Komiteen viser til Meld. St.
1 (2015–2016), Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1–2 (2015–2016)
og til det som står foran i denne innstillingen, og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
I
Rammevedtak
Nr. | Betegnelse | Kroner |
1 | Statsforvaltning | 8 464 189 000 |
2 | Familie og forbruker | 47 273 574 000 |
3 | Kultur | 10 572 546 000 |
4 | Utenriks | 40 132 271 000 |
5 | Justis | 28 171 677 000 |
6 | Innvandring, regional utvikling og bolig
| 19 664 684 000 |
7 | Arbeid og sosial | 421 394 544 000 |
8 | Forsvar | 43 054 958 000 |
9 | Næring | 4 889 780 000 |
10 | Fiskeri | 203 359 000 |
11 | Landbruk | 16 790 348 000 |
12 | Olje og energi | -87 339 207 000 |
13 | Miljø | 7 294 956 000 |
14 | Konstitusjonelle institusjoner | 2 524 429 000 |
15 | Helse | 179 133 862 000 |
16 | Kirke, utdanning og forskning | 68 251 501 000 |
17 | Transport og kommunikasjon | 57 216 735 000 |
18 | Rammeoverføringer til kommunesektoren
mv. | 167 134 068 000 |
19 | Tilfeldige utgifter og inntekter | 4 250 000 000 |
20 | Finansadministrasjon mv. | 26 900 260 000 |
21 | Skatter, avgifter og toll | -1 029 949 321 000 |
22 | Utbytte mv. | -31 121 802 000 |
| Sum før lånetransaksjoner og overføringer
til og fra Statens pensjonsfond utland | 4 907 411 000 |
II
Andre fullmakter
Stortinget samtykker at Finansdepartementet
i 2016 kan:
1. ta opp nye langsiktige
innenlandske statslån til et beløp inntil 75 000 mill. kroner.
2. ha utestående kortsiktige markedslån
til et beløp inntil 125 000 mill. kroner.
3. ta imot innskudd i form av kontolån
fra statsinstitusjoner og statlige fond, og fra institusjoner som kan
bli pålagt å plassere likviditet som kontolån til staten.
inngå rentebytteavtaler og tilsvarende derivatavtaler.
III
Stortinget ber regjeringen:
1. Prioritere arbeidet
med rask retur av personer som har fått avslag på sin asylsøknad,
og i særdeleshet prioritere retur av grupper der dette vil ha effekt
på tilstrømningen fremover. Videre bes regjeringen kontinuerlig
sørge for at aktuelle myndigheter har tilstrekkelig med ressurser
for å kunne drive et effektivt returarbeid. Regjeringen bes videre
om å foreslå at utgifter knyttet til utsendelse av straffedømte
utlendinger skilles ut i egen post, som gjøres til en overslagsbevilgning.
Herunder bes regjeringen om følgende:
Vurdere endring i forskrift til utlendingsloven
for å redusere anketiden fra tre uker, for søkere som åpenbart ikke
har beskyttelsesbehov.
Intensivere samarbeid med IOM for å sikre økonomiske
incentiver til rask retur av grunnløse asylsøkere.
Utvide 48-timersregelen til å omfatte flere land,
der det foreligger et faglig grunnlag for dette, og styrke dialogen
med de sentrale returlandene.
Fortsette arbeidet med å differensiere
ulike grupper asylsøkere i saksbehandlingen for å sikre raskere
returer av personer som ikke har behov for beskyttelse.
Vurdere sentrale sider ved norsk utlendingslovgivning
og gjennomgå norsk praksis der Norge har en annen vurdering av beskyttelsesbehovet
for ulike nasjonaliteter sammenlignet med praksis i land det er
naturlig å sammenligne oss med. Regjeringen bes fortløpende vurdere
forslag til lovendringer, forskriftsendringer og justere aktuelle
instrukser med sikte på å oppnå innstramminger.
Sikre en effektiv ID-avklaring og samarbeide med
nærstående land om dette.
Opprette en hurtigfil for asylsøkere som
blir tatt for kriminelle handlinger (som f.eks. besittelse og salg
av narkotika), der søknaden behandles raskt og søkeren returneres
til opprinnelseslandet ved avslag.
2. Sikre retur av personer
med åpenbart grunnløse asylsøknader til Norge eller personer som
har fått avslag på søknaden, og gi dette arbeidet høyeste prioritet,
samt sikre tilfredsstillende fasiliteter ved Storskog og i Kirkenes.
