Det foreslås en bevilgning på kr 559 232 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteen viser til at målet for midler bevilget under dette kapitlet er å bidra til å styrke kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i universitets- og høyskolesektoren. Det innebærer samordning av fellestiltak og prioriterte områder. Dette budsjettkapitlet omfatter blant annet bevilgninger til større utstyrsinnkjøp og vedlikehold, bevilgninger til Norges forskningsråd, tilskudd til internasjonale program, samt tilskudd til Universitets- og høgskolerådet (UHR).

Når det gjelder finansieringssystemet, viser komiteen til merknader under punkt 9 nedenfor.

Komiteen viser til at målet med bevilgningene til Norges forskningsråd på dette budsjettkapitlet er å styrke universiteter og høyskoler som innovasjonsaktører, gi mer og bedre forskning i høyskolene og i profesjonsfagene og fremme forskning ved universitetsmuseene.

Komiteen merker seg Universitets- og høgskolerådets mål om å fremme samordning mellom universiteter og høyskoler innenfor høyere utdanning, forskning, formidling og ressursforvaltning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil understreke at arbeid er den beste måten å integrere nye samfunnsborgere på. Flyktningsituasjonen vi nå opplever, gjør det enda viktigere å legge til rette for at flest mulig av dem som får opphold i landet, raskt kommer i arbeid. Flertallet vil i denne sammenhengen understreke betydningen av gode godkjenningsordninger for utenlandsk utdanning, slik at innvandrere som får opphold, får benyttet den kompetansen de allerede har på best mulig måte. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 ble det foreslått å bevilge 20 mill. kroner, hvorav 13 mill. kroner på rammeområde 16 KUF, til ulike tiltak for at nyankomne flyktninger med høyere utdanning skal kunne bruke sin medbragte kompetanse til å komme raskt ut i arbeidslivet. NOKUT har ansvaret for å vurdere søknader om godkjenning av utdanning fra utlandet. For å unngå at NOKUT får kapasitetsproblemer med å håndtere søknader fra flyktninger som vil inn på arbeidsmarkedet, foreslås det i statsbudsjettet å styrke kapasiteten til NOKUT. Flertallet støtter dette. Videre viser flertallet til forslaget i statsbudsjettet om å bevilge 17 mill. kroner til oppretting av en ordning med sentral godkjenning av utenlandsk fagopplæring. Dette vil gjøre det mulig for mange arbeidstakere å få godkjent utenlandsk utdanning og dermed styrket sin tilknytning til det norske arbeidsmarkedet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at NOKUT har mulighet til å bidra i den situasjonen vi har med tanke på kraftig økning i antall flyktninger. NOKUTs oppgave er blant annet å medvirke til at personer med utenlandsk utdanning kan bruke utdanningen sin i Norge. En god del av de som kommer som flykninger, har fagutdanning eller en akademisk grad fra hjemlandet sitt. Det er viktig både for den enkelte og for samfunnet at hver og en raskt og effektivt blir satt i stand til å arbeide og skaffe egen inntekt. Å godkjenne utenlandsk utdanning raskt er et viktig tiltak for å få flyktninger i arbeid og bruke den kompetansen de besitter. Med en godkjenning fra NOKUT står flyktningene sterkere i det norske arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer vil understreke at det er særdeles viktig at arbeidet med å godkjenne utenlandsk utdanning kommer i gang så snart som praktisk mulig. At så mange som mulig av flyktningene kommer i meningsfull aktivitet, har stor effekt på om vi lykkes med det videre integreringsarbeidet. Om flyktningene kommer raskt i arbeid og kan bruke kompetansen de besitter, vil det være gunstig både for dem og for samfunnet. Med en godkjenning fra NOKUT står flyktningene sterkere i det norske arbeidsmarkedet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo å øke bevilgningene til NOKUT med 8 mill. kroner for å styrke deres saksbehandlingskapasitet og arbeid med veiledning til nyankomne flyktninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti stiller seg bak ambisjonen om å innføre lærerutdanning på masternivå. Disse medlemmer viser til at NOKUT i et innspill til departementet (11. februar 2015) skriver at en full innføring av femårig lærerutdanning fra 2017 er problematisk, og at dette vil kreve tilføring av minst 230 nye stillinger ved institusjonene. Disse medlemmer fremholder også at NOKUT hevder at implementering som forutsetter reell heving av fagmiljøene, fordrer mer tid for flere av institusjonene, og at noen miljøer trolig er klare fra 2017, men at for de fleste institusjonenes del bør det utarbeides en god opptrappingsplan. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen i budsjettet ikke har fremlagt en slik plan for å heve fagmiljøenes kompetanse, og stiller spørsmål ved om regjeringen gjør tilstrekkelig for å sette fagmiljøene i stand til å håndtere en masterutdanning til studiestart 2017.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser videre til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo 100 nye rekrutteringsstillinger utover regjeringens forslag, for å styrke profesjonene og velferdsstatens yrker. Disse medlemmer er positive til at det i forliket kom inn ytterligere rekrutteringsstillinger, men mener det er en reell sjanse for at fagmiljøene ikke vil være klare for å møte økte faglige krav for å tilby lærerutdanning til alle lærerstudenter på masternivå. Disse medlemmer ber regjeringen komme med en plan for kompetansebehovet som skal til for å sikre en faglig forsvarlig innføring av femårig lærerutdanning fra 2017.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser videre til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å redusere kap. 281 post 1 med 75 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016).

