Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Charlotte Spurkeland og Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til den fremlagte Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringspartiene. Avtalen inneholder satsinger på totalt 73,9 mill. kroner innenfor justiskomiteens budsjettkapitler.

Flertallet viser til at budsjettforliket inneholder følgende satsinger utover regjeringens opprinnelige forslag:

• 5 mill. kroner til Center for Cyber and Information Security, kap. 400 post 23.

• 6 mill. kroner (pluss 18 mill. kroner innenfor rammeområdet til arbeids- og sosialkomiteen og finanskomiteen) til opprettelse av 2 nye senter til bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, kap. 440 post 1.

• 2,9 mill. kroner til en utvidelse av forsøksordningen med dyrepoliti til Rogaland, kap. 440 post 1.

• 40 mill. kroner til en styrking av politiet og Statens barnehus, kap. 440 post 1.

• 10 mill. kroner til humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere, kap. 440 post 70.

• 10 mill. kroner til spesielle rettshjelptiltak, kap. 470 post 72.

Flertallet har, sammen med partiet Venstre, foretatt ytterligere omdisponeringer innenfor budsjettet. Disse omdisponeringene kommer i tillegg til budsjettforliket presentert ovenfor. Flertallet omdisponerer 22 mill. kroner innenfor justiskomiteens budsjettramme. Flertallet mener det er viktig å sørge for en styrking av helheten i straffesakskjeden, med fokus på domstolene, prøveprosjekt med lyd og bilde i domstolen for å øke rettssikkerheten samt økte midler til Kontoret for voldsoffererstatning.

Flertallet, med støtte fra partiet Venstre, foreslår å omdisponere totalt 22 mill. kroner til følgende formål:

• 10 mill. kroner til drift i domstolene, kap. 410 post 1

• 2 mill. kroner til prøveprosjekt for lyd og bilde ved domstolene, kap. 410 post 1

• 10 mill. kroner til drift ved Kontoret for Voldsoffererstatning, kap. 472 post 1

Flertallet, med støtte fra partiet Venstre, foreslår at satsingene ovenfor gjøres ved å omdisponere totalt 22 mill. kroner fra følgende poster:

• 10 mill. kroner, DSB, kap 451 post 1.

• 7 mill. kroner, KDI, kap. 430 post 1.

• 3 mill. kroner, PHS, kap. 442 post 1.

• 2 mill. kroner, Justis- og beredskapsdepartementet, kap. 400 post 23.

Flertallet, med støtte fra partiet Venstre, foreslår også at ytterligere 2 mill. kroner (totalt 8 mill. kroner) under kap. 440 post 1 øremerkes til Kripos til etterforskning av overgrep mot barn på nett.

Flertallet peker på at regjeringens betydelige satsing på økt bemanning i politiet, vil øke antall straffesaker i domstolene. Flertallet mener derfor det er viktig å legge til rette for at balansen i straffesakskjeden ivaretas. Flertallet har registrert at Domstoladministrasjonen har varslet ansettelsesstopp, og ønsker å følge opp omdisponeringene innenfor justiskomiteens budsjettposter med en ytterligere satsing.

Flertallet peker også på viktigheten av at sikkerheten i domstolene og for rettens aktører blir ivaretatt. Flertallet mener også det er viktig å legge til rette for å ivareta kvaliteten i soningen parallelt med kapasitetsøkningen i kriminalomsorgen.

På denne bakgrunn anmoder flertallet, med støtte fra Venstre, om at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016 vurderer økte midler til drift i domstolene og sikkerhetstiltak ved Oslo tingrett og styrket bemanning i kriminalomsorgen og hovedredningssentralene. Flertallet viser til informasjon fra Domstoladministrasjonen som påpeker at Drammen tingrett har høyest prioritet blant landets tingretter for nybygg. Flertallet, med støtte fra Venstre, anmoder derfor om at departementet i revidert nasjonalbudsjett vurderer en sluttføring av planprosessen for Drammen tingrett.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at beredskapen i Norge må styrkes, grunnbemanningen i politiet heves og sammenhengen i straffesakskjeden prioriteres. Disse medlemmer viser til at regjeringen bygger sin politikk på den enkeltes behov for trygghet i hverdagen. For å oppnå dette er man avhengig av et tilstedeværende og effektivt politi, rask og rettssikker straffesaksbehandling og strafferettslige reaksjoner som sender klare signaler om at uønsket adferd ikke tolereres. Disse medlemmer mener at dømte gjennom soning, eller annen straffegjennomføring, må gis reell mulighet til å leve et liv uten kriminalitet. Disse medlemmer mener at regjeringens forslag til statsbudsjett ivaretar alle disse hensynene på en god måte.

