I proposisjonen fremmes forslag til endringer
i:
lov 28. februar 1997
nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven),
lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse,
lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning
for apotekvirksomhet mv.,
lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning
for sykepleiere,
lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande
stønad til personar med kort butid i Noreg.
Videre foreslås det mindre endringer i:
lov 6. juli 1957
nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser (samordningsloven)
lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring
av tariffavtaler mv. (allmenngjøringsloven)
lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø,
arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven).
Noen av lovforslagene er nødvendige endringer som
følge av forslag i Prop. 1 S (2015–2016) for Arbeids- og sosialdepartementet,
jf. del 1 i proposisjonen.
Dette gjelder:
Forslag om å øke
grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister fra 85 pst. av
grunnbeløpet til 90 pst. av grunnbeløpet med virkning fra 1. september
2016. Økningen skal også omfatte personer som har fått omregnet
sin uførepensjon til uføretrygd med redusert grunnpensjon.
Forslag til endringer i folketrygdloven
§§ 12-15 og 12-16. Forslaget er en oppfølging av Stortingets vedtak
om å innføre et øvre tak på summen av uføretrygd og barnetillegg.
Forslag til endringer i folketrygdloven
kapittel 4 om dagpenger under arbeidsløshet. Det foreslås å øke
varigheten på forlenget ventetid og tidsbegrenset bortfall av dagpenger
under arbeidsløshet ved selvforskyldt ledighet, og det fremmes forslag
om at langtidsledige skal kunne ta ferie med dagpenger.
Forslag til endringer i lov 29. april 2005
nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.
Øvrige lovforslag i proposisjonen omtales
i del 2 Andre lovforslag:
Opprettinger og lovtekniske endringer i
folketrygdloven, i lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern
og lov om allmenngjøring av tariffavtaler mv.
Enkelte endringer i de lovfestede offentlige
tjenestepensjonsordningene, herunder beregning av uførepensjon fra
fylte 65 år når det også utbetales avtalefestet pensjon, og det
ikke foreligger rett til arbeidsavklaringspenger fra folketrygden.
Det foreslås også noen opprettinger og lovtekniske endringer i lov
om pensjonsordning for sykepleiere, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet
mv. og i samordningsloven.
Det foreslås tekniske justeringer i lov
om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg, basert
på behandlingen i Stortinget av Meld. St. 9 (2014–2015) Gjennomgang
av ordninga med supplerande stønad til personar over 67 år med kort
butid i Noreg.
Regjeringen Solberg foreslår i Prop. 1 S (2015–2016)
Statsbudsjettet for 2016 å øke grunnpensjonen til gifte og samboende
pensjonister til 90 pst. av grunnbeløpet med virkning fra 1. september
2016. Etter gjeldende regler utgjør full grunnpensjon til enslige
pensjonister 100 pst. av grunnbeløpet, mens full grunnpensjon til gifte
og samboende pensjonister utgjør 85 pst. av grunnbeløpet.
Det vises til proposisjonens kapittel 2.2 der
det er redegjort for bakgrunn og gjeldende rett.
Det er lagt til grunn at endringen knytter seg
til grunnpensjon i alderspensjon etter folketrygdloven kapittel
19 og uføreordningen slik den var før omleggingen 1. januar 2015.
Det vises for øvrig til proposisjonenes kapittel 2.3.3, 2.3.4 og 2.3.5
der de andre ytelsene også omtales. Mottakere av alderspensjon som
beregnes etter folketrygdloven kapittel 20 (ny alderspensjon) og
ny uføretrygd omfattes derfor ikke av økningen.
Det legges til grunn at forslaget får virkning
fra 1. september 2016. Personer som har pensjon eller ytelse på
dette tidspunktet vil få omregnet pensjonen eller ytelsen etter
overgangsregler som vil bli fastsatt senere.
Forslaget om økt grunnpensjon til gifte og samboende
pensjonister får betydning for om lag 650 000 pensjonister, fordelt
på ca. 500 000 alderspensjonister, ca. 140 000 uføretrygdede og ca.
15 000 andre, hovedsakelig mottakere av statlig og kommunal avtalefestet
pensjon.
Det legges til grunn at forslaget trer i kraft 1. september
2016. Forslaget omfatter omregning av et betydelig antall saker
som er under utbetaling ved ikrafttredelsen. Arbeids- og velferdsdirektoratet
påpeker at enkelte grupper vil kunne bli forsinket omregnet, med
etterbetaling fra 1. september 2016.
Tiltaket medfører merutgifter til alderspensjon på
om lag 710 mill. kroner i 2016. For uføre påløper utgifter på om
lag 174 mill. kroner, for pensjon til gjenlevende ektefeller påløper
om lag 0,8 mill. kroner, til supplerende stønad til personer med
kort botid i Norge påløper utgifter på om lag 1,2 mill. kroner,
utgifter til statlig avtalefestet pensjon utgjør om lag 6 mill.
kroner, mens tiltaket medfører utgifter på om lag 15 mill. kroner
til kommunal avtalefestet pensjon.
Totalt vil tiltaket medføre merutgifter på om
lag 907 mill. kroner i 2016. For 2017 vil det påløpe merutgifter
på om lag 2,7 mrd. kroner.
En så vidt omfattende endring medfører også
administrative utfordringer og kostnader for arbeids- og velferdsetaten.
Det foreslås her endringer i folketrygdloven §§ 12-15
og 12-16.
Folketrygdloven § 12-15 er vedtatt endret fra 1. januar
2016, jf. lov 19. desember 2014 nr. 74 om endringer i folketrygdloven
og enkelte andre lover (heretter kalt endringsloven). Dette var
en oppfølgning av Stortingets vedtak om innføring av et øvre tak
på summen av uføretrygd og barnetillegg.
Det er nødvendig med enkelte presiseringer i forbindelse
med gjennomføring av de nye reglene. Det er også foreslått en avklaring
av hva som menes med uføretrygd i folketrygdloven § 12-15 når mottaker
har gradert ytelse eller gjenlevendetillegg. Det foreslås i tillegg
én endring av mer materiell karakter i folketrygdloven § 12-16.
Ytelser fra utlandet som trer i stedet for arbeidsinntekt på samme
måte som ytelser av samme art i Norge, foreslås skal kunne medføre reduksjon
av barnetillegget.
Det foreslås at endringene i folketrygdloven §§ 12-15
og 12-16 trer i kraft 1. januar 2016.
Forslaget om at ytelser fra utlandet som erstattet arbeidsinntekt
tas med ved reduksjon av barnetillegg på lik linje med norske ytelser,
vil kunne medføre en mindreutgift for folketrygden. De øvrige endringene
vil ikke ha økonomiske konsekvenser. For arbeids- og velferdsetaten
vil endringene medføre et noe enklere regelverk.
Det foreslås at bestemmelsene om forlenget ventetid
og tidsbegrenset bortfall endres slik at det første gang et sanksjonsbetingende
forhold inntreffer, kan ilegges tolv uker forlenget ventetid eller
bortfall, og seks måneder når et forhold inntreffer to eller flere
ganger innenfor en tolv måneders periode. Vilkåret om at det sanksjonsbetingende
forholdet må ha inntruffet i løpet av de siste seks månedene, jf. folketrygdloven
§ 4-10 tredje ledd og § 4-20 sjette ledd, foreslås ikke endret.
