Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Arild Grande og Anette Trettebergstuen,
fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette
Tønder, fra Fremskrittspartiet, Laila Marie Reiertsen og Ib Thomsen, og
fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til
representantforslag, Dokument 8:102 S (2014–2015) om en ansvarlig og
solidarisk spillpolitikk som foreslår å inkludere Extraspillet under
enerettsmodellen og Norsk Tipping, samt avklare statusen til Pantelotteriet. Komiteen viser
til at det i forslaget foreslås å beskytte enerettsmodellen ved
ikke å etablere nye store lotterier utenfor tippenøkkelen og at
det ikke innføres en ny lisensordning for pengespill som åpner for
utenlandske spillselskaper. Videre ønsker forslagsstillerne en innføring
av spillekort/registrering knyttet til nettspill. Forslagsstillerne
ønsker i sin helhet å styrke enerettsmodellen.
Komiteen merker seg at et begrenset
privat lotterimarked, ifølge EØS-avtalen, kan tillates samtidig
som en monopolmodell beholdes, og at det ikke er en klar avgrensning
i EØS-retten av hvor stort det private lotterimarkedet kan bli før
det utfordrer enerettsmodellen.
Komiteen understreker viktigheten
av å videreføre en politikk som ivaretar hensynet til spilleavhengige
og at man fortsatt sikrer at inntekter fra pengespill i Norge skal
tilfalle ideelle formål.
Komiteen ser at mye makt ligger
hos den globale kunden på Internett.
Komiteen mener at den politiske
prosessen for Norges fremtidige spillpolitikk må baseres på fakta
og kunnskap, og på hva fremtiden faktisk krever av en ansvarlig
spillpolitikk.
Komiteens råd er at regjeringen
legger fram en faktabasert utredning om pengespillpolitikk, og at
en eventuell reform ikke gjennomføres hastig. Arbeidet bør baseres
på en stortingsmelding om pengespillpolitikk som tar for seg alle
sider ved det norske spillmarkedet.
Komiteen registrerer at alle
aktørene i høringsprosessen ønsker en ansvarlig spillpolitikk, men
at innspillene til hva som faktisk er en ansvarlig politikk på området,
varierer noe.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at representantforslaget
om en ansvarlig og solidarisk spillpolitikk er lagt fram først og
fremst som et initiativ til en helhetlig gjennomgang i Stortinget
av pengespillpolitikken. Forslagsstillerne peker på behovet for
en bred og helhetlig debatt om norsk spillpolitikk. Disse
medlemmer viser til at statsråden i sitt svarbrev til komiteen
(vedlagt) opplyser at regjeringen har besluttet at det skal utarbeides
en stortingsmelding om pengespillpolitikken. Disse medlemmer mener
statsrådens råd til Stortinget om å avvente den helhetlige gjennomgangen
av politikkområdet i stortingsmeldingen før Stortinget tar stilling
til enkelttiltak på pengespillfeltet, er klokt. Disse medlemmer vil
påpeke at det likeledes vil være hensiktsmessig at regjeringen gjennomfører
en helhetlig og prinsipiell gjennomgang av pengespillpolitikken
og lytter til Stortingets innstilling til meldingen før regjeringen
tar stilling til eller faktisk gjennomfører liberaliseringer på
feltet.
Disse medlemmer viser til at
forslagsstillerne understreker de sosialpolitiske elementene ved spillpolitikken.
Myndighetene har et ansvar for å bekjempe spilleavhengighet og sosiale
utfordringer som følge av spill og gambling.
Disse medlemmer viser til at
flere instanser på komiteens høring om representantforslaget understreket
behovet for en ansvarlig spillpolitikk som sikrer at spillemidlene
akkumuleres på en forsvarlig måte. LNU – Norges barne- og ungdomsorganisasjoner,
skriver i sitt høringsnotat:
«Som mottakere av overskudd fra spill er det avgjørende
for oss at de negative konsekvensene av spill minimeres, og ansvarligheten
er det aller viktigste. Barne- og ungdomsorganisasjonene kan ikke
stå som mottakere av penger som har skapt sosiale problemer. For
oss er en viktig del av det å motta penger fra spill å være en aktør som
jobber for ansvarlighet i spillpolitikken, selv når det reduserer
våre egne inntekter. Som et eksempel kan det nevnes at LNU er bekymret for
om beløpsgrensene i Norsk Tippings nettkasino er innenfor et ansvarlig
spillregime eller ikke.»
