 18 | Rammeoverføringer til kommunesektoren
mv. | 166 592 295 | 168 743 195
(+2 150 900) |
Finanskomiteen | 19 | Tilfeldige utgifter og inntekter | 5 100 000 | 3 264 500
(-1 835 500) |
| 20 | Finansadministrasjon mv. | 27 329 774 | 26 857 274
(-472 500) |
| 21 | Skatter, avgifter og toll | -1 028 816 411 | -1 031 601 411
(-2 785 000) |
| 22 | Utbytte mv. | -29 063 202 | -29 233 202
(-170 000) |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til eget forslag til alternativt statsbudsjett. Dette medlem mener
at Norge nå trenger et solidarisk og handlekraftig budsjett, spisset mot
tre utfordringer: flyktningstrømmen, klimakrisen og økende arbeidsledighet
i Norge. Dette medlem viser til at det i Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett gjøres tydelige prioriteringer
for å omstille samfunnet vårt til et nullutslippssamfunn med nye
arbeidsplasser, og for å ta imot flyktninger på en måte som fremmer
integrering, arbeid og fellesskap. Videre foreslås det tiltak for
å redusere de økonomiske forskjellene i Norge ved å omfordele kraftig
fra dem som har mest, til folk flest. Dette medlem viser
videre til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett
bruker mindre oljepenger enn regjeringen, 7 mrd. kroner mindre sammenlignet med
regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S
(2015–2016) Tillegg 1–2, og bruker dem smartere og mer langsiktig.
Dette medlem mener at det både
er mulig og nødvendig å prioritere det viktigste først. Mens regjeringen
setter asylsøkere opp mot de som har mistet jobben i Norge og kutter
i bistanden, viser Sosialistisk Venstreparti at det er mulig å både
prioritere bedre velferd og mer arbeid, når solidaritet settes foran
store skattekutt til de få.
Dette medlem viser til at verden
nå opplever den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. 60
millioner mennesker er på flukt – fra krig og konflikt, undertrykking,
sult og naturkatastrofer. Land som Libanon, Jordan og Tyrkia har
tatt imot millioner av flyktninger fra Syria og Irak, mens bare
et lite mindretall flykter til Europa. Noen flykter fra krigen, andre
flykter fra en fattig, håpløs hverdag. Dette medlem vil
understreke at for dem som setter seg og sine barn i en åpen gummibåt
over Middelhavet, spiller det ingen rolle hvilke signaler som sendes
fra den norske regjeringen. På grunn av den desperate situasjonen
disse menneskene nå befinner seg i, vil dette medlem påpeke
at store grupper flyktninger uansett vil komme til Europa.
Dette medlem mener at Norge i
en slik situasjon må vise solidaritet og handlekraft. Norge må bidra
mer internasjonalt, med økt bistand til konfliktområder og til landene
i nærområdene som har den tyngste byrden. I tillegg må det norske
samfunnet gi beskyttelse til flere her hos oss. Som samfunn har
vi alt å tjene på at de menneskene som kommer hit, og som har krav
på beskyttelse, så raskt som mulig får komme i gang med et nytt
liv. Å utsette integreringen er uansvarlig og kortsiktig, det vil
bare føre til sosiale problemer og økt konflikt i samfunnet.
Dette medlem viser til at det
i regjeringens forslag til statsbudsjett kuttes i bistand til klimaomstilling,
demokratiutvikling og menneskerettigheter i fattige land for å håndtere
det økte antallet flyktninger til Norge. Det er etter dette
medlems oppfatning både usolidarisk og kortsiktig. Å flytte
store bistandsmidler fra verdens fattige hjem til verdens rikeste
land, er grovt usolidarisk. I tillegg er det kortsiktig tenkt å
kutte i bistand som bidrar til økonomisk utvikling og forebygging
av nye kriser. Dette medlem mener det er fullt mulig
å håndtere flyktningkrisen uten å ta fra verdens fattigste, og viser
til at man heller kan la være å øke støtten til Norges rikeste med
nye, dyre skattekutt.
Dette medlem viser til at flyktningkrisen
er en ekstraordinær situasjon, også for Norge, og krever et ekstraordinært
statsbudsjett. Det kreves harde prioriteringer for å lage et budsjett
som håndterer flyktningkrisen samtidig som det bidrar til omstilling
og omfordeling.
Dette medlem vil understreke
at håndteringen av en ekstraordinær flyktningsituasjon ikke kan bety
at man utsetter den grønne omstillingen av norsk økonomi. Nye velferdssatsinger
kan settes på vent, det kan ikke det grønne skiftet. Klimakrisen
og den vanskelige situasjonen i norsk økonomi krever tvert imot
at vi bruker større ressurser og nye virkemidler for å skape nye,
grønne arbeidsplasser. Dette medlem er av den oppfatning
at regjeringens forslag til statsbudsjett ikke er et grønt budsjett
for omstilling, men heller et grått budsjett for fortsatt oljeavhengighet,
og regjeringens budsjett vil ikke kutte norske klimautslipp. Det
vil heller ikke flytte investeringer og ressurser fra olje til framtidens
næringer. Tvert imot er regjeringens største økte forskningsinnsats
innenfor petroleumsforskning.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett står i sterk, grønn kontrast
til regjeringens forslag. I Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag
flyttes skattefordeler fra sokkelen til fastlandets næringsliv,
og all støtte til oljeforskning fases ut og midlene flyttes til
fri grunnforskning og strategiske satsinger innen fornybar energi, klimaforskning,
IKT og marine næringer. Videre vil mer elektrifisering av kysten
gi vi flere grønne oppdrag til norske verft. Dette medlem viser
også til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår
1000 nye studieplasser, bedrer studiefinansieringen og øker bevilgningene
til universiteter og høyskoler.
Dette medlem vil påpeke at den
samlede tiltakspakken mot arbeidsløshet og for grønn omstilling
i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er om lag 5,6
mrd. kroner. I denne pakken ligger også tiltak som vedlikehold i
kommunene, næringsutviklingsmidler, forslag om mer eierstyring av
statens bedrifter slik at flere arbeidsplasser skapes i Norge, tiltak
for sysselsetting blant industriene som er rammet langt kysten,
arbeidsmarkedstiltak og bedre permitteringsordninger.
Selv med en ekstraordinær innsats for flyktninger,
understreker dette medlem at Sosialistisk Venstreparti
i sitt alternative budsjett har rom for viktige velferdssatsinger
– for fattigdomsbekjempelse, forebygging og omfordeling. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt budsjett
blant annet øker kommunenes inntekter med 6 mrd. kroner, prioriterer
en ressursnorm for lærere som sikrer maks 15 elever per lærer på
1.–4. trinn, og innføring av et skolemåltid for elevene i ungdomsskolen.
Videre øremerkes midler til 600 stillinger i skolehelsetjenesten,
det innføres to barnehageopptak i året, og maksprisen i barnehagene
gjeninnføres. I tillegg gjeninnføres fedrekvoten og barnetrygden
økes for å motvirke barnefattigdom.
Dette medlem vil også vise til
at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett prioriterer
et nasjonalt bibliotekløft, bevilger 300 mill. kroner til en ungdomsgaranti
som sikrer arbeidsløs ungdom tilbud om jobb eller utdanning og sikrer
gratis tannsjekk for alle eldre over 75. Slik mener dette medlem at
man kan utjevne forskjeller og forebygge utenforskap og helseproblemer
i framtiden. I sum mener dette medlem at Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett er et solidarisk og handlekraftig budsjett.