I proposisjonen fremmes forslag til endringer
i:
lov 28. juli 1949
nr. 26 om Statens pensjonskasse,
lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning
for apotekvirksomhet mv.
lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning
for sykepleiere.
Det foreslås at minstegrensen for rett til medlemskap
i de tre pensjonsordningene reduseres til 20 pst. stilling av full
stilling. I dag er minstekravet 35 pst. stilling for lærere og 14
timer per uke for øvrige i Statens pensjonskasse. I pensjonsordningen
for sykepleiere er minstekravet i dag minst 14 timer per uke, mens
den er 15 timer per uke i pensjonsordningen for apotekvirksomhet. 14
timer per uke tilsvarer 37,33 pst. stilling ved 37,5 timers arbeidsuke,
og 15 timer tilsvarer 40 pst. stilling ved 37,5 timers arbeidsuke.
Det foreslås også å lovfeste retten til medlemskap
når summen av stillingsandeler under minstegrensen samlet sett overstiger
minstegrensen. Slik sammenslåing av stillingsforhold for vurdering
av rett til medlemskap gjelder stillingsforhold som er tilknyttet
samme pensjonsordning. I Statens pensjonskasse og i Pensjonsordning
for apotekvirksomhet gir stillingsforhold under minstegrensen rett
til medlemskap når summen av stillingsforholdene overstiger minstegrensen.
For Statens pensjonskasses del er sammenslåing et resultat av praksis,
mens dette er lovfestet i Pensjonsordning for apotekvirksomhet.
Det vises til proposisjonens kapittel 2 der
det er redegjort for bakgrunnen for lovforslagene. I kapittel 3
er gjeldende rett gjort greie for, herunder:
Dagens minstegrense
for rett til medlemskap.
Historisk utvikling av minstegrensen.
Pensjonsordninger i andre land.
Diskrimineringsreglene.
Nærmere om Arbeidsrettens dom av 21. juni 2013.
Minstegrense i private tjenestepensjonsordninger.
Ulike statistikk.
Forslagene har vært på høring med frist 9. oktober
2014. Det vises til kapittel 4.1 og 4.2 der det er redegjort for
høringsforslaget og høringsinstansenes merknader.
Når det gjelder effekter av redusert minstegrense for
pensjonsberegningen ,er dette detaljert gjort greie for i proposisjonens
kapittel 4.3, herunder:
Pensjonsytelser uten
samordning (Alderspensjon, Uførepensjon og Etterlattepensjon).
Reduksjon av pensjonsytelser på grunn av samordning.
Samordning med andre tjenestepensjoner.
Samordning av alderspensjon fra offentlig
tjenestepensjonsordning med alderspensjon fra folketrygden etter
gamle opptjeningsregler.
Eksempler på samordning av tjenestepensjon med
folketrygd.
Samordning av alderspensjon fra offentlig
tjenestepensjonsordning og alderspensjon fra folketrygden etter
nye opptjeningsregler.
Reduksjon av tjenestepensjon for arbeidsinntekt.
Det er to aktuelle alternativer, enten å redusere den
gjeldende minstegrensen til 20 pst. av full stilling eller å oppheve
minstegrensen helt. De argumentene en mener er sentrale opp mot
hva som vil være lovlig i forhold til diskrimineringsreglene i arbeidsmiljøloven
og likestillingsloven, er vurdert.
Det vises til proposisjonens kapittel 4.4 der
departementets vurderinger når det gjelder enten å redusere den
gjeldende minstegrensen til 20 pst. av full stilling eller å oppheve
minstegrensen helt er ytterligere redegjort for.
Ut fra en samlet vurdering foreslås det at minstegrensen
bør senkes til 20 pst. av full stilling. Forslaget er innenfor gjeldende
rammer i arbeidsmiljøloven og likestillingsloven. Lovforslaget om
en 20 pst. grense innebærer derfor ikke ulovlig forskjellsbehandling
av deltidsansatte eller kvinner. Det legges i denne vurderingen
vekt på hensynet til at antall tilfeller der det betales premie
til en pensjonsordning uten at det blir gitt pensjon, begrenses
med en grense på 20 pst. Dette momentet er også vurdert opp mot
fordelen de med lavere stillingsstørrelse kunne ha hatt med å være
omfattet av regler om uførepensjon og etterlattepensjon. Gjennom
å sette minstegrensen til 20 pst. av full stilling, begrenses også antall
tilfeller der samlet alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen
blir lavere som følge av den nye opptjeningen. Videre legges det
vekt på at minstegrensen blir tilsvarende den som gjelder for private
tjenestepensjonsordninger. Dette bidrar til likebehandling samt
forenkling av pensjonsregelverket generelt.