Videre bes regjeringen sikre tilstrekkelige ressurser til å iverksette retur
av personer som ikke har rett til opphold i Norge. Både UDI og PU
må få tilført tilstrekkelig ressurser til å gi arbeidet med retur
ved den norsk-russiske grensen høy prioritet.
3. Avlaste og styrke UDI. Hente inn jurister
og annet nøkkelpersonell fra andre offentlige etater. Sørge for
at alle relevante offentlige etater bidrar inn i arbeidet.
Sikre effektiv saksbehandling fra UDI og oppfordre
til nye samarbeidsformer mellom UDI og PU og andre relevante etater,
for å sikre en mest mulig effektiv og hensiktsmessig saksbehandling.
Vurdere om UDI bør innføre ordning med
registrering etter modell av den PU benytter. Eksempelvis kan en
se for seg en registreringsapplikasjon hvor søker selv legger inn grunnleggende
informasjon om seg selv.
4. Suspendere utlendingsforskriften
§ 8-2 inntil videre (15-månedersregelen). Under opphold i asylmottak
må det tas særlig hensyn til barnas behov, samt legge til rette
for språkopplæring, egenaktivisering, og mulighet for å gjøre arbeidsoppgaver
i tilknytning til asylmottaket.
5. Sørge for at utlendingsmyndighetene
uten ugrunnet opphold kan starte med tilbakekalling av oppholdstillatelsen
dersom grunnlaget for midlertidig beskyttelse kan ha falt bort som
følge av politiske, sosiale eller humanitære forbedringer i hjemlandet,
for de som fikk opphold på slikt grunnlag.
6. Sørge for at nivået på ytelsene til
asylsøkere skal være av en slik art at Norge ikke fremstår som økonomisk
attraktiv i forhold til sammenlignbare europeiske land. Disse vurderingene
må skje fortløpende. Det bør iverksettes nødvendige tiltak for å
hindre misbruk av ordningene. Videre bes regjeringen vurdere ordninger
for i størst mulig grad å erstatte kontantytelser med en ordning der
asylsøkerne får betalingskort (elektronisk som bankkort) som kan
innløses i butikker for kjøp av mat og klær. Det er viktig at det
lages ordninger som forhindrer at asylsøkerne blir presset til å
betale gjeld til menneskesmuglere istedenfor å kjøpe mat.
7. Arbeide med ordninger som forsterker
koblingen mellom ytelser og krav og fremme nødvendige lovendringer
som bidrar til dette. Konkrete arbeidsoppgaver i mottak må i enda
større grad enn i dag må kunne utføres av asylsøkerne selv. Det vurderes
innført plikt til å delta i norskopplæring, samt insentiver for
den enkelte asylsøker til å aktivisere seg i mottakssituasjonen.
Fremfor tildeling av arbeidsoppgaver bør en legge om måten mottakene
organiseres på, ved at de i større grad drives av beboere og at
frivillige aktører bidrar mer.
8. Ta initiativ til et sterkere internasjonalt
politisamarbeid, for å jobbe mot menneskesmugling og for å sikre
gode returordninger for asylsøkere uten krav på beskyttelse. De
land som mottar norsk bistand forventes å respektere forpliktelsen til
å ta imot egne lands borgere.
9. Opprette en ordning med direktefly til
de viktigste avsenderlandene for å sikre rask retur av asylsøkere
uten reelt beskyttelsesbehov.
10. Legge spesiell vekt på enslige, mindreårige
asylsøkere i asylmottak. Videre bes regjeringen sørge for et bredt
spekter av botilbud med sterk barnefaglig kompetanse, herunder vurdere
ulike ordninger for bofellesskap, eksempelvis fosterhjemsordninger,
SOS Barnebyer samt benytte folkehøyskoler der det er ledig kapasitet.
11. Foreslå økt bistand til mottaksapparatene
i Sør-Europa. Deler av EØS-midlene øremerkes til saksbehandlingskapasitet
i middelhavsland som er medlem av EØS sine asylsinstitusjoner, slik
at flere av de som kommer får behandlet sine asylsøknader der. Dette
vil være gjenstand for forhandlinger mellom det enkelte land og
Norge.
12. Overvåke nøye utvikling i fluktrutene
over Middelhavet, med henblikk på å allokere norsk innsats der det
er størst behov. Økt norsk tilstedeværelse skal vurderes.
13. Fremme et lovforslag om nye midlertidige
beskyttelsesformer, der oppholdstid ikke danner grunnlag for permanent
oppholdstillatelse. Beskyttelsesbehov skal ligge til grunn for innvilgelse
av permanent opphold. Proposisjonen skal også omhandle bruk av integreringskriterier
for innvilgelse av permanent opphold (dette i kombinasjon med krav
til oppholdstid ut over fem år for enkelte beskyttelseskategorier).
