1.1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen fremmes forslag til endringer i:

• lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven),

• lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse,

• lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.,

• lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere,

• lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.

Videre foreslås det mindre endringer i:

• lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser (samordningsloven)

• lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler mv. (allmenngjøringsloven)

• lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven).

Noen av lovforslagene er nødvendige endringer som følge av forslag i Prop. 1 S (2015–2016) for Arbeids- og sosialdepartementet, jf. del 1 i proposisjonen.

Dette gjelder:

• Forslag om å øke grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister fra 85 pst. av grunnbeløpet til 90 pst. av grunnbeløpet med virkning fra 1. september 2016. Økningen skal også omfatte personer som har fått omregnet sin uførepensjon til uføretrygd med redusert grunnpensjon.

• Forslag til endringer i folketrygdloven §§ 12-15 og 12-16. Forslaget er en oppfølging av Stortingets vedtak om å innføre et øvre tak på summen av uføretrygd og barnetillegg.

• Forslag til endringer i folketrygdloven kapittel 4 om dagpenger under arbeidsløshet. Det foreslås å øke varigheten på forlenget ventetid og tidsbegrenset bortfall av dagpenger under arbeidsløshet ved selvforskyldt ledighet, og det fremmes forslag om at langtidsledige skal kunne ta ferie med dagpenger.

• Forslag til endringer i lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.

• Øvrige lovforslag i proposisjonen omtales i del 2 Andre lovforslag:

• Opprettinger og lovtekniske endringer i folketrygdloven, i lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern og lov om allmenngjøring av tariffavtaler mv.

• Enkelte endringer i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene, herunder beregning av uførepensjon fra fylte 65 år når det også utbetales avtalefestet pensjon, og det ikke foreligger rett til arbeidsavklaringspenger fra folketrygden. Det foreslås også noen opprettinger og lovtekniske endringer i lov om pensjonsordning for sykepleiere, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og i samordningsloven.

• Det foreslås tekniske justeringer i lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg, basert på behandlingen i Stortinget av Meld. St. 9 (2014–2015) Gjennomgang av ordninga med supplerande stønad til personar over 67 år med kort butid i Noreg.

1.2 Økt grunnpensjon til gifte og samboende pensjonister og uføretrygdede med omregnet uføretrygd

1.2.1 Departementets forslag

Regjeringen Solberg foreslår i Prop. 1 S (2015–2016) Statsbudsjettet for 2016 å øke grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister til 90 pst. av grunnbeløpet med virkning fra 1. september 2016. Etter gjeldende regler utgjør full grunnpensjon til enslige pensjonister 100 pst. av grunnbeløpet, mens full grunnpensjon til gifte og samboende pensjonister utgjør 85 pst. av grunnbeløpet.

Det vises til proposisjonens kapittel 2.2 der det er redegjort for bakgrunn og gjeldende rett.

Det er lagt til grunn at endringen knytter seg til grunnpensjon i alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 og uføreordningen slik den var før omleggingen 1. januar 2015. Det vises for øvrig til proposisjonenes kapittel 2.3.3, 2.3.4 og 2.3.5 der de andre ytelsene også omtales. Mottakere av alderspensjon som beregnes etter folketrygdloven kapittel 20 (ny alderspensjon) og ny uføretrygd omfattes derfor ikke av økningen.

Det legges til grunn at forslaget får virkning fra 1. september 2016. Personer som har pensjon eller ytelse på dette tidspunktet vil få omregnet pensjonen eller ytelsen etter overgangsregler som vil bli fastsatt senere.

1.2.2 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget om økt grunnpensjon til gifte og samboende pensjonister får betydning for om lag 650 000 pensjonister, fordelt på ca. 500 000 alderspensjonister, ca. 140 000 uføretrygdede og ca. 15 000 andre, hovedsakelig mottakere av statlig og kommunal avtalefestet pensjon.

Det legges til grunn at forslaget trer i kraft 1. september 2016. Forslaget omfatter omregning av et betydelig antall saker som er under utbetaling ved ikrafttredelsen. Arbeids- og velferdsdirektoratet påpeker at enkelte grupper vil kunne bli forsinket omregnet, med etterbetaling fra 1. september 2016.

Tiltaket medfører merutgifter til alderspensjon på om lag 710 mill. kroner i 2016. For uføre påløper utgifter på om lag 174 mill. kroner, for pensjon til gjenlevende ektefeller påløper om lag 0,8 mill. kroner, til supplerende stønad til personer med kort botid i Norge påløper utgifter på om lag 1,2 mill. kroner, utgifter til statlig avtalefestet pensjon utgjør om lag 6 mill. kroner, mens tiltaket medfører utgifter på om lag 15 mill. kroner til kommunal avtalefestet pensjon.