Det er ikke realistisk å etablere en tilbakebetalingsordning
av premie til dem som ikke oppnår pensjonsutbetaling, eller som
får lavere samlet pensjon på grunn av den nye opptjeningen. Det er
ikke gitt hvilket tidspunkt en slik tilbakebetaling eventuelt skal
skje fra, siden det vil kunne avhenge av pensjoneringstidspunkt
og pensjonsopptjening. Det antas å være svært vanskelig og komplisert
å få en slik ordning til å fungere etter hensikten.
Det forutsettes at de med tariffavtalt offentlig tjenestepensjon
og bystyret i Oslo kommune foretar en egen vurdering av om minstegrensen skal
endres i samsvar med hva som foreslås innført for Statens pensjonskasse,
Pensjonsordning for apotekvirksomhet og Pensjonsordning for sykepleiere.
Med en minstegrense på 20 pst. stilling bør medlemskap
vurderes ut fra summen av stillingsforholdene. I lys av de klare
advarslene som kom frem i høringen, foreslås det imidlertid at muligheten
for sammenslåing begrenses til den enkelte pensjonsordning, og ikke
på tvers av pensjonsordningene. For de tre lovfestede ordningene
vil det bare være pensjonsordningen for sykepleiere som da får nye
regler å forholde seg til. I tilfeller der arbeidstakeren har varierende uketimetall
(dagarbeid eller turnusarbeid), vil stillingsandelen som innrapporteres
variere etter hva som regnes som full stilling.
Det foreslås at ikrafttredelsen bestemmes av Kongen.
Det tas likevel sikte på at iverksetting kan skje med virkning fra
1. januar 2016, med forbehold om at det kan ta noe lengre tid å
få implementert de administrative tilpasningene som må gjøres. Det
er ikke behov for overgangsbestemmelser.
En endring av minstegrensene vil kunne ha betydning
for pensjonsutbetalingen til den enkelte. I hvilken grad dette vil
medføre høyere, lavere eller uforandret pensjon, avhenger av vedkommendes
opptjening både i tjenestepensjonsordningen og i folketrygden, og
hva slags pensjon som gis. Andelen som ikke får alderspensjon utbetalt
som følge av samordningsreglene (såkalte null-pensjonister), vil
øke som følge av en redusert minstegrense.
For Statens pensjonskasse er det anslått at
økte pensjonsutbetalinger som følge av at minstegrensen senkes til
20 pst. av full stilling, vil være ca. 2 mill. kroner det første
året, til om lag 60–80 mill. kroner når endringen er fullt innfaset
etter 30–40 år. For pensjonsordning for apotekvirksomhet anslås
de økte pensjonsutbetalingene til å utgjøre 1–2 mill. kroner når
endringen er fullt innfaset. Det anslås på usikkert grunnlag at
økte utgifter i pensjonsordningen for sykepleiere med en 20 pst.
grense, kan utgjøre i størrelsesorden 20–40 mill. kroner fullt innfaset.
Endringen vil innebære økte premieinntekter i om lag samme størrelsesorden
som kostnadene. I motsetning til økningen i pensjonsutbetalingene
som vil komme gradvis over tid, vil økt premieinntekt fullt ut gi
seg utslag allerede fra endringstidspunktet. For Statens pensjonskasses
del er premieinntektene anslått å øke med om lag 40 mill. kroner
i 2016. Årsaken til at premieinntektene avviker fra fullt innfasete
pensjonsutbetalinger, er at om lag en tredjedel av virksomhetene
under Statens pensjonskasse ikke betaler pensjonspremie.
Når det gjelder de administrative konsekvensene,
har Statens pensjonskasse anslått kostnaden til systemutvikling
til 0,6 mill. kroner. For øvrig antas at en minstegrense på 20 pst.
vil videreføre dagens administrative nivå.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Rigmor
Aasrud, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe, Bente Stein
Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg Amanda
Godskesen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra
Venstre, Sveinung Rotevatn, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti
Bergstø, viser til regjeringens forslag om redusert minstegrense
for medlemskap i Statens pensjonskasse, i pensjonsordningen for
apotekvirksomhet mv. og i pensjonsordningen for sykepleiere, med
felles minstegrense ved 20 pst. av full stilling, og der retten
til medlemskap også lovfestes når summen av stillingsandeler under minstegrensen
til sammen overstiger minstegrensen. I dag gjelder det ulike minstegrenser
i de ulike ordningene.