Saken skal legges frem slik at tiltakene kan iverksettes i løpet av
første halvår 2016.
14. Fremme et lovforslag om å stramme inn
retten til familieinnvandring for asylsøkere og flyktninger.
15. Arbeide for opprettelse av omsorgssentre
for enslige mindreårige asylsøkere i opprinnelsesland for å forebygge
at enslige mindreårige sendes ut på farefulle reiser og for å legge
til rette for trygg retur. Slike sentre må drives forsvarlig og
i tråd med grunnleggende menneskerettigheter.
16. Igangsette et arbeid i løpet av våren
2016 med sikte på innføring av botidskrav for mottak av kontantstøtte
og ytelser som ikke støtter opp om arbeid og aktivitet.
17. Gjennomgå særordninger for flyktninger
og asylsøkere i folketrygden og sørge for at det stilles aktivitets-
og opptjeningskrav til disse der det er naturlig, med sikte på dette
fremmes for Stortinget så raskt som mulig.
18. Internasjonale konvensjoner er mindre
tilpasset dagens situasjon enn den tid da de ble skrevet. For at
både det internasjonale samfunnet og Norge skal være best mulig
rustet til å håndtere store migrasjonsbølger, bes regjeringen ta
et internasjonalt initiativ til en gjennomgang av internasjonale
konvensjoner, for at disse i bedre grad kan tilpasses vår tids flyktningsituasjon.
IV
Stortinget ber regjeringen forberede
opprettelse av Fornybar AS («Greenfund»). Fondet skal sammen med
private kunne investere i selskaper som utvikler og benytter grønn
teknologi, herunder for eksempel fornybar energi, hydrogen, energilagring,
transportløsninger med lave klimatrykk, reduksjon, fjerning, transport
og lagring av CO2, energieffektive industriprosesser,
og innrettet slik at selskapet forventes å gi markedsmessig avkastning
over tid. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan et slikt selskap
kan operasjonaliseres når det gjelder investeringsmandat, organisering,
budsjettering og om det vil virke utløsende på denne typen investeringer
i lys av eksisterende virkemidler, samt om slike investeringer bør
begrenses til Norge eller ha globalt mandat, og komme tilbake i
revidert nasjonalbudsjett 2016. Det tas sikte på at fondet over
tid får en forvaltningskapital på 20 mrd. kroner.
V
Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2017 fremme forslag om et grønt skatteskifte som en del av oppfølgingen
av innstillingen fra grønn skattekommisjon. Et slikt skifte skal
innebære en økning av avgifter på utslipp av CO2 motsvart
av en sektorvis reduksjon av andre skatter og avgifter. Avgifts- og
skatteomleggingen skal være av en størrelse som forsterker klimaforliket
og gir betydelige reduksjoner i klimautslippene.
VI
Stortinget ber regjeringen omdanne
rentekompensasjonsordningen for bompengeselskaper for 2016 til en
rentetilskuddsordning til de prosjektene som har vært gjennom lokalpolitisk
behandling og/eller stortingsbehandling etter Prop. 119 S (2013–2014)
om bl.a. overgangsordning for rentekompensasjonsordningen. Regjeringen
bes snarest mulig og senest i statsbudsjettet for 2017 vurdere andre
alternative innretninger for å oppnå lavere finansierings- og innkrevingskostnader
i tråd med intensjonen i bompengereformen. Grunnlaget for å redusere
beregningsteknisk rente og en vurdering av statlige lån til etablerte
og nye bompengeprosjekter inngår i vurderingen. Rentetilskuddsordningen
vil for 2016 dermed gjelde for prosjekter som er fremlagt for Stortinget
fra Prop. 119 S (2013–2014) til 21. november 2015. Nye bompengeproposisjoner
må baseres på vurdering ovenfor.
VII
Stortinget ber regjeringen legge
frem forslag om hvordan man kan innføre redusert elavgift for dedikerte
ladeanlegg for elektriske kjøretøy og fartøy i næring. Dette må
vurderes i lys av EØS-rettslige forpliktelser.
VIII
Stortinget ber regjeringen vurdere
hvordan elavgiften slår ut for produksjon av hydrogen til transportformål.
IX
Stortinget ber regjeringen øke
omsetningskravet for biodrivstoff fra 5,5 pst. til 7,0 pst. fra
1. januar 2017.