Totalt vil tiltaket medføre merutgifter på om lag 907 mill. kroner i 2016. For 2017 vil det påløpe merutgifter på om lag 2,7 mrd. kroner.

En så vidt omfattende endring medfører også administrative utfordringer og kostnader for arbeids- og velferdsetaten.

1.3 Barnetillegg for mottakere av uføretrygd

1.3.1 Departementets forslag

Det foreslås her endringer i folketrygdloven §§ 12-15 og 12-16.

Folketrygdloven § 12-15 er vedtatt endret fra 1. januar 2016, jf. lov 19. desember 2014 nr. 74 om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (heretter kalt endringsloven). Dette var en oppfølgning av Stortingets vedtak om innføring av et øvre tak på summen av uføretrygd og barnetillegg.

Det er nødvendig med enkelte presiseringer i forbindelse med gjennomføring av de nye reglene. Det er også foreslått en avklaring av hva som menes med uføretrygd i folketrygdloven § 12-15 når mottaker har gradert ytelse eller gjenlevendetillegg. Det foreslås i tillegg én endring av mer materiell karakter i folketrygdloven § 12-16. Ytelser fra utlandet som trer i stedet for arbeidsinntekt på samme måte som ytelser av samme art i Norge, foreslås skal kunne medføre reduksjon av barnetillegget.

1.3.2 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Det foreslås at endringene i folketrygdloven §§ 12-15 og 12-16 trer i kraft 1. januar 2016.

Forslaget om at ytelser fra utlandet som erstattet arbeidsinntekt tas med ved reduksjon av barnetillegg på lik linje med norske ytelser, vil kunne medføre en mindreutgift for folketrygden. De øvrige endringene vil ikke ha økonomiske konsekvenser. For arbeids- og velferdsetaten vil endringene medføre et noe enklere regelverk.

1.4 Endringer i reglene om dagpenger under arbeidsløshet

1.4.1 Økning av varigheten på forlenget ventetid og tidsbegrenset bortfall av dagpenger under arbeidsløshet ved selvforskyldt ledighet

1.4.1.1 Departementets forslag

Det foreslås at bestemmelsene om forlenget ventetid og tidsbegrenset bortfall endres slik at det første gang et sanksjonsbetingende forhold inntreffer, kan ilegges tolv uker forlenget ventetid eller bortfall, og seks måneder når et forhold inntreffer to eller flere ganger innenfor en tolv måneders periode. Vilkåret om at det sanksjonsbetingende forholdet må ha inntruffet i løpet av de siste seks månedene, jf. folketrygdloven § 4-10 tredje ledd og § 4-20 sjette ledd, foreslås ikke endret.

Den mildere sanksjonsbestemmelsen som gjelder manglende fremmøte etter innkalling til arbeids- og velferdsetaten, jf. folketrygdloven § 4-20 fjerde ledd, foreslås heller ikke endret.

Det vises til proposisjonen kapittel 4.1 der det er gjort nærmere rede for gjeldende rett og bakgrunn for økt forlenget ventetid og tidsbegrenset bortfall.

1.4.1.2 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Det foreslås at endringene skal tre i kraft 1. januar 2016, og gjøres gjeldende for alle dagpengemottakere med sanksjonsbetingende forhold som inntrer etter ikrafttredelsen. Dette innebærer at dagpengemottakere som før 1. januar 2016 har et førstegangsvedtak om åtte uker forlenget ventetid eller tidsbegrenset bortfall, vil få annengangsvedtak på seks måneder, gitt at vilkårene for å ilegge sanksjoner ellers er til stede.

Forslaget gir en reduksjon i dagpengeutbetalingene på anslagsvis 236 mill. kroner i 2016.

1.4.2 Dagpenger under ferie for langtidsledige

1.4.2.1 Departementets forslag

Forslaget går ut på at dagpengemottakere som har mottatt dagpenger i mer enn 52 uker, skal kunne ta ferie med dagpenger ved at dagpengemottakere melder fra om feriefraværet sitt på meldekortene. Dette innebærer at dagpengemottakere i denne perioden unntas fra kravet om å være reell arbeidssøker.