Bakgrunnen for regjeringens forslag er dom i Arbeidsretten
av 21. juni 2013 som fastslo at minstegrensen på 14 arbeidstimer
pr. uke for rett til medlemskap i kommunal tjenestepensjonsordning,
innebar brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser mot diskriminering
av deltidsansatte. Dagens minstegrenser i de tre nevnte ordningene
er forskjellige, men alle er tilsvarende eller høyere enn den minstegrensen
Arbeidsretten fant ulovlig. Det opplyses videre at KS fra samme
dato som dommen i Arbeidsretten falt, valgte å rapportere alle stillingsforhold
i sitt tariffområde til pensjonsleverandørene, og videre at partene
ved tariffoppgjøret i 2014 fastslo at det ikke gjelder noen minstegrense
i kommunal tjenestepensjonsordning.
Komiteen valgte i sin behandling
ikke å avholde egen høring, da saken allerede har vært til bred
høring, som det er grundig redegjort for i proposisjonen. Det opplyses
at ingen av høringsinstansene var uenige i at minstegrensene i de
tre ordningene burde reduseres, men at det var ulike syn på hva
endringene burde innebære. Flere av arbeidsgiverrepresentantene
og pensjonsleverandørene som deltok i høringen, støtter forslaget
fra regjeringen om felles minstegrense på 20 pst. og fremhever at
det i tillegg da blir samme minstegrense i offentlige og private
ordninger. Flere av de store arbeidstakerorganisasjonene, sammen
med KS, viser til at den foreslåtte minstegrensen sannsynligvis
er ulovlig og med stor sannsynlighet vil bli prøvd rettslig. KS
viser dessuten til at sammenslåing av lavere stillingsbrøker, og
i tillegg på tvers av tariffområder, vil ha store kostnadsmessige
og administrative konsekvenser. Disse høringsinstansene anbefaler
derfor at man går over til et system hvor man melder inn alle stillingsforhold,
slik det nå skjer i det tariffområdet KS er part i. Arbeidstakerorganisasjonene
viser til at å oppheve minstegrensene kan gi flere «nullpensjonister»,
men at dette kan løses gjennom endringer i samordningsloven.
Komiteen viser til regjeringens
syn på at de to aktuelle alternativene enten er å redusere de gjeldende
minstegrensene til en felles grense på 20 pst. av full stilling
eller å oppheve den helt. Komiteen slutter seg til
denne vurderingen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, deler departementets syn på at en minstegrense
på 20 pst. av full stilling er å foretrekke framfor en opphevelse
av minstegrensen for medlemskap i de tre tjenestepensjonsordningene
som inngår i Statens pensjonskasse, pensjonsordningen for apotekvirksomhet
og i pensjonsordningen for sykepleiere. Det vil da være en felles
grense både i offentlige og private tjenestepensjonsordninger. Flertallet slutter seg
på denne bakgrunn til forslaget om lovendringer slik disse framgår
av proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det er en fordel å ha
like bestemmelser når det gjelder adgangen til medlemskap i de offentlige
tjenestepensjonsordningene. Å oppheve kravet om minstegrense i de
lovbestemte ordningene, slik det allerede er gjort i kommunal sektor,
samsvarer også bedre med prinsippet i pensjonsreformen som ble iverksatt
1. januar 2011, om opptjening i folketrygden fra første krone. I
tillegg har KS vist til at det å summere stillingsbrøker på tvers
av virksomheter, vil være administrativt krevende og gi rom for
økende feilregistreringer og feilutbetalinger. Disse medlemmer anbefaler
derfor at Stortinget vedtar å oppheve minstegrense for medlemskap
i Statens pensjonskasse, inklusive lærere, i pensjonsordningen for
apotekvirksomhet mv. og i pensjonsordningen for sykepleiere.
Disse medlemmer viser til at
det er vanskelig å anslå de nøyaktige merkostnadene sammenlignet
med regjeringens forslag om minstegrense på 20 pst. stilling. Regjeringen
understreker imidlertid at anslaget på kostnadene ved en grense på
20 pst. også er høyst usikre, fra 2 mill. kroner per år i Statens
pensjonskasse første år, stigende til 60–80 mill. kroner ved full
innfasing etter 30–40 år. I apotekerordningen er anslaget 1–2 mill. kroner
ved full innfasing, i sykepleierordningen 20–40 mill. kroner. I
tillegg kommer usikkerheten vedrørende mulig økt antall nullpensjonister på
den ene side og antall mulige nye uføre- eller etterlatterettigheter
på den annen.