Den mildere sanksjonsbestemmelsen som gjelder
manglende fremmøte etter innkalling til arbeids- og velferdsetaten,
jf. folketrygdloven § 4-20 fjerde ledd, foreslås heller ikke endret.
Det vises til proposisjonen kapittel 4.1 der
det er gjort nærmere rede for gjeldende rett og bakgrunn for økt
forlenget ventetid og tidsbegrenset bortfall.
Det foreslås at endringene skal tre i kraft 1. januar
2016, og gjøres gjeldende for alle dagpengemottakere med sanksjonsbetingende
forhold som inntrer etter ikrafttredelsen. Dette innebærer at dagpengemottakere
som før 1. januar 2016 har et førstegangsvedtak om åtte uker forlenget
ventetid eller tidsbegrenset bortfall, vil få annengangsvedtak på
seks måneder, gitt at vilkårene for å ilegge sanksjoner ellers er til
stede.
Forslaget gir en reduksjon i dagpengeutbetalingene
på anslagsvis 236 mill. kroner i 2016.
Forslaget går ut på at dagpengemottakere som har
mottatt dagpenger i mer enn 52 uker, skal kunne ta ferie med dagpenger
ved at dagpengemottakere melder fra om feriefraværet sitt på meldekortene.
Dette innebærer at dagpengemottakere i denne perioden unntas fra
kravet om å være reell arbeidssøker.
Det maksimale antallet uker med dagpenger (104
uker) er uendret med dette forslaget. Forslaget gir de som tar ferie,
ordinær dagpengeutbetaling i ferien, med den konsekvens at dagpengeperioden
avsluttes et tilsvarende antall uker tidligere. Likviditeten i ferien
blir dermed bedre. De som går ut hele dagpengeperioden på 104 uker,
vil samlet sett ikke få utbetalt mer enn etter gjeldende regler.
Forslaget innebærer at flere vil kunne få rett
til å ta med seg norske dagpenger til utlandet i ferien. Fire uker
anses som en hensiktsmessig og rimelig periode.
Endringen vil innebære et unntak fra hovedregelen
om at dagpengemottakere må oppholde seg i Norge. Departementet vil
med hjemmel i folketrygdloven § 4-2 regulere dette unntaket uttrykkelig
i forskrift.
Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2016.
Utbetaling av dagpenger i ferien fører til at
man forbruker av dagpengeperioden også i ferien, det vil si at den
maksimale dagpengeperioden vil bli avsluttet tilsvarende tidligere.
For arbeidssøkere som avslutter dagpengeperioden
før alle 104 ukene er brukt, for eksempel fordi de får arbeid, vil
endringen innebære at de får mer utbetalt enn etter gjeldende regler,
gitt at de i dag oppgir at de tar ferie.
Forslaget vil kunne omfatte dagpengemottakere som
tar ferie i utlandet. Det er ikke mulig å anslå hvor mange dette
eventuelt gjelder, da det på meldekortet ikke oppgis om feriefraværet
skyldes ferie i utlandet eller ikke. Uansett må det antas å gjelde
et beskjedent antall.
Samlet sett antas de økonomiske konsekvensene av
forslaget å være marginale og påvirker ikke dagpengeanslaget.
Det legges til grunn at de administrative kostnadene
er ubetydelige.
Det foreslås å unnta eldre personer som er kommet
til Norge ved familiegjenforening med barn/slektninger som er bosatt
her, fra ordningen med supplerende stønad. Når familiegjenforening
for en eldre forelder/slektning innvilges første gang, stilles det
krav til referansepersonens eller garantistens inntekt. Forslaget
skal bidra til at referansepersonens eller garantistens forsikring om
å påta seg underhold av søkeren får større realitet.
Det foreslås også å likestille mottakere av
supplerende stønad som deler boutgiftene med andre voksne i bofellesskap,
med ektefeller, registrerte partnere og andre som lever i ekteskapslignende
forhold med personer over 67 år. Avgjørende for nivået på stønaden
bør være om man har noen å dele boutgiftene med, og ikke om forholdet
til andre i husholdningen er ekteskapslignende.
Ingen av endringene påvirker retten vedkommende
har til økonomisk stønad (sosialhjelp).
Endringene er innarbeidet i budsjettforslaget
for 2016.
Forslaget om å unnta personer over 67 år fra
ordningen med supplerende stønad dersom de er kommet til Norge ved
familiegjenforening med barn/slektninger som er bosatt her, trer
i kraft 1. januar 2016. Det foreslås at endringen gjøres gjeldende
for stønadsperioder som tar til i 2016 eller senere. Endringen vil
medføre at om lag 500 mottakere som i dag mottar supplerende stønad,
ikke vil få fornyet stønadsperioden dersom de på nytt søker om stønad
i løpet av 2016. Fordi endringen gjøres gjeldende for stønadsperioder
som tar til i 2016 eller senere, vil den få full effekt først i
2017.
Det anslås en reduksjon i utgiftene på 40 mill. kroner
i innføringsåret 2016 og 86,6 mill. kroner i 2017 (helårseffekt).
Anslaget er usikkert.
Når det gjelder forslaget om å likestille mottakere
av supplerende stønad som deler boutgiftene med andre voksne i bofellesskap,
med ektefeller, registrerte partnere og andre som lever i ekteskapslignende
forhold til personer over 67 år, foreligger det ikke sikre opplysninger
som gir grunnlag for innsparingsanslag.
Endringen kan gjøres gjeldende for stønadsperioder
som tar til i 2016 eller senere, og vil derfor få full effekt først
i 2017. Det anslås en reduksjon i utgiftene på 2,5 mill. kroner
i innføringsåret 2016 og 5,5 mill. kroner i 2017 (helårseffekt).
Disse endringene påvirker ikke retten til økonomisk
stønad etter sosialtjenesteloven. Det kan påregnes noe økning i
kommunenes utgifter til økonomisk stønad.
Det vises til proposisjonen kapittel 6 der det
er nærmere gjort greie for opprettinger og lovtekniske endringer
i folketrygdloven, i lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern
og lov om allmenngjøring av tariffavtaler mv.
Det foreslås at endringene trer i kraft straks,
med unntak av forslaget om endringer i folketrygdloven §§ 17-6 og
25-4 som det foreslås skal tre i kraft 1. januar 2016.
Det legges til grunn at ingen av endringene
i punktet her har økonomiske eller administrative konsekvenser av
betydning. Forslagene er dels nødvendige presiseringer i gjeldende
lov og dels rene lovtekniske justeringer og opprettinger.
Bakgrunnen for lovendringsforslaget var innspill
fra Statens pensjonskasse (SPK) og Kommunal Landspensjonskasse (KLP).
Det foreslås at det gis en bestemmelse i de lovfestede
offentlige tjenestepensjonsordningene som sikrer at personer med
delvis uførepensjon og delvis avtalefestet pensjon får rett til
bruttoberegnet midlertidig uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen
fra fylte 65, selv om det ikke lenger foreligger rett til arbeidsavklaringspenger
fra folketrygden.
Det foreslås på denne bakgrunn at det i lov
om Statens pensjonskasse, i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet
mv. og i lov om pensjonsordning for sykepleiere tas inn en ny bestemmelse
om at en uførepensjon skal beregnes som en bruttoytelse (3 pst.
+ 66 pst. av pensjonsgrunnlaget + 0,25 G) når pensjonen utbetales
i kombinasjon med avtalefestet pensjon (AFP) fra fylte 65 år og
medlemmet ikke har rett til arbeidsavklaringspenger fra folketrygden.
