Samferdselsdepartementet har gjort framlegg om
endring i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn
og fartøy (yrkestransportlova). Lovframlegget opnar for at Samferdselsdepartementet
skal kunne påleggje offentlege oppdragsgjevarar eit lovbrotsgebyr dersom
dei bryt reglar som skal sikre openheit og ikkje-diskriminering
i samband med tildeling av konsesjonskontraktar som gjeld transporttenester
etter yrkestransportlova. Lovbrotsgebyret vil berre verte pålagt
dersom brotet på regelverket er konstatert ved dom i ein norsk domstol,
ved dom i EFTA-domstolen eller ved innrømming frå norske styresmakter
etter ei handsaming av saka i EFTAs overvakingsorgan (ESA). Lovbrotsgebyret
skal ikkje overstige 15 pst. av kontraktsverdien. Ved utmåling av
gebyret skal det særleg leggjast vekt på kontraktsverdien, kor grovt
brotet er, om oppdragsgjevaren har gjort gjentekne brot, den preventive
verknaden av lovbrotsgebyret, kor langt tilbake i tid brotet har skjedd
og om brotet har ført til skadebot, terminering eller avkorting
av kontrakten.
Framlegget vert gjort for å sikre betre etterleving av
reglane for tildeling av konsesjonskontraktar for transport etter
yrkestransportlova. Sanksjonen er meint å vareta både individual-
og almennpreventive omsyn. Departementet peiker på at lovbrotsgebyret
hovudsakleg er meint å ha ein preventiv effekt og at det har til
føremål å hindre framtidige overtredingar. Departementet understrekar
at lovbrotsgebyret likevel ikkje er ei straff og heller ikkje skal
påleggjast av politi eller domstol.
Fylkeskommunane har ansvaret for lokal kollektivtransport.
Dei sørgjer normalt for kollektivtransporttilbodet gjennom å inngå
kontraktar om offentleg tenesteplikt som vert kompensert gjennom
godtgjersle og/eller einerett. Utover billettinntekter frå brukarane
vert tenestene finansierte ved statleg tilskot over rammeoverføringa
til fylkeskommunane, samt skatteinntekter. Dei fleste fylkeskommunane
har konkurranseutsett, eller er i ferd med å konkurranseutsetje kontraktar
om offentleg kollektivtransport.
Bakgrunnen for departementet sitt framlegg er eit
behov for større etterleving av reglane for tildeling av tenestekonsesjonskontraktar
om transporttenester innan ramma av yrkestransportlova. Departementet
viser til at det er viktig at reglane for tildeling av konsesjonskontraktar
for transport etter yrkestransportlova vert etterlevd slik at ein
kan oppnå tilstrekkeleg konkurranse om offentlege innkjøp. Dette
vil på sikt kunne føre til innsparingar for det offentlege.
Framlegget har vore sendt på allmenn høyring. 22
av høyringsinstansane har gjeve fråsegn i saka. Ei rekkje av fråsegnene
er omtala under dei enkelte kapitla om innhaldet i loven i proposisjonen.
På bakgrunn av høyringsfråsegnene er nokre endringar gjort i lovforslaget,
samanlikna med høyringsframlegget. Dette er omtalt i dei enkelte
kapitla.
Ein syner vidare til proposisjonen der det i
kapittel 3 vert gjort greie for gjeldande rett på området.
I kapittel 4 er det gjort nærare greie for lovframlegget.
Fråsegn frå høyringa er vurdert her. Det er gjort greie for kva
kontraktar vert omfatta av sanksjonen, kretsen sanksjonen vert retta
mot, sanksjonsmekanismen og lovbrotsgebyr, handhevingsorgan, vurdering
av om lovbrotsgebyr skal eller kan påleggjast, vilkår for å påleggje lovbrotsgebyr
og konstatering av brot, kva type brot skal føre til sanksjon, unnatak
frå kravet om å påleggje lovbrotsgebyr, utmåling av lovbrotsgebyret,
at det ikkje er krav til skuld hos oppdragsgjevaren, prosessuelle
reglar (sakshandsamingsreglar i forvaltningslova og forelding).
Vidare vert det i kapittel 4 gjort greie for klagerett, søksmålsrett,
betalingsfrist, utsetjande verknad, tvangsfullbyrding, forholdet
til Grunnlova, forholdet til EMK og til slutt i kapitlet forskriftsheimel.
I kapittel 5 er det gjort greie for økonomiske
og administrative konsekvensar av forslaget til endringar i lova.
Departementet forventar at innføringa av eit lovbrotsgebyr retta
mot tildeling av tenestekonsesjonskontraktar på transportområdet
vil redusere talet på ulovlege tildelingar av slike kontraktar.
