Det vises til brev datert 7. mai 2015 fra Helse-
og omsorgskomiteen der komiteen ber om min uttalelse vedrørende
ovennevnte representantforslag. De konkrete forslagene er som følger:
1. Stortinget
ber regjeringen snarest mulig igangsette en kartlegging av menneskerettighetssituasjonen
ved norske sykehjem, der også beboere selv og deres pårørende er
kilder.
2. Stortinget ber
regjeringen inkludere forholdene ved norske sykehjem i sine rapporter
til internasjonale menneskerettighetsorganer
3. Stortinget ber
regjeringen sette i verk konkrete tiltak for å forebygge overgrep
i sykehjem gjennom styrket bemanning og bedre opplæring av ansatte
i sykehjem, og sørge for at grunnleggende kunnskap om menneskerettigheter
inkluderes i opplæringen av de ansatte.
4. Stortinget ber
regjeringen iverksette en gjennomgang av ordningene for kontroll
med – og overprøving av – sykehjemsbeboeres rettigheter.
5. Stortinget ber
regjeringen stille ressurser til rådighet for frivillig arbeid med
å støtte menneskerettighetsarbeid i eldreomsorgen.
6. Stortinget ber
regjeringen fremme sak om ratifisering av tilleggsprotokollen til
FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter,
som gir individuell klagerett ved brudd på disse rettighetene.
Rapporten "Menneskerettigheter i norske sykehjem"
som er utarbeidet av Nasjonal institusjon for menneskerettigheter,
har jeg tatt på største alvor. Umiddelbart etter at denne rapporten
ble lagt frem innkalte jeg Helsedirektoratet og Statens Helsetilsyn
til et møte for å forsikre meg om at denne problemstillingen prioriteres
i vårt videre arbeid.
For å få innspill til konkrete og gode tiltak
for å sikre bedre kvalitet i eldreomsorgen har jeg allerede arrangert
et innspillsmøte med fagfolk og ansatte i sektoren. Jeg skal også
arrangere et møte med bruker- og pårørendeorganisasjoner den 15. juni
i år for å få innspill til hva som kjennetegner god kvalitet sett
fra et bruker- og pårørendeperspektiv, og gode tiltak for å bedre kvaliteten
i tjenestene og sikre at brukerne får dekket sine grunnleggende
behov.
Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn
med helse- og omsorgstjenesten, herunder sykehjem. Statlig tilsyn
er ett av flere virkemidler for å følge opp intensjonene i lovverket.
Tilsyn og rådgivning basert på erfaringer fra tilsyn skal medvirke
til at befolkningens behov for tjenester blir ivaretatt, at tjenestene
blir drevet på en faglig forsvarlig måte, at svikt i tjenesteytingen
forebygges og at ressursene i tjenestene blir brukt på en forsvarlig
og effektiv måte.
For å utøve et mest mulig effektivt tilsyn,
prioriteres områder (virksomheter og tjenester) med høy risiko for
svikt, og der konsekvensene av svikt kan være alvorlige. Dette kan
være områder der det er mange klager, der det er rapportert mange
feil eller uhell, eller der annen informasjon tilsier at lovgivningen
brytes. Statistikk og rapporteringer fra tjenestene og resultater
fra egne eller andres kartlegginger er også viktige elementer i
risikoinformasjonen som legges til grunn. Tilsyn med tjenester for
særlig utsatte eller sårbare grupper blir prioritert. Fylkesmennene
velger hvilke områder og hvilke virksomheter det skal føres tilsyn
med på grunnlag av lokal kjennskap og risikovurdering. Statens helsetilsyn
velger hvert år ut områder for landsomfattende tilsyn, der tilsynene
i hovedsak utføres over samme lest i hele landet. Landsomfattende
tilsyn blir oppsummert av Statens helsetilsyn.
Statens helsetilsyn er videre overordnet myndighet
når det gjelder klagesaker etter pasient- og brukerrettighetsloven.
Fylkesmannen er klageinstans etter pasient- og brukerettighetsloven
og er tillagt myndighet til å føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten.
Fylkesmannen er da direkte underlagt Statens helsetilsyn. Fylkesmannen
skal informere Statens helsetilsyn om forhold som tilsier administrative
reaksjoner etter helsepersonelloven kap. 11.
Dette gjør at vi allerede i dag vet mye om situasjonen
ved norske sykehjem. Statens helsetilsyn har hatt en fireårig satsing
(2009 – 2012) på tilsyn med tjenester til eldre hvor det er gjort
tilsyn med et bredt spekter av temaer i kommunenes helse- og omsorgstjeneste.