X
Stortinget ber regjeringen legge
frem en plan for ytterligere opptrapping av omsetningskravet for
biodrivstoff frem mot 2020. Planen skal legge opp til en overgang
fra biodrivstoff basert på matvekster til mer avansert biodrivstoff
med bedre bærekraft. Omsetningskravet for drivstoff til veitransport
planlegges i denne forbindelse utvidet til å omfatte avgiftsfri diesel.
Stortinget ber regjeringen komme tilbake med planen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2017.
XI
Stortinget ber regjeringen stille
krav om at alt biodrivstoff som omsettes i Norge skal tilfredsstille EUs
bærekraftskriterier.
XII
Stortinget ber regjeringen, i
forbindelse med at det blir innført veibruksavgift på naturgass
fra 1. januar 2016, fremme forslag om en overgangsordning med unntak
for veibruksavgift på naturgass brukt som supplement. Overgangsordningen
foreslås innført i samband med revidert nasjonalbudsjett 2016, om
mulig med tilbakevirkende kraft til 1. januar 2016. Andelen naturgass
som supplement settes til 30 pst. og fases gradvis ut, ned til 0
pst. frem mot 2025. Dette forutsetter et massebalanseprinsipp, slik det
er for drivstoff for øvrig, hvor veibruksavgiften innberettes og
innbetales per måned, men at det gjøres en etterberegning på hele
året av faktisk levert andel biogass og naturgass. Det tas forbehold
om EØS-rettslige problemstillinger.
XIII
Stortinget ber regjeringen gi
en reduksjon i landingsavgiftene på 25 pst. for fly som bruker 25
pst. bærekraftig biodrivstoff. Regjeringen tar sikte på å erstatte
denne ordningen med et omsetningskrav for bærekraftig biodrivstoff
i flydrivstoff fra 1. januar 2018.
XIV
Stortinget ber regjeringen innføre
krav om minimum 30 pst. miljøvekting ved alle offentlig anbud der
det er relevant.
XV
Stortinget ber regjeringen utarbeide
krav om eller iverksette tiltak som gjør at alle nye offentlige
kjøretøy og alle nye drosjer, ferjer, rutebåter og dieseltog benytter
lav- eller nullutslippsteknologi når teknologien tilsier dette.
Krav og tiltak skal være på plass innen 1. januar 2017. Regjeringen
orienterer Stortinget om fremdrift i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2016. Det lages en egen strategi for Nordlandsbanen.
XVI
Stortinget ber regjeringen opplyse
om ordningen med rettighetsbasert tilskudd/skattefradrag for ENØK-tiltak
og gi en status i revidert nasjonalbudsjett 2016 for hvilke tiltak
som er/blir iverksatt for å få utnyttet rammen til denne ordningen.
XVII
Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med ny avtale og mandat for Enova rettighetsfeste støtten til offentlig
tilgjengelig ladeinfrastrukur for elbil frem til 2020. Støtten vil
ikke gjelde for privatpersoner. Enovas program for utrulling av
hurtigladere i transportkorridorene mellom byene videreføres etter
dagens prinsipper.
XVIII
Stortinget ber regjeringen etablere
en støtteordning for hydrogenfyllestasjoner i forbindelse med utarbeidelse
av ny avtale og mandat for Enova.
XIX
Stortinget ber regjeringen sette
av 100 mill. kroner til en belønningsordning til klimatiltak i kommunene
som skal forvaltes av Miljødirektoratet. Ordningen kan innrettes
slik at kommuner som fremmer gode klimatiltak får midler til gjennomføring,
etter gitte kriterier. Det legges opp til at ordningen skal ha en
varighet på minst fem år og at midlene er overførbare.
XX
Stortinget ber regjeringen utarbeide
og sende på høring endringer i regelverket slik at hele produksjonen
av strøm fra solceller i plusshus, ikke bare overskuddet man sender
ut i strømnettet, inkluderes i ordningen med grønne sertifikater.
XXI
Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett 2016 komme tilbake med et konkret
opplegg for å innføre 11 måneders studiestøtte med start i 2017
og opptrapping mot 2020.
XXII
Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett 2016 utrede forslag om differensiert
oppholdsbetaling i SFO/AKS etter modell fra barnehagene.
XXIII
Stortinget ber regjeringen utrede
ulike modeller for skatteinsentiver/skattefradrag for langsiktige
investeringer i oppstartselskap bl.a. basert på den svenske investeraravdrag
og den britiske SEIS-ordningen og legge dette frem for Stortinget
i forbindelse med statsbudsjettet for 2017.
XXIV
Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2017 komme tilbake med en vurdering av kapasitetsbehovet for
transplantasjoner.