Disse medlemmer viser til ambisjonen i regjeringens politiske plattform om to polititjenestemenn per 1 000 innbyggere på nasjonalt nivå i løpet av 2020. Disse medlemmer mener et sterkt nærpoliti er avgjørende for å skape mer trygghet i samfunnet. Politiet må rustes opp for å møte fremtidens kriminalitetsutfordringer. Disse medlemmer er tilfredse med at regjeringen foreslo en betydelig økning i bevilgningene til politiet. Dette vil bidra til mer synlig politi. Det er behov for en økning av antallet politiutdannede og sivilt ansatte for å frigjøre politikraft til politiets kjerneoppgaver og bidra med spesialkompetanse innen prioriterte områder. En vellykket gjennomføring av nærpolitireformen vil frigjøre ytterligere politikraft og komme politidistriktene til gode. Gjennomføringsarbeidet må etter disse medlemmers syn legges opp på en måte som sikrer at politiet har et forsvarlig nivå på beredskap og tjenester i omstillingsperioden.

Disse medlemmer er tilfredse med at regjeringen har økt bevilgningene til politi- og påtalemyndigheten betydelig de siste to årene. Det er behov for en økning av antallet politiutdannede og sivilt ansatte, for å frigjøre politikraft til politiets kjerneoppgaver og bidra med spesialkompetanse innen prioriterte områder. Disse medlemmer anser det som viktig at det er midler til å ansette de nyutdannede fra Politihøgskolen i politiet, og understreker betydningen av at regjeringen legger opp til å ansette et antall nye politibetjenter tilsvarende antallet politistudenter som går ut av Politihøgskolen. Disse medlemmer er svært tilfredse med at det nå for tredje år på rad legges opp til å ansette et antall politibetjenter som tilsvarer antallet studenter som går ut av Politihøgskolen. Siden regjeringen Solberg tiltrådte, er det ansatt 1 050 nye politibetjenter.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av regjeringens satsing på sårbare grupper med spesielle behov på justisfeltet. En økning av kapasitet og redusert ventetid for tilrettelagte avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner i Statens barnehus, opprettelsen av en ungdomsenhet på Eidsvoll med inntil 4 tilrettelagte soningsplasser, styrking av konfliktrådenes arbeid med ungdom, samt en allmenngjøring av Narkotikaprogram med domstolskontroll, er noen av tiltakene som vil styrke sårbare gruppers stilling.

Disse medlemmer mener at bekjempelse av vold i nære relasjoner et stort samfunnsproblem som må tas på alvor. Disse medlemmer viser til at denne regjering har styrket politiet med over 1 000 nye politistillinger samt 50 nye politijurister. Videre er det nå etablert familievoldskoordinatorer i alle politidistrikt, samt at SARA som verktøy for å kartlegge risiko for gjentatt vold er tatt i bruk. Disse medlemmer mener derfor regjeringen har rustet politiet godt for å ta dette problemet på største alvor.

Disse medlemmer viser til regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, som inneholder 30 konkrete tiltak. I planen er det en tydeligere ansvarsfordeling for hvert enkelt tiltak enn i tidligere handlingsplaner. Slik sikrer regjeringen at oppfølgingen av tiltakene er oversiktlig og lett tilgjengelig. Disse medlemmer er tilfredse med at tilskuddsordningen til kommunenes lokale arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme videreføres, og at bevilgningen til arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme økes.

Disse medlemmer understreker betydningen av regjeringens tiltak på kriminalomsorgsområdet. Disse medlemmer viser til at regjeringen arvet et vedlikeholdsetterslep i kriminalomsorgen som er beregnet til 3,3–4,4 mrd. kroner. Dette medfører at det i dag er to hovedutfordringer i kriminalomsorgen: behovet for flere fengselsplasser og vedlikeholdsetterslepet. Disse medlemmer er svært tilfredse med bevilgningen til ekstraordinært vedlikehold i kriminalomsorgen som en del av regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting. Gjennom økt satsing på vedlikehold kan man raskt sette i gang prosjekter som vil både bidra til arbeid, aktivitet og omstilling, samt redusere vedlikeholdsetterslepet i kriminalomsorgen.

Disse medlemmer viser videre til at det foreslås å bevilge økte driftsmidler til den utvidede soningskapasiteten med 41 nye plasser i Bodø, Bergen, Hustad og Kongsvinger. I tillegg foreslås det 181 nye plasser ved Ullersmo og på Eidsberg. I tillegg er det opprettet 242 midlertidige fengselsplasser i Nederland. Disse medlemmer viser til Meld. St. 12 (2014–2015), og konstaterer at dette løftet er helt nødvendig for at kriminalomsorgen skal kunne stille et tilstrekkelig antall varetektsplasser til disposisjon for politiet. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen arbeider både kortsiktig og langsiktig med å løse de akutte utfordringene i kriminalomsorgen. Leie av fengselsplasser i Nederland vil være et viktig tiltak på kort sikt, samtidig som regjeringen bygger opp den nødvendige fengselskapasitet i Norge.