Det vises til proposisjonens kapittel der det
redegjøres for bakgrunn, gjeldende rett, høringsnotatet, høringsinstansenes
syn, samt departementets vurderinger.
Forslaget innebærer en endring i den nye uførepensjonsordningen
i offentlig tjenestepensjon som ble innført fra 1. januar 2015.
Det foreslås derfor at endringen trer i kraft straks og gis virkning
fra 1. januar 2015.
Det legges til grunn at forslaget ikke vil ha
administrative eller økonomiske konsekvenser av vesentlig betydning.
Forslaget omfatter få personer. Det vises til at forslaget innebærer
en formalisering og videreføring av lang og fast praksis i Statens
pensjonskasse og Kommunal Landspensjonskasse.
Det er i tillegg foretatt opprettinger og lovtekniske
endringer når det gjelder:
Medregning av tjenestetid
ved beregning av barnepensjon
Lov om pensjonsordning for sykepleiere
§ 13
Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser.
Det vises til proporsjonene kapittel 7.2 der
det er redegjort nærmere for disse endringene.
Meld. St. 9 (2014–2015) – Gjennomgang av ordninga
med supplerande stønad til personar over 67 år med kort butid i
Noreg ble fremmet for Stortinget 12. desember 2014. I meldingen
ble det pekt på behovet om enkelte justeringer og presiseringer
i ordningen. Som en oppfølging av stortingsmeldingen foreslås det
å
presisere reglene
om prøving av supplerende stønad mot finansformue, slik at regelen
om avslag på stønad når finansformuen overstiger 0,5 ganger grunnbeløpet,
går fram av det formelle regelverket,
presisere at regelen om bortfall av supplerende stønad
når mottakeren er innlagt i en institusjon der oppholdet dekkes
av det offentlige, også gjelder ved opphold i institusjoner (alders-
og sykehjem) der de innlagte har plikt til egenbetaling av inntektene
de har,
etablere en hjemmel for å gjøre fradrag
for utbetalt supplerende stønad i etterbetalt alderspensjon,
endre reglene slik at fradrag for økonomisk stønad
i etterbetalt supplerende stønad også skal gjelde økonomisk stønad
i den måneden da supplerende stønad kommer til utbetaling,
oppdatere lov om supplerende stønad som
følge av språklig endring i lov om utlendingers adgang til riket
og deres opphold her, og etableringen av lov om sosiale tjenester
i arbeids- og velferdsforvaltningen.
Det foreslås at endringene trer i kraft 1. januar 2016.
Det er ikke gjort grundige beregninger av de økonomiske
konsekvensene av forslagene i Meld. St. 9 (2014–2015), men ettersom forslagene
går i retning av å stramme inn, vil de ikke føre til økte utgifter.
Endringene vil gjøre det enklere å praktisere loven, men gir ikke grunnlag
for å justere administrasjonskostnadene.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Rigmor
Aasrud, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe, Bente Stein
Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg Amanda
Godskesen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra
Venstre, Sveinung Rotevatn, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti
Bergstø, viser til at proposisjonen er en oppfølging av
forslag i statsbudsjettet 2016 og andre saker, samt mindre endringer
i folketrygdloven og enkelte andre lover.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg historikken
til avkortningen av pensjoner til gifte og samboende pensjonister.
Til å begynne med gjaldt avkortningen bare for de pensjonister som
var gift, men etter noen år kom man til at det burde være likebehandling
med samboende.
Flertallet har forståelse for
at det kan oppleves som urimelig at størrelsen på pensjonen er knyttet
til sivil status.
Flertallet viser til budsjettavtale
mellom partiene i regjeringen Bondevik II og Fremskrittspartiet
om statsbudsjettet for 2003. Avtalepartiene ble enige om en reduksjon
av avkortningen fra 25 pst. til 15 pst. Flertallet viser
også til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002–2003), og at
Venstre som ikke var representert i sosialkomiteen, også stemte
i henhold til avtalen, sitat:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til de fremforhandlede avtalene for
rammene 15 og 16 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
angående plan for opptrapping av grunnpensjonen for gifte og samboende.»
Flertallet merker seg at det
er forskjell på partiene. Noen mener det er rett at gifte eller
samboende pensjonister skal få mindre i pensjon. Deres argument
er at folk som bor sammen kan dele på kostnader, uten å forholde
seg til at en slik avkortning rammer familier. Avkortning representerer
et økonomisk angrep på ekteskap og forpliktende samliv, og gir pensjonister
er insentiv for å bryte med sin livspartner.
Flertallet viser for øvrig til
flertallsmerknader fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre (Kristelig
Folkeparti er ikke representert i arbeids- og sosialkomiteen) i
Innst. 15 S (2015–2016):
«Disse medlemmer merker seg at regjeringen Solberg
følger opp regjeringsplattformen og øker grunnpensjonen for gifte
og samboende pensjonister fra 85 prosent til 90 prosent av grunnbeløpet.
I dag utgjør grunnpensjon til gifte og samboende pensjonister 85
prosent av grunnbeløpet, mens den for enslige pensjonister utgjør 100
prosent av grunnbeløpet.
Disse medlemmer viser også
til avtale mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og
Høyre for stortingsperioden 2013-2017, punkt 4 k.
Disse
medlemmer anser det som urimelig at man får en avkortning i pensjonen
basert på sivilstatus og er fornøyd med at man nå retter opp noe av
urimeligheten. Økningen sørger for økt likebehandling og rettferdighet.
Endringen vil komme ca. 650 000 pensjonister til gode – ca. 500 000
alderspensjonister, ca. 140 000 uføretrygdede og ca. 15 000 andre
(hovedsakelig kommunal og statlig AFP). Den enkelte pensjonist får
en økning i pensjonen på ca. 4 000 kroner pr. år, altså ca. 8.000
kroner for hvert ektepar/samboerpar.
Disse medlemmer
merker seg at endringene gjelder gammel folketrygd. Den medfører
derfor ikke en varig svekkelse av bærekraften i pensjonssystemet,
men økte kostnader i en overgangsperiode inntil ny folketrygd er
innfaset for alle.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til begrunnelsen
for at enslige pensjonister og pensjonister som forsørger ektefelle
og/eller barn, har høyere grunnpensjon enn gifte og samboende pensjonister.
Helt siden den første alderstrygden ble innført i 1936, har begrunnelsen
vært at førstnevnte ikke har noen med egen inntekt å dele utgiftene
med. Disse medlemmer mener at denne begrunnelsen
fortsatt bør gjelde.
Selv om dagens system ble etablert i en tid
der arbeidsfordelingen mellom ektefeller var en annen enn det som
er vanlig i dag, er det likevel slik at enslige minstepensjonister
og pensjonister med forsørgeransvar er blant dem som har dårligst
råd. Med til dagens system hører også at gifte/samboende har rettigheter
som etterlatte.
Disse medlemmer viser til Prop.
1 S (2015–2016) Statsbudsjettet 2016 for Arbeids- og sosialdepartement,
der det fremgår at andelen minstepensjonister utgjør 18 pst. av
alle mottakere av alderspensjon. Det er i tillegg fortsatt slik
at andelen minstepensjonister blant kvinner er langt høyere (29,9
pst.) enn andelen minstepensjonister blant menn (4,8 pst.).