XXV
Stortinget ber regjeringen vurdere
om det bør innføres endring i rederiskatteordningen slik at fartøy
som kvalifiserer for ordningen skal kunne delta i arbeidet med å
etablere, utvikle og vedlikeholde offshore vindmølleparker.
XXVI
Stortinget ber regjeringen utvikle
den gylne regel, slik at den sikrer at intensjonen med regelen følges
opp i RHF-ene.
XXVII
Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget i forbindelse med kommuneproposisjonen med
en vurdering av hvordan det kan legges til rette for bruk av omsorgstilbud
i frivillig sektor utenfor spesialisthelsetjenesten.
XXVIII
Stortinget ber regjeringen sørge
for at det fastsettes regler for medikamentgjennomgang ved alle
sykehjem.
XXIX
Stortinget ber regjeringen gjennomgå
forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting
av svinebesetninger grunnet påvisning av antibiotikaresistente bakterier
(MRSA).
XXX
Stortinget ber regjeringen fremme
forslag til endring i barnehageloven § 12a slik at barn som fyller
ett år senest innen utgangen av oktober det året det søkes om barnehageplass,
etter søknad har rett til å få plass i barnehagen fra fylte ett
år i samsvar med denne loven med forskrifter. Barn født før 1. september
skal få plass innen utgangen av august som i dag.
XXXI
Stortinget ber regjeringen fortløpende
vurdere behovet for å øke rammen til Husbanken.
XXXII
Stortinget ber regjeringen vurdere
om dagens regelverk og tolkningspraksis når det gjelder momskompensasjon
og avgrensning for utleieboliger er hensiktsmessig og godt nok samordnet
med tanke på å sikre like konkurransevilkår for offentlige og private
utleiere, som leier ut til vanskeligstilte på boligmarkedet.
XXXIII
Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2017 med vurdering
av hvordan en kan sikre fortsatt god utvikling og aktivitet for
lokalkringkasterne.
XXXIV
Stortinget ber regjeringen utrede
konsekvensene av å utvide ordningen med skattefradrag for gaver gitt
til frivillige organisasjoner til også å omfatte stiftelser som
ikke mottar offentlig støtte i forbindelse med statsbudsjettet for
2017.
XXXV
Stortinget ber regjeringen sørge
for en gjennomgang av Statskog SFs ordinære skogeiendommer for verneverdig
skog, og legge til rette for at verneverdig skog i deres eie kan
vernes etter naturmangfoldloven.
XXXVI
Stortinget ber regjeringen vurdere
hvordan kommunene kan få flere verktøy for å håndtere lokal luftforurensning
som følge av biltrafikk m.m. i perioder der luftforurensningsverdiene
overskrider eller er i fare for å overskride grenseverdiene angitt
i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet.
XXXVII
Stortinget ber regjeringen vurdere
behovet for økte bevilgninger til Redningsselskapet i revidert nasjonalbudsjett
2016.
XXXVIII
Stortinget ber regjeringen spesielt
rette innsats mot karbonrike skogtyper, eksempelvis innenlands våtmarksskoger,
torvmyrsskoger, og mangroveskoger innenfor en ramme på minst 30
mill. kroner.
XXXIX
Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med at Stortingets anmodningsvedtak nr. 604 fra behandlingen av
Meld. St. 12 (2014–2015) Utviklingsplan for kapasitet i kriminalomsorgen,
jf. Innst. 305 S (2014–2015) besvares, foreta en kvalitetssikring
av planer, kostnader og samfunnsøkonomisk nytte med tanke på utbygging
av Vik fengsel i Sogn.
XL
Stortinget ber regjeringen komme
tilbake i Finansmarknadsmeldinga 2016 med en vurdering av kriteriene
i EØS-regelverket for vekting av kommunelån ved beregning av kapitalkrav
for banker og forsikringsselskaper.
XLI
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet,
for det materiellet som inngår i statens trafikkavtale med NSB AS,
i 2016 kan:
1. Gi NSB AS en restverdigaranti
for bokførte verdier på inntil 6 162 mill. kroner.
2. Gi NSB AS ytterligere restverdigaranti
på oppgraderinger og nyinvesteringer innenfor en ramme på inntil
2 620 mill. kroner knyttet til Gjøvikbanen, Vossabanen og kapasitetsøkning
Østlandet, Trønderbanen, Eidangerparsellen og ERTMS. Det legges
til grunn 75 pst. restverdigaranti.
XLII
Meld. St. 1 (2015–2016) – Nasjonalbudsjettet 2016
– vedlegges protokollen.