Dette materialet er også noe av grunnlaget til rapporten fra Nasjonal institusjon
for menneskerettigheter. Selv om Helsetilsynet gjennom denne satsingen
har avdekket flere svikt og mangler, er det viktig å ta med seg
– slik også Nasjonal institusjon for menneskerettigheter gjør –
at det utvilsomt ytes mye god omsorg i mange norske sykehjem. I
og med at tilsyn utføres der det vurderes å være størst risiko for
svikt, vil ikke tilsynets funn være representative for situasjonen
i landet.
For ordens skyld viser jeg også til at det er
opprettet pasient- og brukerombud i hvert fylke som blant annet
har som mandat å ivareta pasienter og brukeres rettssikkerhet overfor
den kommunale helse- og omsorgstjenesten og bedre kvaliteten i disse
tjenestene. Ombudene gir gratis bistand og kan hjelpe med informasjon,
råd og veiledning, dialog med tjenestestedet, deltakelse i møter
og bistand til å klage.
Det er i dag et høyt fokus på kvalitet og pasientsikkerhet.
Det er oppnevnt et utvalg som skal vurdere hvordan alvorlige hendelser
og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten bør følges
opp av samfunnet. Utvalget skal blant annet vurdere hvordan gjeldende
rettslige virkemidler egner seg for å ivareta pasient- og brukersikkerhet,
rettsikkerhet og tilliten til helse- og omsorgstjenesten. Videre
skal de vurdere vektleggingen og balansen mellom pasienters, brukeres
og pårørendes interesser i et pasient- og brukersikkerhets- og tillitsperspektiv og
helse- og omsorgspersonells behov for integritet og rettsikkerhetsgarantier
for sin yrkesutøvelse. Utvalget skal videre vurdere om politiet
bør ha egen helsefaglig kompetanse for å kunne etterforske alvorlige
hendelser i helse- og omsorgstjenesten eller om det er tilstrekkelig
å hente inn slik kompetanse når det er nødvendig. En viktig del
av arbeidet til utvalget er også å utrede om melde- og varslingsplikten
etter henholdsvis spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 og § 3-3 a
også bør omfatte den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utvalget
skal fremlegge en Norsk offentlig utredning (NOU) innen 1. november
2015.
Denne regjeringen har også bestemt at det skal legges
frem årlige meldinger til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet.
Den første ble lagt frem i 2014. Målet med meldingen er å oppsummere
status, pågående arbeid og gi Stortinget anledning til å drøfte
kvalitet og pasientsikkerhetsarbeidet på en systematisk måte.
Hovedutfordringen ved norske sykehjem i dag
er kompetanse og ledelse. Begge disse temaer har jeg også valgt
å sette høyt i mitt arbeid.
I budsjettproposisjonen for 2015 varslet regjeringen
utviklingen av en handlingsplan for rekruttering, kompetanse og
fagutvikling i omsorgstjenestene, Kompetanseløft 2020. Gjennom aktiv
rekruttering, tilstrekkelig utdanningskapasitet og opplæring av
ansatte uten fagutdanning, kan andelen ansatte uten fagutdanning
reduseres. Regjeringen har allerede styrket satsingen på kompetanseheving
til ansatte uten formell helse- og sosialfaglig utdanning gjennom
å øke tilskuddet til grunn,- videre,- og etterutdanning. Som varslet
i budsjettproposisjonen for 2015 er Kompetanseløft 2020 planlagt
lagt frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2016.
For å styrke ledelseskompetansen i omsorgstjenestene
er det som del av Kompetanseløftet 2015 etablert en lederutdanning
for helse- og omsorgssektoren. I oppfølgingen av avtalen om kvalitetsutvikling
i de kommunale helse- og omsorgstjenestene mellom regjeringen og
KS, er det også igangsatt et arbeid med å utvikle en ny lederopplæring
for ledere i helse- og omsorgstjenestene i kommuner og fylkeskommuner.
Jeg vil videre vise til at flere tilsynsrapporter
har avdekket feil legemiddelbruk på sykehjem. En person som bor
på sykehjem bruker i snitt 7 legemidler og 1 av 3 bruker minst ett
legemiddel de ikke burde bruke. Dette betyr at mange eldre på sykehjem
får for mange legemidler og uheldige kombinasjoner av legemidler.