Disse medlemmer tar avstand fra
flertallets argument om at høyere grunnpensjon til enslige pensjonister/pensjonister
med forsørgeransvar representerer et økonomisk angrep på ekteskap og
forpliktende samliv og gir pensjonister et insentiv for å bryte
med sin livspartner. Når det gjelder størrelsen på grunnpensjonen,
fastsettes denne i henhold til bestemmelsene i folketrygdlovens
§ 3-2, der enslige pensjonisters grunnpensjon fastsettes etter en
høyere sats enn grunnpensjonen til gifte/samboende, ut fra en erkjennelse
av at enslige pensjonister/pensjonister med forsørgeransvar ikke
har noen å dele utgiftene med.
Disse medlemmer viser til at
regjeringens forslag om større likestilling mellom enslige og gifte/samboende
pensjonister, uavhengig av inntektsnivå, innebærer at en betydelig
andel av et beløp på 907 mill. kroner i 2016, stigende til 2,7 mrd.
kroner i 2017, vil gå til pensjonister med relativt høye inntekter. Disse
medlemmer mener at dette er feil prioritering av fellesskapets
ressurser og går imot regjeringens forslag og samarbeidspartienes
budsjettforlik på dette punktet.
Disse medlemmer mener at flertallspartienes argumentasjon
er lite konsekvent, når man på den ene side vil bruke 2,7 mrd. kroner
pr. år på å løfte pensjonene til gifte/samboende, mens man på den
annen side foreslår å bruke 240 mill. kroner på årsbasis (82 mill.
kroner i 2016) på et særskilt tillegg på 4 000 kroner for enslige minstepensjonister
med alderspensjon, tilsvarende omtrent det gifte/samboende vil få
økt sine pensjoner med. Det innebærer at det fortsatt vil være forskjell
på utbetalingene til enslige pensjonister/enslige med forsørgeransvar
og gifte/samboende når det gjelder minstepensjon til alderspensjonister.
Det betyr også at det i fremtiden vil være forskjell mellom enslige minstepensjonister
med alderspensjon på den ene side, og andre enslige med pensjon
eller trygdeytelser på minstenivå. Disse medlemmer savner
en god begrunnelse for en slik forskjellsbehandling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartietviser til sine
respektive partiers alternative budsjett for 2016, der det foreslås
å øke pensjonene i folketrygden til enslige med minsteytelser fra
folketrygden med 4 000 kroner pr. år med virkning fra 1. september
2016. Det vises til budsjettforliket mellom regjeringspartiene (Høyre/Fremskrittspartiet)
og Kristelig Folkeparti/Venstre, der det foreslås at pensjonene
til enslige skal økes med 4 000 kroner pr. år, men kun for alderspensjonister.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietmener denne økningen skal gjelde alle pensjonister
og uføretrygdede med minsteytelser fra folketrygden (jf. Innst.
15 (2015–2016) til statsbudsjettet for 2016).
Disse medlemmer viser til sine
merknader og forslag i Innst. 15 S (2015–2016) til statsbudsjettet
for 2016 og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i god tid før 1. september
2016 om å oversende en egen sak med forslag til nødvendige endringer
i folketrygdens regler på aktuelle kapitler for å sikre at alle
enslige med minsteytelser fra folketrygden, uavhengig av type ytelse,
får en økning i sin pensjon på 4 000 kroner pr. år, med virkning
fra 1. september 2016.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartigår
imot de forslagene til endringer i folketrygdloven som gjelder endringer i
bestemmelsene om grunnpensjon til gifte/samboende.
Komiteen merker seg
at dette er en oppfølging av Stortingets vedtak om å innføre et
øvre tak på summen av uføretrygd og barnetillegg fra 1. januar 2016,
som ble gjort i forbindelse med statsbudsjettet 2015. I budsjettavtalen
inngått mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre ble det enighet om at ordningen med behovsprøvd barnetillegg
skulle videreføres i ny uføretrygd som ble innført med virkning
fra 1. januar 2015.
Komiteen viser til at regjeringen
nå foreslår enkelte mindre endringer, de fleste uten materiell karakter,
slik at regelverket blir konsistent og enklere å forstå og håndheve. Komiteen støtter denne
forenkling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser
til budsjettbehandlingen for 2015, jf. Innst. 15 S (2014–2015),
der disse medlemmer gikk imot regjeringen Solbergs forslag
til kraftige kutt i ordningen med barnetillegg til uføre, et kuttforslag
som ikke inngikk i forliket om ny uføretrygd fra 1. januar 2015. Disse
medlemmer viser til at deler av kuttforslaget ble reversert
gjennom budsjettforliket i Stortinget om statsbudsjettet for 2015
mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti
og Venstre. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti også gikk imot det kuttet
i barnetillegget som faktisk ble vedtatt etter budsjettforliket,
og som nå følges opp i Prop. 11 L (2015–2016).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
merker seg at det foreslås tre mindre endringer i ordningen med
dagpenger ved arbeidsledighet. Hensikten med endringene er å presisere
den enkeltes egenansvar for å være reelt arbeidssøkende. Det er
slik at samfunnet kan og vil bistå de som uforvarende har blitt
arbeidsledige og som reelt forsøker å komme seg tilbake i lønnet
arbeid. I lys av dagpengenes rolle som forsikringsordning er det
rimelig at personer som sier opp jobben sin eller takker nei til
arbeid eller tiltak, selv bærer en betydelig del av den økonomiske
risikoen ved den selvforskyldte ledigheten.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, støtter de foreslåtte
skjerpinger av sanksjoner. Samtidig er det verd å merke seg at det
ikke foreslås nye sanksjoner på dette tidspunkt, men at regjeringen bes
følge med på arbeidsledighetsutviklingen og eventuelt komme tilbake
til Stortinget med forslag om nye sanksjoner, hvis det anses hensiktsmessig.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til regjeringens forslag om
endringer i ordningen med dagpenger under ferie for langtids arbeidsledige.
Ordningen med dagpenger er ment å være en ytelse for aktive arbeidssøkere.
Når det blir innført en ordning med unntak fra kravet om å være
reell arbeidssøker i opptil fire uker, er dette en fleksibel og
god ordning. Disse medlemmer merker seg at feriepenger
tjenes opp året før ferien skal avvikles, dette kalles opptjeningsåret.
Ferieåret er det kalenderåret ferien avvikles. Hvis man ikke har
vært i jobb året før, vil man uansett ha rett til å ta ferie, men
man har ikke rett til feriepenger. Disse medlemmer mener
at argumentasjon om at forslaget behandles i denne sak ikke er en
«løsning for året etter» inneholder en logisk feil. Det er nemlig
slik at når noen blir arbeidsledige, så har de allerede opptjent
feriepenger. Disse medlemmer forutsetter at slike
opptjente feriepenger er tilstrekkelige til å dekke ferie i første
år som den enkelte er tilbake i jobb og ikke lenger mottar dagpenger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at det foreslås innstramminger
i dagpengeordningen som medfører en besparelse på budsjettet på
236 mill. kroner. Disse medlemmer mener det kan være
sammensatte grunner til at arbeidstakere velger å si opp jobben
sin selv. Et krevende arbeidsmiljø som gjør det vanskelig å stå
i arbeid kan være en grunn til å si opp selv. Et annet forhold kan
være at kravene til mobilitet kan gjøre at en av partene i familien
må flytte for å få arbeid og at den andre må si opp jobben for å
kunne flytte med. Det er, etter disse medlemmersoppfatning, ikke riktig å straffe slike
forhold med ytterligere økonomiske innstramminger.