Disse medlemmer mener at den nasjonale beredskapskapasiteten må styrkes, og er opptatt av økt oppmerksomhet innen hele beredskapsfeltet. Derfor mener disse medlemmer at regjeringens forslag om styrking av PST og oppfølging av politireformen vil bidra til å styrke samfunnets beredskap. Sammen med regjeringens tiltakspakke mot terror bidrar disse prioriteringene til å styrke landets beredskapsevne. Disse medlemmer er også positive til at det avsettes penger til prosjektering av nytt beredskapssenter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at det er en grunnleggende verdi for det norske samfunn at enhver skal føle trygghet i hverdagen og at et trygt samfunn er et felles ansvar. Justispolitikkens mulighet for å lykkes er avhengig av at det satses på og arbeides godt med forebygging innen alle samfunnsområder, særlig blant barn og unge – hele oppvekstområdet og innen rus og psykisk helsevern. Dette forutsetter et tett samarbeid mellom alle som arbeider innen disse feltene. Fra det offentlige og til de frivillige organisasjoner som gjør en viktig jobb både inne forebygging og innen beredskap. Kriminalpolitikken må forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere mer effektivt. En rask straffereaksjon mot lovbrytere har stor betydning og sender et tydelig signal både til offer, gjerningsperson og samfunnet for øvrig, om at ugjerningen er sett og får konsekvenser.

Disse medlemmer mener det må føres en kriminalpolitikk som er tøff mot gjengangere og organiserte kriminelle, og en kriminalpolitikk som bygger på og gir gode og effektive rehabiliteringstilbud. All erfaring viser at samfunnet blir tryggere når kriminalomsorgen rehabiliterer bedre. Disse medlemmer er urolige over meldingene om at driftssituasjonen i fengslene er slik at arbeidet med rehabiliterende tiltak blir nedprioritert. Disse medlemmer vil vise til at de stemte mot å leie fengselskapasitet i Nederland og vil uttrykke uro over at så vidt mange overføres mot sin vilje til å sone i et land de ikke har noen tilknytning til. Disse medlemmer peker på at regjeringen burde løst dette ved å etablere ny fengselskapasitet i Norge og viser til at Stoltenberg II-regjeringen etablerte og tok i bruk 248 nye fengselsplasser i løpet av sine første to år i regjering. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative forslag til budsjett foreslår å styrke kriminalomsorgen med 215 mill. kroner hvorav 140 mill. kroner foreslås til å opprettholde og etablere ny soningskapasitet i Norge. Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet foreslår å styrke den generelle driftssituasjonen i fengslene ved å sette av 55 mill. kroner ekstra til drift i sitt alternative budsjettforslag.

Disse medlemmer viser også til at 5 mill. kroner er satt av særskilt i det alternative budsjettet til oppfølging av kvinner i fengsel, da dette er en spesielt sårbar gruppe.

Disse medlemmer mener samtidig at det er viktig å utvikle og ta i bruk alternative straffegjennomføringsformer og foreslår derfor ytterligere 10 mill. kroner til dette formålet. Disse medlemmer registrerer at departementet har fulgt opp deler av Arbeiderpartiets forslag i Dokument 8:86 (2014–2015) Om innhold i kriminalomsorgen, og utvidet Narkotikaprogram med domstolskontroll til flere byer og lagt til rette for at en større andel av de innsatte kan sone sin straff med elektronisk fotlenke. Det er viktig at straffen i stor grad blir tilpasset den enkelte, og straffegjennomføringen i størst mulig grad fører til effektiv rehabilitering for at kriminaliteten reduseres, og vi får et tryggere samfunn.

Disse medlemmer er opptatt av at beredskapsevnen ved større kriser og katastrofer skal opp, og responstiden skal ned. Disse medlemmer peker på at hendelser i utlandet, og i Norge, de siste årene, og da særlig den forferdelige terroraksjonen i Paris fredag 13. november 2015, understreker betydningen av at vår samlede beredskapsevne er høy. Disse medlemmer peker på at dette underbygger hvorfor etablering av et nasjonalt beredskapssenter for politiet må prioriteres høyt og at det etableres kompetanse- og treningsenheter for nød- og beredskapsetater i ulike deler av landet for å bedre samhandlingen nødetatene imellom og for å bedre den samlede beredskapsevnen. Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 10 mill. kroner til arbeidet med å etablere en nasjonal skalerbar operasjonssentral.

Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak om ny politireform, og vil peke på at det ble fattet en rekke vedtak for å sikre at dette skulle bli en nærpolitireform slik regjeringen har uttrykt det. Gode og stabile rammevilkår er nødvendige for at politiet skal kunne utføre det oppdraget de er gitt. Det er avgjørende at politiet ikke bare måles på det som tilsynelatende er lett å måle, men at målstyringen gir tydelige føringer på det som er viktig at politiet prioriterer. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at innhold, kvalitet og arbeidet med god ledelse ikke kommer i skyggen av debatten om antall tjenestesteder og lokalisering av hvor politidistriktenes ledelse skal holde hus.

Disse medlemmer vil samtidig peke på den særlige utfordringen politiet og Politiets utlendingsenhet har fått på grunn av den spesielle flyktningsituasjonen i Europa og det høye antall asylankomster til Norge. I tilleggsproposisjon Prop. 1 S, Tillegg 1 (2015–2016) lister regjeringen opp en rekke øremerkinger og foreslår å styrke politiets budsjett i forhold til Prop. 1 S (2015–2016), men det legges også opp til at det skal foretas vesentlige omdisponeringer fra andre tjenesteområder for å løse denne utfordringen.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av arbeidet mot vold i nære relasjoner. Det er alvorlig kriminalitet, et angrep på grunnleggende menneskerettigheter, og et folkehelseproblem. Disse medlemmer vil påpeke at både menn og kvinner kan være voldsutøver og voldsutsatt, men det er i hovedsak kvinner som utsettes for den gjentagende og kontrollerende partnervolden. Disse medlemmer vil videre peke på at det er nødvendig med særskilt oppmerksomhet om barns situasjon, både som ofre for vold og som vitne til vold. Disse medlemmer viser til at det har kommet frem fra ulike hold at politiet i liten grad prioriterer bekjempelse av vold i nære relasjoner, samt at politiet bruker for lang tid før tilrettelagt avhør av barn og unge blir foretatt. Disse medlemmer viser til at Stortinget vedtok våren 2015 en rekke tiltak for å sikre rettssikkerheten til barn og unge som er utsatt for eller har vært vitne til vold og overgrep. Det offentlige har et ansvar for å hjelpe både offer og overgriper, og da er en helhetlig satsing avgjørende for å lykkes. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag til alternativt budsjett der det foreslås å etablere et nytt barnehus i Politidistrikt Øst, og at disse pengene skal øremerkes. Disse medlemmer setter også av 5 mill. kroner ekstra til Kripos til bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn til totalt 11 mill. kroner. Det foreslås også i det alternative budsjettet å styrke barnehusene med til sammen 42 mill. kroner i tillegg til regjeringens forslag. Disse midlene øremerkes. I tillegg foreslår Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen til etterforskere og påtalejurister som skal etterforske vold og overgrep mot barn, og til avhørere ved Statens barnehus med 60 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at arbeidslivskriminalitet er et økende problem i ulike sektorer, og bidrar til et useriøst arbeidsliv. For å bekjempe arbeidslivskriminalitet og andre former for kriminalitet knyttet til arbeidslivet foreslår Arbeiderpartiet å bevilge 6 mill. kroner på Justis- og beredskapsdepartementets budsjett (kap. 400) til to nye sentre som skal bekjempe arbeidslivskriminalitet i sitt alternative forslag til statsbudsjett.

Disse medlemmer viser til at flertallet omfordeler om lag 22 mill. kroner i forhold til regjeringens prioriteringer. Formålene flertallet ønsker å oppnå kan være gode. Likevel vil disse medlemmer peke på det problematiske med at det ikke har vært mulig for resten av komiteen å innhente mulige konsekvenser av inndekningene som foreslås. Dette virker derfor som en lite ansvarlig budsjettprosess. Satsinger som er foreslått, forsvinner eller reduseres ved omdisponeringene. Det er også verd å merke seg at disse kuttene kommer i tillegg til at effektiviserings- og avbyråkratiseringskuttene er økt fra regjeringens opprinnelige sats på 0,5 pst. til 0,7 pst.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet innenfor sitt alternative budsjett har omdisponert 6,4 mill. kroner fra prosjektering av nytt tinghus i Drammen på denne måten:

• 3 mill. kroner til beredskapssenteret på Rygge

• 2 mill. kroner til lyd og bilde i domstolene

• 1, 4 mill. kroner til utbedring av glattceller

Disse medlemmer viser til at tiltakene er omtalt i de enkelte budsjettkapitlene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvordan Fremskrittspartiets forslag om jobbgaranti til politistudenter, jf. Dokument 8:97 S (2012–2013), er tenkt innfridd i inneværende stortingsperiode.»

«Stortinget ber regjeringen presentere en nasjonal plan for å tilrettelegge for sentre for samtrening og kompetansebygging mellom nød- og beredskapsetatene.»

«Stortinget ber regjeringen etablere pilotprosjekt for ett eller flere nasjonale kompetansesenter for øving og samvirke innenfor samfunnssikkerhet og beredskap.»