Disse medlemmer viser videre
til at rusfeltets samarbeidsorgan Actis i sitt høringssvar understreker
at de menneskelige tragediene som kan følge i kjølvannet av spilleavhengighet,
er alvorlige, og at det derfor er viktig med en spillpolitikk som
har som mål å begrense antallet som får problemer med spill. Actis
peker på at Norge har en etablert tradisjon for at ansvarlighet
settes først i spillpolitikken, og ønsker at dette prinsippet også
skal være førende i framtiden. Disse medlemmer merker
seg at Actis mener dette prinsippet nå utfordres av endringer i
spillpolitikken som gjennomføres denne stortingsperioden, som fjerning
av forbudet mot poker og åpning for nye lotterier.
Disse medlemmer viser til at
organisasjonen Voksne for Barn på høringen kom med noen viktige
og betimelige råd om å øke fokuset på barns livsvilkår i spilleavhengige
familier. Det er svært viktig å anerkjenne at spilleavhengighet
ikke bare rammer den spilleavhengige selv, men hele familien, også
barna. Spilleavhengighet er ofte forbundet med tabu, skam, samlivsbrudd,
arbeidsledighet og en vanskelig økonomisk situasjon for hele familien.
Voksne for Barn påpeker behovet for informasjon og holdningskampanjer om
barns problemer ved foreldres spilleavhengighet, samt kartlegging,
forskning og faglig oppdatering på feltet. Disse medlemmer vil
vise til at også Blå Kors skriver i sitt høringsnotat at rundt hver
pasient som kommer for å få behandling for problematisk spilleadferd,
står det en fortvilet og rådvill familie som er berørt i en slik grad
at livssituasjonen deres er preget av det.
Disse medlemmer vil videre vise
til at Akan kompetansesenter i sitt høringssvar peker på felles
konsekvenser av rusmiddel- og spillproblematikk:
«I vårt daglige arbeid ser vi at spillproblematikk har
konsekvenser for arbeidslivet i form av at ansatte mister jobben,
fravær, redusert konsentrasjon og arbeidsevne, samt risiko for skader
og ulykker.»
Akan påpeker imidlertid at spilleproblemer kan være
enda verre enn rusproblemer, da spilleproblemer ofte utvikler seg
svært raskt og da konsekvensene for enkeltpersoner og arbeidsplassen kan
bli mer dramatiske, eksempelvis med økonomisk utroskap og i verste
fall selvmord. Akan påpeker at ikke bare problemspillere, men også de
som spiller med moderat og lav risiko, kan oppleve problemer som
har konsekvenser for arbeidet. Disse medlemmer vil
understreke behovet for intensivert arbeid med spillpolitikk i arbeidslivet
og vise til at Akan med mye erfaring og kompetanse på feltet er
en viktig bidragsyter i det videre arbeidet.
Disse medlemmer viser til at
flere høringsinstanser også understreket behovet for en forutsigbar
politikk på området, da større eller mindre andeler av aktørenes
budsjetter inneholder spillemidler. En svært viktig konsekvens av dagens
enerettsmodell er at Norsk Tipping sørger for inntekter til idrett,
kultur og frivillige organisasjoner.
Disse medlemmer merker seg at
Kreftforeningen i sitt høringsnotat uttrykker bekymring for
«den stadige reguleringen av spillmarkedet som skaper
usikkerhet rundt inntektsgrunnlaget for samfunnsnyttige organisasjoner
og aktiviteter i Norge.»
Disse medlemmer viser til at
statsråden i sitt svarbrev orienterer om at Stortinget vil oversendes
en lovproposisjon om Extraspillets fremtid. Disse medlemmer viser
videre til at statsråden i sitt brev orienterer om at Pantelotteriets
fremtid avgjøres av søknadsprosessen rundt de fem nye lotteriene
regjeringen har lyst ut. Disse medlemmer viser til
at Pantelotteriet som en konsekvens av dette risikerer å miste sin konsesjon
til tross for at lotteriet vanskelig kan ses å utfordre dagens enerettsmodell,
og heller ikke er et spill som fører til spilleavhengighet. Disse
medlemmer mener regjeringen bør vurdere hvordan Pantelotteriet
kan videreføres og reguleres som det ikke-aggressive, ikke-vanedannende
og ikke pengeinnsats-baserte spillkonseptet det er.
Disse medlemmer viser til at
statsråden i sitt brev orienterer om at regjeringen anser spørsmålet
som tas opp i forslag 2, hvorvidt det skal etableres nye store lotterier
utenfor tippenøkkelen, for avsluttet. Statsråden skriver at regjeringen
ikke vil ta opp spørsmålet om private lotterier i stortingsmeldingen. Disse
medlemmer stiller seg uforstående til at regjeringen i forkant
av en helhetlig og prinsipiell gjennomgang av pengespillpolitikken
velger å gjennomføre store og kontroversielle liberaliseringer på feltet. Disse
medlemmer mener en naturlig og fornuftig tilnærming vil
være å sette denne pågående prosessen i bero og ikke ta beslutninger
og gjennomføre liberaliseringer før alle premisser er på bordet
og Stortinget har hatt anledning til å foreta en helhetlig gjennomgang.