Disse medlemmer foreslår derfor
at innstrammingen kun skal gjelde for dem som uten rimelig grunn
takker nei til tilbud om arbeid, og støtter derfor ikke endringen
i § 4-10 i folketrygdloven.
Disse medlemmer fremmer i stedet
følgende forslag:
«I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endringer:
§ 4-10 andre og tredje ledd skal lyde:
Forlenget ventetid løper fra det tidspunkt det
er søkt om stønad, og fastsettes til:
a) åtte uker
første gang forhold som nevnt i første ledd bokstav a inntreffer,
b) tolv uker første gang forhold som nevnt
i første ledd bokstav b, c eller d inntreffer,
c) tolv uker dersom forhold som nevnt i
første ledd bokstav a har inntruffet to ganger innenfor de siste
tolv måneder,
d) seks måneder dersom forhold som nevnt
i første ledd bokstav b, c eller d har inntruffet to ganger innenfor
de siste tolv måneder, og dersom forhold som nevnt i første ledd
eller i § 4-20 har inntruffet tre ganger innenfor de siste tolv måneder.»
Disse medlemmer viser til at
regjeringen foreslo at ordningen med ferietillegg i dagpengeordningen
ble avviklet i budsjettet for 2015. Arbeiderpartiet støttet ikke
dette. Stortingsflertallet ba regjeringen i et anmodningsvedtak
å komme tilbake med en ordning som ivaretok langtidsledige utover
52 uker slik at de skulle kunne få en økonomisk mulighet til å ta
ferie og gjøre nødvendige tilpasninger i regelverk eller kompensasjonsgrad.
Disse medlemmer registrerer at
det foreslås endringer som gjør at den arbeidsledige kan ta ferie
innenfor den gitte tidsperioden for utbetaling av dagpenger, ved
at 4 uker gjøres fri for arbeidsplikt. Dette gir, etter disse
medlemmers mening, ingen løsning for året etter. Uten opptjening
av feriepenger av utbetalte dagpenger vil en person som har vært
arbeidsledig ikke få utbetaling i ferieperioden året etter.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende endringer i folketrygdloven § 4-14 Ferietillegg:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endringer:
§ 4-14 skal lyde:
Til medlem som har mottatt dagpenger i mer enn åtte
uker i løpet av et kalenderår, ytes et ferietillegg til dagpengene.
Ferietillegget utgjør 9,5 prosent av de dagpengene som er utbetalt
i (det foregående) kalenderåret. Ferietillegget utbetales snarest
mulig etter utgangen av ferieopptjeningsåret, eller når medlemmet
har hevet full dagpenger i en full stønadsperiode (se § 4-15 første
og annet ledd).»
Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter
forslaget om å øke varigheten på forlenget ventetid og tidsbegrenset
bortfall av dagpenger fra åtte til 12 uker ved første gangs sanksjon.
Dette medlem støtter imidlertid
ikke forslaget om forlenget ventetid og tidsbegrenset bortfall av
dagpenger fra 12 uker til seks måneder, når et sanksjonsbetinget
forhold etter § 4-10 og § 4-20 har inntruffet to eller flere ganger
innenfor en tolv måneders periode. Dette medlem foreslår å
videreføre ulik ventetid mellom 2. og 3. sanksjonsbetingede forhold
i folketrygdloven § 4-10 andre ledd og § 4-20 tredje ledd, jf. Innst.
15 S (2015–2016). Derfor foreslår dette medlem å øke
forlenget ventetid og tidsbegrenset bortfall av dagpenger når et
sanksjonsbetinget forhold har inntruffet to ganger innenfor en tolv
måneders periode, fra 12 til 16 uker. Det vil da fortsatt være slik
at forhold som gir grunnlag for sanksjon etter § 4-10 andre ledd
og § 4-20 tredje ledd og som inntreffer flere enn to ganger innenfor
en periode på tolv måneder, øker ventetiden eller bortfallsperioden.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 4-10 andre ledd skal lyde:
Forlenget ventetid løper fra det tidspunkt det
er søkt om stønad, og fastsettes til
a) tolv uker første gang forhold som nevnt
i første ledd inntreffer,
b) seksten uker
dersom forhold som nevnt i første ledd eller i § 4-20 har inntruffet
to ganger innenfor de siste tolv måneder,
c) seks måneder dersom forhold som nevnt
i første ledd eller i § 4-20 har inntruffet tre eller
flere ganger innenfor de siste tolv måneder.
§ 4-20 tredje ledd skal lyde:
Retten til dagpenger faller bort i
a) tolv uker første gang forhold som nevnt
i første ledd bokstav a til d eller andre ledd inntreffer,
b) seksten uker
dersom forhold som nevnt i første ledd bokstav a til d eller andre
ledd, eller i § 4-10 første ledd har inntruffet to ganger innenfor
de siste tolv måneder,
c) seks måneder dersom forhold som nevnt
i første ledd bokstav a til d eller andre ledd, eller i § 4-10 første
ledd har inntruffet tre eller flere ganger
innenfor de siste tolv måneder.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til ordningen med supplerende stønad til personer med kort
botid i Norge, som nå har virket i nesten ti år. Ordningen er i første
rekke gitt for personer som oppholder seg her og har lav eller ingen
pensjonsopptjening ved fylte 67 år. Dette kan være personer som
er født i Norge eller i annet land. Mange av disse er eldre slektninger
som kommer til Norge på familiegjenforening, og som ikke rekker
å opparbeide seg pensjonsrettigheter i Norge.
Hensikten er å sikre en inntekt på nivå med
minste pensjonsnivå for alderspensjon fra folketrygden. Mange av
disse har heller ikke pensjonsrettigheter i land de flytter fra.
Ordningen fratar den enkelte det økonomiske ansvaret ved familiegjenforening,
og oppfattes urettferdig av folk som selv har lave pensjonsrettigheter
etter et langt arbeidsliv.
Flertallet merker seg at det
foreslås å unnta personer over 67 år som er kommet til Norge ved familiegjenforening
fra ordningen, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at formålet med supplerende
stønad til personer med kort botid i Norge, som trådte i kraft 1. januar
2006, er å garantere en minsteinntekt til personer over 67 år, og
som har mindre enn 40 års botid i Norge. Begrunnelsen for ordningen
var todelt, dels å sikre den enkelte en inntekt på linje med minstenivået
i folketrygden, dels å avlaste kommunenes sosialhjelpsbudsjett.
Disse medlemmer konstaterer at
regjeringen Solberg for andre år på rad kutter i stønaden til personer
som hører med blant dem som har minst å leve av, og at dette kuttet
også har fått tilslutning i budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre for 2016. For 2015 ble forsørgingstillegget/barnetillegget
for mottakere som forsørget ektefeller under 67 år og/eller barn
under 18 år, opphevet. For 2016 foreslås nye kutt i form av å unnta
eldre personer som er kommet til Norge ved familiegjenforening med
barn/slektninger som er bosatt her, fra ordningen. Disse
medlemmer viser til sine respektive partiers alternative
budsjett for 2016 og Innst. 15 S (2015–2016), der Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti går imot dette usosiale kuttet.