«Stortinget ber regjeringen øremerke midlene til Statens barnehus innenfor Politidirektoratets rammer.»

«Stortinget ber regjeringen lage en plan for hvordan man kan skaffe flere barneleger med sosialpediatrisk kompetanse ved landets sykehus.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle barnehus i landet skal få like vilkår for finansiering av medisinsk personell og kompetanse.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak med forslag til tiltak for å styrke den frie rettshjelpen i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte om å styrke sikkerheten ved landets tinghus og lagmannsretter.»

«Stortinget ber regjeringen utrede modellen for beregningen av den offentlige salærsatsen.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om hvordan man kan øke rekrutteringen av kvinner til lederstillinger i politiet.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av behovet for en styrking av rammevilkårene for frivillige organisasjoner i redningstjenesten.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at trygge nærmiljø er en forutsetning for gode oppvekstsvilkår for barn og unge. Det er en kjensgjerning at mange i dag kjenner på utrygghet på grunn av vold og kriminalitet. Mye kunne vært unngått gjennom forebyggende arbeid i nærmiljøet og tidlig innsats overfor unge i risikosonen. Nærpoliti er en viktig faktor i det forebyggende arbeidet. Dette medlem viser til at Stortinget våren 2015 vedtok en ny politireform, og vil i denne sammenheng påpeke at det ble fattet en rekke vedtak for nettopp å sikre et nærpoliti. Gode rammevilkår for politiet er sentralt for å sikre at de er i stand til å utføre det oppdraget de har fått. Det er avgjørende at politiet ikke bare måles på det som tilsynelatende er lett å måle, men at målstyringen gir tydelige føringer på det som er viktig at politiet prioriterer.

Dette medlem viser til at det har kommet frem fra ulike hold at politiet i liten grad prioriterer bekjempelse av vold i nære relasjoner, samt at politiet bruker for lang tid før tilrettelagt avhør av barn og unge blir foretatt. Vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem, og tidlig innsats er avgjørende for å bekjempe vold og for å forhindre skade.

Dette medlem viser til at Stortinget våren 2015 vedtok en rekke tiltak for å sikre rettssikkerheten til barn og unge som er utsatt for eller har vært vitne til vold og overgrep, jf. Prop. 112 L (2014–2015) Endringer i straffeprosessloven (avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner). Dette medlem viser til at proposisjonen fulgte opp rapporten «Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker», samt Innst. 269 S (2013–2014). Dette medlem viser til at antall anmeldelser av mishandling i familieforhold av barn og unge har økt betydelig i de senere år. Det ble i 2013 anmeldt 1 882 forhold, mens det i 2014 ble anmeldt 2 280. Dette er en økning på 21 pst. Det offentlige har et ansvar for å hjelpe både offer og overgriper, og da er en helhetlig satsing avgjørende for å lykkes.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti fremmet vinteren 2015 forslag om en helhetlig opptrappingsplan for å bekjempe vold i nære relasjoner, jf. Dokument 8:54 S (2014–2015) og Innst. 315 S (2014–2015). Et enstemmig storting stemte for forslagene. Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016, med opptrappingsplanen. Kristelig Folkeparti har foreslått en betydelig styrking innen helse-, familie- og justissektoren i sitt alternative budsjett. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås en økt bevilgning på 30,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag for å øke bemanningen ved Statens barnehus. I tillegg foreslås det å etablere et nytt barnehus i Politidistrikt Øst. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås 11,5 mill. kroner til nevnte formål, som både skal gå til å dekke etableringskostnader samt driftskostnader. I tillegg foreslår Kristelig Folkeparti å øke bevilgningen til etterforskere og påtalejurister som skal etterforske vold og overgrep mot barn, samt midler til avhørere ved Statens barnehus med 60 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har foreslått å bevilge 4 mill. kroner til Kripos sammenlignet med regjeringens forslag til etterforskning av overgrep mot barn på Internett. For å styrke politiet og Kripos ytterligere i deres arbeid med å etterforske vold og overgrep mot barn på Internett har Kristelig Folkeparti foreslått å bevilge 2 mill. kroner til Center for Cyber and Information Security (CCIS) ved NTNU, lokalisert i Gjøvik, til forskning på blant annet metoder for å avdekke overgrep mot barn på Internett. Kristelig Folkeparti foreslår også å øke tilskuddsordningen til frivillige organisasjoner til arbeid mot vold i nære relasjoner med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Kristelig Folkeparti foreslår dermed en styrking av bekjempelse av vold i nære relasjoner i vårt alternative budsjett på justisfeltet med til sammen over 110 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at ifølge FN lever mellom 25 og 27 millioner mennesker i slaveri i verden i dag. Dette medlem viser videre til at menneskehandel er en stor utfordring internasjonalt, men også i Norge. Arbeidet med å bekjempe menneskehandel må derfor intensiveres. Dette medlem viser til at norske myndigheter siden den første handlingsplanen mot menneskehandel ble utarbeidet av regjeringen Bondevik i 2003, løpende har vurdert og justert tiltakene for å bekjempe menneskehandel samt assistere dens ofre. Den forrige handlingsplanen mot menneskehandel gikk ut i 2014, det er derfor etter dette medlems mening helt sentralt at en ny handlingsplan kommer på plass så raskt som mulig.

