Forskning

Komiteen viser til at Norge er en av de fremste polarforskningsnasjonene i verden, og det er viktig at Norge evner å videreutvikle denne kompetansen og støtte oppunder Norge som en kunnskapsbasert og ansvarlig polarnasjon. Komiteen stiller seg derfor bak at regjeringen vil legge til rette for utvikling av kunnskap i og om Antarktis. Komiteen merker seg at regjeringen vil legge til rette for rekruttering, innenfor gjeldende budsjettrammer, av nye og etablerte forskere til forskning i Antarktis.

Infrastruktur

Komiteen viser til at god infrastruktur er en forutsetning for forskning, overvåking og kartlegging, gitt de geografiske og klimatiske forholdene i Antarktis. Komiteen merker seg at forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land ble oppdatert til helårsstasjon i 2005 og gir mulighet for aktivitet gjennom hele året. Ved å utnytte og videreutvikle forskningsinfrastrukturen vil det kunne være mulig å øke helårsaktiviteten.

Komiteen merker seg at den økte internasjonale interessen for forskning i Antarktis bidrar til flere sommer- og helårsstasjoner. Dette gjør det mulig å dele utstyr og data på tvers av nasjonaliteter. Norsk infrastruktur legger til rette for at Norge kan gå i spissen for økt samarbeid mellom forskningsstasjonene i Dronning Maud Land.

Komiteen viser til at Norge i 2018 vil få operativt et nytt nasjonalt isgående forskningsfartøy, Kronprins Haakon, og at denne kapasiteten vil bidra til at Norge kan utvikle sin marine havforskning, klimaforskning og annen polarforskning.

Komiteen merker seg at ledig infrastruktur vil bli videreutviklet for økt kapasitetsutnyttelse, og at det nye forskningsfartøyet vil bli benyttet til internasjonalt forskningsarbeid om marine økosystemer og bestander.

Komiteen stiller seg bak at det innenfor fastlagte rammer legges til rette for at utenlandske institusjoner kan etablere seg på Troll.

Kompetanse

Komiteen viser til at regjeringen vil medvirke til utvikling og bruk av teknologi for automatiske målinger og fjernmålinger med bruk av for eksempel satellitter, fly og ubemannede farkoster og legge til rette for utvidet bruk av fiskefartøy i forskningsvirksomhet. Komiteen mener at det kreves tverrfaglig tilnærming og kompetanse for å løse komplekse problemstillinger som forvaltning, klima og miljø i Antarktis. Både Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet er viktige aktører for kunnskapsutviklingen i Antarktis sammen med flere andre norske forskningsmiljøer fra universitets- og institusjonssektoren.

Internasjonalt samarbeid

Komiteen mener at Norge, gjennom internasjonalt forskningssamarbeid i Antarktis, kan dra nytte av kunnskap, kompetanse og materiell fra andre nasjoner, noe som ellers ville være meget ressurskrevende å gjennomføre alene. Komiteen viser til at SCAR (Scientific Committee on Antarctic Reasearch) er en komité under Den internasjonale vitenskapsunionen (ICSU) og har som oppgave å iverksette, fremme og samordne vitenskapelig forskning i Antarktis. SCAR utgjør sammen med vitenskapskomiteen til CCAMLR-rammeverket for internasjonalt forsknings- og overvåkningssamarbeid i Antarktis.

Komiteen ser positivt på at Norge tar en sentral rolle i et internasjonalt arbeid for et flersidig infrastruktur- og datasamarbeid i Antarktis. Komiteen støtter at norske antarktisforskere skal stimuleres til å ta en mer aktiv del i SCAR-arbeidsgruppene og synliggjøre norsk deltakelse i antarktisforskning ved å øke publiseringen i internasjonale vitenskapelige tidsskrift.

Norsk forskning i Antarktis

Komiteen viser til at forskingsmeldingen, Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter, og Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024, er viktige grunnlag for prioriteringer som de neste årene også vil påvirke forskningsutviklingen i Antarktis. Forskningen i Antarktis skal bidra til å bygge opp under norsk posisjon, politikk, forvaltning og næringsvirksomhet. Komiteen merker seg regjeringens overordnede mål for forskningen i Antarktis og støtter at man skal benytte norsk forskning og norske fortrinn i Antarktis for å styrke Norge som polarforskningsnasjon. Komiteen vil understreke at det er viktig at all forskning skal gjennomføres i tråd med de gjeldende miljøkrav for området. Komiteen understreker viktigheten av at man skal bruke forskningsbasert kunnskap for at Norge på en best mulig måte styrker og oppfyller pliktene som traktatpart. Komiteen stiller seg bak at det skal innhentes helhetlig kunnskap om de globale klima- og miljøordningene ved bl.a. å benytte synergien mellom polarforskning i nord og sør.

Komiteen mener at forskning er avgjørende for norsk næringsvirksomhet i Antarktis, og et samarbeid mellom forskning og næringsliv er viktig for å kunne styrke videreutviklingen av en næringsvekst i området. Komiteen merker seg at regjeringen vil oppfordre institusjonene til å samarbeide mer med næringslivet og offentlig sektor om forskerutdanning innen polarforskning. Komiteen merker seg videre at regjeringen vil oppfordre næringslivet til å investere i kunnskap om Antarktis og ta del i det internasjonale polarforskningsarbeidet.

Kunnskapsbehov og klimaendringer

Komiteen viser til at Antarktis og Arktis spiller en nøkkelrolle i det globale klimasystemet, og områdene må ivaretas og forvaltes på en mest mulig skånsom måte. Innlandsisen på Grønland og i Antarktis utgjør ca. 99 prosent av all ferskvannsis i verden. Økt smelting av polarisen vil få dramatiske og globale konsekvenser. Antarktis inneholder vannmengder som ved smelting vil kunne øke havnivået med flere meter. Vurderinger om mulige klimaendringer i Antarktis bygger på sirkulasjonsmodeller som ser atmosfære, is og hav i sammenheng. Manglende kunnskap hindrer full forståelse av klimaendringene i Antarktis og hva Antarktis betyr for det globale klimaet. Gjennom internasjonalt forskningssamarbeid kan man innhente klimakunnskap som hadde vært utfordrende for Norge å klare alene. Komiteen støtter derfor at regjeringen vil legge til rette for økt forskningssamarbeid med andre land for å skaffe best mulige informasjon og forskningsresultater om hva Antarktis betyr for det globale klimasystemet, og hvordan endringer i ismassen vil påvirke havnivået.

Topografisk og geologisk kartlegging

Komiteen viser til at Norsk Polarinstitutt har det nasjonale ansvaret for topografisk og geologisk kartlegging av Dronning Maud Land og at den norske innsatsen innenfor geologisk kartlegging har vært begrenset pga. kostbar og krevende logistikk. Dette har ført til at vi i dag har begrenset kunnskap om geologien i Dronning Maud Land, og det er derfor behov for å øke kompetansen og kapasiteten på dette feltet.

Komiteen støtter derfor at regjeringen vil sikre overvåking og kartlegging i norske biland i Antarktis og at kartleggingen og overvåkingen blir på et nivå som trygger norske interesser og våre internasjonale forpliktelser.