Det maksimale antallet uker med dagpenger (104 uker) er uendret med dette forslaget. Forslaget gir de som tar ferie, ordinær dagpengeutbetaling i ferien, med den konsekvens at dagpengeperioden avsluttes et tilsvarende antall uker tidligere. Likviditeten i ferien blir dermed bedre. De som går ut hele dagpengeperioden på 104 uker, vil samlet sett ikke få utbetalt mer enn etter gjeldende regler.

Forslaget innebærer at flere vil kunne få rett til å ta med seg norske dagpenger til utlandet i ferien. Fire uker anses som en hensiktsmessig og rimelig periode.

Endringen vil innebære et unntak fra hovedregelen om at dagpengemottakere må oppholde seg i Norge. Departementet vil med hjemmel i folketrygdloven § 4-2 regulere dette unntaket uttrykkelig i forskrift.

1.4.3 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2016.

Utbetaling av dagpenger i ferien fører til at man forbruker av dagpengeperioden også i ferien, det vil si at den maksimale dagpengeperioden vil bli avsluttet tilsvarende tidligere.

For arbeidssøkere som avslutter dagpengeperioden før alle 104 ukene er brukt, for eksempel fordi de får arbeid, vil endringen innebære at de får mer utbetalt enn etter gjeldende regler, gitt at de i dag oppgir at de tar ferie.

Forslaget vil kunne omfatte dagpengemottakere som tar ferie i utlandet. Det er ikke mulig å anslå hvor mange dette eventuelt gjelder, da det på meldekortet ikke oppgis om feriefraværet skyldes ferie i utlandet eller ikke. Uansett må det antas å gjelde et beskjedent antall.

Samlet sett antas de økonomiske konsekvensene av forslaget å være marginale og påvirker ikke dagpengeanslaget.

Det legges til grunn at de administrative kostnadene er ubetydelige.

1.5 Lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg – unnta eldre personer som er kommet til Norge på grunnlag av familiegjenforening med barn/slektninger bosatt her mv.

1.5.1 Departementets vurdering og forslag

Det foreslås å unnta eldre personer som er kommet til Norge ved familiegjenforening med barn/slektninger som er bosatt her, fra ordningen med supplerende stønad. Når familiegjenforening for en eldre forelder/slektning innvilges første gang, stilles det krav til referansepersonens eller garantistens inntekt. Forslaget skal bidra til at referansepersonens eller garantistens forsikring om å påta seg underhold av søkeren får større realitet.

Det foreslås også å likestille mottakere av supplerende stønad som deler boutgiftene med andre voksne i bofellesskap, med ektefeller, registrerte partnere og andre som lever i ekteskapslignende forhold med personer over 67 år. Avgjørende for nivået på stønaden bør være om man har noen å dele boutgiftene med, og ikke om forholdet til andre i husholdningen er ekteskapslignende.

Ingen av endringene påvirker retten vedkommende har til økonomisk stønad (sosialhjelp).

Endringene er innarbeidet i budsjettforslaget for 2016.

1.5.2 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget om å unnta personer over 67 år fra ordningen med supplerende stønad dersom de er kommet til Norge ved familiegjenforening med barn/slektninger som er bosatt her, trer i kraft 1. januar 2016. Det foreslås at endringen gjøres gjeldende for stønadsperioder som tar til i 2016 eller senere. Endringen vil medføre at om lag 500 mottakere som i dag mottar supplerende stønad, ikke vil få fornyet stønadsperioden dersom de på nytt søker om stønad i løpet av 2016. Fordi endringen gjøres gjeldende for stønadsperioder som tar til i 2016 eller senere, vil den få full effekt først i 2017.

Det anslås en reduksjon i utgiftene på 40 mill. kroner i innføringsåret 2016 og 86,6 mill. kroner i 2017 (helårseffekt). Anslaget er usikkert.

Når det gjelder forslaget om å likestille mottakere av supplerende stønad som deler boutgiftene med andre voksne i bofellesskap, med ektefeller, registrerte partnere og andre som lever i ekteskapslignende forhold til personer over 67 år, foreligger det ikke sikre opplysninger som gir grunnlag for innsparingsanslag.

Endringen kan gjøres gjeldende for stønadsperioder som tar til i 2016 eller senere, og vil derfor få full effekt først i 2017. Det anslås en reduksjon i utgiftene på 2,5 mill. kroner i innføringsåret 2016 og 5,5 mill. kroner i 2017 (helårseffekt).

Disse endringene påvirker ikke retten til økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. Det kan påregnes noe økning i kommunenes utgifter til økonomisk stønad.

1.6 Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover

1.6.1 Departementets forslag

Det vises til proposisjonen kapittel 6 der det er nærmere gjort greie for opprettinger og lovtekniske endringer i folketrygdloven, i lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern og lov om allmenngjøring av tariffavtaler mv.