Dette vil på sikt styrkje konkurransen og føre til innsparingar
for det offentlege. For departementet, som vil vere handhevingsorgan
etter føresegna, kan framlegget innebere ei viss auke i arbeidsmengda.
Departementet antar likevel at denne auka vil vere svært lita. Det
vert lagt til grunn at framlegget ikkje inneber ein auke i administrasjonskostnadene
hos departementet. Det vert dermed heller ikkje behov for ein auke
i ressursane til departementet.
For oppdragsgjevaren vil lovheimelen innebere ein
risiko for å verte pålagt eit lovbrotsgebyr. Belastninga for den
aktuelle oppdragsgjevaren i dei einskilde sakene vil avhenge av
brotet og storleiken på kontrakten.
Departementet framhevar vidare at det er ein klar
tendens til at oppdragsgjevarar tildeler tenestekontraktar i staden
for tenestekonsesjonskontraktar på transportområdet. Ettersom lovheimelen
ikkje vil gjelde for tenestekontraktar, vil denne tendensen gjere
at lovheimelen vil få ein noko meir avgrensa verknad.
I kapittel 6 er det gitt merknader til § 40
b i lovframlegget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Roald Aga Haug, Kjell-Idar Juvik, Sverre Myrli, Eirik Sivertsen
og Karianne O. Tung, fra Høyre, Torill Eidsheim, lederen Linda C.
Hofstad Helleland, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet,
Tor André Johnsen, Åse Michaelsen og Morten Stordalen, fra Kristelig
Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo
Nordås, og fra Venstre, Siri Engesæth, viser til Prop. 138 L
(2014–2015) om forslag til endringer i yrkestransportloven (lovbruddsgebyr
knyttet til tildelingen av tjenestekonsesjonskontrakter).
Komiteen viser til at lovframlegget
har vært sendt på allmenn høring, og 22 av høringsinstansene har
avgitt høringssvar i saken. Komiteen har merket seg
at departementet har hensyntatt deler av høringssvarene i sitt forslag til
endringer i yrkestransportloven.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, støtter de endringer departementet selv har foretatt
etter høringsinnspill.
Komiteen viser til
at det er oppdragsgiver som må følge prosessreglene for tildeling
av enerett og/eller godtgjøring ved kontrakt om en slik offentlig
tjeneste. Tildeling av konsesjonskontrakter for transporttjenester
etter yrkestransportloven kan for det første være gjort direkte
av statlige eller (fylkes-) kommunale organ. For det andre kan tildelingen
bli gjort av et administrasjonsselskap som handler på vegne av det
offentlige organet, jf. yrkestransportlova § 23. Komiteen har
merket seg at de fleste fylkeskommuner har konkurranseutsatt, eller
er i ferd med å konkurranseutsette kontrakter om offentlig kollektivtransport
som følge av kollektivtransportforordningens artikkel 8 nr. 2. Komiteen viser
til at tildeling av kontrakter om offentlig tjenester for transport
på veg ifølge kollektivtransportforordningen skal være i samsvar
med reglene om konkurranseutsetting i artikkel 5 i forordningen
innen 3. desember 2019.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, ser behov for å gjøre endringer i yrkestransportloven
for bedre å sikre etterlevelse av regler som skal kunne sikre åpenhet
og ikke-diskriminering i forbindelse med tildeling av konsesjonskontrakter
som gjelder transporttjenester etter yrkestransportloven. Lovframlegget åpner
for at Samferdselsdepartementet skal kunne pålegge offentlige oppdragsgivere
et lovbruddgebyr dersom de bryter regler som skal sikre åpenhet
og ikke-diskriminering i forbindelse med tildeling av tjenestekonsesjonskontrakter som
gjelder transporttjenester etter yrkestransportloven. Flertallet har
merket seg at lovbruddgebyret bare vil bli pålagt dersom bruddet
på regelverket er konstatert ved dom i en norsk domstol, ved dom
i EFTA-domstolen eller ved innrømming fra norske styresmakter etter behandling
av saken i EFTAS overvåkningsorgan (ESA). Flertallet har
videre merket seg at lovbruddgebyret ikke skal overstige 15 pst.
av kontraktsverdien og at det ved utmåling av gebyret skal tas hensyn
til ulike forhold i sakens anledning.
Flertallet viser til at staten
i dag ikke har noen lovhjemmel for sanksjonsmulighet når det gjelder
brudd på regler for åpenhet og ikke-diskriminering for tjenestekonsesjonskontrakter,
i motsetning til for tjenestekontrakter som faller inn under regelverket
om offentlige innkjøp. Flertallet støtter derfor
fremlegget til endringer i yrkestransportloven, og viser til at
forslaget vil bidra til en større likebehandling av tjenestekontrakter
og tjenestekonsesjonskontrakter.