Disse medlemmer viser til høringen
om statsbudsjettet for 2016, der blant annet Pensjonistforbundet
viste til at dette kuttet vil føre til at 500 personer vil miste
stønaden ved ny stønadsperiode, at forslaget er uverdig, vil føre
til økt fattigdom og at det er kunstig å lage forskjellige regler for
minstepensjonister, avhengig av opprinnelse. Disse medlemmer viser
dessuten til flertallets begrunnelse for å øke pensjonene til gifte/samboende,
med at lavere ytelse er å betrakte som et økonomisk angrep på ekteskap
og forpliktende samliv, mens det i denne saken argumenteres motsatt,
med at det må være avgjørende for nivået på minsteytelsen om man har
noen å dele boutgiftene med, enten stønadsmottakeren er gift/samboende
eller enslig. Disse medlemmer støtter ikke en slik diskriminering
av enkelte minstepensjonister og vil stemme imot forslagene til
endringer når det gjelder familieinnvandrere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets
behandling av Meld. St. 9 (2014–2015) og Innst. 180 S (2014–2015)
der disse medlemmer sluttet seg til de foreslåtte
tekniske justeringene i ordningen. Disse medlemmer viser
imidlertid til innstillingens side 6, der komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti presiserte
at en forutsetning for å gi tilslutning til forslaget om at supplerende
stønad skulle falle bort ved opphold i aldershjem og sykehjem, var
at brukerne av supplerende stønad som legges inn i slike institusjoner,
likestilles med andre beboere når det gjelder midler til eget forbruk. Disse
medlemmer viser til Prop. 11 L (2015–2016), der regjeringen
forutsetter at den innlagte i slike tilfeller henvises til å søke
økonomisk sosialhjelp. Disse medlemmer viser til at
forutsetningen for Arbeiderpartiets, Senterpartiets og Sosialistisk
Venstrepartis støtte til forslaget dermed ikke er til stede og vil
stemme imot at supplerende stønad bortfaller ved innleggelse i alders-
og sykehjem. Disse medlemmer viser også til at en
viktig del av formålet med supplerende stønad var å avlaste kommunene
for utgifter knyttet til personer med kort botid i Norge.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 1
I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endringer:
§ 4-10 andre og tredje ledd skal lyde:
Forlenget ventetid løper fra det tidspunkt det
er søkt om stønad, og fastsettes til:
a) åtte uker
første gang forhold som nevnt i første ledd bokstav a inntreffer,
b) tolv uker første gang forhold som nevnt
i første ledd bokstav b, c eller d inntreffer,
c) tolv uker dersom forhold som nevnt i
første ledd bokstav a har inntruffet to ganger innenfor de siste
tolv måneder,
d) seks måneder dersom forhold som nevnt
i første ledd bokstav b, c eller d har inntruffet to ganger innenfor
de siste tolv måneder, og dersom forhold som nevnt i første ledd
eller i § 4-20 har inntruffet tre ganger innenfor de siste tolv måneder.
Forslag 2
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 4-14 skal lyde:
Til medlem som har mottatt dagpenger i mer enn åtte
uker i løpet av et kalenderår, ytes et ferietillegg til dagpengene.
Ferietillegget utgjør 9,5 prosent av de dagpengene som er utbetalt
i (det foregående) kalenderåret. Ferietillegget utbetales snarest
mulig etter utgangen av ferieopptjeningsåret, eller når medlemmet
har hevet full dagpenger i en full stønadsperiode (se § 4-15 første
og annet ledd).
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen i god tid før 1. september
2016 om å oversende en egen sak med forslag til nødvendige endringer
i folketrygdens regler på aktuelle kapitler for å sikre at alle
enslige med minsteytelser fra folketrygden, uavhengig av type ytelse,
får en økning i sin pensjon på 4 000 kroner pr. år, med virkning
fra 1. september 2016.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 4
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 4-10 andre ledd skal lyde:
Forlenget ventetid løper fra det tidspunkt det
er søkt om stønad, og fastsettes til
a) tolv uker første gang forhold som nevnt
i første ledd inntreffer,
b) seksten uker
dersom forhold som nevnt i første ledd eller i § 4-20 har inntruffet
to ganger innenfor de siste tolv måneder,
c) seks måneder dersom forhold som nevnt
i første ledd eller i § 4-20 har inntruffet tre eller
flere ganger innenfor de siste tolv måneder.
§ 4-20 tredje ledd skal lyde:
Retten til dagpenger faller bort i
a) tolv uker første gang et forhold som nevnt
i første ledd bokstav a til d eller andre ledd inntreffer,
b) seksten uker
dersom forhold som nevnt i første ledd bokstav a til d eller andre
ledd, eller i § 4-10 første ledd har inntruffet to ganger innenfor
de siste tolv måneder,
c) seks måneder dersom forhold som nevnt
i første ledd bokstav a til d eller andre ledd, eller i § 4-10 første
ledd har inntruffet tre eller flere ganger
innenfor de siste tolv måneder.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover
(økning i grunnpensjon til gifte og samboende pensjonister og andre
endringer)
I
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse
gjøres følgende endringer:
§ 28 andre ledd nytt andre punktum
skal lyde:
Det samme gjelder når medlemmet får avtalefestet
pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav
a og ikke lenger har rett til arbeidsavklaringspenger fra folketrygden.
§ 28 andre ledd nåværende andre punktum blir nytt tredje
punktum.
§ 38 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:
Ellers skal den tjenestetiden den avdøde ville ha fått
ved å fortsette i stillingen fram til aldersgrensen legges til grunn, men
ikke ut over 67 år.
II
I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet
mv. gjøres følgende endringer:
§ 11 andre ledd nytt andre punktum
skal lyde:
Det samme gjelder når medlemmet får avtalefestet
pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav
a og ikke lenger har rett til arbeidsavklaringspenger fra folketrygden.
§ 11 andre ledd nåværende andre punktum blir nytt tredje
punktum.
§ 23 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:
Ellers skal den tjenestetiden den avdøde ville ha fått
ved å fortsette i stillingen fram til aldersgrensen legges til grunn,
men ikke ut over 67 år.
III
I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons-
og trygdeytelser gjøres følgende endringer:
§ 23 nr. 1 andre ledd første punktum
skal lyde:
Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende for særtillegg
fra folketrygden, for tillegg etter folketrygdloven § 19-14 femte
ledd, for tillegg fastsatt etter § 5-4 andre ledd
og § 5-8 andre ledd i forskrift 22. desember
2009 nr. 1810 om alderspensjon i folketrygden, for ventetillegg
fra folketrygden for tilleggspensjon og for den delen av arbeidsavklaringspengene
og overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 11 og 15 som overstiger
folketrygdens grunnbeløp.
§ 24 nr. 1 første ledd tredje punktum skal lyde:
Basispensjonstillegg etter folketrygdloven § 19-9 tredje
ledd, tillegg etter folketrygdloven § 19-14 femte ledd og tillegg
beregnet etter § 5-4 andre ledd og § 5-8 andre ledd
i forskrift 22. desember 2009 nr. 1810 om alderspensjon i folketrygden
samordnes som særtillegg, jf. § 23.
IV
I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere
gjøres følgende endringer:
§ 13 andre ledd nytt andre punktum
skal lyde:
Det samme gjelder når medlemmet får avtalefestet
pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav
a og ikke lenger har rett til arbeidsavklaringspenger fra folketrygden.
§ 13 andre ledd nåværende andre punktum blir nytt tredje
punktum.
§ 13 sjette ledd første punktum skal lyde:
Det medregnes ikke framtidig tjenestetid dersom pensjonen
er innvilget etter § 12 femte ledd.
§ 24 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Ellers skal den tjenestetiden den avdøde ville ha fått
ved å fortsette i stillingen fram til aldersgrensen legges til grunn,
men ikke ut over 67 år.
