Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Are Helseth, Kjell-Idar Juvik, Magne Rommetveit, Eirik Sivertsen og Karianne O. Tung, fra Høyre, Torill Eidsheim, lederen Linda C. Hofstad Helleland, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Åse Michaelsen og Morten Stordalen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til proposisjonen. Komiteen viser til at de nødvendige lovendringer for gjennomføring av forordningen ble vedtatt av Stortinget; i lov om endringer i yrkestransportlova (gjennomføring av EØS-reglar om busspassasjerrettar), 29. august 2014 nr. 63, jf. Innst. 254 L (2013–2014) og Prop. 85 L (2013–2014) om endringar i yrkestransportlova .

Komiteen viser til at gjennomføringen av EØS-komiteens beslutning krever lovendring og bevilgningsvedtak, og at det derfor er nødvendig å innhente Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd.

Komiteen viser til at forordningen inneholder krav som skal bedre busspassasjerenes rettigheter, med spesielt fokus på rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne eller redusert bevegelighet. Komiteen viser til at forordningen innebærer en styrking av busspassasjerers rettigheter. Komiteen merker seg at gjennomføringen av forordningen harmoniserer regelverket for denne transportsektoren med de reglene som gjelder for passasjerrettigheter innenfor luftfart, jernbane og sjøfart. Komiteen støtter det fremlagte forslaget.

Komiteen viser til at forordningen pålegger medlemsstater å utpeke bussterminaler hvor det skal ytes gratis assistanse til personer med nedsatt funksjonsevne. Transportører som har faste ruter over 250 km og terminaloperatører skal tilby kostnadsfri assistanse. Komiteen vil i den forbindelse vise til Innst. 254 L (2013–2014) hvor assistansetjenester ble omtalt og hvor en samlet komité viste til at behovet for assistansetjenester er like stort ved korte reiser, og hvor komiteen ba departementet gi en oversikt over hvordan dette ivaretas lokalt. Departementet ble videre bedt om å vurdere hvordan en eventuelt kunne sikre en organisering og finansiering av assistansetjenester på terminaler som også omfatter den fylkesinterne kollektivtrafikken hvor det er flest reisende.

Komiteen har merket seg statsrådens svar av 19. november 2015, på spørsmål om oppfølging av komiteens merknader i Innst. 254 L (2013–2014).

Komiteen har merket seg departementets henvisning til at Transportklagenemnda i det gjeldende regelverket har frihet til å organisere nemndstruktur og at det er den som har besluttet å etablere en egen nemnd for luftfart og en for jernbane. Komiteen deler synspunktet at man i forbindelse med at klageordningen utvides til å omfatte buss, trikk, T-bane og forstadsbane, viderefører denne formelle friheten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, finner grunn til å påpeke at departementet i proposisjonen ikke omtaler organisering og finansiering av assistansetjenester som forutsatt av Stortinget, og flertallet mener det er kritikkverdig dersom føringene i Innst. 254 L (2013–2014) ikke er fulgt opp av departementet på en tilfredsstillende måte.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har merket seg at departementet i utkastet til forskrifter ikke skiller mellom passasjerer med en bussrute som har planlagt rutelengde på over eller under 250 km. Tilbudet om assistanse blir dermed tilgjengelig for alle reisende på de utpekte terminalene. Dette innebærer at på de utpekte terminalene vil både passasjerer med fylkesintern kollektivtrafikk og fylkeskryssende ruter få tilbud om assistanse på en egnet måte.

Disse medlemmer har merket seg at det allerede i Prop. 85 L (2013–2014) ble vist til at det med basis i tilsvarende regelverk for jernbanesektoren er utpekt 5 stasjoner (inklusiv Oslo lufthavn) hvor det er pålagt assistansetjeneste. Etter hvert som man får erfaring med organisering, kostnader og finansiering samt opplæring knyttet til assistansetjenesten kan det være naturlig å vurdere å utvide assistanseordningen til flere bussterminaler.

Disse medlemmer har merket seg at departementet i denne forbindelse vil be Statens vegvesen kartlegge i hvilken grad behovet for assistansetjenester er ivaretatt lokalt. Samferdselsdepartementet har som et første skritt bedt Vegdirektoratet om å kartlegge hvilke terminaler som oppfyller forordningens krav til en bemannet terminal, eierskap ved disse terminalene og om disse tilbyr assistanse til funksjonshemmede reisende i dag. Fremtidige utvidelser av antall terminaler med pålagte assistansetjenester vil måtte tilpasses budsjettmessige prioriteringer.

Disse medlemmer er tilfreds med oppfølgingen fra Samferdselsdepartementet på merknadene.

Komiteen har forelagt innstillingsutkastet for utenriks- og forsvarskomiteen, som i brev av 3. desember 2015 slutter seg til utkast til innstilling, uten ytterligere merknader.