Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at mennesker er Norges viktigste ressurs. Det er den skolegangen og utdanningen barn og unge får i dag som vil avgjøre hvilken samfunnsutvikling og verdiskaping som frembringes gjennom befolkningens fremtidige arbeidsinnsats. Og det er den kompetansen norske arbeidstakere besitter som avgjør om hvor godt forskning og ny kunnskap tas i bruk til å skape nye arbeidsplasser, ny næring og til å bygge landet. Disse medlemmer viser til at å satse på kunnskap og kompetanse er en forutsetning for å bygge fremtidens nærings- og arbeidsliv, å komme styrket ut av den høye arbeidsledigheten landet nå opplever og for å lykkes med god integrering av alle flyktningene som nå kommer til Norge. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo en kunnskapssatsing på 818 mill. kroner mer enn regjeringen over Kunnskapsdepartementets budsjett og til sammen 1,6 mrd. kroner utover regjeringens forslag i samlet satsing på kunnskap.

Grunnopplæringen

Disse medlemmer vil ha en sterk offentlig fellesskole der alle elever opplever læring, trivsel og mestring, og der alle elever gis et godt grunnlag for videre utdanning, arbeid og gode liv. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 1,1 mrd. kroner mer til grunnopplæringen enn regjeringens forslag til budsjett. Disse medlemmer vil videre understreke at en god kommuneøkonomi er en viktig forutsetning for en god skole over hele landet. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslo å styrke kommunenes samlede inntekter med 4 mrd. kroner mer enn regjeringens forslag til statsbudsjett.

Disse medlemmer vil slå ring om fellesskolen, der elever med ulik sosial-, religiøs og kulturell bakgrunn møtes for å lære sammen. Disse medlemmer vil ikke overlate kvalitetsutvikling og utprøving av spennende ideer til privatskoler, men bruke fellesskapets ressurser til å utvikle en enda bedre skole for alle elever. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 30 mill. kroner til flere forsøk i den offentlige skolen.

Disse medlemmer vil understreke at mye er bra i norsk skole, men norsk skole har også store utfordringer som det haster å finne gode løsninger på. Disse medlemmer vil påpeke at norsk skoles største utfordring er at én av fire elever faller ut av skolen før de har fullført videregående opplæring. En avbrutt skolegang gir den enkelte elev dårlige forutsetninger i arbeidslivet, men også når det gjelder helse og andre livsutsikter. I tillegg er frafall kostbart for samfunnet, særlig i form av tapte muligheter.

Disse medlemmer mener lærerne er skolens viktigste ressurs. Skal enda flere elever lykkes i skolen, mener disse medlemmer det er avgjørende å lytte til lærerne. Disse medlemmer vil gi lærerne tid og tillit til å bruke sin kunnskap og kompetanse godt, og mulighet til å gi hver enkelt elev den oppfølgingen de ser trengs. Disse medlemmer støtter den opptrappingen av etter- og videreutdanningstilbudet for lærere, som hele Stortinget er samlet om, og viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å styrke tilbudet for ikke-kvalifiserte lærere i skolen med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det trengs flere lærere i skolen og særlig for de yngste elevene, for å sikre at lærerne har tid til å gi alle elever den oppfølgingen de trenger. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo 320 mill. kroner til flere lærere i 1.–4. klasse.

Disse medlemmer vil påpeke at tidlig innsats er avgjørende for å få ned det høye frafallet i norsk skole. Selv om frafall skjer i videregående skole, begynner problemene lenge før. Elever som ikke lærer å lese, skrive eller regne godt nok i de første skoleårene, er ofte de som faller fra senere. Derfor viser disse medlemmer til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 104 mill. kroner til innføringen av en lese-, skrive- og regnegaranti der alle elever sikres at de raskt får den hjelpen de trenger for at de skal mestre disse grunnleggende ferdighetene før de går ut av 2. klasse.

Disse medlemmer viser til at trygghet og trivsel i skolen er en forutsetning for god læring. Alle elever har en lovfestet rett til å føle seg trygge på skolen. Likevel viser elevundersøkelsen at 20 000 elever utsettes for mobbing hver uke. Disse medlemmer vil understreke at mobbing får alvorlige konsekvenser for dem som utsettes for det. Disse medlemmer vil peke på at Djupedalutvalget våren 2015 la frem sin utredning Å høre til – virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø, med 100 forslag for å forebygge og stoppe mobbing i skolen. Disse medlemmer merker seg at regjeringen likevel ikke foreslår økt satsing på arbeidet mot mobbing, og er skuffet over at dette arbeidet ikke kommer raskere i gang. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslo å styrke arbeidet mot mobbing i skolen med 60 mill. kroner til å få på plass beredskapsteam mot mobbing for alle kommuner, få på plass flere miljøarbeidere i skolen, sette i gang skolebasert kompetanseutvikling for lærere og andre ansatte i skolen og til å prøve ut modeller for bedre skole–hjem-samarbeid mot mobbing.

