Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i barnebortføringsloven,
barnevernloven, straffeloven 2005 og rettshjelploven
(internasjonal barnebortføring)
I
I lov 8. juli 1988 nr. 72 om anerkjennelse og fullbyrding
av utenlandske avgjørelser om foreldreansvar m v og om tilbakelevering
av barn gjøres følgende endringer:
§ 1 annet ledd skal lyde:
(2) Bestemmelsene i §§ 2 til 5, §§ 11 til 13 og §§ 15 til
19 a og §§ 21 til 22 gjelder i forhold til de stater
som er tilsluttet Haag-konvensjonen 25 oktober 1980 om de sivile
sider ved internasjonal barnebortføring.
§ 12 første ledd bokstav a skal lyde:
(a) det når begjæring om tilbakelevering ble framsatt for
retten har gått minst ett år fra den ulovlige bortføring
eller tilbakeholdelse fant sted, og barnet har funnet seg til rette
i sitt nye miljø
§ 12 første ledd bokstav d skal lyde:
(d) den person, institusjon eller instans
som hadde omsorgen for barnet, faktisk ikke utøvde retten til foreldreansvar
på den tid da bortføringen eller tilbakeholdelsen fant sted, eller
hadde samtykket i eller på et senere tidspunkt godtatt bortføringen eller
tilbakeholdelsen
§ 12 første ledd nåværende bokstav d blir ny bokstav e.
§ 13 skal lyde:
(1) Begjæring om fullbyrding av en avgjørelse som nevnt
i § 6 settes fram for tingretten, som treffer sin
avgjørelse ved kjennelse.
(2) Begjæring om tilbakelevering av barn etter § 11
settes fram for Oslo tingrett som treffer sin avgjørelse ved kjennelse.
Oslo tingrett kan gjennomføre eventuelle muntlige forhandlinger
i en annen rettskrets der dette vurderes hensiktsmessig.
(3) Begjæringen skal være skrevet på norsk eller engelsk
eller være ledsaget av oversetting til norsk. Bilag og skriftlige
bevis skal være ledsaget av norsk eller engelsk oversetting. Domstolloven
§ 136 første ledd annet punktum kommer tilsvarende til anvendelse.
§ 16 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Kjennelse i sak om tilbakelevering av barn
etter § 11 kan ankes i samsvar med reglene i tvisteloven kapittel
29 og 30. Fristen for å anke kjennelsen er to uker.
§ 17 skal lyde:
(1) Før retten avgjør et krav
om tvangsfullbyrding av en avgjørelse som nevnt i § 6 eller begjæring om
tilbakelevering av barn etter § 11, skal et barn som er
fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter,
informeres og gis anledning til å uttale seg, når dette ikke er
umulig. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder
og modenhet.
(2) Dommeren kan gjennomføre samtaler med barnet.
Retten kan oppnevne en sakkyndig til å hjelpe seg, eller la en sakkyndig
ha samtale med barnet alene. Der barnet har formidlet sin mening,
bør dommeren eller den dommeren peker ut orientere barnet om utfallet
av saken og hvordan meningen til barnet har blitt tatt hensyn til.
(3) Retten kan oppnevne en sakkyndig til å uttale seg
om ett eller flere av de spørsmålene saken reiser.
(4) En sakkyndig oppnevnt etter annet og tredje ledd
har taushetsplikt om det som kommer fram om personlige forhold i
forbindelse med oppdraget. Den sakkyndige kan uten hinder av taushetsplikt
gi all informasjon som er framkommet til retten.
(5) Kostnadene ved bruk av en sakkyndig dekkes av
staten. En sakkyndig oppnevnt etter annet og tredje ledd skal godtgjøres
etter lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse
m.v.
§ 18 annet ledd skal lyde:
(2) En kjennelse om fullbyrding av avgjørelse som
nevnt i § 6 eller tilbakelevering av barn etter § 11 kan begjæres
tvangsfullbyrdet når kjennelsen er rettskraftig og en eventuell
oppfyllelsesfrist er oversittet. Dersom det vurderes å være til
barnets beste, kan retten likevel beslutte at en kjennelse kan begjæres
tvangsfullbyrdet når den er forkynt og en eventuell oppfyllelsesfrist
er ute.
