Det foreslås en bevilgning på kr 825 887 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteen viser til at havforskning er ett av de prioriterte fagområdene i Meld. St. 7 (2014–2015), og at Stortinget har stilt seg bak dette. Det er nødvendig å styrke bestandsforskningen i havet. Komiteen vil peke på mulighetene til å fremskaffe mer kunnskap om krill og marin biomasse gjennom et mulig forskningstokt i Sørishavet og Sør-Atlanteren. Dette kan bidra til å styrke næringsutvikling og eksport.

Komiteen viser for øvrig til omtalen av dette kapitlet i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket, der det var enighet om å bevilge 10 mill. kroner til bestandsforskning.

Flertallet viser videre til at det i budsjettforliket var enighet om å øke bevilgningene til forskning på miljøeffektene av lakselus med 10 mill. kroner. Flertallet påpeker viktigheten av å styrke overvåkningen av lakselus på vill laksefisk og likedan styrke nystartede nasjonale overvåkningsprogram for rømt oppdrettslaks. Slik forskning er viktig for bedre havmiljø og viltlevende laksefisk, samtidig som den bidrar til å realisere utviklings- og vekstpotensialet i sjømatnæringen.

Flertallet viser til behandling av Meld. St. 16 (2014–2015), jf. Innst. 361 S (2014–2015), der en enstemmig næringskomité uttaler bl.a. følgende:

«Komiteen mener de er flere miljøer med god kunnskap om lakselus som bør inkluderes i arbeidet med ferdigstillelse og forvalting av luseovervåkningsmodellen. Ulike kompetansemiljøer har ulik kunnskap om lakselus og påvirkning på ville bestander og på oppdrettsfisken som er viktig å ha med i det videre arbeidet.»

Videre fra innstillingen:

«Det har i høringene vært fremmet kritikk mot at man gir Havforskningsinstituttet monopol på utarbeidelse og forvaltning av dette programmet. Komiteen påpeker også at bildet kompliseres av at Havforskningsinstituttet både opptrer som forvalter og forsker i denne sammenhengen. Komiteen påpeker at når kravspesifikasjonene for overvåkningsprogrammet er klare, finnes det flere kompetente fagmiljøer, både offentlige og private, som er i stand til å delta i utarbeidelsen av en slik modell og overvåkning av områdene.»

Flertallet støtter dette og forventer at Havforskningsinstituttet benytter kompetente fagmiljøer, både offentlige og private.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil påpeke viktigheten av at kunnskapen om våre havområder og økosystemer er god, og at det trengs økt forskning og kunnskap om særlig bestandssituasjonen. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo å øke bevilgningen til Havforskningsinstituttet med 30 mill. kroner ut over Prop. 1 S (2015–2016).

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke post 22 med 25 mill. kroner. Dette for å gi rom for bedre kontroll med oppdrettsnæringen, styrket bestandsforskning og forberedelse til forskningstokt for krill i 2017.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å styrke bevilgningene til Havforskningsinstituttet med til sammen 70 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til det stadig økende problemet med lakselus og rømming i norsk oppdrett. Norsk havbruksnæring blir en stadig viktigere næring for Norge, men det er avgjørende at veksten i næringen ikke fører til store tap for øvrig marint miljø og næringer. Forskning og utvikling som bidrar til bærekraftig reduksjon av lus og rømming, er derfor svært viktig. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det ble satt av 15 mill. kroner til Havforskningsinstituttet øremerket forskning og tiltak mot lus og rømming.

Norwegian Blue Forest Network

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket, der det er enighet om å bevilge 800 000 kroner til Norwegian Blue Forest Network. Nettverket er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, GRID Arendal og NIVA og arbeider for å bevare og styrke kunnskapen om blå skog som mangrove, tare, havsenger og saltmarsker. Flertallet peker på at dette er en viktig del av satsingen på klima, miljø og miljøvennlig energi.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å gi 3 mill. kroner i tilskudd til dette nettverket.