Disse medlemmer mener skolens oppdrag er å forberede elevene på det samfunns- og arbeidslivet som venter. Skal elevene være i stand til å beherske, forstå og bidra til den teknologiske og digitale utviklingen vi ser i samfunnet, må denne også gjenspeiles i klasserommet. God bruk av digitale læringsverktøy bidrar til god motivasjon og læring. Det forutsetter lærere med kompetanse til å bruke digitale læringsmidler godt. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslo at det prioriteres 15 mill. kroner til å sikre lærere tilbud om kompetanseutvikling.

Yrkesfag

Disse medlemmer viser til at gode fagarbeidere bygger landet. I dag utdannes det for få fagarbeidere i Norge. SSBs beregninger viser at Norge kan mangle mellom 90 000 og 190 000 fagarbeidere innen 2035. Disse medlemmer mener dette understreker betydningen av å få flere til å velge og gjennomføre yrkesfaglig utdanning. I dag avbryter én av tre yrkesfagelever opplæringsløpet før det er gjennomført. Disse medlemmer mener denne utfordringen løses gjennom å styrke de yrkesfaglige opplæringsprogrammene, men disse medlemmer vil understreke at dette alene ikke er nok, like viktig er det å satse på tidlig innsats på barnetrinnet og at det er et seriøst og godt arbeidsliv som venter etter fullført yrkesfagutdanning og dermed gjør en yrkesfaglig utdanning attraktiv.

Disse medlemmer mener elever som velger yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående opplæring må møte gode, relevante utdanninger og skoler med oppdatert utstyr. Det er viktig for at de yrkesfaglige utdanningene skal være attraktive og motiverende, men også for at elevene skal ha med seg oppdatert og relevant kunnskap og ferdigheter ut i arbeidslivet. Derfor foreslår disse medlemmer å bevilge 100 mill. kroner til å oppdatere utstyret på yrkesfaglige programmer. Videre foreslår disse medlemmer å prioritere 10 mill. kroner til å styrke yrkesfaglæreres muligheter til å hospitere i bedrift og instruktørers mulighet til å hospitere i skolen. Disse medlemmer vil gi også gi yrkesfaglærere bedre mulighet til etter- og videreutdanning, også innen programfagene. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der disse medlemmer derfor foreslo å prioritere 20 mill. kroner til dette formålet. Det trengs også flere yrkesfaglærere. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslo å bevilge 9 mill. kroner utover regjeringens forslag til stipend for fagarbeidere som vil videreutdanne seg til yrkesfaglærere.

Disse medlemmer viser til at det hvert år er rundt 8 000 yrkesfagelever som får avbrutt opplæringsløpet fordi de ikke får læreplass. Mange av disse faller ut av skolen. Et godt lærlingtilskudd har stor betydning for at bedrifter og foretak skal kunne gi lærlinger god opplæring, og at flere skal ta inn lærlinger. Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å øke tilskuddet, men mener dette ikke er nok. Disse medlemmer vil at opplæring i bedrift skal verdsettes likt som yrkesfaglig opplæring i videregående skole når det gjelder tilskudd, og viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslo å øke hvert enkelt lærlingtilskudd med 12 500 kroner mer enn regjeringen og å øke bevilgningen til lærlingtilskudd med 125 mill. kroner.

Fagskolene

Disse medlemmer vil understreke at for å gjøre yrkesfagene mer attraktive er det viktig at det finnes gode, tilgjengelige og synlige utdanningsveier videre. Fagskolene vil spille en stadig viktigere rolle i å fylle samfunnets kompetansebehov. Fagskole er også et viktig tilbud for fagarbeidere som er arbeidsledige som følge av høy ledighet i bransjer knyttet til petroleumssektoren, og gjennom videre utdanning gis både fagarbeidere og samfunnet en mulighet til å komme styrket ut av situasjonen. Disse medlemmer etterlyser en satsing på fagskolene, og viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 10 mill. kroner til en opptrappingsplan for 1 000 nye fagskoleplasser, med 300 flere plasser i 2016.

Høyere utdanning og forskning

Disse medlemmer mener en sterk universitets- og høyskolesektor legger grunnlaget for fremtidig velferd, vekst og verdiskaping. Kvaliteten i forskning og høyere utdanning er avgjørende for hvor godt Norge vil lykkes i omstillingen med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap, skape nye næringer og utvikle offentlig og privat sektor. Disse medlemmer vil understreke at kunnskap må være drivkraften i all samfunnsutvikling, og det er avgjørende at satsingen på norsk forskning og høyere utdanning ikke blir for snever, men får gode rammefaktorer som kan ta hele samfunnet inn i fremtiden og sikre at vi får det beste ut av hele befolkningens evner og talent. Disse medlemmer viser til at Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og Forskingsmeldingen er grunnlagsdokumentene for satsing på forskning og høyere utdanning i statsbudsjettet. I begge dokumenter fremheves næringslivsrettet forskning, globale utfordringer og forskningsbaserte velferds- og helsetjenester. Likevel gjenspeiles ikke disse føringene i regjeringens forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer vil understreke at regjeringen ikke følger opp forskning knyttet til omstilling i offentlig sektor, klima, miljø og miljøvennlig energi og bedre helse- og velferdstjenester.