Disse medlemmer viser til at
det i proposisjonen er presentert statistikk over antall ansatte fordelt
på stillingsstørrelse. Med utgangspunkt i disse tallene, kan det
se ut til at regjeringens forslag i utgangspunktet berører 15 271
ansatte med en stillingsbrøk mellom 40 og 20 pst., og at ytterligere
10 509 kommer i tillegg ved å oppheve minstegrensa helt. Imidlertid
er det 13 746 som har mer enn én stilling, uten at samlet stillingsprosent
for den enkelte fremgår. En del av de 10 509 som har en stillingsandel
under 20 pst., vil trolig allerede ligge inne i regjeringens kostnadsanslag,
samtidig som stillingsprosentene for de øvrige er lavere (fra 20
til under 10 pst.). Til sammenligning oppgis tilsvarende tall for
kommuner og fylkeskommuner, Oslo unntatt, der ca. 85 000 ansatte
har en stillingsstørrelse under 40 pst., halvparten av dem under
20 pst. Samtlige av disse er tilmeldt pensjonsordningen.
Selv om anslagene over kostnader er usikre,
vil de uansett utgjøre en svært beskjeden andel av pensjonsforpliktelsene
og de løpende pensjonsutbetalingene i de lovbestemte ordningene,
jf. siste årsmelding fra Statens pensjonskasse som viser at det
i 2014 var 257 000 med pensjon og 16 000 med delvis pensjon fra
Statens pensjonskasse. Utbetalte pensjoner utgjorde 24 mrd. kroner
og opparbeidede rettigheter 499 mrd. kroner.
Disse medlemmer mener det ikke
skal gjelde en minstegrense for medlemskap i de lovbestemte pensjonsordningene,
slik at de lovbestemte pensjonsordningene omfatter alle ansatte
(faste og midlertidige). Det innebærer lovendringer i de aktuelle
lovene.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse
gjøres følgende endringer:
§ 5 første ledd første punktum skal lyde:
Arbeidstakere tilsatt i statens tjeneste
er medlemmer av Statens pensjonskasse.
§ 5 første ledd andre, tredje og fjerde punktum oppheves.
I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet
mv. gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:
§ 1 andre ledd oppheves.
I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere
gjøres følgende endringer:
§ 2 skal lyde:
Sykepleier som er ansatt midlertidig eller på prøve
omfattes av pensjonsordningen.
§ 3 b oppheves.
§ 3 skal lyde:
§ 3. Unntatt fra medlemskap er:
Sykepleier som ved
aldersgrensen ikke vil få en samlet pensjonsgivende tjenestetid
på minst 5 år.
Departementet kan
unnta fra pensjonsordningen sykepleiere som på grunn av stilling
som nevnt i § 1 første og andre ledd, er omfattet av annen pensjonsordning
som det finner likeverdig med pensjonsordningen etter denne lov,
eller når det ellers foreligger særlige grunner for det.»
Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 1
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse
gjøres følgende endringer:
§ 5 første ledd første punktum skal lyde:
Arbeidstakere tilsatt i statens tjeneste
er medlemmer av Statens pensjonskasse.
§ 5 første ledd andre, tredje og fjerde punktum oppheves.
I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet
mv. gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:
§ 1 andre ledd oppheves.
I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere
gjøres følgende endringer:
§ 2 skal lyde:
Sykepleier som er ansatt midlertidig eller på prøve
omfattes av pensjonsordningen.
§ 3 b oppheves.
§ 3 skal lyde:
§ 3. Unntatt fra medlemskap er:
Sykepleier som ved
aldersgrensen ikke vil få en samlet pensjonsgivende tjenestetid
på minst 5 år.
Departementet kan
unnta fra pensjonsordningen sykepleiere som på grunn av stilling
som nevnt i § 1 første og andre ledd, er omfattet av annen pensjonsordning
som det finner likeverdig med pensjonsordningen etter denne lov,
eller når det ellers foreligger særlige grunner for det.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i lov om Statens pensjonskasse mv. (minstegrense
for rett til medlemskap)
I
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse
gjøres følgende endringer:
§ 5 første ledd første punktum skal
lyde:
Arbeidstakere tilsatt i statens tjeneste med en
arbeidstid som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, er
medlemmer av Pensjonskassen.
§ 5 første ledd andre punktum skal lyde:
Arbeidstaker med flere stillinger som omfattes
av pensjonsordningen, er medlem av Pensjonskassen når stillingene
til sammen fyller vilkåret etter første punktum.
II
I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning
for apotekvirksomhet mv. skal § 1 første ledd bokstav b lyde:
b. arbeidstakere tilsatt ved
apotek med en arbeidstid som utgjør 20 prosent eller mer
av full stilling.
III
I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning
for sykepleiere skal § 3 første ledd bokstav b lyde:
b. Sykepleier som har en arbeidstid
på mindre enn 20 prosent av full stilling. Unntaket gjelder
likevel ikke når sykepleieren har flere stillinger omfattet av pensjonsordningen,
og stillingene til sammen utgjør 20 prosent eller mer av full stilling.
IV
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den
24. november 2015
Arve Kambe | Lise Christoffersen |
leder | ordfører |