Komiteens medlem fra Venstre understreker at en god lærerutdanning er avgjørende for å få mange kvalifiserte lærere inn i skoleverket og dermed sikre gode skoler i framtida. Dette medlem mener det er viktig at det settes av tilstrekkelig med midler til å etablere tilbudene om mastergradsnivå på grunnskolelærerutdanning, og å gjøre lærerutdanningsinstitusjonene klare til omleggingen. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å bevilge ytterligere 25 mill. kroner til utvikling av lærerutdanningen.

Læremidler fagskoler

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket om å øke bevilgningene med 5 mill. kroner til læremidler på fagskoler. Flertallet er opptatt av at det norske samfunnet må anerkjenne fagskolenes viktige plass i utdanningssystemet, som leverandører av viktig kunnskapsbasert utdanning av fagarbeidere i flere fag. De maritime utdanningene har lenge hatt en vanskelig situasjon med hensyn til læremidler, og flertallet ber derfor om at læremiddelutvikling ved maritim utdanning prioriteres ved tildelingen av disse midlene.

Større utstyrskjøp og vedlikehold (post 45)

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at i tillegg til funksjonelle bygg, så er moderne utstyr nødvendig for å sikre kvaliteten i utdanningene som tilbys i universitets- og høgskolesektoren. Dette medlem mener at en kvalitativt god og relevant utdanning innebærer at studentene har mulighet til å bruke tilsvarende utstyr som det de vil møte når de kommer ut i arbeidslivet.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke bevilgningen til utstyr ved universitet og høgskoler med 25 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016).

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke at institusjonene i UH-sektoren sliter med et stort etterslep når det gjelder vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr. Utskiftingstakten er økende, og også dette området må prioriteres for å kunne satse på forskning og kunnskap. Det krever langsiktig opptrapping. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det på denne bakgrunn ble foreslått å styrke utstyrssatsingen over Forskningsrådets budsjett kap. 285 post 54 med ytterligere 50 mill. kroner.

Høgskolesenteret Kristiansund (post 70)

Komiteen viser til at Høgskolesenteret i Kristiansund har som formål å fasilitere og utvikle utdanningstilbud på høgskolenivå i Kristiansund og på Nordmøre. Høgskolesenteret spiller en viktig rolle for regionen, og i 2015 er det registrert 330 studenter. Senteret har i samarbeid med Høgskolen i Bergen bygget opp et verdifullt tilbud gjennom det desentraliserte ingeniørstudiet på undervannsteknologi.

Komiteen mener dette er et viktig tilbud.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket, hvor det er enighet om en bevilgning på 4 mill. kroner til Høgskolesenteret i Kristiansund.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 5 mill. kroner til Høgskolesenteret i Kristiansund.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å bevilge 4 mill. kroner til den desentraliserte ingeniørutdanningen i undervannsteknologi ved Høgskolesenteret i Kristiansund i regi av Høgskulen i Bergen.