V
I lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler
m.v. skal § 4 første ledd første punktum lyde:
For at Tariffnemnda skal ta et
krav om allmenngjøring av en tariffavtale til behandling, er det
et vilkår at kravet er fremsatt av en arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjon
som er part i avtalen og har innstillingsrett etter arbeidstvistloven
§ 39 første ledd.
VI
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endringer:
Tredje strekpunkt i innholdsfortegnelsen
til kapittel 3 skal lyde:
§ 3-2 fjerde ledd innledningen skal lyde:
Full grunnpensjon utgjør likevel 90 prosent
av grunnbeløpet dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle
§ 3-2 femte ledd andre punktum skal lyde:
Full grunnpensjon utgjør 90 prosent
av grunnbeløpet også når pensjonistens samboer får pensjon eller
overgangsstønad etter kapittel 16 eller 17.
I § 3-15 andre ledd skal punktmarkøren «a.» endres til
«a)».
§ 4-5 nytt tredje ledd skal lyde:
Medlemmer som har mottatt dagpenger i mer enn 52
uker, fritas for kravet om å være reell arbeidssøker i inntil fire
uker i forbindelse med feriefravær. Departementet kan ved forskrift
fastsette nærmere bestemmelser om fritaket, herunder om vilkår.
Nåværende § 4-5 tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 4-10 andre og tredje ledd skal lyde:
Forlenget ventetid løper fra det tidspunkt det er søkt
om stønad, og fastsettes til
a) tolv uker første gang forhold
som nevnt i første ledd inntreffer,
b) seks måneder dersom forhold som nevnt i første ledd
eller i § 4-20 har inntruffet to eller flere ganger innenfor de
siste tolv måneder.
For at det skal kunne fastsettes forlenget ventetid etter
andre ledd bokstav b, må det
som følge av de tidligere forholdene ha vært gjort vedtak om forlenget
ventetid etter bestemmelsene i denne paragraf eller vedtak om tidsbegrenset
bortfall av dagpenger etter bestemmelsene i § 4-20.
§ 4-20 tredje ledd skal lyde:
Retten til dagpenger faller bort i
a) tolv uker første gang et forhold som nevnt
i første ledd bokstav a til d eller andre ledd inntreffer,
b) seks måneder dersom forhold som nevnt i første ledd
bokstav a til d eller andre ledd, eller i § 4-10 første ledd, har
inntruffet to eller flere ganger innenfor de siste tolv måneder.
§ 4-20 femte ledd skal lyde:
For at det skal kunne fastsettes tidsbegrenset bortfall
av dagpenger etter tredje ledd bokstav b eller etter
fjerde ledd bokstav b eller c, må det som følge av de tidligere
forholdene ha vært gjort vedtak om tidsbegrenset bortfall av dagpenger
etter denne paragraf eller vedtak om forlenget ventetid etter § 4-10.
§ 12-5 første ledd første punktum skal lyde:
Det er et vilkår for rett til uføretrygd at vedkommende
har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre inntektsevnen.
§ 12-6 tredje ledd skal lyde:
Den medisinske lidelsen må ha medført en varig funksjonsnedsettelse
av en slik art og grad at den utgjør hovedårsaken til nedsettelsen
av inntektsevnen.
§ 12-9 andre ledd bokstav a skal lyde:
a) 3,3 ganger grunnbeløpet for personer som lever sammen
med en ektefelle (se § 1-5) eller med en samboer
i et samboerforhold som har vart i minst 12 av de siste 18 månedene.
§ 12-13 andre ledd skal lyde:
Minste årlige ytelse er 2,28 ganger grunnbeløpet (ordinær
sats) for personer som lever sammen med en ektefelle (se § 1-5)
eller med en samboer i et samboerforhold som har vart i minst 12
av de siste 18 månedene. Minste årlige ytelse er likevel
2,33 ganger grunnbeløpet dersom vedkommende mottar en uføretrygd
som er en omregnet uførepensjon. For andre utgjør minste
årlige ytelse 2,48 ganger grunnbeløpet (høy sats).
§ 12-14 andre ledd andre punktum skal lyde:
Reduksjonen skal svare til den overskytende inntekten multiplisert
med en brøk der vedkommendes uføretrygd ved 100 prosent uføregrad
er teller og inntekt før uførhet (se
§ 12-9 første og andre ledd) er nevner.
§ 12-15 skal lyde:
§ 12-15 Barnetillegg
En person som mottar uføretrygd og som forsørger barn (se
§ 1-6), har rett til barnetillegg. Det ytes ikke barnetillegg hvis
barnet har inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn
grunnbeløpet.
Barnetillegg utgjør 40 prosent av grunnbeløpet for hvert
forsørget barn, men avkortes tilsvarende dersom trygdetiden som
legges til grunn for uføretrygden er kortere enn 40 år. Barnetillegg
til en flyktning som er medlem i folketrygden, avkortes ikke på grunn
av manglende trygdetid. Barnetillegg påvirkes ikke av at
uføregraden er lavere enn 100 prosent.
Dersom uføretrygd tilsvarende 100 prosent uføregrad
tillagt barnetillegg utgjør mer enn 95 prosent av inntekt før uførhet,
se § 12-9 første og andre ledd, reduseres tillegget. Uføretrygd
omfatter her gjenlevendetillegg, se § 12-18. Barnetillegg prøves
deretter mot forsørgerens inntekt, se § 12-16.
Når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd
eller alderspensjon, ytes tillegget til den som har rett til høyest tillegg.
Dersom forsørgerne ikke bor sammen, ytes tillegget til
den som har den daglige omsorgen for barnet.
Barnetillegg for fosterbarn (se barnevernloven § 4-22)
ytes dersom mottakeren har forsørget barnet i de siste to årene
før krav om tillegg blir satt fram. Dette vilkåret kan fravikes
når særlige grunner gjør det rimelig.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
gjennomføring av bestemmelsene i denne paragrafen.
§ 12-16 andre ledd skal lyde:
Personinntekt etter skatteloven § 12-2 og tilsvarende
inntekter og ytelser fra utlandet kan føre til at barnetillegg blir
redusert. Det skal likevel ses bort fra ytelser eller en del av
ytelse fra utlandet som blir redusert på tilsvarende måte som etter
paragrafen her.
§ 12-16 nåværende femte ledd blir fjerde ledd nytt tredje
punktum.
§ 12-16 nytt femte ledd skal lyde:
Bestemmelsene om etteroppgjør i § 12-14 fjerde ledd
gjelder tilsvarende.
§ 17-6 første ledd skal lyde:
Til en gjenlevende ektefelle som ikke fyller vilkårene
i § 17-5, ytes det overgangsstønad dersom medlemmet
a) fyller vilkårene for rett
til overgangsstønad i § 15-5, jf. § 15-6,
b) tar nødvendig utdanning som nevnt
i § 15-6 første ledd bokstav c, og utdanningen
er påbegynt innen to år etter dødsfallet, eller
c) er i en omstillingsperiode etter dødsfallet.
§ 19-8 fjerde ledd bokstav a skal lyde:
a) som mottar ytelser som nevnt i tredje ledd, uføretrygd, pensjon
eller overgangsstønad etter kapitlene 16 og 17, eller
§ 22-8 nytt sjuende ledd skal lyde:
Når det er utbetalt stønad etter lov 29. april
2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i
Noreg, og det etterbetales alderspensjon fra folketrygden, skal
etterbetalingen reduseres med det beløp som svarer til utbetalt
supplerende stønad for samme tidsrom.
