Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Rigmor
Aasrud, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe, Bente Stein
Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg Amanda
Godskesen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra
Venstre, Sveinung Rotevatn, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti
Bergstø, viser til regjeringens forslag om redusert minstegrense
for medlemskap i Statens pensjonskasse, i pensjonsordningen for
apotekvirksomhet mv. og i pensjonsordningen for sykepleiere, med
felles minstegrense ved 20 pst. av full stilling, og der retten
til medlemskap også lovfestes når summen av stillingsandeler under minstegrensen
til sammen overstiger minstegrensen. I dag gjelder det ulike minstegrenser
i de ulike ordningene.
Bakgrunnen for regjeringens forslag er dom i Arbeidsretten
av 21. juni 2013 som fastslo at minstegrensen på 14 arbeidstimer
pr. uke for rett til medlemskap i kommunal tjenestepensjonsordning,
innebar brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser mot diskriminering
av deltidsansatte. Dagens minstegrenser i de tre nevnte ordningene
er forskjellige, men alle er tilsvarende eller høyere enn den minstegrensen
Arbeidsretten fant ulovlig. Det opplyses videre at KS fra samme
dato som dommen i Arbeidsretten falt, valgte å rapportere alle stillingsforhold
i sitt tariffområde til pensjonsleverandørene, og videre at partene
ved tariffoppgjøret i 2014 fastslo at det ikke gjelder noen minstegrense
i kommunal tjenestepensjonsordning.
Komiteen valgte i sin behandling
ikke å avholde egen høring, da saken allerede har vært til bred
høring, som det er grundig redegjort for i proposisjonen. Det opplyses
at ingen av høringsinstansene var uenige i at minstegrensene i de
tre ordningene burde reduseres, men at det var ulike syn på hva
endringene burde innebære. Flere av arbeidsgiverrepresentantene
og pensjonsleverandørene som deltok i høringen, støtter forslaget
fra regjeringen om felles minstegrense på 20 pst. og fremhever at
det i tillegg da blir samme minstegrense i offentlige og private
ordninger. Flere av de store arbeidstakerorganisasjonene, sammen
med KS, viser til at den foreslåtte minstegrensen sannsynligvis
er ulovlig og med stor sannsynlighet vil bli prøvd rettslig. KS
viser dessuten til at sammenslåing av lavere stillingsbrøker, og
i tillegg på tvers av tariffområder, vil ha store kostnadsmessige
og administrative konsekvenser. Disse høringsinstansene anbefaler
derfor at man går over til et system hvor man melder inn alle stillingsforhold,
slik det nå skjer i det tariffområdet KS er part i. Arbeidstakerorganisasjonene
viser til at å oppheve minstegrensene kan gi flere «nullpensjonister»,
men at dette kan løses gjennom endringer i samordningsloven.
Komiteen viser til regjeringens
syn på at de to aktuelle alternativene enten er å redusere de gjeldende
minstegrensene til en felles grense på 20 pst. av full stilling
eller å oppheve den helt. Komiteen slutter seg til
denne vurderingen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, deler departementets syn på at en minstegrense
på 20 pst. av full stilling er å foretrekke framfor en opphevelse
av minstegrensen for medlemskap i de tre tjenestepensjonsordningene
som inngår i Statens pensjonskasse, pensjonsordningen for apotekvirksomhet
og i pensjonsordningen for sykepleiere. Det vil da være en felles
grense både i offentlige og private tjenestepensjonsordninger. Flertallet slutter seg
på denne bakgrunn til forslaget om lovendringer slik disse framgår
av proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det er en fordel å ha
like bestemmelser når det gjelder adgangen til medlemskap i de offentlige
tjenestepensjonsordningene. Å oppheve kravet om minstegrense i de
lovbestemte ordningene, slik det allerede er gjort i kommunal sektor,
samsvarer også bedre med prinsippet i pensjonsreformen som ble iverksatt
1. januar 2011, om opptjening i folketrygden fra første krone. I
tillegg har KS vist til at det å summere stillingsbrøker på tvers
av virksomheter, vil være administrativt krevende og gi rom for
økende feilregistreringer og feilutbetalinger. Disse medlemmer anbefaler
derfor at Stortinget vedtar å oppheve minstegrense for medlemskap
i Statens pensjonskasse, inklusive lærere, i pensjonsordningen for
apotekvirksomhet mv. og i pensjonsordningen for sykepleiere.