Disse medlemmer mener det er bra med satsing på de spisse fagmiljøene, men mener det også er nødvendig å sikre gode rammevilkår for bredden av forskningsmiljø som blant annet skal gi god utdanning til lærere, sykepleiere og ingeniører over hele landet. For å styrke velferdsstatens yrker og forskningen på profesjonene, spesielt sett i sammenheng med innføring av femårig lærerutdanning og oppfølgingen av Stortingsmelding Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd, foreslår disse medlemmer å bevilge 65 mill. kroner til å opprette et program for profesjonsforskning i Forskningsrådet. Videre viser disse medlemmer til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslo å øke bevilgningen til rekrutteringsstillinger innen profesjonsfagene med 39 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det aldri har vært flere søkere til høyere utdanning enn i 2015. Samtidig opplever Norge den høyeste arbeidsledigheten på mer enn 20 år, med en enda høyere ledighet for unge arbeidstakere, likevel oppretter regjeringen svært få nye studieplasser. Disse medlemmer vil påpeke at flere studieplasser gir muligheter både for den enkelte og arbeidslivet til å komme styrket ut av utfordrende tider, og for å investere i fremtidens næringer, teknologiutvikling og velferdsstatens profesjoner. Disse medlemmer vil opprette 3 000 nye studieplasser i 2016, 2 595 studieplasser utover regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016, med vekt på lærerutdanning, helse- og sosialfag, realfag, samt studieplasser innen teknologi og IKT. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 91 mill. kroner til dette formålet.

Videre foreslår disse medlemmer å opprette et pilotprosjekt med mentorordning for å redusere frafallet i høyere utdanning, og viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 10 mill. kroner til dette formålet.

For å sikre en solid og omstillingsdyktig universitets- og høgskolesektor, og for å tiltrekke dyktige studenter og forskere i årene fremover, mener disse medlemmer at god infrastruktur og en tilrettelagt bygningsmasse har stor betydning. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 100 mill. kroner til en satsing på nye kunnskapsbygg i 2016. Disse medlemmer vil også be regjeringen legge frem en plan for det totale investeringsbehovet i sektoren.

Studentvelferd

Disse medlemmer vil understreke at å utdanne kompetente og kunnskapsrike kandidater handler både om kvalitet i utdanningene og rammevilkårene for å være student. Mange studenter er avhengig av hjelp hjemmefra eller ekstrajobb samtidig med studiene. Lik rett til utdanning er en av grunnpilarene i norsk utdanningssystem. Skal dette prinsippet ivaretas, kan det ikke være familiens økonomi som avgjør hvem som får mulighet til å studere. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å innføre 11 måneders studiestøtte og bygge 3 000 studentboliger i 2016, 800 enheter utover regjeringens forslag. Disse medlemmer etterlyser også en plan for opptrapping av studiestøtten, slik Stortinget har bedt regjeringen legge frem.

Disse medlemmer vil påpeke at det er over flere år dokumentert at én av fem studenter opplever psykiske helseproblemer i studietiden, og at studenter er mer utsatt for psykiske helseplager enn befolkningen for øvrig. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet derfor foreslo å bevilge til sammen 15 mill. kroner til å styrke arbeidet med studenters psykiske helse, 5 mill. kroner av disse foreslås bevilget over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Trossamfunn

Disse medlemmer viser til at Den norske kirke forvalter en stor del av vår felles kulturarv i form av kirker og andre verneverdige bygg. Dette er viktige historiske bygg av stor religiøs, kulturell og samfunnsmessig verdi, også for dem som ikke er en del av trossamfunnet. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen ikke satser videre på rentekompenasjonsordningen for kirkebygg, trass milliardetterslep på vedlikehold, men merker seg at Kristelig Folkeparti og Venstre har fått på plass en bevilgning på 0,24 mill. kroner til rentekompensasjon i samarbeidspartienes budsjettavtale. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 0,5 mill. kroner for å videreføre en investeringsramme på 500 mill. kroner for 2016.

Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslo å styrke kirkens omstillingsarbeid med 3 mill. kroner til digitale medlemssystemer.

Integrering

Disse medlemmer vil peke på at kunnskap og kompetanse spiller en avgjørende viktig rolle for god integrering av flyktninger. For at integreringen skal starte fra første dag må opplærings- og utdanningssystemet vårt styrkes for å være klart til å håndtere behov for godkjenning av utdanning, språkopplæring, oppdatering av kompetanse og gode rammevilkår for gjennomføring. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge til sammen 30 mill. kroner til å styrke arbeidet med kartlegging av utdanning og kompetanseheving for flyktninger.

Skolen er en viktig arena for integrering for både elever og foreldre, men da må skolen har kapasitet til å gi flyktninger godt tilpassede opplæringstilbud. Disse medlemmer vil påpeke at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslo å styrke kommunenes økonomi med 4 mrd. kroner blant annet for å gjøre kommunene bedre i stand til å løse disse utfordringene.