De kommunale salgs- og skjenkebevillingene etter alkoholloven § 1-6 er i dag tidsbegrensede og kan maksimalt gis for fire år av gangen med opphør senest 30. juni etter at nytt kommunestyre tiltrer. Bestemmelsen innebærer at kommunale salgs- og skjenkebevillinger faller bort når bevillingsperioden er løpt ut, og virksomheter må derfor søke om å få ny bevilling for å kunne fortsette salgs- og skjenkevirksomheten.

Kommunen har plikt til å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan, og planen bør behandles i hver kommunestyreperiode. I 2013 var det 4 172 kommunale salgsbevillinger og 7 400 kommunale skjenkebevillinger.

I proposisjonen gjøres det rede for fordeler og ulemper ved dagens system med tidsbegrensede kommunale bevillinger. Etter Helse- og omsorgsdepartementets oppfatning er det behov for en alternativ ordning som reduserer byråkratiet og unødvendig ressursbruk, samtidig som hensynet til det lokale selvstyret, behovet for å luke ut useriøse aktører og kommunenes ansvar og mulighet for å føre en forsvarlig folkehelsepolitikk ivaretas på en god måte.

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i proposisjonen at fireårsregelen opprettholdes som hovedregel, men at det tas inn en unntaksbestemmelse i alkoholloven § 1-6, som gir kommunen anledning til å beslutte at gjeldende salgs- og skjenkebevillinger likevel ikke skal løpe ut etter fire år, men gjelde uten fornyelse. En forutsetning for å kunne fatte slikt unntak er at kommunen har foretatt en gjennomgang av alkoholpolitikken etter kommunevalget.

Det foreslås dermed en fleksibel unntaksregel som gir kommunen anledning til å beslutte at ingen bevillinger skal opphøre, beslutte at kun en avgrenset del av bevillingene (basert på objektive kriterier) ikke skal opphøre, slik at disse dermed kan videreføres uten å underlegges en ny søknadsprosess. Kommunen kan også bestemme at kun vilkårene for gjeldende bevillinger skal endres som alternativ til opphør av bevillingene, for eksempel sette vilkår om nye skjenketider for bevillinger.

Etter departementets oppfatning vil en slik løsning hvor alle bevillinger løper ut etter fire år som i dag, men med mulighet for kommunene til å gi unntak, tydeliggjøre best kommunenes plikt og rett til å føre en bevisst bevillingspolitikk. Dette vil antakelig også gi en bedre oppfølging av intensjonen bak regelverket i praksis.

Departementet understreker i proposisjonen at forslag til endring av fireårsregelen ikke har til hensikt å redusere kommunenes ansvar for og rett til å føre en forsvarlig alkoholpolitikk som bl.a. ivaretar folkehelsehensyn. Det er heller ikke meningen at det skal være enklere å beholde bevillinger som burde være inndratt eller som ikke burde få fornyelse. Selv om kommunen ikke nødvendigvis ender med å endre alkoholpolitikken vesentlig etter nytt kommunevalg, er det viktig at kommunen har et bevisst forhold til bevillingspolitikken i kommunen, og at det gjøres en faktisk vurdering av hvordan bevillingspolitikken bør være utformet. Dersom det skal gjøres unntak fra kravet om fornyelse av salgs- og skjenkebevillingene, må dette være et bevisst valg med basis i den alkoholpolitikken og folkehelsepolitikken kommunen ønsker å føre.

Det foreslås at det tas inn et nytt fjerde ledd i § 1-6 om at beslutning om at bevillinger ikke skal opphøre, bare kan fattes dersom kommunen etter kommunevalget har foretatt en gjennomgang av alkoholpolitikken i kommunen, herunder vurdert bevillingspolitikken.

Departementet foreslår at kommunen kan gjøre unntak fra kravet om fornyelse for kun en avgrenset del av bevillingene, og at det bør overlates til kommunen selv å utforme kriterier på den måten den mener er mest hensiktsmessig for å avgrense hvilke bevillinger som faller i gruppene opphør/videreføring. Departementet foreslår derfor at det i bestemmelsen presiseres at kommunen kan legge vekt på de samme forhold som ved behandling av ny søknad om bevilling.

Departementet foreslår at fristen i alkoholloven § 1-6 første og annet ledd for fornyelse av bevillinger (bevillingens siste utløpsdato) endres til 30. september året etter kommunevalg. I tillegg beholdes bestemmelsen i § 1-6 siste ledd om at fristen utvides med tre måneder dersom fornyelse ikke er endelig avgjort innen bevillingsperiodens utløp. Det vil si at en bevilling som skal fornyes, maksimalt kan være gyldig til t.o.m. 31. desember året etter kommunevalget.

Departementet ser gode grunner til at de endringene som foreslås, også bør gjøres gjeldende på Svalbard, og vil vurdere en forskriftsendring i etterkant av Stortingets behandling av lovforslagene i proposisjonen.

Departementet legger til grunn at forslaget vil innebære en forenkling og effektivisering av kommunenes arbeid. Der kommunen velger å videreføre eksisterende kommunale bevillinger, vil dette medføre reduserte utgifter til gjennomføring av selve fornyelsesprosessen.

Departementet vil sikre at overgangen til en endret fireårsregel følges og evalueres.