Dette er bakgrunnen for at jeg i legemidelmeldingen har varslet
at jeg vil fremme forslag om å pålegge alle kommuner å sørge for
systematisk gjennomgang av legemidler for alle eldre på sykehjemmene
som de har ansvar for. En gjennomgang av hvilke medisiner den eldre
får vil være et viktig og effektivt verktøy for å sikre riktig bruk
av legemidler og forebygge pasientskader. Erfaringer fra kommuner
som har gjennomført systematiske legemiddelgjennomganger er gode,
og viser at de fleste pasientene får en reduksjon i antall legemidler,
og at de fleste legemiddelrelaterte problemer blir løst.
For å få til pasientens helse- og omsorgstjeneste er
det for meg av sentral betydning at også brukere inviteres med i
arbeidet med å skape og utforme fremtidens helse- og omsorgstjenester.
I forbindelse med arbeidet med å utrede og videreutvikle innføringen
av kvalitetsindikatorer i omsorgstjenesten har jeg lagt vekt på
å finne måter å inkludere bruker- og pårørende erfaringer. Dette
for å få frem flere og mer relevante kvalitetsindikatorer for helse-
og omsorgssektoren slik at dette kan bidra til åpenhet om tjenestene
for brukere, pårørende og samfunnet ellers, samt styrke det lokale
læringsarbeidet og gi styringsinformasjon for ledere.
Jeg ønsker også å vise til FN-konvensjonen om økonomiske,
sosiale og kulturelle rettigheter som slår fast at eldre skal ha
tilgang til samfunnets kulturelle ressurser og fritidsaktiviteter.
I regjeringens politiske plattform har frivilligheten en sentral
plass. Regjeringen ønsker å legge til rette for frivillig sektor
og den viktige samfunnsnytten den representerer, på best mulig måte.
Frivilligheten har en egenverdi i kraft av at den er basert på menneskers
empati, engasjement, initiativ og pågangsmot. Det at folk engasjerer
seg og tar ansvar i nærmiljøet forebygger ensomhet og bygger fellesskap.
Eldreomsorgen er et område hvor frivillige gjør en
viktig innsats. I revidert nasjonalbudsjett for 2015 ( Prop. 119
S (2014 – 2015)) foreslår regjeringen å øke støtten til frivillige
organisasjoners arbeid med å forebygge ensomhet blant eldre med
7 mill. kroner. Midlene skal brukes til to tiltak, 4 mill. kroner
til gågrupper for eldre, over statsbudsjettets kap. 719 post 79
og 3 mill. kroner over statsbudsjettets kap. 761 post 71, til besøks-
og aktivitetsvenner i eldreomsorgen.
I samarbeid med Frivillighet Norge og KS vil Helse-
og omsorgsdepartementet utarbeide en strategi for frivillig arbeid
på helse- og omsorgsfeltet. Strategien skal blant annet bidra til
å redusere ensomhet og til å beholde og rekruttere frivillige på
helse- og omsorgsfeltet. Over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett
bevilger vi i år 5,5 mill. kroner til Stiftelsen Livsglede for eldre.
Disse midlene skal bidra til at alle sykehjem som ønsker det, får
opplæring, støtte og veiledning til å sette i system aktiviteter
og gode opplevelser for den enkelte sykehjemsbeboer.
Regjeringen har ikke tatt stilling til spørsmålet om
tiltredelse til den valgfrie protokollen om individuell klagerett
til FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Regjeringen
har blant annet ønsket å få grundig belyst i hvilken grad det foreligger
risiko for rettsliggjøring av politiske spørsmål. Vi har også ønsket
å få belyst i hvilken grad FN-komiteene som vurderer individuelle
klager har en sammensetning og arbeidsmetode som ivaretar grunnleggende
rettssikkerhetsprinsipper. De samme prinsipielle spørsmål gjør seg
gjeldende i tilknytning til de valgfrie protokoller om individuell
klagerett til FNs barnekonvensjon og FNs konvensjon om rettighetene
til mennesker med nedsatt funksjonsevne, som Norge p.t. ikke er part
i.
Det er innhentet eksterne enmannsutredninger om
konsekvenser ved eventuelt å bli part i protokollene til FNs konvensjon
om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og FNs barnekonvensjon.
Det gjennomføres nå en ekstern utredning av konsekvensene ved eventuelt å
bli part i den valgfrie protokollen om individuell klagerett til
FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Denne
forventes å ferdigstilles i august, og vil deretter sendes på høring.
Vi vil se disse tre utredningene i sammenheng før vi konkluderer om
Norge bør slutte seg til noen av protokollene.
Når det gjelder rapportering til internasjonale menneskerettighetsorganer
vil vi, der det er naturlig, også rapportere om forholdene ved norske
sykehjem. Vi har gjort dette senest i forbindelse med Menneskerettighetskommisærens rapport
av april 2015, og Norges kommentarer til rapporten av mai 2015.