Det foreslås en bevilgning på kr 68 683 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at denne posten kun omhandler de fagskolene som får direkte støtte over statsbudsjettet, og ikke de som finansieres gjennom rammetilskudd til fylkeskommunen eller over budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet.

Komiteen viser videre til at tilgangen til bredden av gode fagskoleutdanninger er viktig for å sikre arbeidsmarkedet og næringslivet tilgang til yrkesrettet utdanning på høyere nivå – tilpasset ny teknologi, nye trender og nye krav i arbeidslivet. Fagskolenes kvalitetssikrede, fleksible og arbeidsmarkedsrettete utdanningstilbud, som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, er nødvendig for å sikre samfunnet nødvendig kompetanse.

Komiteen er fornøyd med styrkingen av den systematiserte kunnskapen om fagskolene, hvor blant annet tilstandsrapportene for fagskolene er et viktig bidrag for å sikre kvalitet, tette igjen kunnskapshull og i tillegg bidra til å gi fagskolesektoren økt synlighet. Mer og bedre kunnskap gir et bedre grunnlag for å videreutvikle fagskolene. Kunnskapsdepartementet oppnevnte i 2013 en ekspertgruppe som overleverte rapporten «Private høyskoler og fagskoler i samfunnets tjeneste» i desember 2014.

Komiteen ser i denne sammenheng frem til den varslede stortingsmeldingen om fagskoleutdanning høsten 2016 som vil følge opp rådene fra fagskoleutvalget og høringsinnspillene til rapporten.

Komiteen vil understreke at fagskolene spiller en viktig rolle i norsk utdanningssystem og for å fylle fremtidens kompetansebehov. Komiteen vil påpeke at Norge trenger flere gode fagarbeidere. SSB anslår at vi i 2035 kommer til å mangle mellom 90 000 og 190 000 fagutdannede i Norge, blant disse fagskolekandidater. I NHOs kompetansebehov melder deres medlemsbedrifter allerede i dag at et av deres største og viktigste kompetansebehov i dag, men også i fremtiden, er fagskolekandidater. Et godt fagskoletilbud er viktig både for å dekke kompetansebehovet i fremtiden, og for å bidra til at det er attraktivt å velge yrkesfag. Gode utviklings- og valgmuligheter videre er viktig for ungdom som skal velge utdanning, og et godt fagskoletilbud bidrar derfor til å gjøre yrkesfagene mer attraktive. Komiteen vil peke på at fagskolenes fremste styrke er at utdanningstilbudene utformes, utvikles og tilpasses i tett kontakt med arbeidslivet; slik gjør fagskolene et forbilledlig godt arbeid med relevans i utdanningene sine.

Komiteen viser til «NOU 2014: 14 Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg» og deres utredning om fagskolenes fremtid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at kunnskapsministeren har varslet at det skal komme en stortingsmelding om fagskolene, og ser frem til dette. Flertallet er utålmodige etter at arbeidet med å utvikle og styrke fagskolenes tilbud og posisjon skal fortsette, og mener dette haster.

Imidlertid har komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti også merket seg at kunnskapsministeren har kalt 2015, eller 2016, for fagskolenes år, og er skuffet over at dette på ingen måte gjenspeiles i regjeringens forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer mener det finnes en rekke tiltak som raskt kan settes i gang allerede før stortingsmeldingen legges frem, og vil trekke frem behovet for flere fagskoleplasser.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser i denne sammenheng til at regjeringen, i påvente av den kommende stortingsmeldingen, allerede har tatt grep som skal bidra til styrking av fagskolene i utdanningssystemet og sidestille kvalitetskravene med UH-sektoren for øvrig. Målet er å sikre studentenes rettigheter på en bedre måte, klargjøre og forbedre NOKUTs rolle mot fagskoleutdanninger, samt skape bedre forutberegnelighet for fagskoletilbydere, fagskoler og studenter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det sett i lys av samfunnets kompetansebehov, men også den høye arbeidsledigheten der mange ledige fagarbeidere kan bruke tiden frem til de får ny jobb til å tilegne seg ny og viktig kompetanse, er mange gode grunner til å opprette flere fagskoleplasser i 2016.

Disse medlemmer etterlyser en tydelig satsing på fagskolene og viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 10 mill. kroner til en opptrappingsplan for 1 000 nye fagskoleplasser, med 300 flere plasser i 2016.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener fagskoleutdanningene må løftes som karrierevei, og at det må bli lettere å veksle mellom yrkesrettet og akademisk utdanning. Slik kan vi bedre fylle behovene i et moderne kunnskapssamfunn. Dette medlem viser til omstruktureringen i universitets- og høgskolesektoren, der høgskoleoppdraget er satt under press, og der et stort antall høgskoler fusjoneres inn i større universiteter. Dette medlem mener at dette innebærer at fagskolene får en enda viktigere rolle i utdanningssystemet for å imøtekomme arbeidslivets behov for praktiske og praksisnære utdanninger.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke tilskuddet til fagskoleutdanning med 6 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag i Prop. 1 S (2015–2016).