15.1 Sammendrag

Vold og seksuelle overgrep er et alvorlig folkehelseproblem. Altfor ofte lever barn og voksne i årevis med vold uten at dette avdekkes. Å avdekke vold og seksuelle overgrep er et ansvar for alle, men personell som jobber med og møter barn daglig har et særlig ansvar. Det gjelder bl.a. helsepersonell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen vil derfor forsterke arbeidet for å utvikle tjenestene på dette området, tydeliggjøre ansvar i lov, øke kompetansen og gjøre de kommunale helse- og omsorgstjenestene, inkludert fastleger og legevakt, bedre i stand til å avdekke og bekjempe slike overgrep. Fra 2016 vil spesialisthelsetjenesten få hovedansvar for tilbud til barn og voksne utsatt for seksuelle overgrep, samtidig som eksisterende, robuste kommunale overgrepsmottak videreføres. Legevakttjenesten vil fortsatt ta hånd om de fleste personer utsatt for vold i nære relasjoner.

Regjeringen vil

• med forsterket innsats gjennomføre, følge opp og videreutvikle alle handlings- og tiltaksplaner om vold og overgrep

• sørge for at utsatte skal høres og deres synspunkter vektlegges i den kommunale helse- og omsorgstjenestens arbeid og utvikling på dette området

• vurdere å tydeliggjøre i helselovgivningen helse- og omsorgstjenestens ansvar for å bidra til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep

• klargjøre dagens bestemmelse om helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet

• styrke kompetanse om vold og overgrep i helse- og omsorgstjenesten

• Vvurdere hvordan samarbeidet mellom helse- og omsorgstjenesten og krisesentrene fungerer og kan bedres

15.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Redd Barna mener at vold og overgrep er et av Norges mest underkommuniserte samfunnsproblemer. Vold og seksuelle overgrep påfører betydelig lidelse, og de helsemessige konsekvensene kan være omfattende og potensielt livstruende. Eksponering for vold og overgrep øker risikoen for posttraumatisk stressforstyrrelse, depresjon, rusproblemer, personlighetsforstyrrelser, andre psykiske og somatiske helseproblemer og sosiale problemer.

Komiteen viser til at regjeringen har varslet at de i løpet av 2015 vil igangsette et arbeid med å vurdere om helselovgivningen bør tydeliggjøre helse- og omsorgstjenestens ansvar på systemnivå for å bidra til å avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme, hvor det i statsbudsjettet for 2016 foreslås å styrke de fem regionale ressurssentrene mot vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) med til sammen 3 mill. kroner. Styrkingen skal bidra til at sentrene kan øke sin kompetanse og bistå kommunene i arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at arbeidet med ferdigstillelse av elektronisk helsekort for gravide må prioriteres, slik at retningslinjene om hvordan avdekke vold og seksuelle overgrep under graviditet kan implementeres så raskt som mulig.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det vil bli en viktig forbedring at elektroniske helsekort vil gi mulighet for at opplysninger knyttet til vold og seksuelle overgrep kan være en del av journalen. Selv om dette per i dag ikke er informasjon som journalføres, skal likevel oppfølgingen av faglig nasjonal retningslinje for svangerskapsomsorgen – hvordan avdekke vold (IS-2181) – implementeres ved at helsepersonell skoleres og at det tilrettelegges for oppfølgingstiltak.

Komiteen vil påpeke kommunenes viktige rolle i forebygging og bekjempelse av vold mot barn. Komiteen viser til representantforslag om tiltak for å bekjempe vold mot barn, jf. Innst. S 315 (2014–2015), hvor en enstemmig justiskomité ber regjeringen om:

«… snarest fremme forslag om en forpliktende og helhetlig opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep, etter modell av opptrappingsplanen for psykisk helse. Planen må sikre en tverrfaglig bredde i tiltakene, god samordning, samt en langsiktig forpliktelse til økt finansiering og øremerkede midler.»

Førstelinjen i helsetjenesten har jevnlig kontakt med barn og familier gjennom lavterskeltilbud og rutineinnkallinger og er den som slår alarm ved uteblivelse fra disse. Komiteen viser til at fastlege, helsesøster, tannlege eller andre ansatte på helsestasjoner og i skolehelsetjenesten kan ha gode forutsetninger for å oppdage om et barn har blitt utsatt for vold. Eksempelvis kommer det rundt 500 bekymringsmeldinger fra tannhelsetjenesten til barnevernet hvert år. Komiteen forventer at den helhetlige planen inneholder konkrete og offensive tiltak for å forebygge og bekjempe vold mot barn og understreker viktigheten av å forbedre samhandlingen mellom instansene i ulike deler av kommunehelsetjenesten, men like viktig må det være å bedre den tverrfaglige samhandlingen betraktelig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser også til revidering av retningslinjene for svangerskapsomsorgen fra 2014 – Hvordan avdekke vold, der jordmødre og helsepersonell anbefales å åpne opp for temaet vold i nære relasjoner så tidlig som mulig i svangerskapet som del av etablert god klinisk praksis. Med begrepet «vold» menes i denne retningslinjen både fysisk, psykisk og seksuell vold.

Disse medlemmer mener det er helt nødvendig å styrke jordmortjenesten i kommunene om dette viktige arbeidet for kvinner og barns helse skal kunne gjennomføres på en helsefaglig god måte. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Representantforslag om å styrke jordmortjenesten i norske kommuner, Dokument 8:112 S (2014–2015).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til tidligere merknad, hvor disse medlemmer blant annet viser til at regjeringen har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten med til sammen 455 mill. kroner gjennom kommunerammen i 2014 og 2015 og har foreslått en ytterligere styrking med 200 mill. kroner gjennom kommunerammen i 2016.