§ 25-4 første ledd skal lyde:
En person som etter § 1-5 regnes som samboer, plikter å
gi arbeids- og velferdsetaten melding om samboerskapet dersom vedkommende
mottar pensjon eller overgangsstønad fra folketrygden, eller avtalefestet
pensjon som nevnt i § 3-19. Også en
person som har bodd sammen med en annen i 12 av de siste 18 månedene
og som mottar pensjon eller overgangsstønad etter folketrygdloven
kapitlene 16 og 17, eller avtalefestet pensjon som nevnt i § 3-19,
plikter å gi arbeids- og velferdsetaten melding om samboerskapet. En
person som mottar stønad etter folketrygdloven kapittel 15, plikter
å gi arbeids- og velferdsetaten melding når vedkommende ikke lenger kan
regnes som enslig mor eller far etter § 15-4.
VII
I lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til
personar med kort butid i Noreg gjøres følgende endringer:
§ 3 første, andre og nytt tredje
ledd skal lyde:
Supplerande stønad vert gitt til personar som har fylt
67 år og som er busette i Noreg. Ein person vert rekna som busett
dersom han eller ho er registrert i folkeregisteret og har permanent
opphaldsløyve.
Familiemedlemer i oppstigande linje, onkel eller tante
til referansepersonen eller garantisten, som har fått
opphaldsløyve i Noreg på grunnlag av familiesameining, har
ikkje rett til supplerande stønad. Dette gjeld
berre dersom det i det første vedtaket om søkjaren sitt opphaldsløyve
vart stilt krav til referansepersonen eller garantisten sitt underhald.
Med referansepersonen meiner ein den personen som
søkjaren ønskjer å bli sameint med att eller å etablere familieliv
med. Med garantisten meiner ein den personen som stiller økonomisk
garanti (tredjemannsgaranti) og legg fram skriftleg erklæring om
at vedkommande tar på seg å garantere for underhald av søkjaren,
og som er ein del av referansepersonen sitt hushald.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 5 bokstav b skal lyde:
b) minste pensjonsnivå med ordinær sats for kvar
av ektemakane når begge har fylt 67 år og for stønadstakarar
som deler bustad med sine vaksne barn eller andre vaksne, utan at
forholdet mellom dei vert definert som ekteskapsliknande (bufellesskap).
§ 8 første ledd skal lyde:
Dersom ein søkjar eller ektemaken har formue over
0,5 ganger grunnbeløpet, skal ein gi avslag på søknaden.
Som formue vert ikkje rekna vanleg bustad eller vanlege ting til
dagleg bruk.
§ 11 femte ledd skal lyde:
Dersom det er utbetalt økonomisk stønad etter kapittel
4 i lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids-
og velferdsforvaltningen i periodar som det vert etterbetalt
supplerande stønad for, skal det gjerast frådrag i etterbetalinga
tilsvarande den økonomiske stønaden. Dette gjeld også for
økonomisk stønad utbetalt den månaden da supplerende stønad kjem
til utbetaling.
§ 12 første ledd skal lyde:
Personar som er innlagde i institusjon der opphaldet heilt
eller delvis vert dekt av det offentlege, har ikkje rett
til supplerande stønad for tidsrom etter at opphaldet har vara i
ein kalendermånad utover den månaden då han eller ho vart innlagt.
VIII
I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid
og stillingsvern mv. skal § 4-1 sjuende ledd lyde:
(7) Departementet kan gi forskrift
som pålegger bruk av HMS-kort for arbeidstakere
innenfor bransjer der det er nødvendig eller hensiktsmessig for
å ivareta arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet og om oversiktslister
over hvem som til enhver tid er sysselsatt på arbeidsplassen. Etter
pålegg fra departementet plikter offentlige myndigheter uten hinder
av taushetsplikt å gi utsteder av HMS-kort alle
opplysninger fra offentlige registre som er nødvendige for utstedelse
av HMS-kort.
IX
I lov 19. desember 2014 nr. 74 om endringer i folketrygdlova
og einskilde andre lover gjøres følgende endringer:
Del V oppheves.
I del IX oppheves nr. 4.
X
Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
1. Endringene i lov
28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 28 andre ledd, lov
26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.
§ 11 andre ledd og lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for
sykepleiere § 13 andre ledd trer i kraft straks og gis virkning
fra 1. januar 2015.
2. Endringene i lov 28. juli 1949 nr. 26
om Statens pensjonskasse § 38 fjerde ledd tredje punktum, lov 26.
juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 23 fjerde
ledd tredje punktum, lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons-
og trygdeytelser § 23 nr. 1 andre ledd første punktum og § 24 nr. 1
første ledd tredje punktum, lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning
for sykepleiere § 13 sjette ledd første punktum og § 24 tredje ledd tredje
punktum, allmenngjøringsloven § 4 første ledd første punktum, folketrygdloven
tredje strekpunkt i innholdsfortegnelsen til kapittel 3, bokstavlisten
til § 3-15 andre ledd, § 12-5 første ledd, § 12-6 tredje ledd, § 12-9
andre ledd, § 12-14 andre ledd og § 19-8 fjerde ledd bokstav a, endringen
i arbeidsmiljøloven § 4-1 sjuende ledd og endringene i lov 19. desember
2014 nr. 74 om endringer i folketrygdlova og einskilde andre lover
trer i kraft straks.
3. Endringene i folketrygdloven § 4-5,
§ 4-10 andre og tredje ledd, § 4-20 tredje og femte ledd, § 12-15,
§ 12-16, § 17-6 første ledd, § 22-8, § 25-4 første ledd, og endringene
i lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad for personar med
kort butid i Noreg trer i kraft 1. januar 2016.
4. Endringene i folketrygdloven § 3-2 fjerde
ledd og femte ledd andre punktum trer i kraft 1. september 2016.
Departementet kan gi overgangsregler for omregningen av ytelser
med virkning fra 1. september 2016 for personer som per 31. august
2016 mottar alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19, pensjon
eller overgangsstønad som tidligere familiepleier eller gjenlevende
ektefelle etter henholdsvis folketrygdloven kapittel 16 og 17, herunder
regler om fastsetting av grunnpensjon og basisgrunnpensjon og fastsetting
av minste pensjonsnivå lav og ordinær sats.
5. Endringene i folketrygdloven § 12-13
andre ledd trer i kraft 1. september 2016. Personer som hadde rett
til uførepensjon per 31. desember 2014 og som lever sammen med en
ektefelle (se § 1-5) eller med en samboer i et samboerforhold som
har vart i minst 12 av de siste 18 månedene, får en økning i uføretrygden
tilsvarende 0,05 ganger grunnbeløpet med virkning fra 1. september
2016. Medlemmer som er gift eller samboer og som per 31. desember
2014 mottok grunnpensjon tilsvarende 100 prosent av grunnbeløpet, omfattes
ikke av økningen. Departementet gir i forskrift nærmere bestemmelser
om gjennomføringen.
6. Departementet kan gi nærmere overgangsregler
i tillegg til de tilfellene som omfattes av nr. 4 og 5.
7. Departementet gir nærmere overgangsregler etter
folketrygdloven § 12-15 for mottakere av barnetillegg per 31. desember
2015.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den
4. desember 2015
Arve Kambe | Erlend Wiborg |
leder | ordfører |