1.6.2 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Det foreslås at endringene trer i kraft straks, med unntak av forslaget om endringer i folketrygdloven §§ 17-6 og 25-4 som det foreslås skal tre i kraft 1. januar 2016.

Det legges til grunn at ingen av endringene i punktet her har økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Forslagene er dels nødvendige presiseringer i gjeldende lov og dels rene lovtekniske justeringer og opprettinger.

1.7 Endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover

1.7.1 Beregning av uførepensjon fra fylte 65 år når medlemmet også mottar avtalefestet pensjon og ikke har rett til arbeidsavklaringspenger fra folketrygden

1.7.1.1 Departementets forslag

Bakgrunnen for lovendringsforslaget var innspill fra Statens pensjonskasse (SPK) og Kommunal Landspensjonskasse (KLP).

Det foreslås at det gis en bestemmelse i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene som sikrer at personer med delvis uførepensjon og delvis avtalefestet pensjon får rett til bruttoberegnet midlertidig uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen fra fylte 65, selv om det ikke lenger foreligger rett til arbeidsavklaringspenger fra folketrygden.

Det foreslås på denne bakgrunn at det i lov om Statens pensjonskasse, i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og i lov om pensjonsordning for sykepleiere tas inn en ny bestemmelse om at en uførepensjon skal beregnes som en bruttoytelse (3 pst. + 66 pst. av pensjonsgrunnlaget + 0,25 G) når pensjonen utbetales i kombinasjon med avtalefestet pensjon (AFP) fra fylte 65 år og medlemmet ikke har rett til arbeidsavklaringspenger fra folketrygden.

Det vises til proposisjonens kapittel der det redegjøres for bakgrunn, gjeldende rett, høringsnotatet, høringsinstansenes syn, samt departementets vurderinger.

1.7.1.2 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget innebærer en endring i den nye uførepensjonsordningen i offentlig tjenestepensjon som ble innført fra 1. januar 2015. Det foreslås derfor at endringen trer i kraft straks og gis virkning fra 1. januar 2015.

Det legges til grunn at forslaget ikke vil ha administrative eller økonomiske konsekvenser av vesentlig betydning. Forslaget omfatter få personer. Det vises til at forslaget innebærer en formalisering og videreføring av lang og fast praksis i Statens pensjonskasse og Kommunal Landspensjonskasse.

1.7.2 Opprettinger og lovtekniske endringer

Det er i tillegg foretatt opprettinger og lovtekniske endringer når det gjelder:

• Medregning av tjenestetid ved beregning av barnepensjon

• Lov om pensjonsordning for sykepleiere § 13

• Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser.

Det vises til proporsjonene kapittel 7.2 der det er redegjort nærmere for disse endringene.

1.8 Lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg – tekniske endringer

1.8.1 Departementets forslag

Meld. St. 9 (2014–2015) – Gjennomgang av ordninga med supplerande stønad til personar over 67 år med kort butid i Noreg ble fremmet for Stortinget 12. desember 2014. I meldingen ble det pekt på behovet om enkelte justeringer og presiseringer i ordningen. Som en oppfølging av stortingsmeldingen foreslås det å

• presisere reglene om prøving av supplerende stønad mot finansformue, slik at regelen om avslag på stønad når finansformuen overstiger 0,5 ganger grunnbeløpet, går fram av det formelle regelverket,

• presisere at regelen om bortfall av supplerende stønad når mottakeren er innlagt i en institusjon der oppholdet dekkes av det offentlige, også gjelder ved opphold i institusjoner (alders- og sykehjem) der de innlagte har plikt til egenbetaling av inntektene de har,

• etablere en hjemmel for å gjøre fradrag for utbetalt supplerende stønad i etterbetalt alderspensjon,

• endre reglene slik at fradrag for økonomisk stønad i etterbetalt supplerende stønad også skal gjelde økonomisk stønad i den måneden da supplerende stønad kommer til utbetaling,

• oppdatere lov om supplerende stønad som følge av språklig endring i lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her, og etableringen av lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.

1.8.2 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Det foreslås at endringene trer i kraft 1. januar 2016.

Det er ikke gjort grundige beregninger av de økonomiske konsekvensene av forslagene i Meld. St. 9 (2014–2015), men ettersom forslagene går i retning av å stramme inn, vil de ikke føre til økte utgifter. Endringene vil gjøre det enklere å praktisere loven, men gir ikke grunnlag for å justere administrasjonskostnadene.