Disse medlemmer viser videre
til forslagsstillernes forslag om å sikre at Norsk Tippings spill
faktisk bidrar til en ansvarlig og solidarisk spillpolitikk. Disse
medlemmer viser til at Blå Kors på høringen pekte på at
det er få problemer forbundet med Norsk Tippings tallspill, mens
andre spill som oddsen, automatene og spillene på nett er forbundet
med høyere risiko for å skape problematisk og risikofylt spilleadferd.
Blå Kors mener de nye spillene som innføres viser at Norsk Tippings
inntjeningskrav ofte veier tyngre i overordnet regulering av spillmarkedet
enn ivaretakelsen av helseperspektivene. Blå Kors mener at det er
behov for å styrke den sosiale ansvarligheten i Norsk Tipping, og
at det bør sikres kunnskap og kompetanse også om spilleavhengighet
i Norsk Tippings styre, i tillegg til forretningsdriftskompetansen. Disse
medlemmer viser til at blant andre LNU har uttrykt bekymring
om hvorvidt beløpsgrensene i Norsk Tippings nettkasino er innenfor
et ansvarlig spillregime eller ikke. Disse medlemmer viser
til at også Actis støtter forslagsstillerne i at lavere premienivå
og mindre oppmerksomhet på de få høye gevinstene kan være positivt.
Disse medlemmer viser til at
Norges Idrettsforbund (NIF) er en av flere høringsinstanser som
påpeker at virkemidlene for å stanse spill fra utenlandske spillselskap
finnes allerede i dag. Actis påpeker i sitt høringssvar at det i
dag er 15 EU-land som blokkerer nettsider fra utenlandske spillselskaper,
og Actis anbefaler at også Norge benytter seg av muligheten til
å blokkere utenlandske spillselskaper uten løyve i Norge. Disse
medlemmer viser til at det er ulik praksis for hvordan EU-medlemsstater
praktiserer blokkering av nettsider eller finansielle transaksjoner relatert
til pengespill på Internett. Ifølge EU-kommisjonen rapporterer flere
av medlemsstatene om at nettsideblokkering har vist seg å være et
effektivt tiltak. Danmark mener for eksempel at nettsideblokkering
har vist en god effekt på å redusere uregulerte spilleaktiviteter.
At Norge benytter seg av dette virkemiddelet anbefales også av Lotteritilsynet
– samt flere andre aktører. Dette er et utdrag fra Lotteritilsynets
svar på oppfølgingsspørsmål av 5. juni 2015:
«Hamarutvalget vurderte i sin rapport blokkering
av nettsider som tilbyr pengespill til nordmenn som et mulig tiltak
for å møte konkurransen fra utlandet. Formålet med en eventuell
norsk blokkering vil være tredelt:
Gjøre det vanskeligere
for uregulerte operatører å tilby spillene sine til nordmenn.
Nå ut med informasjon til spillerne om
at disse operatørene ikke har lov til å tilby spill i Norge.
Informere om at disse spillene ikke blir
kontrollert av norske myndigheter.»
Disse medlemmer viser til at
statsråden i sitt svarbrev omtaler regjeringens allerede påbegynte
arbeid med utfordringene med reklame for ulovlige spill på norske
kanaler. Disse medlemmer vil rose regjeringen for
dette arbeidet og oppfordre til videre arbeid med å hindre ulovlig
reklame, samt korrigering av oppfatningen av at pengespill hos utenlandske
aktører er tillatt. Også Actis påpeker utfordringen med at ulovlig reklame
er med på å legitimere de utenlandske spillselskapene. Rapporten
fra Hamar-utvalget slår fast at 42 prosent av oss tror at reklamepraksisen
er lovlig, og at 60 prosent er usikre på om utenlandske spillselskap
har lov å tilby pengespill i Norge. Disse medlemmer viser til
at NIF mener myndighetene må ta i bruk de muligheter for sanksjonering
som allerede finnes overfor brudd på reklameforbudet i Norge. Disse
medlemmer viser til at 90 prosent av TV-reklamen for spill
rettet mot norske seere, ifølge Actis, er fra selskap som ikke er
lovlige i Norge.
Disse medlemmer vil understreke
rådet til regjeringen om å avstå fra nye og liberaliserende initiativer
i spillpolitikken. En helhetlig gjennomgang før eventuelle endringer
vil være av stor betydning for alle parter.