Flertallet har derfor merket
seg at det er en klar tendens til at oppdragsgivere tildeler tjenestekontrakter
i stedet for tjenestekonsesjonskontrakter på transportområdet. Til
tross for at forslaget til lovhjemmelen i Prop. 138 L (2014–2015)
ikke vil gjelde for tjenestekontrakter og dermed vil få en noe mer
avgrenset virkning, slutter flertallet seg til forslaget
om de omtalte endringene i yrkestransportloven og departementets
begrunnelser for disse.
Komiteens medlem fra Senterpartiet har konkludert
med at regjeringens forslag til endring av yrkestransportloven i
denne sammenheng virker lite hensiktsmessig. Det synes for eksempel
som regjeringens gebyrordning kunne vært mer treffende for enkelte
forhold som nå ligger et stykke tilbake i tid.
Dette medlem vil understreke
at Norge ikke har noen forpliktelse til å innføre et lovbruddsgebyr
av den typen regjeringen foreslår. Norske myndigheter skal sørge
for at brudd på EØS-reglene rettes, men det kan gjøres på andre
og mer lempelige måter enn det regjeringen foreslår. Dette
medlem mener regjeringen burde sett nærmere på andre løsninger
enn lovbruddsgebyr etter de prosedyrer som er foreslått.
Dette medlem er særlig kritisk
til at regjeringen etter forslaget kan ilegge lovbruddsgebyr ved
ensidig innrømmelse fra norske myndigheter etter behandling i EFTAs
overvåkningsorgan. Dette er betenkelig ut fra hensynet til involverte
parters rettssikkerhet.
Komiteens tilråding
fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om endringar i yrkestransportlova (lovbrotsgebyr knytt
til tildeling av tenestekonsesjonskontraktar)
I
Lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn
og fartøy vert endra slik:
Ny § 40 b skal lyde:
§ 40 b Lovbrotsgebyr knytt til
tildeling av tenestekonsesjonskontraktar
(1) Departementet kan påleggje oppdragsgjevar eit
lovbrotsgebyr dersom oppdragsgjevaren bryt reglar som skal sikre
openheit og ikkje-diskriminering i prosessen med å tildele konsesjonskontraktar
for transporttenester etter lova her. Lovbrotsgebyret kan verte
pålagt dersom eitt av følgjande vilkår er oppfylt:
a) brotet er konstatert ved rettskraftig
dom i ein norsk domstol,
b) brotet er konstatert ved dom i EFTA-domstolen, eller
c) norske styresmakter har innrømt brotet etter
at saka er handsama i EFTAs overvakingsorgan. Dersom oppdragsgjevaren
ikkje har hatt høve til å uttale seg i saka før innrømminga fann
stad, og det er grunn til å rekne med at dette har hatt verknad
på innrømminga, kan innrømminga ikkje gje grunnlag for lovbrotsgebyr.
(2) Lovbrotsgebyret skal ikkje overstige 15 %
av kontraktsverdien.
(3) Ved utmåling av gebyret skal det særleg leggjast
vekt på kontraktsverdien, kor grovt brotet er, om oppdragsgjevaren
har gjort gjentekne brot, den preventive verknaden av lovbrotsgebyret,
kor langt tilbake i tid brotet har skjedd, og om brotet har ført til
skadebot, terminering eller avkorting av kontrakten.
(4) Fristen for å betale lovbrotsgebyret er åtte
veker frå vedtaket vart gjort.
(5) Avgjerd om å påleggje lovbrotsgebyr etter denne
føresegna skal følgje reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova
så langt dei høver. Dersom ei avgjerd om lovbrotsgebyr vert bringa
inn for ein domstol, kan domstolen prøve alle sidene av saka. Retten kan
gje dom for realitet.
(6) Lovbrotsgebyr kan ikkje påleggjast seinare enn
tre år etter at kontrakten vart inngått. Fristen vert avbroten ved
at det vert teke ut søksmål ved norsk domstol eller ved EFTA-domstolen
for å få dom i saka, eller ved at EFTAs overvakingsorgan tek opp
saka skriftleg med norske styresmakter.
(7) I tilfelle der departementet sjølv eller eit
anna statleg organ som er underlagt departementet gjer brot som
nemnt i første ledd, kan departementet delegere kompetansen til
å påleggje lovbrotsgebyret til Klagenemnda for offentlige anskaffelser.
Avgjerd frå Klagenemnda for offentlige anskaffelser om å påleggje
lovbrotsgebyr kan ikkje påklagast.
(8) Departementet kan gje forskrift om fastsetjing av
lovbrotsgebyret, medrekna utmåling av gebyret, renter og tilleggsgebyr
og avgrensing av kva tenestekonsesjonskontraktar som fell inn under
føresegna her.
II
Lova tek til å gjelde straks.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 13.
oktober 2015
Linda C. Hofstad Helleland | Karianne O. Tung |
leder | ordfører |