Dette medlem mener at i kampen mot menneskehandel er det helt avgjørende at politiet faktisk prioriterer dette arbeidet. Dette medlem viser til budsjettforliket for 2015 mellom samarbeidspartiene hvor Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for å etablere team i de fem største byene i Norge som skal etterforske menneskehandel, noe regjeringen har fulgt opp i Prop. 1 S (2015–2016). Kristelig Folkeparti har foreslått i sitt alternative budsjett en økning på 45 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til etablering av spesialiserte grupper som skal etterforske menneskehandel i alle politidistrikt.

Dette medlem mener at skal vi klare å bekjempe menneskehandel, er det helt avgjørende med en bred innsats. Ofre for menneskehandel er i en svært sårbar situasjon og trenger derfor et trygt sted å bo, helsehjelp, psykologtilbud og annen bistand. For å sikre den kompetansen som allerede foreligger, er det derfor etter dette medlems mening viktig å sikre forutsigbarhet for tiltakene. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti derfor i sitt alternative budsjett har foreslått økt bevilgning til frivillige organisasjoner med formål om økt kvalitet i refleksjonsperioden. Det er foreslått 5 mill. kroner til nevnte formål utover regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at da sexkjøpsloven ble innført var det under forutsetning av gode sosiale tiltak for mennesker som ikke ser noen annen utvei enn prostitusjon som inntektskilde. Det er helt avgjørende å sikre tiltak som bidrar til å hjelpe de som ønsker seg ut av prostitusjon. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti helt siden sexkjøpsloven ble innført har kjempet for å sikre sosiale tiltak for personer som ønsker seg ut av prostitusjon.

Dette medlem viser til at det i 2013 ble opprettet et prøveprosjekt for tilreisende bostedsløse for å opprettholde orden, samt ivareta helsemessige og humanitære forhold, jf. Innst. 470 S (2012–2013). Dette medlem mener det er viktig at gode igangsatte tiltak videreføres, slik at humanitære organisasjoner og eventuelle berørte kommuner kan søke om midler til humanitære tiltak for tiggere, herunder midler til bosted og tiltak vedrørende arbeidsformidling o.l. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til tiltak for tilreisende bostedsløse i regi av frivillige organisasjoner med en bevilgning på 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser til Innst. 6 S (2014–2015) hvor Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti uttalte følgende:

«Flertallet understreker at disse partienes uttalte ambisjon er å styrke offeromsorgen. Flertallet mener det er viktig med en rask og kvalitetsmessig god behandling av saker om voldsoffererstatning. Flertallet ønsker derfor å gi forutsigbarhet for KFV og ønsker ikke at Stoltenberg-regjeringens planlagte nedjustering av de ekstraordinære midlene etter 2011 på ytterligere 10 mill. kroner i budsjett for 2016 gjennomføres.»

Dette medlem viser til at regjeringen likevel valgte å foreslå kutt i bevilgningen til Kontor for voldsoffererstatning, til tross for flertallsmerknad i budsjettinnstillingen for 2015.

Dette medlem viser til at Stortinget våren 2015 vedtok Nærpolitireformen. Bakgrunnen for at Kristelig Folkeparti ble med på reformen var nettopp at det skulle bidra til mer nærpoliti. Kristelig Folkeparti har derfor prioritert å øke bevilgningen til politiet for å sikre polititjenestemenn ute i distriktet, slik at formålet med reformen kan oppnås. Kristelig Folkeparti har foreslått å bevilge 150 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag i sitt alternative budsjett til nevnte formål.

Dette medlem viser til at balanse i straffesakskjeden er avgjørende for å sikre god og forsvarlig saksbehandling gjennom hele prosessen, både for offer og gjerningsperson. Domstolene sliter med et etterslep og restanser, og saksomfanget har økt de siste årene. Dette gjelder både sivile saker og straffesaker. Dette medlem mener derfor det er viktig at regjeringen følger situasjonen nøye for å sikre at innbyggernes rettssikkerhet ikke svekkes.

