Alkoholloven § 1-4c annet ledd bestemmer at engrossalg av alkoholholdig drikk ikke kan skje til den som bare har bevilling til salg eller skjenking for en enkelt bestemt anledning eller en ambulerende skjenkebevilling. Dette betyr blant annet at arrangørene av en festival eller andre tidsavgrensede begivenheter som har fått en kommunal bevilling for en enkelt bestemt anledning, ikke kan kjøpe alkoholholdig drikk direkte fra grossist, for eksempel fra et bryggeri. Dersom en bevilling i stedet gis for en bestemt del av året, kan bevillingshaver kjøpe direkte fra grossist. Departementet peker i proposisjonen på at det ikke er noen klar avgrensning av når et arrangement skal anses som en enkelt bestemt anledning og når det skal anses som en virksomhet for en bestemt del av året. Bestemmelsen er blitt fortolket slik at det ikke er naturlig å snakke om en enkelt bestemt anledning når arrangementet varer mer enn tre til seks dager. Departementet antar at praksis varierer noe fra kommune til kommune.

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i proposisjonen en endring i alkoholloven § 1-4c annet ledd som innebærer at det kan selges alkoholholdig drikk fra grossist til bevillingshavere som har bevilling for en enkelt bestemt anledning, på vilkår om at styrer og stedfortreder har dokumentert kunnskap om alkoholregelverket (kunnskapsprøve). Kravet om kunnskapsprøve til bevillingshaver for en bestemt anledning vil etter departementets oppfatning innebære en harmonisering av de kravene som stilles til andre bevillingshavere som kan kjøpe inn fra grossist.

Arrangementer hvor alkohol serveres uten vederlag, men som må ha skjenkebevilling etter alkoholloven § 8-9, for eksempel bryllup, vennefester og firmafester, vil fortsatt ikke kunne kjøpe alkoholholdig drikk fra grossist.

Forslaget om å åpne for at det kan selges alkoholholdig drikk engros til innehavere av salgs- og skjenkebevillinger for en enkelt bestemt anledning, vil ikke innebære noen særlige økonomiske eller administrative kostnader for kommunene.