Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen
og Eirin Sund, fra Høyre, Mudassar Kapur, Bjørn Lødemel, Ingjerd
Schou og Torhild Aarbergsbotten, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari
og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigurd
Toskedal, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N.
Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
understreker at personvern handler om retten til et privatliv og
retten til å bestemme over egne personopplysninger. Dette er retten
til privatlivets fred.
Komiteen viser til at alle mennesker
har en ukrenkelig egenverdi. Enkeltmennesket har rett på en privat
sfære som man selv kontrollerer, hvor den enkelte kan handle fritt
uten tvang eller innblanding fra staten eller andre mennesker.
Komiteen minner om prinsippet
som er forankret i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen
artikkel 8, hvor det heter:
«Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv,
sitt hjem og sin korrespondanse.»
Komiteen minner om at Stortinget
den 13. mai 2014 vedtok å styrke vernet om den personlige integritet,
ved å ta bestemmelsen om personvern inn i Grunnloven.
Hva Datatilsynet angår, viser komiteen til
at det skal medvirke til at den enkelte ikke skal bli krenket gjennom
bruk av opplysninger som kan knyttes til han eller henne.
Datatilsynet ble etablert 1. januar 1980, og
er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt underlagt Kommunal-
og moderniseringsdepartementet. Etaten er både tilsyn og ombud i personvernsaker.
Komiteen mener Datatilsynets
og Personvernnemdas årsmeldinger gir en god oversikt over virksomheten
i 2014 og de prioriteringene og de problemstillinger som har preget
arbeidet.
Komiteen viser til at Datatilsynet
i tillegg til de lovpålagte oppgavene som konsesjoner, kontroll og
tilsyn også driver en utstrakt informasjons- og veiledningsvirksomhet.
Komiteen viser til at Datatilsynet
i tillegg har valgt å arbeide mer inngående med noen temaer som
stiller samfunnet overfor noen særskilte utfordringer og som går
ut over meldingsperioden. Her nevner meldingen personvernutfordringer
i helsesektoren, skole- og utdanningssektoren, justissektoren og
digitalisering av offentlig sektor.
Komiteen mener det er positivt
at det arbeides langsiktig med disse områdene.
Komiteen vil særlig peke på det
viktige arbeidet som gjøres for å øke kunnskapen om personvern i
barnehager og skoler. Dette handler ikke bare om å sikre gode rutiner
for hvordan personopplysninger skal behandles, men også om å øke
kunnskapen om nettvett og personvern blant barn og unge som tilbringer
mye tid i sosiale medier.
Komiteen viser til at EU nå er
i sluttfasen med å vedta en ny forordning om personvern. Dette er et
viktig arbeid som også vil påvirke Norge. Det vil i tiden som kommer
være viktig at norske personvernmyndigheter prioriterer både iverksetting,
bygging av nødvendig kompetanse og utadrettet informasjon høyt.
Komiteen viser til at datalagringsdirektivet som
ble vedtatt i EU i 2006 og vedtatt implementert i norsk rett av
Stortingets flertall i 2010, er kjent ugyldig av EU-domstolen i
2014. I henhold til utredningen for Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet
av professor Hans Petter Graver ved UiO og advokat Henning Harborg fra
Advokatfirmaet Thommesen av 1. oktober 2015 lar norsk datalagringsregelverk,
som ikke har trådt i kraft, seg mest sannsynlig ikke forene med
Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser
til at det er prosesser på gang fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD)
og EU-domstolen som ventelig vil avklare rettstilstanden når det
gjelder datalagring og personvern. Flertallet mener
det er naturlig å vurdere det norske regelverket når en slik avklaring
har funnet sted.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener
det styrker personvernet at datalagringsdirektivet, og den norske
tilpassingen til det, ikke lenger er aktuelt å gjennomføre i Norge.
For komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti, er det viktig å bekjempe alvorlig
kriminalitet på en effektiv måte, innenfor rammene av Den europeiske
menneskerettighetskonvensjonen og med respekt for personvernet.
Komiteen viser til
at den teknologiske utviklingen medfører stadig nye utfordringer
for personvernet, og mener derfor at det offentliges ansvar for
å ivareta borgernes personvern blir stadig viktigere. Datatilsynet
og Personvernnemnda er helt sentrale i dette arbeidet, og komiteen mener
årsmeldingene som er lagt frem viser at det er lagt ned en betydelig
innsats på en rekke områder. Komiteen vil fremheve
Datatilsynets ombudsrolle, herunder tilsynets evne og vilje til
å bidra med kunnskap på personvernområdet og delta i viktige debatter,
som etterretningens adgang til å drive mer generell overvåkning
på Internett og det internasjonale engasjementet knyttet til Big
Data.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener
det er grunn til bekymring over at styringen av tilgang til pasientopplysninger
i elektroniske pasientjournaler ikke er tilfredsstillende. Det vises
til at Datatilsynet i forbindelse med tilsyn av tre sykehus avdekket
alvorlige brudd på bestemmelser om tilgangsstyring. Disse
medlemmer mener det er bekymringsfullt når Datatilsynet
stiller seg spørrende til om helsesektoren er klar for å ivareta
kravene som er nødvendig for å åpne for tilgangene som ble gitt
i ny pasientjournallov.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, er opptatt av barn og unge,
som ofte er storforbrukere av digitale medier og derfor er særlig
utsatt for overvåkning og urettmessig deling av personopplysninger
og annen sensitiv informasjon. Flertallet vil derfor fremheve
viktigheten av Datatilsynets arbeid overfor barn og unge, og ser
med bekymring på at barnehage og skoler ikke har tilfredsstillende rutiner
for å oppfylle pliktene i personopplysningsloven. Alle registreringer
om et barn gjennom et helt utdanningsløp utgjør til sammen et sett
med opplysninger som gir et omfattende og detaljert bilde av barnets
utvikling, samt faglige og sosiale atferd. Registreringene skjer
uten barnets samtykke, og opplysningene kan enkelt spres og misbrukes
til andre formål enn de var tiltenkt. Flertallet mener
at både skole- og barnehageeiere, ansatte, barn og foreldre må ha en
sterk bevissthet rundt personvern, og at Datatilsynets veiledningsarbeid
på området er svært viktig.