Dette medlem viser til at kapasitetsutnyttelsen i kriminalomsorgen er svært høy og at soningskøene fremdeles er for lange. Det er derfor helt avgjørende å få på plass flere soningsplasser for å sikre raskere rehabilitering av den enkelte straffedømte. I tillegg foreligger det en utfordring knyttet til bruk av såkalte glattceller ved varetektsfengsling. Dette medlem viser derfor til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å utvide Vik fengsel i Sogn og Fjordane med 30 nye lukkede plasser for blant annet å kunne avvikle fristbrudd av varetektsfengslede utover 48 timer, med en økt foreslått bevilgning på 20 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. I tillegg foreslår Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett å opprettholde avdeling Kleivgrend i Telemark og foreslår å øke bevilgningen med 12 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til nevnte formål.

Det er et stort vedlikeholdsetterslep i norske fengsel, noe som medfører et behov for midler til vedlikehold, men etter dette medlems mening må ikke det gå på bekostning av innholdet i kriminalomsorgen. Dette medlem viser derfor til at Kristelig Folkeparti har foreslått å omfordele 70 mill. kroner fra vedlikehold i kriminalomsorgen til økt bemanning samt frivillige organisasjoner i kriminalomsorgen. Fengsel skal bidra til rehabilitering av den enkelte innsatte. Kristelig Folkeparti foreslår derfor omfordeling av midler til økt bemanning av ulike yrkesgrupper i fengsel med 62,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Innbefattet i dette skal arbeidet med oppfølging av barn av innsatte styrkes.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det er foreslått at 7,5 mill. kroner skal omfordeles til økt bevilgning til frivillige organisasjoner i kriminalomsorgen. Blant annet foreslås det 3,5 mill. kroner til utvidelse av Kirkens Bymisjon sitt tilbakeføringsprosjekt, «Fri», samt Røde Kors sitt prosjekt «Nettverk etter soning» med 1,5 mill. kroner, samt 1 mill. kroner til utvidelse av Frelsesarmeens retreat som er et samarbeid mellom nevnte organisasjon og Halden Fengsel. I tillegg foreslår Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett å omfordele 1 mill. kroner til Vardeteateret, samt omfordele bevilgningen med 0,5 mill. kroner til frivillige organisasjoner som arbeider med innsatte som soner i Nederland. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det bevilges 1 mill. kroner utover regjeringens forslag til reisestøtte for pårørende til innsatte som soner i Nederland.

Dette medlem viser til at arbeidslivskriminalitet er et økende problem i ulike sektorer, og bidrar til et useriøst arbeidsliv. For å bekjempe arbeidslivskriminalitet og andre former for kriminalitet knyttet til arbeidslivet foreslår Kristelig Folkeparti midler til to nye sentre som skal bekjempe dette. Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen med 24 mill. kroner til berørte etater (Nav, skatteetaten, politiet og Arbeidstilsynet) sammenlignet med regjeringens forslag til nevnte formål. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i tillegg foreslår 10 mill. kroner til Økokrim i sitt alternative budsjett sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er grunnleggende at det blir ført en justispolitikk som gjør at folk kan kjenne seg trygge i hele landet. Dette gjøres gjennom økt tilstedeværelse, mer forebygging og bedre samhandling. Dette medlem understreker at Senterpartiets alternative statsbudsjett styrker hele straffesakskjeden, hvor man styrker politi, påtalemyndighet, domstoler og kriminalomsorg.

Dette medlem vil peke på at det de siste årene har blitt en stadig større kompleksitet i straffesakene. Dette medfører økt belastning på hele strafferettspleien. Det har de siste årene vært en stor økning av arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet. Samtidig møter politiet nye utfordringer med større innslag av tilreisende kriminelle.

Dette medlem understreker at justissektoren er avhengig av et godt samarbeid med ideelle organisasjoner, stiftelser og frivillige. Rehabilitering og godt ettervern er også at storsamfunnet stiller opp.

Dette medlem registrerer at 2014 har vært et svært krevende år for mange politidistrikter. Stillinger har stått vakante, politidistrikter har vært tvunget til å nedprioritere investeringer i materiell, og distriktene har blitt tappet for ressurser.

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår å øke bevilgningen til distriktspolitiet med 200 mill. kroner i 2016. Disse midlene skal brukes for å redusere responstiden i distriktene, ved økt bemanning og bedre materiell. Dette medlem mener dette er helt nødvendig for å snu trenden hvor ressursene har blitt mer og mer sentralisert de siste årene.

Dette medlem viser til at det mange steder i distriktene er for lang responstid, og mener det bør settes av egne midler til distriktspolitiet. Dette for å kunne målrette stillinger mot distriktene, samt å sikre at man kan ha bedre bemanning ved lensmannskontorene.

Dette medlem mener nærpoliti er et begrep som må fylles med innhold. Dette medlem mener at politiet må være til stede der folk bor. Et tilstedeværende politi har en preventiv og forebyggende effekt. Lensmannskontorene må derfor settes i stand til å ha en bemanning som gjør at de er synlige i lokalsamfunnene. I tillegg til dette skal politiet settes i stand til å avdekke og etterforske arbeidslivskriminalitet, økonomisk kriminalitet, samt å kunne fortsette og intensivere arbeidet for å etterforske og bekjempe annen kriminalitet.