Disse medlemmer mener at representantforslaget
bør vedlegges protokollen i påvente av den varslede stortingsmeldingen
fra regjeringen, og med en forventning om at representantforslaget
og innstillingen tas med som en del av grunnlaget for utarbeidelsen
av en helhetlig gjennomgang av spillpolitikken som legges fram for
Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Høyre er tilfredse
med at regjeringen har gjennomført en nødvendig opprydding i lotteriregelverket,
etter at ESA i fjor åpnet sak med bakgrunn i at aktørene på lotterifeltet
opplevde forskjellsbehandling. Disse medlemmer har
merket seg at oppryddingen var nødvendig som følge av inkonsistent
regelverk med uryddig praktisering under forrige regjering, og at
en utsettelse av dette ville kunne sette hele den norske enerettsmodellen
i fare.
Disse medlemmer anerkjenner utfordringen
i å finne den rette balansen mellom å tillate et større lotterimarked
og å sikre at enerettsmodellen kan bestå. Disse medlemmer mener regelverket
som ble fastsatt i vinter, balanserer disse ulike hensynene på en
god måte. Et viktig element i denne balansen er det faktum at det kun
vil være et begrenset antall private lotteriaktører som vil kunne
etablere seg på det norske markedet.
Selv om disse medlemmer er kjent
med at Pantelotteriets tillatelse til drift delvis var årsak til
at ESA åpnet sak mot Norge, ønsker disse medlemmer å
fremheve at det i dette lotteriet ikke spilles med penger. Innsatsen
er tomme flasker og bokser, og gjenspill med premiene er ikke mulig.
Pantelotteriet har dermed ingen avhengighetsskapende elementer,
og det er ikke de siste fem årene registrert henvendelser til Hjelpelinjen
for spilleavhengige som knytter spilleavhengighetsproblemer til
Pantelotteriet. Det er en forutsetning for de fem nye lotteriene som
regjeringen har bestemt kan tillates på markedet, at disse ikke
er avhengighetsskapende. Dette kriteriet er oppfylt hos Pantelotteriet. Disse
medlemmer vil vise til at regjeringen har utlyst fem lisenser
for ikke-vanedannende lotterikonsepter, og merker seg at Pantelotteriet vil
kunne ivaretas dersom det tildeles lisens i denne ordningen. Disse
medlemmer ber likevel om at denne type lotterier som ikke
er vanedannende, har høy andel bidrag til humanitært arbeid, ikke
gir mulighet for gjenspill på gevinst, og i tillegg ikke har penger
som innsats, ses særskilt på i den varslede stortingsmeldingen om
spillpolitikk.
Disse medlemmer vil understreke
at målet med det nye regelverket, i tillegg til å ha gode regler
for å ivareta hensynet til spilleavhengige, er å sikre likebehandling
av aktørene på det private lotterimarkedet og å gi inntektsmuligheter for
frivilligheten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det ikke spilles med penger i Pantelotteriet. Innsatsen er
returpant hvor gjenspill med premien ikke er mulig. Pantelotteriet har
derfor ingen av de avhengighetsskapende elementene man finner i
andre spill på nett og i det øvrige norske spillmarkedet. Disse
medlemmer viser til at det i de siste fem årene ikke er registrert
henvendelser til Hjelpelinjen for spilleavhengige som knytter spilleavhengighetsproblemer
til Pantelotteriet.
Disse medlemmer mener en videreføring
av Pantelotteriet utenfor den nye lotteriordningen ikke vil utfordre
Norsk Tippings ESA-godkjente enerettsmodell. Disse medlemmer viser
til at regjeringen i Sundvolden-erklæringen ønsker å skille mellom
vanedannende pengespill og ikke-vanedannende lotterikonsepter. Regjeringen
ønsker videre å styrke inntektene til frivilligheten og de store
humanitære organisasjonene gjennom ikke-vanedannende lotterikonsepter.
Pantelotteriet genererer betydelige allmennyttige inntekter til
Røde Kors.
Disse medlemmer viser således
til at Pantelotteriet representerer en ønsket politisk utvikling,
bort fra aggressive spillkonsepter og over på ufarlige, ikke-vanedannende
lotterier som genererer viktige inntekter til humanitært arbeid. Disse
medlemmer kan heller ikke se at EØS-retten ikke skal kunne
unnta Pantelotteriet fra den nye modellen.
Disse medlemmer vil be regjeringen
finne en løsning som sikrer Pantelotteriets framtid. Disse
medlemmer vil vise til at én løsning kan være å forskriftsfeste
en særregel som innvilger lotterier, som ikke er vanedannende og
der penger ikke brukes som innsats, en varig tillatelse forutsatt
humanitært formål.
Disse medlemmer mener at dette
først og fremst er et politisk valg.