Disse medlemmer viser til at
det er vanskelig å anslå de nøyaktige merkostnadene sammenlignet
med regjeringens forslag om minstegrense på 20 pst. stilling. Regjeringen
understreker imidlertid at anslaget på kostnadene ved en grense på
20 pst. også er høyst usikre, fra 2 mill. kroner per år i Statens
pensjonskasse første år, stigende til 60–80 mill. kroner ved full
innfasing etter 30–40 år. I apotekerordningen er anslaget 1–2 mill. kroner
ved full innfasing, i sykepleierordningen 20–40 mill. kroner. I
tillegg kommer usikkerheten vedrørende mulig økt antall nullpensjonister på
den ene side og antall mulige nye uføre- eller etterlatterettigheter
på den annen.
Disse medlemmer viser til at
det i proposisjonen er presentert statistikk over antall ansatte fordelt
på stillingsstørrelse. Med utgangspunkt i disse tallene, kan det
se ut til at regjeringens forslag i utgangspunktet berører 15 271
ansatte med en stillingsbrøk mellom 40 og 20 pst., og at ytterligere
10 509 kommer i tillegg ved å oppheve minstegrensa helt. Imidlertid
er det 13 746 som har mer enn én stilling, uten at samlet stillingsprosent
for den enkelte fremgår. En del av de 10 509 som har en stillingsandel
under 20 pst., vil trolig allerede ligge inne i regjeringens kostnadsanslag,
samtidig som stillingsprosentene for de øvrige er lavere (fra 20
til under 10 pst.). Til sammenligning oppgis tilsvarende tall for
kommuner og fylkeskommuner, Oslo unntatt, der ca. 85 000 ansatte
har en stillingsstørrelse under 40 pst., halvparten av dem under
20 pst. Samtlige av disse er tilmeldt pensjonsordningen.
Selv om anslagene over kostnader er usikre,
vil de uansett utgjøre en svært beskjeden andel av pensjonsforpliktelsene
og de løpende pensjonsutbetalingene i de lovbestemte ordningene,
jf. siste årsmelding fra Statens pensjonskasse som viser at det
i 2014 var 257 000 med pensjon og 16 000 med delvis pensjon fra
Statens pensjonskasse. Utbetalte pensjoner utgjorde 24 mrd. kroner
og opparbeidede rettigheter 499 mrd. kroner.
Disse medlemmer mener det ikke
skal gjelde en minstegrense for medlemskap i de lovbestemte pensjonsordningene,
slik at de lovbestemte pensjonsordningene omfatter alle ansatte
(faste og midlertidige). Det innebærer lovendringer i de aktuelle
lovene.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse
gjøres følgende endringer:
§ 5 første ledd første punktum skal lyde:
Arbeidstakere tilsatt i statens tjeneste
er medlemmer av Statens pensjonskasse.
§ 5 første ledd andre, tredje og fjerde punktum oppheves.
I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet
mv. gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:
§ 1 andre ledd oppheves.
I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere
gjøres følgende endringer:
§ 2 skal lyde:
Sykepleier som er ansatt midlertidig eller på prøve
omfattes av pensjonsordningen.
§ 3 b oppheves.
§ 3 skal lyde:
§ 3. Unntatt fra medlemskap er:
Sykepleier som ved
aldersgrensen ikke vil få en samlet pensjonsgivende tjenestetid
på minst 5 år.
Departementet kan
unnta fra pensjonsordningen sykepleiere som på grunn av stilling
som nevnt i § 1 første og andre ledd, er omfattet av annen pensjonsordning
som det finner likeverdig med pensjonsordningen etter denne lov,
eller når det ellers foreligger særlige grunner for det.»