Dette medlem ser også et behov for å øke antall stillinger i påtalemyndigheten. Senterpartiet foreslår derfor å sette av 10 mill. kroner til dette formålet i sitt alternative statsbudsjett.

Dette medlem vil også peke på at arbeidet med å digitalisere straffesakskjeden må intensiveres. Det ligger store effektiviseringsgevinster ved å gjøre dette, samt at man kan få en raskere saksavvikling.

Dette medlem viser til at situasjonen på enkelte av Norges grenseoverganger er svært krevende. Senterpartiet foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett å øke bevilgningen til grensekontroll betydelig for å kunne ha en forsvarlig beredskap.

Dette medlem mener barnehusene har en viktig rolle i etterforskningen av alvorlig kriminalitet. Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett å styrke barnehusene i 2016, slik at man kan redusere ventetiden og få gjennomført barneavhør.

Dette medlem merker seg at regjeringen foreslår å gjøre endringer i domstolstrukturen gjennom sitt forslag til budsjett. Dette medlem mener det ikke er behov for eller formålstjenlig å gjøre endringer i domstolstrukturen.

Dette medlem vil fremheve at Senterpartiet mener det er viktig at domstolene settes i stand til å holde måltallene for saksavvikling. At straffesaker blir avgjort raskt, styrker rettssikkerheten og er positivt for alle involverte parter. Det er videre viktig at domstolstrukturen beholdes, slik at folk opplever nærhet også til den dømmende virksomhet. Domstolene må derfor styrkes med nye dommer-årsverk. Dette medlem viser til at Senterpartiets alternative statsbudsjett legger opp til å øke antall dommerårsverk i tingrettene, for å bedre saksavviklingen.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett legger opp til at man i løpet av 2016 igangsetter arbeidet med å få lyd- og bildeopptak i alle norske rettssaler. Det må gjøres et forprosjekt, slik at ordningen kan bli permanent i 2017.

Dette medlem mener bygging av nytt tinghus i Molde og Drammen må prioriteres, og legger til rette for rask byggestart av disse.

Dette medlem vil peke på at det innen jordskiftedomstolene er nødvendig med kompetansemidler til innføring av ny lov. Senterpartiets alternative statsbudsjett legger også opp til at man i 2016 skal halvere lønnsgapet mellom jordskiftedommere og tingrettsdommere, med hensikt om å utjevne lønnsforskjellen i 2017.

Dette medlem mener pengene i Kriminalomsorgen må brukes i Norge. Senterpartiets alternative statsbudsjett innebærer en avvikling av fengselsplassene i Nederland. Senterpartiet mener disse midlene bør brukes på å øke kapasiteten i Norge. Dette gjelder både plasser med høy sikkerhet og åpne soningsplasser. Antall varetektsplasser må økes over hele landet. Senterpartiet mener det må iverksettes strakstiltak, og kapasitetsanalysen fra Kriminalomsorgen fra 2013 og utviklingsplanen for kriminalomsorgen fra 2015 er et godt grunnlag for dette.

Dette medlem vil peke på at det straks må igangsettes arbeid med bygging av nye fengsler i Agder, Ålesund og Mosjøen. Dette medlem viser til at man i Senterpartiets alternative statsbudsjett setter av midler til utvidelse av antall plasser ved Hustad fengsel i Møre og Romsdal og Vik fengsel i Sogn og Fjordane, med ferdigstillelse i 2017. Ved Hustad fengsel er 14 mill. kroner i investeringsmidler tiltenkt å øke antall lukkede fengselsplasser med 8, og budsjettet legger i tillegg opp til at man starter byggingen av nytt administrasjonsbygg med 10 mill. kroner. Det legges videre opp til å øke kapasiteten i Hustad fengsel med ytterligere 9 plasser i 2017. Ved Vik fengsel foreslås det at kapasiteten økes med 21 plasser, med byggestart i 2016 og ferdigstillelse i 2017. Senterpartiets alternative statsbudsjett legger opp til at fengselsavdelingen Kleivgrend i Fyresdal kommune skal bestå. Tilbudet ved Slidreøya fengsel i Valdres foreslås styrket, slik at fengselet også i fortsettelsen kan drive gode rehabiliterende tilbud.

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet foreslår å øke bevilgningen til frivillige organisasjoner som jobber med rehabilitering innen kriminalomsorgen med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår å øke den offentlige salærsatsen til 1 020 kroner per time. Med dette reduseres noe av etterslepet på salærsatsen, og bidrar til at brukerne som har krav på fri rettshjelp får kvalifisert og god hjelp ved behov. Salærsatsen representerer et viktig rettssikkerhetshensyn.