§ 18 nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
Ny § 19 a skal lyde:
§ 19 a. (1) Sentralmyndigheten skal underrette barnevernstjenesten
i barnets bostedskommune når et barn returneres hit til landet etter
en ulovlig bortføring til eller ulovlig tilbakeholdelse i en stat
som er tilsluttet Haag-konvensjonen. Underretning kan gis uten hinder
av taushetsplikt.
(2) Sentralmyndigheten skal underrette barnevernstjenesten
der barnet oppholder seg når et barn ulovlig er bortført hit til
landet eller ulovlig er tilbakeholdt her etter Haag-konvensjonen.
Underretning kan gis uten hinder av taushetsplikt.
II
I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjøres
følgende endringer:
§ 4-13 nytt annet ledd skal lyde:
Når barnevernstjenesten har igangsatt en barnebortføringssak,
skal vedtaket om omsorgsovertakelse gjelde for ett år. Fylkesnemndas
leder kan forlenge fristen.
Ny § 4-31 skal lyde:
§ 4-31. Forbud mot å ta med
barnet ut av Norge
Det er ulovlig å ta med seg barnet ut av Norge uten
samtykke fra barneverntjenesten når vedtak etter §§ 4-6 annet ledd,
4-9 første ledd, 4-25 annet ledd annet punktum og 4-29 fjerde ledd
er iverksatt. Det er videre ulovlig å ta med seg barnet ut av Norge
uten samtykke fra barnevernstjenesten når vedtak etter §§ 4-8, 4-12,
4-24 og 4-29 første og annet ledd er truffet eller når begjæring
om slike tiltak er sendt fylkesnemnda.
§ 6-7 fjerde ledd skal lyde:
Er et barn bortført fra barnevernet, skal barneverntjenesten
gi opplysninger til myndighetene i barnets oppholdsstat, med mindre
det ikke er forsvarlig eller til barnets beste.
Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.
III
I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende
endringer:
§ 261 første ledd skal lyde:
Den som alvorlig eller gjentatte ganger unndrar en mindreårig
eller holder denne unndratt fra noen som i henhold til lov, avtale
eller rettsavgjørelse skal ha den mindreårige boende fast hos seg,
eller som urettmessig unndrar den mindreårige fra noen som har omsorgen
etter barnevernloven, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.
På samme måte straffes den som tar en mindreårig ut av landet eller
holder tilbake en mindreårig i utlandet og ved det ulovlig unndrar den
mindreårige fra noen som i henhold til lov, avtale eller rettsavgjørelse
har foreldreansvar. Tilsvarende gjelder der det er fattet
vedtak om omsorgsovertakelse, flytteforbud eller institusjonsplassering
etter barnevernloven §§ 4-8, 4-12, 4-24 eller 4-29 første og annet
ledd eller der begjæring om slike tiltak er sendt fylkesnemnda etter
barnevernloven § 7-11, eller der det i en akuttsituasjon er iverksatt
midlertidig vedtak etter barnevernloven §§ 4-6 annet ledd, 4-9 første ledd,
4-25 annet ledd annet punktum eller 4-29 fjerde ledd.
IV
I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp gjøres følgende
endringer:
§ 12 første ledd nr. 2 skal lyde:
2 for den som har fått sitt barn ulovlig bortført fra Norge,
jf. barnebortføringskonvensjonen av 25. oktober 1980 art 3. Det
samme gjelder for den som har fått sitt barn ulovlig bortført fra
Norge og politiet har registrert et barn som savnet eller det er
opprettet straffesak om barnebortføring.
§ 16 annet ledd skal lyde:
Søknad om fri sakførsel kan innvilges til den som har inntekt
og formue under bestemte grenser fastsatt av departementet, i saker
som nevnt i § 11 annet ledd nr. 1-5. Det samme gjelder
for den som har fått sitt barn ulovlig bortført til Norge, jf. barnebortføringskonvensjonen
av 25. oktober 1980 art 3.
V
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.